Og det var et godt �l.
Jeg fikk assosiasjoner til fullmodne korn�kre som veiet gyllent i solen og
vinden. Dog savnet jeg litt mer humle og maltsmak, men kornsmaken var som
sagt helt topp. Fargen var ogs� delikat.
En kollega av meg p�sto at China House har avtale med Ringnes, og det jeg
da drakk m�tte v�re Ringnes sin pilsner.
Jeg har v�rt en ivrig lytter til Radioresepsjonen p� NRK P3.
Radioresepsjonen har noe de har kalt �Radioresepsjonens Verdensomspennende
�ltest� (http://rr.eikern.net/tester/1 ). Der ser jeg at Ringnes Pilsner
ikke havner s� veldig bra ut.
Noen som vet om det stemmer at China House p� alle sine avdelinger kun har
Ringnes?
--
�Og lyset skinner i m�rket, men m�rket tok ikke imot det�
� GNU Free Documentation License.
�Det Glade Budskap� m� gjerne spres videre. Ordet er uten copyright.
Jesus har betalt prisen en gang for alle.
> En dag her tidligere i uke var jeg ute p� China House med mine kollegaer
> og spiste. Jeg pleier aldri � drikke alkohol, men tenkte at siden jeg ikke
> hadde bil med meg, bestilte jeg �l til maten.
>
> Og det var et godt �l.
> Jeg fikk assosiasjoner til fullmodne korn�kre som veiet gyllent i solen og
> vinden.
Det var nok den gamle abstinensen som ga fra seg noen h�lspark.
--
Ikke ødelegg falske-Taulers forsøk på å fremstå som normal og folkelig
da ...
> Johan S. Tauler skrev:
>
>> En dag her tidligere i uke var jeg ute på China House med mine
>> kollegaer og spiste. Jeg pleier aldri å drikke alkohol, men tenkte at
>> siden jeg ikke hadde bil med meg, bestilte jeg øl til maten.
>>
>> Og det var et godt øl.
>> Jeg fikk assosiasjoner til fullmodne kornåkre som veiet gyllent i solen
>> og vinden.
>
>
> Det var nok den gamle abstinensen som ga fra seg noen hælspark.
Det skrives absint og gir garantert hælspark.
>En dag her tidligere i uke var jeg ute p� China House med mine kollegaer
>og spiste. Jeg pleier aldri � drikke alkohol, men tenkte at siden jeg ikke
>hadde bil med meg, bestilte jeg �l til maten.
>Og det var et godt �l.
>Jeg fikk assosiasjoner til fullmodne korn�kre som veiet gyllent i solen og
>vinden. Dog savnet jeg litt mer humle og maltsmak, men kornsmaken var som
>sagt helt topp. Fargen var ogs� delikat.
Jeg drikker sjelden �l, men har da smakt p� ymse sorter. Det j�vligste
var Bod�-pils, som smakte verre enn gamle dagers Tou-pils, og spanske
San Miguel.
Macks �l er noe av det bedre jeg har smakt, og Hansa er heller ikke s�
verst. Men etter en �lpause p� mange �r lesket jeg meg nylig med
Carlsberg, brygget p� lisens av Ringnes. Det smakte slik du beskriver
det av "godt �l".
--
> Jeg drikker sjelden �l, men har da smakt p� ymse sorter. Det j�vligste
> var Bod�-pils, som smakte verre enn gamle dagers Tou-pils, og spanske
> San Miguel.
Vet ikke akkurat N�R du smakte bod��llet, men faktum er at
Nordlandsbryggeriet er nedlagt for lenge siden, og det som g�r under
denne etiketten er Dahls, eller egentlig Ringnes som har kj�pt alt
sammen.
Bod�pilsen vant faktisk europeisk mesterskap i pils for noen �r
siden. (Ca 25 �r tror jeg.)
--
Jon
Det er nok havørnpils han snakker om. Et forsøk på å starte oppigjen
bryggeriet i bodø etter at Rignes kjøpte det og flyttet produksjonen
av nordlandspils til sørnorge.
Utover det er mack sitt "freeze" en relativt okay alkoholfritt øl, til
de andledninger hvor promille ikke funker bra. Smaker lett
sommeraktig.
>> Jeg drikker sjelden �l, men har da smakt p� ymse sorter. Det j�vligste
>> var Bod�-pils, som smakte verre enn gamle dagers Tou-pils, og spanske
>> San Miguel.
>Vet ikke akkurat N�R du smakte bod��llet, men faktum er at
>Nordlandsbryggeriet er nedlagt for lenge siden, og det som g�r under
>denne etiketten er Dahls, eller egentlig Ringnes som har kj�pt alt
>sammen.
Jeg smakte dette beiske skvipet i 1976.
>Bod�pilsen vant faktisk europeisk mesterskap i pils for noen �r
>siden. (Ca 25 �r tror jeg.)
Det nekter jeg � tro.
--
>> Bod�pilsen vant faktisk europeisk mesterskap i pils for noen �r
>> siden. (Ca 25 �r tror jeg.)
>
> Det nekter jeg � tro.
>
Norsk �l er jo verdensber�mt fant jeg ut en gang jeg gikk inn i
en stor alkoholbutikk i San Francisco i Usa og fant hele 6 forskjellige
norske �ltyper i disken. Mack, �s, Ringnes, Hansa og 2 til som jeg ikke
husker i farta(CB?). Bare 1 svensk, 2 danske (!) og sv�rt f� tyske.
Det var ogs� 25 �r siden ca.
>>> Bod�pilsen vant faktisk europeisk mesterskap i pils for noen �r
>>> siden. (Ca 25 �r tror jeg.)
>> Det nekter jeg � tro.
>Norsk �l er jo verdensber�mt fant jeg ut en gang jeg gikk inn i
>en stor alkoholbutikk i San Francisco i Usa og fant hele 6 forskjellige
>norske �ltyper i disken.
Utrolig. Fordi norsk �l brygges for det meste med klorbehandlet
overflatevann, og ikke med rent og ubehandlet grunnvann. Derfor er
smaken pyton, og minner mest om mj�d.
--
For rundt 20 �r siden fant jeg norsk �l for f�rste gang i utlandet p� en
pub som hadde satset p� � ha mange typer.
Det kom imidlertid fram at �rsaken var navnet, Aas Fat�l, - Fat Ass
--
Bj�rn Brox
>
>Utrolig. Fordi norsk �l brygges for det meste med klorbehandlet
>overflatevann, og ikke med rent og ubehandlet grunnvann. Derfor er
>smaken pyton, og minner mest om mj�d.
Det var da sv�rt da....
Norsk �l smaker vel i grunnen temmelig godt jamt over? EU-krav har vel
ogs� satt strenge krav til vann som benyttes til produksjon av f�demidler.
Apropos; dansk vann har som f�lge av EU-kravene f�tt drikkbart vann i
kranene - smakte det i sommer og det hadde god smak. I f�lge mine danske
slektninger s� var springvann ikke drikkenes f�r EU-kravene kom, og
danskene brygget da godt �l f�r i tida ogs� (sies det).
Dersom man studere (den noe uh�ytidelige) Radiorespesjonens �ltest:
http://rr.eikern.net/tester/1
...vil man se at norsk �l slettes ikke havner s� verst ut.
Guinnes havner dog best ut med Aass bayer p� annen plass. P� tredje plass
finner vi Kronenbourg 1664.
Jeg m� innr�mme at jeg aldri har smakt noen av dem som er k�ret blant de
ti beste, noe som for�vrig kan v�re interessant � rette oppi som en liten
kuriosa-hobby i vinter.
Det heter da beviselig Aass fat�l?
Kjell
>> Norsk �l er jo verdensber�mt fant jeg ut en gang jeg gikk inn i
>> en stor alkoholbutikk i San Francisco i Usa og fant hele 6 forskjellige
>> norske �ltyper i disken.
>
> Utrolig. Fordi norsk �l brygges for det meste med klorbehandlet
> overflatevann, og ikke med rent og ubehandlet grunnvann. Derfor er
> smaken pyton, og minner mest om mj�d.
>
P� ingen m�te, norsk �l har hevdet seg sv�rt bra p� internasjonale
�lsmakerkonkurranser, og det var jo derfor de var i denne butikken ogs�.
Da Heineken skulle produseres p� lisens i Norge for mange, sikkert 30 �r
siden, kom det kontroll�rer fra Nederland for � sjekke at smaken var
slik den burde v�re, noe den ikke var, og 20 000 liter ble dumpet i elva
(der sm�guttene sto klare med flere spann p� sykkelstyrene sine).
De hadde fulgt oppskriften til punkt og prikke, s� etter diverse
unders�kelser fant de ut at grunnen var vannet. Det var alt for rent.
Det p�st�s fra p�litelig hold at de m�tte "forurense" vannet (kjemisk
forsvarlig selvf�lgelig, men likevel) for � f� smaken til � matche det
kontroll�rene mente var korrekt for Heineken.
>> Norsk �l er jo verdensber�mt fant jeg ut en gang jeg gikk inn i
>> en stor alkoholbutikk i San Francisco i Usa og fant hele 6 forskjellige
>> norske �ltyper i disken. Mack, �s, Ringnes, Hansa og 2 til som jeg ikke
>> husker i farta(CB?). Bare 1 svensk, 2 danske (!) og sv�rt f� tyske.
>> Det var ogs� 25 �r siden ca.
>
>For rundt 20 �r siden fant jeg norsk �l for f�rste gang i utlandet p� en
>pub som hadde satset p� � ha mange typer.
>Det kom imidlertid fram at �rsaken var navnet, Aas Fat�l, - Fat Ass
Fat Ass er det kvinner f�r av � drikke mye �l, mens menn f�r Beer Belly.
--
--
Bj�rn Brox
>
>Dersom man studere (den noe uh�ytidelige) Radiorespesjonens �ltest:
>http://rr.eikern.net/tester/1
>...vil man se at norsk �l slettes ikke havner s� verst ut.
>
>Guinnes havner dog best ut med Aass bayer p� annen plass. P� tredje plass
>finner vi Kronenbourg 1664.
>Jeg m� innr�mme at jeg aldri har smakt noen av dem som er k�ret blant de
>ti beste, noe som for�vrig kan v�re interessant � rette oppi som en liten
>kuriosa-hobby i vinter.
Har i l�pet av helga drukket �n boks Aass pilsner og to flasker
Kronenbourg 1664. M� nok si at jeg likte Aass best. Kronenbourg 1664 var
litt vel mye �fransk homse-femi� for meg, mens Aass er mye mer �mannfolk�.
Kronenbourg 1664 har tynn smak som ikke st�ter noen. Aass Pilsner har mer
distinkt korn-, humle- og maltsmak.
1-0 til Aass.
VG har oppdaget at:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=557381
- Hasj mindre farlig enn alkohol
For � f� mer klarhet i saken g�r vi til Google og sjekker hva vitenskapen
sier om dette:
<http://www.guardian.co.uk/society/2010/nov/01/alcohol-more-harmful-than-heroin-crack>
> Nutt was sacked last year by the home secretary at the time, Alan
> Johnson, for challenging ministers' refusal to take the advice of the
> official Advisory Council on the Misuse of Drugs, which he chaired.
> The committee wanted cannabis to remain a class C drug and for
> ecstasy to be downgraded from class A, arguing that these were less
> harmful than other drugs. Nutt claimed scientific evidence was
> overruled for political reasons.
>
> The new paper updates a study carried out by Nutt and others in 2007,
> which was also published by the Lancet and triggered debate for
> suggesting that legally available alcohol and tobacco were more
> dangerous than cannabis and LSD.
>
> Alcohol, in that paper, ranked fifth most dangerous overall. The 2007
> paper also called for an overhaul of the drug classification system,
> but critics disputed the criteria used to rank the drugs and the
> absence of differential weighting.
>
> Today's study offers a more complex analysis that seeks to address
> the 2007 criticisms. It examines nine categories of harm that drugs
> can do to the individual "from death to damage to mental functioning
> and loss of relationships" and seven types of harm to others. The
> maximum possible harm score was 100 and the minimum zero.
>
> Overall, alcohol scored 72 � against 55 for heroin and 54 for crack.
> The most dangerous drugs to their individual users were ranked as
> heroin, crack and then crystal meth. The most harmful to others were
> alcohol, heroin and crack in that order.
>
> Nutt told the Guardian the drug classification system needed radical
> change. "The Misuse of Drugs Act is past its sell-by date and needs
> to be redone," he said. "We need to rethink how we deal with drugs in
> the light of these new findings."
Jeg skriver dette fordi jeg ikke liker falske-Tauler og H�ire.
H�ire vil ha redusert avgift p� alkohol og gleder seg over
taxfree-ordningen.
Skattelette for folk med masse penger og taxfree for folk som reiser
mye er typiske saker som engasjerer H�ire.
--
jo
"Og disse folkene sover,
og har hustruer og barn som de elsker!"
-- Emile Zola,"J'accuse ...", 1898.
> Jeg skriver dette fordi jeg ikke liker falske-Tauler og Høire.
> Høire vil ha redusert avgift på alkohol og gleder seg over
> taxfree-ordningen.
Det var Kristin Halvorsen som utvidet taxfree-ordningen. Visste ikke
at hun tilhørte høyre.
> Skattelette for folk med masse penger og taxfree for folk som reiser
> mye er typiske saker som engasjerer Høire.
Hva har skattelette med alkoholavgifter og annen rus å gjøre?
--
Jon
Men her er det falske-Tauler som er det egentlige tema og
jeg vil gi Pelle ros for hans lyse øyeblikk da han postet dette:
https://groups.google.com/group/no.alt.undring/msg/d417d194288e20ce?hl=no
Tror at du og andre bør starte med å lese dette:
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Scharffenberg/utdypning
http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Scharffenberg
Der er kommet en ny bok om fyren, men den kan jeg ikke anbefale
for andre enn falske-Tauler.
Hvis Johan Scharffenberg (JS) hadde levd idag kunne han ha skrevet bok om
falske-Tauler. Nå tror jeg ikke at JS kunne ha skrevet den sanne boka om
falske-Tauler. Problemet er dette at JS var psykiater. Psykologi er ikke
en så presis vitenskap som til eksempel fysikk og meteorlogi. Han skrev
masse om Hitler men jeg tror ikke han fikk tak i sannheten om Hitler:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article284235.ece
> Langers studie er berømmet i New York Times fordi den kom på et
> tidlig tidspunkt mens Hitler satt ved makta. Det New York Times
> selvsagt ikke visste var at vår egen Johan Scharffenberg hadde
> publisert en lignende studie faktisk ti år tidligere.
> Scharffenbergs artikler sprang ut av mannens politiske interesse og
> frykt for hva Nazi-Tyskland kunne komme til å gjøre med Hitler ved
> roret. Når han skrev i Arbeiderbladet var nok grunnen hans personlige
> vennskap med Martin Tranmæl avisas mektige redaktør. Scharffenbergs
> artikkelserie er ikke bare en intellektuell prestasjon med sin
> omfattende nøyaktige og kritiske dokumentasjon men en moralsk
> handling det står respekt av.
Her som eller må vi gå til Wikipedia for å finne sannheten:
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Hidden_Hitler
Har ikke tid til å poste mer om temaet nå og vil poste mer når dere har
lest dere opp slik at dere forstår mitt viktige budskap.
--
jo
"Every time you understand something, religion becomes less likely."
--James Watson & Francis Crick
Budskapet er selvsagt dette at vi som leser no.alt.undring
m� ha stor respekt for alle v�re medmennesker og at vi skal
ha s�rlig stor respekt for slike som Johan Scharffenberg:
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Scharffenberg/utdypning
> Den 21. september 1940 holdt han et sterkt foredrag i
> Studentersamfundet i Oslo. Det var en flammende appell om frihet og
> motstand mot okkupasjonen. Applausen var enorm, og m�tet regnes som
> et av startskuddene for norsk motstandsbevegelse. Scharffenberg ble
> arrestert etterp�, men han slapp egentlig forbausende lett fra
> forh�r og fengsling.
Han var en usedvanlig modig mann. Applausen etter foredraget i
Studentersamfunnet 21. september 1940 ble avbrutt ved at denne gamle
mannen klatret tilbake p� talerstolen og snerret med en dirrende
pekefinger i luften: "Dette bifall forplikter!"
Jeg framsnakker Scharffenberg fordi han var homse. Hvor hadde verden
v�rt idag uten homser som Johan Scharffenberg, Martin Tranm�l og alle de
andre?