Nynorsk og kunnskapsløshet synes å henger sammen
sigv...@yahoo.no
Det var i førre veke at London-ordførar Ken Livingstone lanserte den
nye avgifta. Livingstone vil at bilistar med store firehjulstrekkarar
og sportsbilar skal betale 270 kroner dagen for å køyre i London.
Dersom Livingstone blir attvald i mai, vil avgifta truleg bli innført
i oktober.
---------------------
Det sier i grunnen det meste om nivået når nynorskfolk ukritisk
oversetter det engelske "mayor" med "ordførar". Bokmåls- og
riksmålsfolk flest VET at det korrekte er borgermester.
Sigvald
"Ivar S. Ertesvåg"
Vi freistar knepet med å slå Sigvald i hovudet med noko tungt, nemleg
Riksmålsordboken:
borger|mester (subst.)
Bøyningsformer: en ;
(eft. mnty. börgermêster , ty. bürgermeister , egtl. «byherre»)
(i eldre tid) byrådets formann; (senere) den (ell. i større byer de)
øverste administrative chef(er) i en kjøpstad som utøver
magistratsforretningene; nu (eft. lov av 1917, i større byer) den
øverste, fast ansatte leder av kommunens administrasjon (ved lov av 10.
juni 1938 nr. 6 avløst av betegnelsen rådmann ) jf. rådmann .
Mayor (i London) er ein folkevald.
Borgarmeister er ein tilsett byråkrat.
Ordførar er ein folkevald.
Kva ligg nærast mayor av borgarmeister og ordførar?
Sigvald
> Vi freistar knepet med å slå Sigvald i hovudet med noko tungt, nemleg
> Riksmålsordboken:
>
> borger|mester (subst.)
> Bøyningsformer: en ;
> (eft. mnty. börgermêster , ty. bürgermeister , egtl. «byherre»)
> (i eldre tid) byrådets formann; (senere) den (ell. i større byer de)
> øverste administrative chef(er) i en kjøpstad som utøver
> magistratsforretningene; nu (eft. lov av 1917, i større byer) den
> øverste, fast ansatte leder av kommunens administrasjon (ved lov av 10.
> juni 1938 nr. 6 avløst av betegnelsen rådmann ) jf. rådmann .
>
> Mayor (i London) er ein folkevald.
> Borgarmeister er ein tilsett byråkrat.
> Ordførar er ein folkevald.
>
> Kva ligg nærast mayor av borgarmeister og ordførar?
Det er uvesentlig. Jeg antar at ordet mayor er gammelt og således bare
har fått sitt innhold endret i takt med utviklingen av de politiske
systemer - på samme måte som at ordet konge innebar noe ganske annet
på Harald Harfagres tid enn nå i Harald 5s tid. Den tradisjonelle og
korrekte oversettelsen av ordet mayor er således stadig borgermester.
Sigvald
Isachsen
"Sigvald" <sigv...@yahoo.no> skrev i melding
news:c83dbbdc-51e7-45e7...@60g2000hsy.googlegroups.com...
Sigvald
////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
Ute på venstrefløyen liker man ikke særlig godt et ord som
"borgermester". En slik en er nok ikke tilstrekkelig nede "på gølvet".
Derfor heller "ordfører". Men så var det dette fører-begrepet da. Det
vøre kanskje best å bruke det gode gamle altsigende "formann"?
Isachsen
typen fra hovedstaden
I norsk språk er borgermester et synonym for ordfører, borgermester er et
ord som gikk ut av bruk for over 60 år siden. Etter siste verdenskrig er den
korrekte betegnelsen på den øverste folkevalgt i kommunene ordfører. At
innholdet i politiske stillinger kan variere fra land til land er
udiskutabelt, men når man oversetter en stillingstittel som tilhører den
øverste politisk valgte i en kommune eller en politisk enhet i et annet land
tilsvarende det norske forvaltningsorganet; kommune, er det naturlig å ta
den stillingstittel som ligner mest med en tilsvarende en i Norge og da blir
Mayor det samme som Ordfører. Ordet Borgermester er gått ut av bruk i Norge
og derfor er det heller ikke vanlig i oversettelser å oversette til en
tittel som er gått ut av bruk i Norge.
Utover det har trådstarter her laget et åpningsinnlegg hvis seriøsitet og
viktighet nærmer seg det absolutte nullpunkt.
Det eneste jeg og trådstarter har felles i denne sammenheng er motstanden
mot statens nynorsk-tvang overfor innbyggerne, som jo bare skader Nynorsken
selv.
Matata
Er du like negativ til bokmålstvangen overfor nynorskelevar?
Matata
typen fra hovedstaden
dag enn for 50-60 år siden. Så brukere av begge målførene skjønner hverandre
uten opplæring i det andre målføret.
Feks verbet å drømme har nå 4 sideordnede bøyningsformer på nynorsk hvorav
de som ligger nærmest bokmålet er mest brukt i nynorsk. "Eg drømte, eg
drømde, eg drøymde, eg drøymte" osv ,mens på bokmål klarer vi oss med en
form nemlig "jeg drømte".
--
vh
typen fra Oslo
Matata
> Matata wrote:
>> typen fra hovedstaden skrev:
>>> sigv...@yahoo.no wrote:
>>>> http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4865280
>>>>
>>>> Det var i førre veke at London-ordførar Ken Livingstone lanserte den
>>>> nye avgifta. Livingstone vil at bilistar med store
>>>> firehjulstrekkarar og sportsbilar skal betale 270 kroner dagen for å
>>>> køyre i London.
>>>> Dersom Livingstone blir attvald i mai, vil avgifta truleg bli
>>>> innført i oktober.
>>>> ---------------------
>>>>
>>>> Det sier i grunnen det meste om nivået når nynorskfolk ukritisk
>>>> oversetter det engelske "mayor" med "ordførar". Bokmåls- og
>>>> riksmålsfolk flest VET at det korrekte er borgermester.
Matata
Då hadde det kanskje vert ein ide å skrive sidemålstvang i staden for
nynorsktvang? Om det sikkert ikkje alltid er meint slik, så får eg ofte
ein kjensle av at bokmålsfolket ser på nynorsk som eit mindreverdig
språk. Det heng vel kanskje saman med at nynorsk stort sett blir brukt
på landsbygda, mens bokmål blir brukt av dei fine i byen? Men hadde eg
bestemt her i landet, så skulle me nok klart oss med eit skriftspråk.
Matata
Isachsen
"Matata" <olo...@start.no> skrev i melding
news:47bc5774$0$21879$8404...@news.wineasy.se...
////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
Dei fine i byen?
Hvem f... er det?
Ja, for jeg går ut fra, at du ikke mener man er "fin" bare fordi man bor
i en by.
Isachsen
Isachsen
"typen fra hovedstaden" <harikk...@nomail.com> skrev i melding
news:XIadndS2Ts9...@telenor.com...
mellom et land og et annet. I kriminalromaner, som skildrer f. eks.
engelske forhold, bør en politi-"inspector" oversettes med "inspektør"
(evtl. bare kalles inspector) selv om den tilsvarende norske rang heter
noe annet. Man må da ikke overse at romanen foregår i England. Ellers
måtte man jo samtidig "oversette" London med Oslo, Scotland yard med Nr.
19 o.s.v.
Et annet banalt eksempel turde være at "cowboy" i westernfortellinger
kanskje burde oversettes til "gjetergutt" - liksom for å tilpasse det
norske "forhold". Det er noen år siden jeg leste slik litteratur, men
jeg regner med, at det heller ikke er blitt comme il faut i mellomtiden.
Isachsen
Matata
Så du klarte å finna noko å kverulera på her og? Trur nok du forstod kva
eg meinte. Gå heller å ta deg ein runk i staden for å forstyrre vaksne
når dei snakkar (det var eit eksempel på kva dei ”fine” ikkje hadde fått
seg til å sei).
Matata
typen fra hovedstaden
Både nynorsk og bokmål er begge fine språk med gode kulturelle verdier.
Problemet i dag er at et målføre som under 20 % av befolkningen av egen fri
vilje ønsker å bruke (nynorsk) påtvinges hele folket mot deres vilje og
dermed skjer det motsatte av hva staten ønsker seg, nemlig at nynorsken blir
forhatt i bokmålsområder.
Dessuten hevdes det fremdeles at bokmål er en avart av dansk og dermed
importert og et fremmedelement, mens nynorsk er Aasen, Vinje og Garborgs
konstruerte språk av rester av norrøne dialekter i fjellområdene og i
Vest-Norge. Ja bokmålet stammer fra dansk og dansk er ikke noe annenrangs
dårlig språk, men derimot et sofistikert høyverdig språk som har vært brukt
i Norge siden slutten av 1300-tallet dvs. i nesten 700 år. Så begge
målførene har solide tradisjoner og historiske røtter i Norge.
Jeg tok eksamen i nynorsk på skolen for 30 år siden og har verken skrevet
eller lest nynorsk siden det. Folk på østlandet som tvinges gjennom
nynorsk-eksamen verken leser eller skriver dette målføret ett eneste minutt
resten av livet. Når vi da i de store byene nå har over 20 %
fremmedkulturelle som skal tvinges til å forholde seg til 2 norske
språkvarianter som ligger tett opptil hverandre, så blie det ennå mer
kaotisk for dem enn for oss etnisk norske eller hva det er vi hvithudede
nordmenn fremdeles får lov å kalle oss i det millimeterpolitiskkorrekte
snillismelandet vårt.
Tilslutt vil jeg bare påpeke at språket utvikler seg uavhengig av
språkrådets og Stortingets vedtak og som et eksempel på dette kan jeg nevne
at den tellemåten på bokmål som ble innført som den eneste lovlige av
Stortinget i 1952 fremdeles boikottes av de fleste på østlandet fordi det
fonetisk blir klarer når vi sier
syvogtyve i stedet for tjuesju eller som ungdommmen i dag strever med å si
det - SHUESHU. Fremdeles sier vi ulovlig nok på østlandet seksogtredve
istedet for trettiseks. Så språket lever i folket på tvers av politikeres
tvang. I Oslo har vi kjempet mot Stortinget og regjeringen i 50 år for å få
lov å si og skrive Majorstuen i stedet for det påtvungne Majorstua og ennå
verre - staten har bestemt at vannet i Nordmarka mange av oss bader i het
Sognsvatn, men etter 50 års kamp mot BondeStortinget har vi fått igjen
Oslofolks originale navn på vannet, nemlig Sognsvann. Det har nemlig aldri
hett vatn på bokmål og ett vann inne i Oslo bør da selvflølgelig benevnes på
bokmål.
Isachsen
vi kalte "genuine new norwegian": Soknvassbana gjeng åt Skittmokrossen,
som ligg i Litlestraumen sitt omkverve".
Og alle var enige om at dette var nydelig si'emaul.
Isachsen
YS Landro
16:50:01 +0100
> Matata wrote:
>> typen fra hovedstaden skrev:
>>> sigv...@yahoo.no wrote:
<klipp>
>> Er du like negativ til bokmålstvangen overfor nynorskelevar?
>>
>> Matata
> Nei - fjern sidemålet - Forskjellen mellom bokmål og nynorsk er mye
> mindre i
> dag enn for 50-60 år siden. Så brukere av begge målførene skjønner
> hverandre
> uten opplæring i det andre målføret.
Apropos nynorsk og mangel på kunnskap : "målføre" var vel ikkje det ordet
du ønskte å nytta her, var det?
Det er best å ha eit ordskifte der deltakarane er heilt trygge på
meiningsinnhaldet i orda dei nyttar. *Før* ein taler om lite kunnskap hos
andre. ;-)
- YS Landro
YS Landro
>>
> Da vi gikk på "rasken" konstruerte vi følgende setning som "døme" på hva
> vi kalte "genuine new norwegian": Soknvassbana gjeng åt Skittmokrossen,
> som ligg i Litlestraumen sitt omkverve".
>
> Og alle var enige om at dette var nydelig si'emaul.
>
> Isachsen
Og då eg gjekk på barneskulen, hadde vi festlege vitsar slik som dette:
- Kva heiter hjarte på bokmål?
- Blodpumpe!
Og så lo vi fælt av dei rare byfolka som /heilt sikkert/ sa slike ting.
-YS Landro
Matata
Vår favoritt i min barndom var kjærlighet på pinne på nynorsk: Hugleik
på staur.
Matata
YS Landro
Som nynorskbrukar blir ein undertrykt frå dag ein av styresmaktene.
Deretter kjem alle dei andre aktørane og prøver å trykkja deg ned. Derfor
fell (dårleg) vitsing ikkje i god jord hos meg, dessverre. Det er sikkert
berre eg som er *for* sensitiv. ;-)
Men for å venda tilbake til "omsetjinga": hugleik er jo eit veldig dårleg
ord for 'kjærlighet'. Som alle som deltar i denne gruppa nok veit (vi har
jo alle avslutta grunnskulen, ikkje sant?) er 'hugleik' berre norsk for
importordet 'fantasi'. Staur kan nok ikkje brukast som liketyding for
pinne - til og med bokmålsbrukarar som ikkje følgde godt nok med i
norsktimane burde veta betre. Dermed sit ein att med denne konstruksjonen
på nynorsk: "kjærleik på pinne". Ikkje så _veldig_ langt frå bokmål, var
det? Syntest ikkje det var så morosamt, eg. Kanskje eg manglar øhhh...
'hugleik'? :-)
:-) YS Landro
--
Nynorsk - fordi du fortener det
"Ivar S. Ertesvåg"
> Matata wrote:
>
[...]
>>Då hadde det kanskje vert ein ide å skrive sidemålstvang i staden for
>>nynorsktvang? Om det sikkert ikkje alltid er meint slik, så får eg
>>ofte ein kjensle av at bokmålsfolket ser på nynorsk som eit mindreverdig
>>språk. Det heng vel kanskje saman med at nynorsk stort sett blir brukt
>>på landsbygda, mens bokmål blir brukt av dei fine i byen? Men hadde eg
>>bestemt her i landet, så skulle me nok klart oss med eit skriftspråk.
>>
>>Matata
[...]
>
> Jeg tok eksamen i nynorsk på skolen for 30 år siden og har verken skrevet
> eller lest nynorsk siden det.
... iallfall ikkje som du la merke til når du las det?
(for du les vel det du svarar på?)
"Ivar S. Ertesvåg"
> On Feb 19, 7:25 pm, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>
>
>>Vi freistar knepet med å slå Sigvald i hovudet med noko tungt, nemleg
>>Riksmålsordboken:
>>
>>borger|mester (subst.)
>>Bøyningsformer: en ;
>>(eft. mnty. börgermêster , ty. bürgermeister , egtl. «byherre»)
>>(i eldre tid) byrådets formann; (senere) den (ell. i større byer de)
>>øverste administrative chef(er) i en kjøpstad som utøver
>>magistratsforretningene; nu (eft. lov av 1917, i større byer) den
>>øverste, fast ansatte leder av kommunens administrasjon (ved lov av 10.
>>juni 1938 nr. 6 avløst av betegnelsen rådmann ) jf. rådmann .
>>
>>Mayor (i London) er ein folkevald.
>>Borgarmeister er ein tilsett byråkrat.
>>Ordførar er ein folkevald.
>>
>>Kva ligg nærast mayor av borgarmeister og ordførar?
>
>
> Det er uvesentlig.
For deg er nok fakta underordna. Du har nok din eigen definisjon av
kunnskap.
Jeg antar at ordet mayor er gammelt og således bare
> har fått sitt innhold endret i takt med utviklingen av de politiske
> systemer - på samme måte som at
dersom "mayor" endrar innhald frå borgarmeister til ordførar, må vel
korrekt omsetjing verte ordførar.
Isachsen
"YS Landro" <deb...@strilen.net> skrev i melding
news:op.t6ud9qrinaa3tg@freya...
husker dem, ikke ondsinnede. De var heller ikke tenkt som mulige
alternativer til det/de ordene det "gikk ut over". At de ofte var
etymologisk inkorrekte, var jo snarere hensikten. Sikkert var det
iallfall, at de var et resultat av ungdommelig fleipementalitet og ikke
minst uttrykk for den følelse av sproglig "undertrykkelse" som du kaller
det - like dypfølt både hos bokmåls- og nynorskelever.
I den utstrekning det har medført skader på enkeltindivider, er det
politikernes utrolig klønete håndtering av sprogsituasjonen, som må ta
belastningen. Om det norske eksemplet er enestående i verdenshistorien
vet jeg ikke. Men det burde tjene til skrekk og advarsel for andre.
Isachsen
YS Landro
<klipp>
> I den utstrekning det har medført skader på enkeltindivider, er det
> politikernes utrolig klønete håndtering av sprogsituasjonen, som må ta
> belastningen. Om det norske eksemplet er enestående i verdenshistorien
> vet jeg ikke. Men det burde tjene til skrekk og advarsel for andre.
>
> Isachsen
Eg trur vi får vera samde om å vera usamde i dette spørsmålet. :-)
- YS Landro
--
Bruker Opera sin revolusjonerande e-postklient: http://www.opera.com/mail/
Isachsen
> Isachsen <tavekkorigi@setoinett> skreiv Wed, 20 Feb 2008 22:54:55
> +0100
> <klipp>
>> I den utstrekning det har medført skader på enkeltindivider, er det
>> politikernes utrolig klønete håndtering av sprogsituasjonen, som må
>> ta belastningen. Om det norske eksemplet er enestående i
>> verdenshistorien vet jeg ikke. Men det burde tjene til skrekk og
>> advarsel for andre.
>>
>> Isachsen
>
> Eg trur vi får vera samde om å vera usamde i dette spørsmålet. :-)
>
> - YS Landro
>
Temaet minner meg forresten om noe jeg selv har opplevet for en god del
år siden. Da befant jeg meg i Danmark til et tidspunkt da danskene var
opptatt av å le av norske sprogfenomener.
De stilte uavlatelig spørsmålet "Vet du hva det-og-det heter på
nynorsk"? Ikke til meg som norsk gjest, men til hverandre. Og det
"nynorske" svaret utløste alltid almindelig munterhet. Jeg så jo deres
poeng utfra deres danske utgangspunkt, men det låt ikke alltid like
morsomt i mine norske ører - og det var ikke fordi jeg tok det
fornærmelig opp.
Men hvis jeg gav dem et eksempel på våre egne norskproduserte
parodi-gloser (om jeg får lov) på nynorsk, som noen har bidratt med her,
da stirret de bare uforståelig på meg. Det var da "sku ikke så sjovt,
vel"?
Hva slags konklusjoner man kunne trekke av dette, skal jeg ikke kunne si
noe om, men på samme måte som selv de mest banale vitser, så vil også
morsomheter av denne typen nesten alltid gå ut over noen.
Isachsen
Jardar Eggesbø Abrahamsen
I artikkel <47beb9d7$0$28891$c83e...@nn1-read.tele2.net>
skreiv Isachsen <tavekkorigi@setoinett>:
> Da befant jeg meg i Danmark til et tidspunkt da danskene var
> opptatt av å le av norske sprogfenomener.
>
> De stilte uavlatelig spørsmålet "Vet du hva det-og-det heter på
> nynorsk"? Ikke til meg som norsk gjest, men til hverandre. Og det
> "nynorske" svaret utløste alltid almindelig munterhet.
Jau, det plar jo vera slik med språk og ord som ein ikkje er van med. I
nynorskland høyrer me av og til: «Veit du kva 'kyrne beiter' heiter på
bokmål? Kuene bespises med gress!» Og for dei som er vane med «synfaring»,
høyrest jo «besiktigelse» like hysterisk ut som om «skoreim/skolisse»
skulle heitt «skobeknyttigelsesrep» på bokmål.
At det ikkje er det språklege uttrykket i seg sjølv det er noko gale med
når slike vitsar oppstår, er jo tydeleg. Om folk tykkjer det er jålete å
køyra rundt i «røde biler» med monoftong i «røde», er det jo ikkje
monoftongen i seg sjølv det er noko gale med. Nynorsk har jo trass alt òg
ordet «røde» (om enn i ei anna tyding enn raudfargen). Og om folk takkar
nei til nynorsk pga. diftongane, så takkar dei ofte ja til engelsk, som
har mange fleire diftongar.
Slike vitsar kjem vel mest på line med, ja, du nemnde Danmark...
«Danskerne taler jo med en kartoffel i sin hals.»
Jardar
Brumle Måseegg
Eggesbø Abrahamsen) wrote:
> (Barberte gruppelista.)
>
> I artikkel <47beb9d7$0$28891$c83e3...@nn1-read.tele2.net>
Dansk talemål er nå en ting. Men det er tragisk at landet fremdeles
har et skriftsprog som ligger så i de grader langt fra talemålet at
det nesten 200 år etter adskillelsen er mindre avstand mellom norsk og
dansk skriftsprog enn mellom dansk skriftsprog og landets dialekter,
særdeles de fra Jylland.
Dansk skriftsprog nedstammer som kjent direkte fra den bergenske
"overklassen".
Bjarte Runderheim
"Sigvald" <sigv...@yahoo.no> skrev i melding
news:c83dbbdc-51e7-45e7...@60g2000hsy.googlegroups.com...
>> Kva ligg nærast mayor av borgarmeister og ordførar?
> Den tradisjonelle og
> korrekte oversettelsen av ordet mayor er således stadig
> borgermester.
Sigvald
Den korrekte oversettesen av ordet "mayor" vil vel i dag være
ordfører.
De funksjonene i f.eks. Oslo eller Bergen som tilsvarer f.eks.
"Mayor of London"
er "ordføreren i Oslo" eller "Oslos ordfører" og tilsvarende for
Bergen.
BjarteR
Brumle Måseegg
> "Sigvald" <sigva...@yahoo.no> skrev i meldingnews:c83dbbdc-51e7-45e7...@60g2000hsy.googlegroups.com...
Som et kuriosym i denne diskusjonen kan nevnes at ordføreren i
trøndelagskommunen Hell en gang ble invitert over til USA av et
radioprogram "Belive it or not" og der ble presentert som "The Lord
Major of Hell"
"Ivar S. Ertesvåg"
>
> Som et kuriosym i denne diskusjonen kan nevnes at ordføreren i
> trøndelagskommunen Hell en gang ble invitert over til USA av et
> radioprogram "Belive it or not" og der ble presentert som "The Lord
> Major of Hell"
Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
fakta....., men sidan kunnskapsnivået var utgangspunkt for tråden:
tettstaden Hell har ikkje vore eiga kommune.
Hans Georg Schaathun
On Sat, 23 Feb 2008 20:45:17 +0100, Bjarte Runderheim
<brunta...@c2i.net> wrote:
: Den korrekte oversettesen av ordet "mayor" vil vel i dag være
: De funksjonene i f.eks. Oslo eller Bergen som tilsvarer f.eks.
: "Mayor of London"
: er "ordføreren i Oslo" eller "Oslos ordfører" og tilsvarende for
: Bergen.
Jeg kjenner ikke situasjonen i Oslo, men jeg er ganske sikker på
at i Bergen er det byrådslederen som ligger nærmest en «mayor»
i rolle.
--
:-- Hans Georg http://www.ii.uib.no/~georg/
`This Universe never did make sense; I suspect that it was built
on government contract.' (Heinlein)
Isachsen
""Ivar S. Ertesvåg"" <ivar.s....@ntnu.no> skrev i melding
news:fpq231$qui$1...@kuling.itea.ntnu.no...
Kanskje var det stasjonsmesteren i Hell - selv om Hell ikke akkurat er
endestasjon i Trøndelag. Poenget blir jo ikke dårligere av det.
Isachsen
sigv...@yahoo.no
> Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
> fakta...
"skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
forståelig ord for det samme.
>, men sidan kunnskapsnivået var utgangspunkt for tråden:
> tettstaden Hell har ikkje vore eiga kommune.
Kommune er HANkjønnsord - også på nynorsk. Enkelte, særlig
nynorskbrukere, synes å lide av det jeg vil kalle en femininum-syke -
sikkert fordi femininumform oppfattes som vulgært, muntlig og folkelig
i motsetning til den mer dannede hankjønnsform. Svenskene og danskene
lever forøvrig lykkelig uten denne tredje genusvarianten av
substantivet. Dersom den på død og liv skal brukes bør den i det
minste brukes riktig.
Sigvald
"Ivar S. Ertesvåg"
> On 23 Feb, 22:09, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>
>
>>Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
>>fakta...
>
>
> "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> forståelig ord for det samme.
utdatert? kvifor er det med i dei fleste (alle?) norske ordbøkene då?
Og du meiner at når to ord har nesten same tyding, bør det eine
avskaffast?
>
>>, men sidan kunnskapsnivået var utgangspunkt for tråden:
>>tettstaden Hell har ikkje vore eiga kommune.
>
>
> Kommune er HANkjønnsord - også på nynorsk. Enkelte, særlig
> nynorskbrukere, synes å lide av det jeg vil kalle en femininum-syke -
> sikkert fordi femininumform oppfattes som vulgært, muntlig og folkelig
> i motsetning til den mer dannede hankjønnsform.
kommune det er hokjønn i mange dialektar;
når vart du så rettruande for offisielle målformer?
Det der med at eit grammatikals kjønn skulle vere meir "danna" enn eit
anna, må du tenkje ut ei god forklaring på.
Er tysk udanna? Latin? Fransk?
YS Landro
> On 23 Feb, 22:09, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>
>> Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
>> fakta...
>
> "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> forståelig ord for det samme.
>
At nynorsk er eit rikt språk, veit vi. At nokon kan ha problem med
ordrikdomen og nyansekrafta i nynorsk, er interessant. Eg ser fram å til å
bli opplyst om korleis ordfattigdom er ein fordel for eit språk.
>
>> , men sidan kunnskapsnivået var utgangspunkt for tråden:
>> tettstaden Hell har ikkje vore eiga kommune.
>
> Kommune er HANkjønnsord - også på nynorsk. Enkelte, særlig
> nynorskbrukere, synes å lide av det jeg vil kalle en femininum-syke -
> sikkert fordi femininumform oppfattes som vulgært, muntlig og folkelig
> i motsetning til den mer dannede hankjønnsform. Svenskene og danskene
"Den mer dannede hankjønnsform"? Kan debattanten greia ut korleis
hankjønnsforma er meir danna?
Brumle Måseegg
> sigva...@yahoo.no wrote:
> > On 23 Feb, 22:09, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>
> >>Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
> >>fakta...
>
> > "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> > språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> > forståelig ord for det samme.
>
> utdatert? kvifor er det med i dei fleste (alle?) norske ordbøkene då?
Fordi ordboksredaktørene ikke bryr seg om ordenes bruksfrekvens.
> Og du meiner at når to ord har nesten same tyding, bør det eine
> avskaffast?
>
Da vil gjerne det ene ordet dø ut av seg selv, på samme måte som det
ser ut til at landsmålet gjør. Og slik det nylig gjorde med sproget på
Man.
>
> Det der med at eit grammatikals kjønn skulle vere meir "danna" enn eit
> anna, må du tenkje ut ei god forklaring på.
Dessverre. Det er visse områder som det nærmest er forbudt å forske på
her i Jante-Norge, som for eksempel hva som regnes for "dannet"
sprog. Franskmennene for eksempel snakker uten blussel om "dannet
dagligtale i Paris", noe som er tragisk fordi det har ført til at det
vakre "Doc" - med sitt rike tilfang av poesi fra middelalderen,
omtrent er utdødt.
Men - likevel så er det estetiske verdier ute og går her. Og de
kolliderer da mot Janteprinsippet. Og derfor er det da viktig å
stikke hodet ned i sanden og late som om de ikke eksisterer.
> Er tysk udanna? Latin? Fransk?
Det finnes dannede og udannede former for tysk og fransk. Latins
"vulgære" varianter finner man vel muligens i Roms bakgater.
Brumle Måseegg
> <sigva...@yahoo.no> skreiv Mon, 25 Feb 2008 18:45:43 +0100
>
> > On 23 Feb, 22:09, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>
> >> Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
> >> fakta...
>
> > "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> > språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> > forståelig ord for det samme.
>
> At nynorsk er eit rikt språk, veit vi. At nokon kan ha problem med
> ordrikdomen og nyansekrafta i nynorsk, er interessant. Eg ser fram å til å
> bli opplyst om korleis ordfattigdom er ein fordel for eit språk.
Nå er det nå vel helst nynorskfolket som har bekjempet riksmålsord, vi
har hatt perioder hvor det ble ført en intens kamp mot "låneord" og
en meteorolog måtte sogar helt opp til Høyesterett for å få slått fast
sin soleklare rett til å varsle "sne". (Til tross for at Andrè Bjerke
påpekte at vi hadde bruk for distingsjonen mellom "sne" og "snø")
Og ettersom Norge har to forskjellige ordsett for tauverk (eks
bøndenes "reip" og sjøfolkets "trosser") så ble det ført en intens
kamp mot sjømannstradisjonens rike ordforråd av velmenende
nynorskmisjonærer.
Men på trass å bruke ord som er ukjent for de fleste er bare
provokasjon og intet annet. Og det er nettopp denne mentaliten som
får titusener av skoleelever til å rette "nynorsk" til "spynorsk" på
sine ordlister.
>
> "Den mer dannede hankjønnsform"? Kan debattanten greia ut korleis
> hankjønnsforma er meir danna?
Simpelten fordi det var disse former som ble brukt av overklassen den
tid denne gruppen hadde tid og energi til å lære sine barn å snakke et
normert sprog. I dag er utglidingen like ille overalt, og dermed
begynner glassmestrene å ha "skitt" på vinduene uansett sproglig
bakgrunn.
Brumle Måseegg
> <sigva...@yahoo.no> skreiv Mon, 25 Feb 2008 18:45:43 +0100
> > On 23 Feb, 22:09, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
> >> Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
> >> fakta...
> > "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> > språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> > forståelig ord for det samme.
> At nynorsk er eit rikt språk, veit vi. At nokon kan ha problem med
> ordrikdomen og nyansekrafta i nynorsk, er interessant. Eg ser fram å til å
> bli opplyst om korleis ordfattigdom er ein fordel for eit språk.
Nå er det nå vel helst nynorskfolket som har bekjempet riksmålsord,
vi
har hatt perioder hvor det ble ført en intens kamp mot "låneord" og
en meteorolog måtte sogar helt opp til Høyesterett for å få slått
fast
sin soleklare rett til å varsle "sne". (Til tross for at Andrè
Bjerke
påpekte at vi hadde bruk for distingsjonen mellom "sne" og "snø")
Og ettersom Norge har to forskjellige ordsett for tauverk (eks
bøndenes "reip" og sjøfolkets "trosser") så ble det ført en intens
kamp mot sjømannstradisjonens rike ordforråd av velmenende
nynorskmisjonærer.
Men på trass å bruke ord som er ukjent for de fleste er bare
provokasjon og intet annet. Og det er nettopp denne mentaliten som
får titusener av skoleelever til å rette "nynorsk" til "spynorsk" på
sine ordlister.
> "Den mer dannede hankjønnsform"? Kan debattanten greia ut korleis
> hankjønnsforma er meir danna?
Simpelten fordi det var disse former som ble brukt av overklassen den
tid denne gruppen hadde tid og energi til å lære sine barn å snakke
et
normert sprog. I dag er utglidingen like ille overalt, og dermed
begynner glassmestrene å ha "skitt" på vinduene uansett sproglig
bakgrunn.
Følgen av dette ligger klart i dagen, Vi går over til engelsk.
Nynorsken lever knapt 100 år til, riksmålet dør ut 100 år senere.
Jardar Eggesbø Abrahamsen
skreiv Ivar S. Ertesvåg <ivar.s....@ntnu.no>:
> > "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> > språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> > forståelig ord for det samme.
>
> utdatert? kvifor er det med i dei fleste (alle?) norske ordbøkene då?
La du merke til at Sigvald forstod ordet? Skulle vera interessant å vita
kor stor forståinga hans var, målt i prosent av forståinga hans av ordet
«forstyrre».
Jardar
Brumle Måseegg
Eggesbø Abrahamsen) wrote:
> I artikkel <fpv9cp$fo...@kuling.itea.ntnu.no>
> skreiv Ivar S. Ertesvåg <ivar.s.erte...@ntnu.no>:
>
> > > "skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
> > > språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
> > > forståelig ord for det samme.
>
> > utdatert? kvifor er det med i dei fleste (alle?) norske ordbøkene då?
>
> La du merke til at Sigvald forstod ordet? Skulle vera interessant å vita
> kor stor forståinga hans var, målt i prosent av forståinga hans av ordet
> «forstyrre».
Selv om det neppe var mange andre enn Sigvald som begrep "skiplast"
- som jeg i alle fall trodde betydde "blandes".
Hvorfor er det så dødsviktig å få oss andre til å hate nynorsk?
John Hilt
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse
>> La du merke til at Sigvald forstod ordet? Skulle vera interessant å vita
>> kor stor forståinga hans var, målt i prosent av forståinga hans av ordet
>> «forstyrre».
>Selv om det neppe var mange andre enn Sigvald som begrep "skiplast"
>- som jeg i alle fall trodde betydde "blandes".
Skiplast og skiplast, akkurat som kukost og kukost.
>Hvorfor er det så dødsviktig å få oss andre til å hate nynorsk?
Viktig, men ikke nødvendig. Nynorsk i seg selv er nok til å avle hat.
--
sigv...@yahoo.no
> At nynorsk er eit rikt språk, veit vi. At nokon kan ha problem med
> ordrikdomen og nyansekrafta i nynorsk, er interessant. Eg ser fram å til å
> bli opplyst om korleis ordfattigdom er ein fordel for eit språk.
Dere nynorskfolk er *ikke* de rette til tale om ordfattigdom da
nynorsken selv er et av de verste eksemplene på det samme:
http://groups.google.com/group/no.fag.spraak.strid/msg/48cb9013b86dd4fc
Nynorskens ord- og begrepsfattigdom henger sammen med Aasen & Co's
fordommer mot tysk/dansk påvirkning.
> La du merke til at Sigvald forstod ordet? Skulle vera interessant å vita
> kor stor forståinga hans var, målt i prosent av forståinga hans av ordet
> «forstyrre».
Nei, jeg skjønte ikke betydningen av ordet i utgangspunktet, jeg slo
det opp i en ordbok.
Sigvald
John Hilt
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse
>Path: nn1-read.tele2.net!nn1.tele2.net!not-for-mail
>From: "Isachsen" <tavekkorigi@setoinett>
>Newsgroups: no.fag.spraak.strid,no.samfunn.politikk.diverse,no.samfunn.politikk.utenriks
>References: <a5b43c42-dea8-4baa...@c33g2000hsd.googlegroups.com> <XIadndS2Ts9...@telenor.com> <47bbfc72$0$14988$8404...@news.wineasy.se> <6YidnbFlTeC...@telenor.com> <47bc5774$0$21879$8404...@news.wineasy.se> <Rf-dnfuAh7_...@telenor.com>
>In-Reply-To: <Rf-dnfuAh7_...@telenor.com>
>Subject: Re: Nynorsk og kunnskapsløshet synes å henger sammen
>Date: Wed, 20 Feb 2008 21:41:13 +0100
>MIME-Version: 1.0
>Content-Type: text/plain;
> format=flowed;
> charset="iso-8859-1";
> reply-type=response
>Content-Transfer-Encoding: 8bit
>X-Priority: 3
>X-MSMail-Priority: Normal
>X-Newsreader: Microsoft Windows Mail 6.0.6000.16480
>X-MimeOLE: Produced By Microsoft MimeOLE V6.0.6000.16545
>X-Antivirus: avast! (VPS 080219-0, 19.02.2008), Outbound message
>X-Antivirus-Status: Clean
>Lines: 134
>Message-ID: <47bc906d$0$28883$c83e...@nn1-read.tele2.net>
>Organization: Tele2 Norway AS Public Access
>NNTP-Posting-Host: 193.216.159.188
>X-Trace: 1203540078 nn1-read.tele2.net 28883 193.216.159.188:51010
>X-Complaints-To: ab...@tele2.no
>Xref: nn1-read.tele2.net no.samfunn.politikk.utenriks:7266 no.samfunn.politikk.diverse:74753 no.fag.spraak.strid:676
>
>
>"typen fra hovedstaden" <harikk...@nomail.com> skrev i melding
>news:Rf-dnfuAh7_...@telenor.com...
>> Matata wrote:
>>> typen fra hovedstaden skrev:
>>>> Matata wrote:
>>>>> typen fra hovedstaden skrev:
>>>>>> sigv...@yahoo.no wrote:
>>>>>>> http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.4865280
>>>>>>>
>>>>>>> Det var i førre veke at London-ordførar Ken Livingstone lanserte
>>>>>>> den nye avgifta. Livingstone vil at bilistar med store
>>>>>>> firehjulstrekkarar og sportsbilar skal betale 270 kroner dagen
>>>>>>> for å køyre i London.
>>>>>>> Dersom Livingstone blir attvald i mai, vil avgifta truleg bli
>>>>>>> innført i oktober.
>>>>>>> ---------------------
>>>>>>>
>>>>>>> Det sier i grunnen det meste om nivået når nynorskfolk ukritisk
>>>>>>> oversetter det engelske "mayor" med "ordførar". Bokmåls- og
>>>>>>> riksmålsfolk flest VET at det korrekte er borgermester.
>>>>>>> Då hadde det kanskje vert ein ide å skrive sidemålstvang i staden
>>>>>>> for nynorsktvang? Om det sikkert ikkje alltid er meint slik, så
>>>>>>> får eg ofte ein kjensle av at bokmålsfolket ser på nynorsk som
>>>>>>> eit mindreverdig språk. Det heng vel kanskje saman med at nynorsk
>>>>>>> stort sett blir brukt på landsbygda, mens bokmål blir brukt av
>>>>>>> dei fine i byen? Men hadde eg bestemt her i landet, så skulle me
>>>>>>> nok klart oss med eit skriftspråk.
>>>
>>> Matata
>>>
>>>>>>> Sigvald
>>>>>> I norsk språk er borgermester et synonym for ordfører,
>>>>>> borgermester
>>>>>> er et ord som gikk ut av bruk for over 60 år siden. Etter siste
>>>>>> verdenskrig er den korrekte betegnelsen på den øverste folkevalgt
>>>>>> i
>>>>>> kommunene ordfører. At innholdet i politiske stillinger kan
>>>>>> variere
>>>>>> fra land til land er udiskutabelt, men når man oversetter en
>>>>>> stillingstittel som tilhører den øverste politisk valgte i en
>>>>>> kommune eller en politisk enhet i et annet land tilsvarende det
>>>>>> norske forvaltningsorganet; kommune, er det naturlig å ta den
>>>>>> stillingstittel som ligner mest med en tilsvarende en i Norge og
>>>>>> da
>>>>>> blir Mayor det samme som Ordfører. Ordet Borgermester er gått ut
>>>>>> av
>>>>>> bruk i Norge og derfor er det heller ikke vanlig i oversettelser å
>>>>>> oversette til en tittel som er gått ut av bruk i Norge. Utover det
>>>>>> har trådstarter her laget et åpningsinnlegg hvis
>>>>>> seriøsitet og viktighet nærmer seg det absolutte nullpunkt.
>>>>>> Det eneste jeg og trådstarter har felles i denne sammenheng er
>>>>>> motstanden mot statens nynorsk-tvang overfor innbyggerne, som jo
>>>>>> bare skader Nynorsken selv.
>>>>>>
>>>>> Er du like negativ til bokmålstvangen overfor nynorskelevar?
>>>>>
>>>>> Matata
>>>> Nei - fjern sidemålet - Forskjellen mellom bokmål og nynorsk er mye
>>>> mindre i dag enn for 50-60 år siden. Så brukere av begge målførene
>>>> skjønner
>>>> hverandre uten opplæring i det andre målføret.
>>>> Feks verbet å drømme har nå 4 sideordnede bøyningsformer på nynorsk
>>>> hvorav de som ligger nærmest bokmålet er mest brukt i nynorsk. "Eg
>>>> drømte,
>>>> eg drømde, eg drøymde, eg drøymte" osv ,mens på bokmål klarer vi oss
>>>> med en form nemlig "jeg drømte".
>>>>
>>>
>>> Då hadde det kanskje vert ein ide å skrive sidemålstvang i staden for
>>> nynorsktvang? Om det sikkert ikkje alltid er meint slik, så får eg
>>> ofte ein kjensle av at bokmålsfolket ser på nynorsk som eit
>>> mindreverdig
>>> språk. Det heng vel kanskje saman med at nynorsk stort sett blir
>>> brukt
>>> på landsbygda, mens bokmål blir brukt av dei fine i byen? Men hadde
>>> eg
>>> bestemt her i landet, så skulle me nok klart oss med eit skriftspråk.
>>>
>>> Matata
>>
>> Både nynorsk og bokmål er begge fine språk med gode kulturelle
>> verdier. Problemet i dag er at et målføre som under 20 % av
>> befolkningen av egen fri vilje ønsker å bruke (nynorsk) påtvinges hele
>> folket mot deres vilje og dermed skjer det motsatte av hva staten
>> ønsker seg, nemlig at nynorsken blir forhatt i bokmålsområder.
>> Dessuten hevdes det fremdeles at bokmål er en avart av dansk og dermed
>> importert og et fremmedelement, mens nynorsk er Aasen, Vinje og
>> Garborgs konstruerte språk av rester av norrøne dialekter i
>> fjellområdene og i Vest-Norge. Ja bokmålet stammer fra dansk og dansk
>> er ikke noe annenrangs dårlig språk, men derimot et sofistikert
>> høyverdig språk som har vært brukt i Norge siden slutten av
>> 1300-tallet dvs. i nesten 700 år. Så begge målførene har solide
>> tradisjoner og historiske røtter i Norge.
>>
>> Jeg tok eksamen i nynorsk på skolen for 30 år siden og har verken
>> skrevet eller lest nynorsk siden det. Folk på østlandet som tvinges
>> gjennom nynorsk-eksamen verken leser eller skriver dette målføret ett
>> eneste minutt resten av livet. Når vi da i de store byene nå har over
>> 20 % fremmedkulturelle som skal tvinges til å forholde seg til 2
>> norske språkvarianter som ligger tett opptil hverandre, så blie det
>> ennå mer kaotisk for dem enn for oss etnisk norske eller hva det er vi
>> hvithudede nordmenn fremdeles får lov å kalle oss i det
>> millimeterpolitiskkorrekte snillismelandet vårt.
>>
>> Tilslutt vil jeg bare påpeke at språket utvikler seg uavhengig av
>> språkrådets og Stortingets vedtak og som et eksempel på dette kan jeg
>> nevne at den tellemåten på bokmål som ble innført som den eneste
>> lovlige av Stortinget i 1952 fremdeles boikottes av de fleste på
>> østlandet fordi det fonetisk blir klarer når vi sier
>> syvogtyve i stedet for tjuesju eller som ungdommmen i dag strever med
>> å si det - SHUESHU. Fremdeles sier vi ulovlig nok på østlandet
>> seksogtredve istedet for trettiseks. Så språket lever i folket på
>> tvers av politikeres tvang. I Oslo har vi kjempet mot Stortinget og
>> regjeringen i 50 år for å få lov å si og skrive Majorstuen i stedet
>> for det påtvungne Majorstua og ennå verre - staten har bestemt at
>> vannet i Nordmarka mange av oss bader i het Sognsvatn, men etter 50
>> års kamp mot BondeStortinget har vi fått igjen Oslofolks originale
>> navn på vannet, nemlig Sognsvann. Det har nemlig aldri hett vatn på
>> bokmål og ett vann inne i Oslo bør da selvflølgelig benevnes på
>> bokmål.
>>
>> --
>> vh
>> typen fra Oslo
>>
>Da vi gikk på "rasken" konstruerte vi følgende setning som "døme" på hva
>vi kalte "genuine new norwegian": Soknvassbana gjeng åt Skittmokrossen,
>som ligg i Litlestraumen sitt omkverve".
>
>Og alle var enige om at dette var nydelig si'emaul.
>
>Isachsen
Hæh ...?
- The number one rule of quoting is quote judiciously. Quote only what
is essential to make it possible for the reader to understand what your
posting or email message is about.
- As a rule avoid quoting an entire message (signatures and all). It is
not judicious to quote, say, a hundred lines of discussion just to input
a single line of one's own. Proper quoting is a skill. If you are going
to quote, devote some time to working the quote appropriately. Don't be
lazy in this respect.
--
"Remarriage, the triumph of hope over experience." - Henry VIII.
"Ivar S. Ertesvåg"
> On 25 Feb, 21:45, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>
>>sigva...@yahoo.no wrote:
>>
>>>On 23 Feb, 22:09, "Ivar S. Ertesvåg" <ivar.s.erte...@ntnu.no> wrote:
>>
>>>>Det er vel slik at gode historier helst ikkje skal skiplast med ekle
>>>>fakta...
>>
>>>"skiplast" er vel et av mange sære og utdaterte ord i det norske
>>>språket? Forstyrre er et langt bedre og ikke minst langt mer
>>>forståelig ord for det samme.
>>
>>utdatert? kvifor er det med i dei fleste (alle?) norske ordbøkene då?
>
> Fordi ordboksredaktørene ikke bryr seg om ordenes bruksfrekvens.
jaudå, det gjer dei.
>
>>Og du meiner at når to ord har nesten same tyding, bør det eine
>>avskaffast?
>>
>
> Da vil gjerne det ene ordet dø ut av seg selv, på samme måte som det
> ser ut til at landsmålet gjør. Og slik det nylig gjorde med sproget på
> Man.
>
>>Det der med at eit grammatikals kjønn skulle vere meir "danna" enn eit
>>anna, må du tenkje ut ei god forklaring på.
>
> Dessverre. Det er visse områder som det nærmest er forbudt å forske på
> her i Jante-Norge, som for eksempel hva som regnes for "dannet"
> sprog.
Det var ikkje snakk om "danna språk", men at eit grammatikalsk kjønn var
meir eller mindre "danna" enn andre.
YS Landro
+0100
> On 26 Feb, 00:19, "YS Landro" <deb...@strilen.net> wrote:
>
<klipp>
>
>> At nynorsk er eit rikt språk, veit vi. At nokon kan ha problem med
>> ordrikdomen og nyansekrafta i nynorsk, er interessant. Eg ser fram å
>> til å
>> bli opplyst om korleis ordfattigdom er ein fordel for eit språk.
>
>
Eg ser liten vilje til å debattera spørsmålet. Det kan eg forstå. Det er
vanskeleg å argumentera mot ordrikdom.
<klipp>
>
>> "Den mer dannede hankjønnsform"? Kan debattanten greia ut korleis
>> hankjønnsforma er meir danna?
>
>
>
> Simpelten fordi det var disse former som ble brukt av overklassen den
> tid denne gruppen hadde tid og energi til å lære sine barn å snakke
> et
> normert sprog. I dag er utglidingen like ille overalt, og dermed
> begynner glassmestrene å ha "skitt" på vinduene uansett sproglig
> bakgrunn.
Skal ein særs liten del av folket ("overklassen") vera grunnlaget for
definisjonen av 'danna språk'? Er fråveret av hokjønnsform eit prov på at
ein er danna? Det er jo morosamt framført, men argumentasjonskraft har
ikkje retorikken din.
- YS Landro
Brumle Måseegg
> Brumle Måseegg <herman.bru...@gmail.com> skreiv Tue, 26 Feb 2008 03:31:54
> +0100
>
>
>
> > On 26 Feb, 00:19, "YS Landro" <deb...@strilen.net> wrote:
>
> <klipp>
>
> >> At nynorsk er eit rikt språk, veit vi. At nokon kan ha problem med
> >> ordrikdomen og nyansekrafta i nynorsk, er interessant. Eg ser fram å
> >> til å
> >> bli opplyst om korleis ordfattigdom er ein fordel for eit språk.
>
> Eg ser liten vilje til å debattera spørsmålet. Det kan eg forstå. Det er
> vanskeleg å argumentera mot ordrikdom.
>
ords bruksfrekvens skal ha innflydelse på dets plass i ordbøkene, i
stedet for den tvangsmessige ordfattigdom som landsmåls- og
skamnorsktalibanet desperat forsøkte tvinge inn på riksmålet. Og jeg
ser liten vilje til å debattere det underlige fenomen at alle slags
avdøde ord fra fjøslatinen skal ha sin plass i ordbøkene, mens mengder
av riksmålets ord har blitt forbudt.
For det er dette som er saken.
>
>
>
> >> "Den mer dannede hankjønnsform"? Kan debattanten greia ut korleis
> >> hankjønnsforma er meir danna?
>
> > Simpelten fordi det var disse former som ble brukt av overklassen den
> > tid denne gruppen hadde tid og energi til å lære sine barn å snakke
> > et
> > normert sprog. I dag er utglidingen like ille overalt, og dermed
> > begynner glassmestrene å ha "skitt" på vinduene uansett sproglig
> > bakgrunn.
>
> Skal ein særs liten del av folket ("overklassen") vera grunnlaget for
> definisjonen av 'danna språk'?¨
Ja, og jeg ser ikke noe galt i dette. Det var tross alt det
vesentlige av landets elite som tilhørte overklassen. Og som hadde
ressurser til å lære sine barn å snakke pent og tydelig. Og selvsagt
fantes det også elitepersoner innen nynorsken også. Som den
mangeårige rektor Lars Eskeland på lærerskolen på Stord. Som hadde
ressurser til å lære sin sønn Ivar å snakke skikkelig. Og derfor var
det en nydelse å høre ham kåsere i NRK, i motsetning til mange
ubegripelige grautpratere. Og ikke å forglemme Hartvig Kiran, hvis
dannede og kultiverte nynorsk gjorde at han fikk innpass som fast
spaltist i selveste Farman midt under hissigste sprogstriden. Fordi
han hadde lært seg å snakke tydelig og ikke slurvet.
> Er fråveret av hokjønnsform eit prov på at
> ein er danna? Det er jo morosamt framført, men argumentasjonskraft har
> ikkje retorikken din.
Dette er like absurd som om botanikere skulle diskutere om det er
bladformen som gjør at en plante som løvetann er regnet som ugress i
motsetning til roser. Du må forsøke innse at det er noe som heter
stil. Og som er en vesentlig del av læren om estetikk.
Isachsen
"Brumle Måseegg" <herman...@gmail.com> skrev i melding
news:8a0c3c06-f7e9-46be...@f47g2000hsd.googlegroups.com...
On 27 Feb, 00:02, "YS Landro" <deb...@strilen.net> wrote:
> Brumle Måseegg <herman.bru...@gmail.com> skreiv Tue, 26 Feb 2008
> 03:31:54
> +0100
>
> Og jeg ser liten vilje til å debattere det underlige fenomen at alle
> slags
> avdøde ord fra fjøslatinen skal ha sin plass i ordbøkene, mens mengder
> av riksmålets ord er blitt forbudt.
> For det er dette som er saken.
Et avgjørende viktig poeng.
Det later til at alle "danske" ord skal være forbudt i nynorsk, mens
alle nynorske ord skal være "alternative" i bokmål. Slikt pleier man å
kalle kulturell undertrykkelse.
Jukset begynner vel allerede ved navnet "nynorsk". Hvorfor i all verden
heter det det. Nynorskfolkene selv hevder jo, at det er deres målform,
som er det opprinnelige, "ekte", med rot i det som var - altså direkte
efterkommer av gammelnorsk. Ville det ikke ha vært ærligere om de hadde
kalt det gammelnorsk? Da ville "dansken" blitt "nynorsk", og vi ville
ha visst hva det handlet om.
Isachsen
Brumle Måseegg
> "Brumle Måseegg" <herman.bru...@gmail.com> skrev i meldingnews:8a0c3c06-f7e9-46be...@f47g2000hsd.googlegroups.com...
Det er bare det at danskene ikke skriver dansk men norsk. Bergenseren
Ludvig Holberg har med rette fått tittelen "far til det danske
skriftsprog" , som altså er talesproget til overklassen i Bergen. Den
dag i dag ligger skriftlig dansk nærmere norsk, ja sogar nynorsk, enn
den ligger i nærheten av dialektene på Jylland
sigv...@yahoo.no
> Den korrekte oversettesen av ordet "mayor" vil vel i dag være
> ordfører.
Jeg tror det er for enkelt å kun basere seg på ordets betydning i UK.
Ordet "mayor" brukes også i USA der stillingen vel i større grad
tilsvarer en gammeldags borgermester?
Sigvald
"Ivar S. Ertesvåg"
Det var snakk om mayor i London, ikkje sant?
Men når du utvidar temaet:
siterer Britannica ("mayor"):
"In the United States the central government never did control the
cities directly and mayors were either elected by the populace at large
or chosen by a city council whose members were also so elected. Among
the reform measures of the early 20th century was the so-called
council-manager system, in which the mayor, whether chosen by the
council or by the electorate at large, merely presided over the council
while most executive powers were exercised by a city manager (q.v.)
hired by the council."
Er det noko ved mayor som ikkje høver med ordførar? "city manager"
svarar mykje til rådmann.
Isachsen
//////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
Det er vel slik også, at
1. Går du lenger tilbake, var dansk navnet på sproget i Norden. Da var
svenskene med også.
2. Og da vi kom i union med danskene, var forskjellen mellom sproget i
Norge og Danmark så liten, at ingen reflekterte over at man snakket
forskjellig.
3. Så det egentlige "nynorske" er riksmålet. Og det du kaller fjøslatin
er betegnelsen på sproget i utkantstrøkene - det som ble akterutseilt på
grunn av sviktende kommunikasjon med resten av Norden..
Isachsen
YS Landro
<klipp>
> 3. Så det egentlige "nynorske" er riksmålet. Og det du kaller fjøslatin
> er betegnelsen på sproget i utkantstrøkene - det som ble akterutseilt på
> grunn av sviktende kommunikasjon med resten av Norden..
>
> Isachsen
Riksmålet treng ingen fiendar når det har vennar som deg.
;-) YS Landro
YS Landro
+0100
Eg ser ingen grunn til å halda fram med ordskiftet. Når du nyttar ord som
fjøslatin og skamnorsktalibanet har du avslørt kor elevert den proklamerte
"stilen" din _eigentleg_ er. Då hjelper det ikkje å nytta referansar til
personar som verkeleg kunne uttrykkja seg. Du når dei ikkje til okla ein
gong! Ja, slå det gjerne opp - eg reknar ikkje med at du forstår det ordet
(heller) - men så er det jo hokjønn.
Med von om god betring,
YS Landro
Sigvald
> Eg ser ingen grunn til å halda fram med ordskiftet. Når du nyttar ord som
> fjøslatin og skamnorsktalibanet har du avslørt kor elevert den proklamerte
> "stilen" din _eigentleg_ er. Då hjelper det ikkje å nytta referansar til
> personar som verkeleg kunne uttrykkja seg. Du når dei ikkje til okla ein
> gong! Ja, slå det gjerne opp - eg reknar ikkje med at du forstår det ordet
> (heller) - men så er det jo hokjønn.
"Okler" er et arkaisk ord for ankler. Som Brumle har fastslått -
nynorsk er fullt av arkaiske ord og uttykk - slik sett fungerer
nynorsken som en politisk stueren nasjonalisme.
Sigvald
Shapescare
> "Okler" er et arkaisk ord for ankler. Som Brumle har fastslått -
> nynorsk er fullt av arkaiske ord og uttykk - slik sett fungerer
> nynorsken som en politisk stueren nasjonalisme.
Det arkaiske har alltid vært et kjennetegn for "dannet tale".
Shapescare
> "Brumle Måseegg" <herman.bru...@gmail.com> skrev i meldingnews:48817ac5-3286-4b6b...@i29g2000prf.googlegroups.com...
>
> Det er vel slik også, at
> 1. Går du lenger tilbake, var dansk navnet på sproget i Norden. Da var
> svenskene med også.
> 2. Og da vi kom i union med danskene, var forskjellen mellom sproget i
> Norge og Danmark så liten, at ingen reflekterte over at man snakket
> forskjellig.
> 3. Så det egentlige "nynorske" er riksmålet. Og det du kaller fjøslatin
> er betegnelsen på sproget i utkantstrøkene - det som ble akterutseilt på
> grunn av sviktende kommunikasjon med resten av Norden..
De fransktalende, både i Frankrike og Canada, er flinke til å beskytte
språket sitt mot påvirkning utenfra. Slik er det gjerne når man
verdsetter sin egen kultur.
typen fra hovedstaden
fra denne regel) For i det politisk korrekte helvete vi opplever hver dag i
Norge er nesten alt en hvit person foretar seg rasisme eller halvrasisme i
pk-enes hoder. Hvis du liker norsk språk (bokmål) eller norske tradisjoner
og flagger på 17. mai og tar på deg bunad eller pendressen og går i tog 17.
mai er det for pk-ene i nyhetsmediene brunstripete nasjonalisme når hvite
nordmenne hyller sitt land og sin historie. Norske mattradisjoner skal også
i bøtta og fenalåret byttes ut med kebab (i Oslo er kebab stort sett
helsefarlig og ulovligprodusert).
Dersom du leser norske forfattere og går i kirken og tar vare på ting fra
forfedrene er du ikke noe å vise frem i avisene.
Derimot dersom du er født i et annet land er du en skikkelig flott person
når du synger,taler på ditt opprinnelige språk og dersom du feirer
opprinnelseslandets nasjonaldag med mat og drikke derfra og synger og
spiller musikk og sanger fra opprinnelseslandet kommer mediene og lager
hylningsreportasjer fra dette.
De ekle pk-ene i Norge tror at vi fremmer integrering og forståelse mellom
grupper i Norge ved at vi spytter på og drar ned i søla vår egen norske
kultur og historie og når vi skammer oss over oss selv gjør vi så mye bot at
innvandrerne kanskje forstår at hvite nordmenn vil gjøre bot og bedring for
igjen å kunne sole seg i selvutnevnt tittelen: - verdens beste og mest
tolerante folk
De ekle sosialistiske pk-ene glemmer imidlertid at bare når en elsker seg
selv og sitt eget kan man elske andre og de andre som synes godt om sin
kultur og er stolt av den ser ned på oss som ser ned på oss selv.
Det finnes ikke en eneste innvandrer i Norge som har nytte av hvite
nordmenns selvforakt - de bare ler av oss og synes vi er patetiske som ikke
kan reise hodet og være stolt av oss selv og vår egen kultur!
Brumle Måseegg
> Brumle Måseegg <herman.bru...@gmail.com> skreiv Wed, 27 Feb 2008 04:00:31
>
> - Vis sitert tekst -
Jeg har aldri påstått at min stil var så elevert. Tvert i mot har den
blitt ødelagt av velmenende norsklærere som ikke ville godta min
naturlige dialekt - nordlandsk, fra et område som Aasen aldri besøkte
- og som fikk meg til å bli riksmålsfanatiker på trass.
Men jeg synes du burde innse det som de fleste menneskene har
innsett. At nynorsken har fallt fra å ha en oppsluttning på godt over
halvparten av landets innbyggere, til å bli et minoritetsprog som
brukes av anslagsvis 10%.
Og at de norske sprogene antagelig kommer til å bli erstattet av
engelsk i løpet av 3-4 generasjoner, slik at det eneste stedet det
blir brukt vil være i Danmark.........
Shapescare
Island klarte å bevare sitt eget språk gjennom flere hundre år under
dansk styre. Hvorfor skulle ikke vi klare det samme?
Hemmeligheten ligger i å ikke gi etter for det dannede (les:
herskerklassens) språk.
Mennesker som ser på hunkjønnsformen som "mindreverdig", har allerede
tapt. La oss være stolte av vår kultur og vårt språk.
Min spådom er at islandsk, i likhet med fransk, vil leve som gode
kulturspråk lenge etter at dansk, og til og med tysk, har blitt
anglofisert til det ugjenkjennelige.
Og ja, jeg er klar over det ironiske i at det anglosaxiske England er
et resultat av tysk og jysk invasjon.
Brumle Måseegg
Hvorfor ikke? Er det så viktig å holde på "Jantementaliteten" ?
> Mennesker som ser på hunkjønnsformen som "mindreverdig",
har allerede
> tapt. La oss være stolte av vår kultur og vårt språk.
Det er ikke snakk om at hunkjønnsformen er "mindreverdig", men at det
ikke passer inn i stilen til mange. Og det som er problemet er de som
vil tvinge oss andre til å benytte hunnkjønnsfomenr der vi ikke synes
det passer. Tvang er en uting i sprogutviklingen rett og slett.
Eksempel. En nynorsk fanatiker på Stortinget greide å dytte uttrykket"
Skjenelause kjøyregreier" inn i norsk lov. Men Ola Nordmann i frihet
presterte å lage gode norske ord ved å forvrenge og forkorte
utenlandske såsom "bil" (av automobil) buss (omnibus) og trikk
(elektrikk) Hvorfor i all verden skal vi bli tvunget til å gi slipp
på disse ordene??
Selv er jeg nordlending, og har blitt forfulgt og terrorisert av
norsklærere i hele min skoletid. Bl.a. på grunn av at jeg var glad i
den vanvittige bruk av fremmedord som senere hen ble aksepteret av
sprogforskere som "typisk nordlandsk", men ikke minst av at
forskjellen mellom de dialektformer som var naturlig for meg, var
forbudt innen såvel bokmål som nynorsk. Derfor har jeg ikke lengre et
sprog som faller meg naturlig.
Og jeg lar meg ikke terrorisere til å bruke hunnkjønn der det er
unaturlig for meg.
Ja, jeg er stolt av min kultur. Såvel av den norske finkulturen, som
av mitt nordlanske preg som jeg heldigvis har beholdt svært meget av
tross over 50 års opphold i Oslo og på Romerriket. Men hvorfor skal
jeg av den grunn la meg terrorisere til å bøye meg for de vanvittige
forslagene fra skamnorsktalibanet. Hvorfor skal jeg kaste ord på
grunn av fremmedlansddsk opphav??
> Min spådom er at islandsk, i likhet med fransk, vil leve som gode
> kulturspråk lenge etter at dansk, og til og med tysk, har blitt
> anglofisert til det ugjenkjennelige.
Islandsk holdes kunstig i livet på grunn av nasjonale
mindreverdighetskomplekser. Lever neppe så lenge som du tror.
> Og ja, jeg er klar over det ironiske i at det anglosaxiske England er
> et resultat av tysk og jysk invasjon
Ikke bare ironisk. Tvert i mot er engelsk vel verdens mest ordrike
sprog, nettopp på grunn av at det har absorbert impulser utenfra. Og
at de har et Oxford som står for dyrkingen av "The Queens English", og
som lojalt følges opp av BBC.
I mine unge dager brukte jeg meget tid på barrikaden for de to
institusjoner jeg mente vi måtte ha for å berge nordlandsk sprog og
kultur, Universitetet i Tromsø og Haalogaland Teater. Jeg måtte
døyve mye latterliggjøring i den forbindelse, men begge institusjoner
er i dag en realitet.
Shapescare
> On 28 Feb, 22:22, Shapescare <farentilma...@gmail.com> wrote:
> > Island klarte å bevare sitt eget språk gjennom flere hundre år under
> > dansk styre. Hvorfor skulle ikke vi klare det samme?
> > Hemmeligheten ligger i å ikke gi etter for det dannede (les:
> > herskerklassens) språk.
> Hvorfor ikke? Er det så viktig å holde på "Jantementaliteten" ?
Nei, tvert imot. Vi /skal/ tro at vi er noe. Vi /skal/ tro at norsk
språk og kultur er like bra som dansk og engelsk ditto. Vi skal /ikke/
adoptere danskenes forestilling om at (f.eks.) diftonger og
hunkjønnsord ikke hører hjemme i språket.
> > Mennesker som ser på hunkjønnsformen som "mindreverdig",
> har allerede
> > tapt. La oss være stolte av vår kultur og vårt språk.
> Det er ikke snakk om at hunkjønnsformen er "mindreverdig", men at det
> ikke passer inn i stilen til mange.
Hunkjønnsformen passer ikke inn i dansk, men vi er jo nordmenn.
> Og det som er problemet er de som
> vil tvinge oss andre til å benytte hunnkjønnsfomenr der vi ikke synes
> det passer. Tvang er en uting i sprogutviklingen rett og slett.
Skriftspråk /må/ tuftes på standarder om de skal være funksjonelle i
kommunikasjon. Spørsmålet er om norsk skriftspråk skal tuftes på
dansk, engelsk eller norsk standard. Som motstander av janteloven,
holder jeg en knapp på /norsk/ standard.
> Eksempel. En nynorsk fanatiker på Stortinget greide å dytte uttrykket"
> Skjenelause kjøyregreier" inn i norsk lov.
Hvem var det?
> Men Ola Nordmann i frihet
> presterte å lage gode norske ord ved å forvrenge og forkorte
> utenlandske såsom "bil" (av automobil) buss (omnibus) og trikk
> (elektrikk) Hvorfor i all verden skal vi bli tvunget til å gi slipp
> på disse ordene??
Jeg kjenner ikke til noen som vil tvinge folk til "å gi slipp
på disse ordene".
> Selv er jeg nordlending, og har blitt forfulgt og terrorisert av
> norsklærere i hele min skoletid. Bl.a. på grunn av at jeg var glad i
> den vanvittige bruk av fremmedord som senere hen ble aksepteret av
> sprogforskere som "typisk nordlandsk", men ikke minst av at
> forskjellen mellom de dialektformer som var naturlig for meg, var
> forbudt innen såvel bokmål som nynorsk. Derfor har jeg ikke lengre et
> sprog som faller meg naturlig.
Du er tydeligvis lettskremt.
> Og jeg lar meg ikke terrorisere til å bruke hunnkjønn der det er
> unaturlig for meg.
Et ord som "terror" ville jeg ikke la det gå inflasjon i.
> Ja, jeg er stolt av min kultur. Såvel av den norske finkulturen, som
> av mitt nordlanske preg som jeg heldigvis har beholdt svært meget av
> tross over 50 års opphold i Oslo og på Romerriket.
Lærte du deg latin da du bodde på Romerriket?
> Men hvorfor skal
> jeg av den grunn la meg terrorisere til å bøye meg for de vanvittige
> forslagene fra skamnorsktalibanet.
Mener du at et ord som "skamnorsk" er verdinøytralt?
> > Min spådom er at islandsk, i likhet med fransk, vil leve som gode
> > kulturspråk lenge etter at dansk, og til og med tysk, har blitt
> > anglofisert til det ugjenkjennelige.
> Islandsk holdes kunstig i livet på grunn av nasjonale
> mindreverdighetskomplekser. Lever neppe så lenge som du tror.
Islandsk lever i beste velgående som et vitalt språk fordi janteloven
ikke er implementert på Island.
> > Og ja, jeg er klar over det ironiske i at det anglosaxiske England er
> > et resultat av tysk og jysk invasjon
> Ikke bare ironisk. Tvert i mot er engelsk vel verdens mest ordrike
> sprog, nettopp på grunn av at det har absorbert impulser utenfra. Og
> at de har et Oxford som står for dyrkingen av "The Queens English", og
> som lojalt følges opp av BBC.
Ikke "tvang", men "lojalitet"?
Forøvrig: "Queen's English baserer seg på talemålet til den innfødte
overklassen, ikke til et utenlandsk kongehus med en utenlandsk
embetsstand.
> I mine unge dager brukte jeg meget tid på barrikaden for de to
> institusjoner jeg mente vi måtte ha for å berge nordlandsk sprog og
> kultur, Universitetet i Tromsø og Haalogaland Teater. Jeg måtte
> døyve mye latterliggjøring i den forbindelse, men begge institusjoner
> er i dag en realitet.
Er det ikke flott at noen også står på barrikadene for Det Norske
Teatret i Oslo?
Brumle Måseegg
god del av de gamle vrangforestillingene om sproget.
:
> On Feb 29, 1:15 am, "Brumle Måseegg" <herman.bru...@gmail.com> wrote:
>
> > On 28 Feb, 22:22, Shapescare <farentilma...@gmail.com> wrote:
> > > Island klarte å bevare sitt eget språk gjennom flere hundre år under
> > > dansk styre. Hvorfor skulle ikke vi klare det samme?
> > > Hemmeligheten ligger i å ikke gi etter for det dannede (les:
> > > herskerklassens) språk.
> > Hvorfor ikke? Er det så viktig å holde på "Jantementaliteten" ?
>
> Nei, tvert imot. Vi /skal/ tro at vi er noe. Vi /skal/ tro at norsk
> språk og kultur er like bra som dansk og engelsk ditto. Vi skal /ikke/
> adoptere danskenes forestilling om at (f.eks.) diftonger og
> hunkjønnsord ikke hører hjemme i språket.
Men snilde deg. Det er da ikke danskenes forestilling. Det er den
norske, og særlig den bergenske overklassens forestilling. Du finner
da kjønn og ikke minst diftonglyder som bare det på Jylland.
> > > Mennesker som ser på hunkjønnsformen som "mindreverdig",
> > har allerede
> > > tapt. La oss være stolte av vår kultur og vårt språk.
> > Det er ikke snakk om at hunkjønnsformen er "mindreverdig", men at det
> > ikke passer inn i stilen til mange.
>
> Hunkjønnsformen passer ikke inn i dansk, men vi er jo nordmenn.
Den passer faktisk mye bedre inn i dansk enn i norsk. Som så mye
annet iu det norsk/danske skriftsproget.
> > Og det som er problemet er de som
> > vil tvinge oss andre til å benytte hunnkjønnsfomenr der vi ikke synes
> > det passer. Tvang er en uting i sprogutviklingen rett og slett.
>
> Skriftspråk /må/ tuftes på standarder om de skal være funksjonelle i
> kommunikasjon. Spørsmålet er om norsk skriftspråk skal tuftes på
> dansk, engelsk eller norsk standard. Som motstander av janteloven,
> holder jeg en knapp på /norsk/ standard.
Spørsmålet burde være om skriftsproget skal tuftes på det sprog som
folk bruker eller det som skamnorsktalibanet absolutt ville døtte inn
på oss. Og det er ikke primært dette med kjønnsforskjellen som teller,
men om hvorfor de vil nekte oss å bruke ord som "begrense", "henlegge"
osv men selv insisterer på å vrøvle om "skiplast"
> > Eksempel. En nynorsk fanatiker på Stortinget greide å dytte uttrykket"
> > Skjenelause kjøyregreier" inn i norsk lov.
>
> Hvem var det?
Stavang het han om jeg ikke tar helt feil.
> > Men Ola Nordmann i frihet
> > presterte å lage gode norske ord ved å forvrenge og forkorte
> > utenlandske såsom "bil" (av automobil) buss (omnibus) og trikk
> > (elektrikk) Hvorfor i all verden skal vi bli tvunget til å gi slipp
> > på disse ordene??
>
> Jeg kjenner ikke til noen som vil tvinge folk til "å gi slipp
> på disse ordene".
Jeg blke hån for bruken av slike ord i mine skoledager i alle fall.
> > Selv er jeg nordlending, og har blitt forfulgt og terrorisert av
> > norsklærere i hele min skoletid. Bl.a. på grunn av at jeg var glad i
> > den vanvittige bruk av fremmedord som senere hen ble aksepteret av
> > sprogforskere som "typisk nordlandsk", men ikke minst av at
> > forskjellen mellom de dialektformer som var naturlig for meg, var
> > forbudt innen såvel bokmål som nynorsk. Derfor har jeg ikke lengre et
> > sprog som faller meg naturlig.
>
> Du er tydeligvis lettskremt.
Når man som 8-9 åring har sett en klassekamerat bli slengt rundt etter
øret slik at blodspruten står, bare fordi gutten kom i skade for å si
"god dag" i stedet for "Heil og sæl" så blir man lettskremt, det
stemmer. Selv når man bare får tilbake sine stiler slik at de så ut
som et alvorlig anfall av meslinger og får kjeft av en lærer for å
skrive "dansk"
> > Og jeg lar meg ikke terrorisere til å bruke hunnkjønn der det er
> > unaturlig for meg.
>
> Et ord som "terror" ville jeg ikke la det gå inflasjon i.
Nei. Men jeg bruker det der som det passer.
> > Ja, jeg er stolt av min kultur. Såvel av den norske finkulturen, som
> > av mitt nordlanske preg som jeg heldigvis har beholdt svært meget av
> > tross over 50 års opphold i Oslo og på Romerriket.
>
> Lærte du deg latin da du bodde på Romerriket?
>
> > Men hvorfor skal
> > jeg av den grunn la meg terrorisere til å bøye meg for de vanvittige
> > forslagene fra skamnorsktalibanet.
>
> Mener du at et ord som "skamnorsk" er verdinøytralt?
Nei, det er et ord som er dekkende for hva jeg mener om sprogtvang.
Selv om det ble en smule forbedring etter at statsråd Helge Sivertsen
proklamerte at det skulle være slutt med sprogstrid og sprogtvang, så
forsøker de seg fortsatt.
> > > Min spådom er at islandsk, i likhet med fransk, vil leve som gode
> > > kulturspråk lenge etter at dansk, og til og med tysk, har blitt
> > > anglofisert til det ugjenkjennelige.
> > Islandsk holdes kunstig i livet på grunn av nasjonale
> > mindreverdighetskomplekser. Lever neppe så lenge som du tror.
>
> Islandsk lever i beste velgående som et vitalt språk fordi janteloven
> ikke er implementert på Island.
Det er jo det den er. Der har du væårsågod å bøye deg for presset,
eller flytte.
> > > Og ja, jeg er klar over det ironiske i at det anglosaxiske England er
> > > et resultat av tysk og jysk invasjon
> > Ikke bare ironisk. Tvert i mot er engelsk vel verdens mest ordrike
> > sprog, nettopp på grunn av at det har absorbert impulser utenfra. Og
> > at de har et Oxford som står for dyrkingen av "The Queens English", og
> > som lojalt følges opp av BBC.
>
> Ikke "tvang", men "lojalitet"?
Ja, det er intet lovpåbud så vidt jeg kjenner til, og ingen værvarsler
som blir truet med avskjed for å snakke Cockney.
> Forøvrig: "Queen's English baserer seg på talemålet til den innfødte
> overklassen, ikke til et utenlandsk kongehus med en utenlandsk
> embetsstand.
>
Dette er en legende. Sannheten er at bortsett fra enkelte utskudd som
ingen tok på alvor, ( "Strykekarakteren" til presteeksamen lød "ikke
ubekvem til at betjene et lidet sognekall i Norge) var embedsstanden
faktisk mer norsk enn bøndene. Dette viste seg da klart og tydelig i
1814. Se på de navn som står under grunnloven. Du finner Falsen og
Wergeland, men ikke Olsen og Rud. Og hvem er mer norsk enn Henrik
Wergeland som nedstammer fra en typisk embedsmannssslekt.
Dette kommer av det eiendommelige fenomen at vi nordmenn er mest
nasjonale når vi er i utlandet. Og vår mest populære nasjonalsang
skildrer en nordmann på hjemreise. Og våre embedsfamiliers barn på
studioeopphold i København samlet seg rundt punsjebollen til madam
Thoresen og diktet "For Norge kjempers fødeland"
> > I mine unge dager brukte jeg meget tid på barrikaden for de to
> > institusjoner jeg mente vi måtte ha for å berge nordlandsk sprog og
> > kultur, Universitetet i Tromsø og Haalogaland Teater. Jeg måtte
> > døyve mye latterliggjøring i den forbindelse, men begge institusjoner
> > er i dag en realitet.
>
> Er det ikke flott at noen også står på barrikadene for Det Norske
> Teatret i Oslo?
Jeg synes det er mer patetisk at det samme teatret har adoptert Oscar
Braatens sprog som "nynorsk"
vilegentli...@hotmail.com
Stavanger-dialekt og idiotskap synes å henge sammen.
Trond Svendsen
><vilegentli...@hotmail.com> skrev:
>Stavanger-dialekt og idiotskap synes å henge sammen.
Hvor i Stavanger er du ifra?
--
Trond
John Hilt
wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse
>Det var i førre veke at London-ordførar Ken Livingstone lanserte den
>nye avgifta. Livingstone vil at bilistar med store firehjulstrekkarar
>og sportsbilar skal betale 270 kroner dagen for å køyre i London.
>Dersom Livingstone blir attvald i mai, vil avgifta truleg bli innført
>i oktober.
>Det sier i grunnen det meste om nivået når nynorskfolk ukritisk
>oversetter det engelske "mayor" med "ordførar". Bokmåls- og
>riksmålsfolk flest VET at det korrekte er borgermester.
Det ryktes at de rødgrønne har planer om å innføre en avgift på
Donald-blader, eller forby både blader og filmer helt. Fordi donaldisme
i tredje og siste stadium er påvist som årsaken til at Øystein Djupedal
endte opp som en kvakkende fjott.
- Donald skal lære barn nettvett
http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/05/491045.html
- Djupedal, Donald Duck & co.
(Dagbladet.no): Nå skal Donald Duck opplyse norske barn om nettvett.
Sammen med Kunnskapsdepartementet, Microsoft, Telenor og IKT-Norge
lanserer SAFT denne uka et eget bilag til Donald Duck & Co.
I bilaget, som er signert av kunnskapsminister Øystein Djupedal, lærer
barna om begreper som hacking, anonymitet og viktigheten av fornuftig
omgang med chatteprogrammer, mobiltelefoner og andre kanaler der barna
kommuniserer med venner og ukjente.
________________________________
Bra tiltak, dersom alle barn levde i en virtuell Andeby. Kvakk ja, det
er vanskelig å redde mennesker fra seg selv. Spesielt djupedøler og
raminosmundser.
--
Confucius say: "Man with dick in peanut jar is fucking nuts."
typen fra hovedstaden
> On Tue, 19 Feb 2008 09:00:32 -0800 (PST) sigv...@yahoo.no
> wrote in news:no.samfunn.politikk.diverse
>
>> Det var i førre veke at London-ordførar Ken Livingstone lanserte den
>> nye avgifta. Livingstone vil at bilistar med store firehjulstrekkarar
>> og sportsbilar skal betale 270 kroner dagen for å køyre i London.
>> Dersom Livingstone blir attvald i mai, vil avgifta truleg bli innført
>> i oktober.
>
>> Det sier i grunnen det meste om nivået når nynorskfolk ukritisk
>> oversetter det engelske "mayor" med "ordførar". Bokmåls- og
>> riksmålsfolk flest VET at det korrekte er borgermester.
>
> Det ryktes at de rødgrønne har planer om å innføre en avgift på
> Donald-blader, eller forby både blader og filmer helt. Fordi
> donaldisme i tredje og siste stadium er påvist som årsaken til at
> Øystein Djupedal endte opp som en kvakkende fjott.
>
at eneste de leser (Donald Duck) blir belagt med ny avgift!!!