Svindlerfirma K-Soft Norge AS
Georg Oftedal
Vil herved dele med dere min erfaringer med firmaet K-Soft Norge AS:
http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=988251178
En i familien har for en stund siden bestilt en prøve av produktet hos dem.
Pakken kom imidl. i postoppkrav med ca kr 1.000
Vi hentet den enkelt og greit IKKE fra postkontoret, men til vår stor
overraskelse kom samme pakken tilbake til oss med en regning på 1.000 kr for
samme varen.
Vi sendte den tilbake med en notat om at vi ikke ønsker varen og det ikke
var avtalen at vi skulle betale noe i oppkrav, men til vår fortvilelse
sendte K-soft pakken igjen tilbake til oss med en kommentar om at vi IKKE
HAR NOEN ANGREFRIST. Hallo, sier jeg nå bare, angrefrist på hva i verden på
? Vi hentet ikke pakken og da har vi ikke noen plikt til noe som helst eller
er heller ikke bundet av noen avtale. Da ble vi altså skikkelig iritert, men
vi sendte pakka tilbake, denne gangen uten porto på slik at de får betale
for returen. Men så fikk vi pakka igjen nå der de skrev at "Dette er tull,
vi har hatt dette prøvd tidligere (!!!!!), du har ingen angrefrist, for du
har bestilt dette til din bedrift. Private personer bruker heller ikke
postbokser. Ta dette gjerne opp med forbruekrombudet". Frekkeste svaret
kunne en ikke forvente, men vi sendte pakka tilbake med denne gangen en
kommentar om at de idiotene må skjerpe seg, samtidig som vi sendte en klage
til Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Vi har ikke fått noen tilbakemelding
fra verken Forbrukerombudet eller Forbrukerrådet, tross at det har gått 1
mnd. Vi fikk nå igjen pakke fra dem, som vi sendte tilbake igjen uten porto.
I dag kom pakka i retur med flere purregebyrer (på kr 75, noe som ikke helt
etter loven, for purregebyret fastsettes vel av rettsgebyret og skal være 10
% av rettsgebyret). Jeg sender pakka i retur til dem igjen i dag med en
kommentar om at de må oppsøke hjelp hos psykologen, men skal jeg tippe
riktig kommer den tilbake om et par dager.
Hva foreslår dere jeg kan gjøre i denne saken ?
Jeg har lastet opp alle brevene fra k-soft:
1.brevet: http://goftedal.com/k-soft/K-Soft%20004.jpg
K-softs svar: http://goftedal.com/k-soft/K-Soft%20001.jpg
1. Purring: http://goftedal.com/k-soft/K-Soft%20002.jpg
Vårt brev til k-soft: http://goftedal.com/k-soft/K-Soft%20003.jpg
Ny faktura fra k-soft: http://goftedal.com/k-soft/K-Soft%20005.jpg
Purring fra k-soft mottatt i dag:
http://goftedal.com/k-soft/K-Soft%20006.jpg
Det kan være interessant å merke at eieren av k-soft bor i USA:
http://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20050000115120&sokeverdi=988251178
samt at han har to bedrifter:
http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=980004104
http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=988251178
Kundesenteret deres er jo ikke åpen i det hele: 31103000
På google fant jeg en del om hvor useriøse de er:
http://www.google.com/search?hl=no&rls=GGLB%2CGGLB%3A1970-01%2CGGLB%3Aen&q=k-soft&btnG=S%C3%B8k&lr=lang_no
Noen som kan komme med noen tips hva jeg skal gjøre nå ? Kontakte TV2
Hjelper deg, politianmelde firmaet eller hva ?
--
Hilsen
Georg Oftedal
www.goftedal.com
Tobias Brox
> Private personer bruker heller ikke
> postbokser.
Tull og tøys, min morfar hadde postboks ... nummer 118, og hadde det
som daglig rituale å gå og plukke opp post der :-)
> Hva foreslår dere jeg kan gjøre i denne saken ?
Behold pakka. Dersom kravet blir sendt til inkasso, send en notis til
inkassobyrået om at det dreier seg om en vare som ikke er bestilt (ta
gjerne med hele historien, men det skulle ikke være nødvendig) og at
du motstrider kravet. Hvis dimlingene tør sende saken til forliksråd,
må du sende hele historien til forliksrådet _og_ møte opp. Dersom du
har ditt på det tørre, vil forliksrådet ta ditt parti, og du vil ikke
ha noen problemer der.
I tillegg kan du begynne å sende regninger til k-soft på dine
omkostninger. Dette kravet kan du sende rett til forliksråd dersom
k-soft nekter å betale - eller du kan prøve å begjære firmet konkurs.
> Noen som kan komme med noen tips hva jeg skal gjøre nå ? Kontakte TV2
> Hjelper deg, politianmelde firmaet eller hva ?
Sitt ned, drikk et glass cognac og slapp av :-)
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Karl Erik Birkeland
> Vil herved dele med dere min erfaringer med firmaet K-Soft Norge AS:
K-Soft er ikke et stuerent firma, men man bør nok likevel håndtere
konflikter med firmaet på et (tilnærmet) saklig nivå.
> En i familien har for en stund siden bestilt en prøve av produktet
> hos dem. Pakken kom imidl. i postoppkrav med ca kr 1.000 Vi hentet
> den enkelt og greit IKKE fra postkontoret, men til vår stor
> overraskelse kom samme pakken tilbake til oss med en regning på 1.000
> kr for samme varen.
>
> Vi sendte den tilbake med en notat om at vi ikke ønsker varen og det
> ikke var avtalen at vi skulle betale noe i oppkrav, men til vår
> fortvilelse sendte K-soft pakken igjen tilbake til oss med en
> kommentar om at vi IKKE HAR NOEN ANGREFRIST. Hallo, sier jeg nå
> bare, angrefrist på hva i verden på? Vi hentet ikke pakken og da har
> vi ikke noen plikt til noe som helst eller er heller ikke bundet av
> noen avtale.
Fra Forbrukerrådets nettsider
(http://forbrukerportalen.no/portal/Publikasjoner/1023824302.54/1024140584.0#post):
"Vare som er mottatt i posten
Har du etter avtale fått tilsendt en vare i posten etter bestilling på
messe e.l., er det du som må returnere den til selgeren. Varen bør ikke
returneres før selgeren har betalt deg kjøpesummen. Selgeren skal ved
salg utenfor fast utsalgssted og telefonsalg, sørge for returporto og
egnet returpakning. Gjør han ikke det, er hovedregelen at han må hente
varen selv.
Gjelder det postordresalg, hvor du har bestilt etter katalog, Internett
eller TV-shop, må du returnere varen før selgeren betaler deg
kjøpesummen tilbake. Du må selv dekke utgiftene ved tilbakesendingen.
Men det gjelder ikke hvis selgeren har latt være å sende med egnet
returpakning. Da er det nok å stille varen til disposisjon for selgeren
der hvor den er mottatt.
Når du angrer ved postordresalg, behøver du ikke å løse ut varen fra
postkontoret. Det er nok at du sender et brev til selgeren om at du
angrer, og sender varen i retur. Du må selv dekke returkostnadene."
Merk siste setning. Dersom du ikke henter ut pakken er det alminnelig
praksis at selger kan kreve deg for utgifter til returporto. Jeg ser at
flere firmaer beregner dette med en standardsats på kr 100-150, noe som
nok ikke er urimelig for pakker. Så vidt jeg vet aksepterer
forbrukermyndighetene denne praksisen.
Det er ikke lenger noe som heter "angrefrist", men angreRETTEN vil
gjelde i forbrukerkjøp. Det burde ikke ha noe særlig å si at selgeren
mener at privatpersoner ikke kjøper slike produkter. Merk imidlertid at
mange firmaer ikke aksepterer "privatkunder", dersom produktet ble
bestilt på en nettside/skjema hvor dette vilkåret fremgår kan det hende
at K-Soft har et poeng.
> Frekkeste svaret kunne en ikke forvente, men vi sendte pakka tilbake
> med denne gangen en kommentar om at de idiotene må skjerpe seg,
> samtidig som vi sendte en klage til Forbrukerombudet og
> Forbrukerrådet. Vi har ikke fått noen tilbakemelding fra verken
> Forbrukerombudet eller Forbrukerrådet, tross at det har gått 1 mnd.
Det er riktig å klage til Forbrukerrådet, men neppe til
Forbrukerombudet. FR assisterer forbrukere i konflikter med selgere,
mens FO er et overvåkningsorgan i forhold til Markedsføringsloven. FO
får massevis av henvendelser om saker som ligger utenfor deres mandat
(f.eks. denne).
> På google fant jeg en del om hvor useriøse de er:
> http://www.google.com/search?hl=no&rls=GGLB%2CGGLB%3A1970-01%2CGGLB%3Aen&q=k-soft&btnG=S%C3%B8k&lr=lang_no
Du finner mer her:
http://groups.google.com/group/no.kultur.humor/browse_frm/thread/31bf579f84f3d99a
http://groups.google.com/group/no.it.diverse/msg/2041026780ef5760
http://groups.google.com/group/no.it.diverse/browse_frm/thread/ce7c02903ee34b4e
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Bjørn Mork
> http://groups.google.com/group/no.it.diverse/msg/2041026780ef5760
Den var bra. Godt jobbet.
Bjørn
--
It's well known that life is stupidity.
Georg Oftedal
news:df28uf$1pce$1...@news.uit.no...
> I tillegg kan du begynne å sende regninger til k-soft på dine
> omkostninger. Dette kravet kan du sende rett til forliksråd dersom
> k-soft nekter å betale - eller du kan prøve å begjære firmet konkurs.
Hei,
Nå har jeg gjort som du skrev, nemlig at jeg sendte i dag krav på 3
arbeidstimer til K-Soft pålyd 550 kr pr time.
Jeg skrev at dersom den ikke betales innen fristen vil jeg begjære selskapet
konkurs. Når de er så prøver seg med tvangssalg så får de smake det samme
som vi har opplevd gjennom å få disse pakkene hele tiden tilbake.
Har til og med fått en epost fra TV2 Hjelper deg nå så får vi se om de kan
ta denne saken på åpent forum.
--
Hilsen/Regards
Georg Oftedal
http://www.goftedal.com
Tobias Brox
> Nå har jeg gjort som du skrev, nemlig at jeg sendte i dag krav på 3
> arbeidstimer til K-Soft pålyd 550 kr pr time.
> Jeg skrev at dersom den ikke betales innen fristen vil jeg begjære selskapet
> konkurs.
Det var vel ikke akkurat dét jeg skrev, jeg skrev vel heller noe slikt
som at du burde sette deg ned, ta deg et glass cognac og slappe litt
av ;-)
Å begjære et firma konkurs er (etter hva som ble skrevet på jussgruppa
for litt siden) en kostbar prossess, hvor man ikke får noe tilbake
dersom det går galt - men det er jo en morsom trussel uansett :-)
Jarle H Knudsen
> Det er ikke lenger noe som heter "angrefrist", men angreRETTEN vil
> gjelde i forbrukerkjøp.
Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor
fast utsalgssted bruker dette begrepet minst tre ganger.
--
jhk
liveman
Jarle H Knudsen skrev:
liveman
Siden det på internett nå fremkommer diverse falske og feilaktige
beskyldninger mot oss, velger vi å kort svare på noen av disse.
K-Soft Norge AS har i dag over 11.000 norske bedrifter som kunder. Alt
siden vi startet som et enmannsforetak for snart 10 år siden, har vår
policy vært at en skal behandle andre godt, og forhåpentligvis selv
bli behandlet godt tilbake.
Dette fungerer fint med de aller fleste, men dessverre finnes det en
liten prosent som åpenbart ser på dette som svakhet og da velger å
spre løgner og sjikane.
Drøyt 90% av våre kunder er nøyde kunder, noen prosent er missnøyde
og noen få oppfører seg rart.
Når jeg var ung og studerte, jobbet jeg ekstra på en psykiatrisk
avdeling. Der lærte jeg at det finnes en del folk i samfunnet som
oppfører seg irrasjonelt. Tidligere hørte en ikke så mye fra disse.
Gjennom internett har disse fått en stemme.
Vi ber alle fornuftige lesere å selv bruke hodet, og sjekke nøye
hvilken type folk det er som anklager oss.
Sjikanen begynte i 2002, da en kunde ville sende et program i retur,
som han hadde installert og slik kunne bruke i 10 år hvis han ønsket.
Da vi sa nei, svarte han med å legge ut diverse løgner om oss på
diverse forum på internett. Det vedkommende også gjorde var å
piratkopiere programmet og legge det ut på nettet til spredning. Dette
er som kjent en kriminell handling og sier mye om troverdigheten til
vedkommende.
Siden har andre personer tatt fatt i disse løgnene, uten å ta hensyn
til hvem de kommer fra.
Og det sier noe om disse personene.
En annen som har vært aktiv i spredning av sjikane har et firma som
selger konkurrerende programvare til omtrent samme pris som oss. Han
sprer mengder av løgner om en konkurrent. Som kjent er det kriminell
virksomhet å agere slik.
Vår advokat har undersøkt ham nok så nøye, og funnet ham registret
med en mengde forskjellige adresser, feilaktige telefonnr osv.
Vi vil ikke si noe negativt om vedkommende, men klart er at han gjort
seg skyldig til kriminell handling.
Til slutt vil vi nevne noe mer info om denne som skriver i denne tråd
enn hva de selve skriver.
Når vi begynte å selge vår programmer demonstrerte vi dem og solgte
dem for mellom 5.700,- og kr 9.800,- Da hadde vi kun seriøse kunder.
Når vi begynte å selge rimelig fikk vi dessverre problem med en liten
prosent av useriøse kunder.
Det vi fant var at enkelt bestilte programvaren i sitt eget navn, i
stedet for sitt firmanavn.
Vi fant at for enkelte var grunnen til dette at de håpet at varen
skulle sendes mot faktura. De ville da få programmet, kunne installere
det, og siden sende det i retur i følge angrefristloven.
Dette siden kun privatpersoner har angrerett, ikke bedrifter. Da kunne
de på denne måte få programmet gratis og bruke det gratis til evig
tid.
Men privatpersoner bruker ikke faktureringsprogram.
Og når en dessuten, som med disse, bestilte til en boksadresse, så
skjønner en at dette ikke var evnet for privat bruk.
Disse personer har dessuten et firma som bruker deres etternavn, sammen
med resterende del av firmanavnet.
Det er da meget vanskelig å tro at de skulle bruke
faktureringsprogrammet privat...
Disse har dessuten fakturert oss for tidsforbruk, brukende deres
firmalogo...!
De har sendt oss et ikke underskrevet brev, hvor de kaller oss for
idioter.
Vi har hatt en sak som dette prøvd av forbrukerombudet, og de gav oss
rett og konkluderte med at det ikke fantes grunn til å tro at den
bestilte varen var tenkt for privat bruk, siden det var et
faktureringsprogram.
På internett kan mange skrive, men bruk hodet når du leser, og sjekk
hvem som skriver.
Det er ikke sikkert du ville tatt i ham med tang.
Vi ønsker dere en fortsatt god dag.
Med Vennlig Hilsen
Emanuel Karlsson
Daglig Leder
K-Soft Norge AS
Dere har rett til å kopiere dette innlegg og spre det, men kun i sin
helhet.
Bjørn Mork
> K-Soft - Falske beskyldninger og sjikane.
>
> Siden det på internett nå fremkommer diverse falske og feilaktige
> beskyldninger mot oss, velger vi å kort svare på noen av disse.
Du er en anonym spammer som kommer med løse påstander. Hvorfor skulle
jeg tro på noe du sier?
Uansett, jeg har mer enn nok fakta direkte tilsendt fra K-Soft til at
jeg velger å tro enhver ufordelaktig ting om firmaet. Det er enkelt
og greit et skurkefirma. Det eneste posistive jeg kan finne er at det
åpenbart kun dreier seg om en småskurk.
> K-Soft Norge AS har i dag over 11.000 norske bedrifter som kunder.
Joda, jeg får jo stadig kundemail fra dere til en adresse som enten er
hentet fra Brønnøysund eller fra NORID. Begge deler uten tillatelse
selvsagt.
Men det forklarer jo hvordan dere teller "kunder": Det er altså 11000
bedrifter som uforvarende har havnet på spam-mailinglisten deres.
Bjørn
--
Every black person is a peasant, right?
Karl Erik Birkeland
> K-Soft - Falske beskyldninger og sjikane.
>
> Siden det på internett nå fremkommer diverse falske og feilaktige
> beskyldninger mot oss, velger vi å kort svare på noen av disse.
Jeg skal ikke ta stilling til denne konkrete saken (om hvorvidt det er
angrerett når en privatperson bestiller et fakturaprogram som er ment
for bedriftsbruk), men jeg har en del spørsmål det hadde vært kjekt
å få svar på:
1. På K-Softs nettsider oppgis det en mengde store/anerkjente firmaer
som referansekunder ("Tine, Statoil, NSB, Raufoss Våpenfabrikk,
Nycomed, Helikopterservice, en mengde butikker fra kjedene Rema 1000,
Rimi og Coop, Ford, Electrolux, 7-Eleven, Toyota, ISS, Shell, Kiwi,
Esso, Saab Norge, ABB, Hennig Olsen IS, Radisson SAS, Rica, Rieber &
Sønn"). Jeg har kontaktet samtlige av disse, de som har respondert
(ca. 90%) benekter at de har noe kundeforhold til dere. Flere av dem
skriver at de i flere år har prøvd å bli slettet fra disse listene,
uten at de får svar fra dere.
Hvorfor oppgir dere slike fiktive/uvillige referanser?
2. Hvis man kontakter dere på e-post for å få oppgitt en reell
referanse får man svaret "[V]år policy er å beskytte våre kunder og
gir derfor ikke referanse. Vi går kun ut med navn på bedrifter som
er så store at det er vanskelig å finne hvilken avdeling som bruker
det."
Hvorfor i alle dager har dere denne policyen?
3. Hvorfor nekter dere å gi demonstrasjoner av programvaren deres,
selv om kunden tilbyr seg å komme til dere for å få en
demonstrasjon?
> En annen som har vært aktiv i spredning av sjikane har et firma som
> selger konkurrerende programvare til omtrent samme pris som oss. Han
> sprer mengder av løgner om en konkurrent. Som kjent er det kriminell
> virksomhet å agere slik.
>
> Vår advokat har undersøkt ham nok så nøye, og funnet ham registret
> med en mengde forskjellige adresser, feilaktige telefonnr osv.
> Vi vil ikke si noe negativt om vedkommende, men klart er at han gjort
> seg skyldig til kriminell handling.
http://en.wikipedia.org/wiki/Proslepsis
> Det vi fant var at enkelt bestilte programvaren i sitt eget navn, i
> stedet for sitt firmanavn. Vi fant at for enkelte var grunnen til dette at de
> håpet at varen skulle sendes mot faktura. De ville da få programmet, kunne
> installere det, og siden sende det i retur i følge angrefristloven.
> Dette siden kun privatpersoner har angrerett, ikke bedrifter. Da kunne
> de på denne måte få programmet gratis og bruke det gratis til evig
> tid.
Kunne dere ikke enkelt ha unngått dette problemet ved å forsegle
emballasjen til disketten/CDen programvaren leveres på, og kreve at
programmet returneres i forseglet stand?
> Dere har rett til å kopiere dette innlegg og spre det, men kun i sin
> helhet.
ROTFL!
Knut Schrøder
"Karl Erik Birkeland" <keb+u...@spamcop.net> skrev i melding news:1127377548....@g47g2000cwa.googlegroups.com...
liveman (in...@k-soft.no) skrev:
> 2. Hvis man kontakter dere på e-post for å få oppgitt en reell
> referanse får man svaret "[V]år policy er å beskytte våre kunder og
> gir derfor ikke referanse. Vi går kun ut med navn på bedrifter som
> er så store at det er vanskelig å finne hvilken avdeling som bruker
> det."
Skulle gjerne tatt en prat med systemansvarlg i et firma som tillater en eller flere avdelinger å bruke egne regnskapsprogram som bare kan leses av denne eller disse avdelingene.
Jeg tror ikke noe slikt firma finnes.
--
Knut
Bjørn Brox
> 2. Hvis man kontakter dere på e-post for å få oppgitt en reell
> referanse får man svaret "[V]år policy er å beskytte våre kunder og
> gir derfor ikke referanse. Vi går kun ut med navn på bedrifter som
> er så store at det er vanskelig å finne hvilken avdeling som bruker
> det."
>
> Hvorfor i alle dager har dere denne policyen?
>
Sagt med andre ord: De velger store firmaer fordi disse kan være såpass
uoversiktelige at det er vanskelig å bevise at K-Soft lyver.
--
Bjørn Brox
Jørgen Hovland
=?windows-1252?Q?Spar_tid_med_Fakt_2000,_Norges_Letteste-=E5-Bruke_Faktureringsprogram?=
DATA 550
Your E-mail (unsigned) was not S/MIME signed by a trusted party|
URLs are unwanted
The string '*<img *src=3d?http://*' is blocked by the user
The string '*kun kr*' is blocked by the user
Nå har k-software forsøkt å sjikanere meg og andre småfirmaer jeg kjenner
jevnlig i minst 1 år nå uten at en eneste epost har gått igjennom. Kan dere
slutte snart? Det må da finnes lover mot sånnt. Jeg er ikke interessert i at
våre ressurser blir misbrukt på den måten.
j
"Karl Erik Birkeland" <keb+u...@spamcop.net> wrote in message
news:1127377548....@g47g2000cwa.googlegroups.com...
Martin Bekkelund
> Skulle gjerne tatt en prat med systemansvarlg i et firma som tillater
> en eller flere avdelinger å bruke egne regnskapsprogram som bare kan
> leses av denne eller disse avdelingene. Jeg tror ikke noe slikt firma
> finnes.
Enkeltmannsforetak? ;-)
--
Martin Bekkelund, Røyken, Buskerud, Norway
http://www.bekkelund.net/
The road to hell is paved with spacer gifs and nested tables
Dag Herrem
> Nå har k-software forsøkt å sjikanere meg og andre småfirmaer jeg kjenner
> jevnlig i minst 1 år nå uten at en eneste epost har gått igjennom. Kan dere
> slutte snart? Det må da finnes lover mot sånnt. Jeg er ikke interessert i at
> våre ressurser blir misbrukt på den måten.
Det er straffbart etter markedsføringsloven, § 2b
" Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående
samtykke å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved
hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell
kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller
automatisert oppringningssystem (talemaskin)."
K-soft sin virksomhet er gjennomgående basert på markedsføring som i
form, innhold og distribusjon er straffbar.
Innskjerpingen av markedsloven er vel den mest sannsynlige årsaken til
at tidligere eier av enkeltmannsforetaket flyttet ut av landet og la
igjen et AS til å drive denne tvilsomme geskjeften videre.
Alle som mottar e-post eller annen markedsføring fra K-soft as bør
anmelde selskapet.
Jørgen Hovland
> Alle som mottar e-post eller annen markedsføring fra K-soft as bør
> anmelde selskapet.
Det gjorde jeg for et halvt år siden. Fikk avslag fordi mottakeradressene på
fellesklagen var bedriftsadresser og det er ikke ulovlig å sende reklame til
bedrifter, selv ikke dersom det feks går til fornavn....@bedrift.no.
Men når de forsøker i 2 år og spamme ned mailboksen min og andres går det
vel heller på en annen lovforskrift?
Magnus
"Jørgen Hovland" <jor...@hovland.cx> skrev i melding
news:4332...@news.wineasy.se...
Såvidt jeg vet er det ikke lov å sende til e-post adresser tiltenkt fysiske
personer, som fornavn....@bedrift.no, selvom det altså er en ansatt i
en bedrift, det er kun po...@bedrift.no, sty...@bedrift.no og lignende som er
unntaket.
- Magnus
Jørgen Hovland
> fysiske personer, som fornavn....@bedrift.no, selvom det altså er en
> ansatt i en bedrift, det er kun po...@bedrift.no, sty...@bedrift.no og
> lignende som er unntaket.
>
> - Magnus
>
Det er det faktisk, og jeg ser at de fleste bommer på den saken.
(er ingen paragrafrytter, bare videreformidler det som stod i klagebrevet.
Det er sikkert unntak)
Johan Poppe
Hvor gammelt er dette brevet? Såvidt jeg husker er paragrafen endret
noenlunde nylig, fra å forby visse henvendelser rettet mot "forbruker"
til å forby slike henvendelser rettet mot "fysisk person".
--
Riktig sitering gjør meldingene dine lettere å lese:
< url: http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html >
Jørgen Hovland
> noenlunde nylig, fra å forby visse henvendelser rettet mot "forbruker"
> til å forby slike henvendelser rettet mot "fysisk person".
1/2 år
Jon H
"Karl Erik Birkeland" <keb+u...@spamcop.net> skrev i melding
news:1127377548....@g47g2000cwa.googlegroups.com...
Torgeir
> Hvem er K-soft????
Som den opprinnelige misfornøyde kunden spampiraten Rune Emmanuel
Karlson ovenfor refererer til, vil jeg gjerne utdype et par småting.
Jeg ble spammet av K-soft og var dum nok til å bite på, hovedsaklig
pga. de fiktive (imponerende) referansene som også etterhvert skulle
vise seg å være falske.
Imidlertid prøvde jeg først på en vennlig måte å gjøre Karlsson
oppmerksom på et par åpenbare amatørfeil i "programmet" hans:
"enhetspris" kalte han "PerStk", priser hadde ikke 2 siffer etter
komma, og var midtstilt istedet for kommajustert og lignende
irriterende småfeil i tillegg til de mer åpenbare og større feil.
Karlsson begynte istedet for å ta til seg kritikken, å komme med
utstrakt sjikane om min mentale helse og intelligensnivå, slik at jeg
etterhvert kom til at det var best å returnere *dritten*, og kjøpe et
seriøst program (Mamut).
Karlsson nektet imidlertid å ta *dritten* i retur, så jeg fant det
derfor opportunt å gå ut og advare andre potensielle offer.
I vår fikk jeg et trusselbrev fra en åpenbart useriøs advokat ( det
er i allefall hva han kalte seg), Anders Kvarberg i Oslo, som på
Karlssons vegne kom med diverse trusler dersom jeg ikke sørget for at
referansene til K-Softs svindelvirksomhet ble fjernet fra bla. Google.
Truslene var det selvfølgelig ingen hold i; jeg fatter imidlertid ikke
at en presumptivt intelligent mann ( han skal etter tittelen å dømme
ha bestått universitetsutdannelse) som Anders Kvarberg kan prestere å
skrive slik nonsens.
Et nesten likelydende brev fra Kvarberg, adressert til en annen person
datert et par måneder senere kan leses på http://www.helges.net .
For å riktig se hvor udugelig Karlsson er henviser jeg til
supportsidene hans:
http://www.k-soft.no/support/ , som med all tydlighet viser hvor
talentløs "programmene" hans er.
Jeg håper jeg har bidratt til at Karlssons svindelvirksomhet snart er
en saga blott, hans reaksjoner skulle iallefall tilsi at han har fått
panikk og har innsett at muligheten for juridiske reaksjoner for å
redde svindelforetaket er svært begrenset, om ikke ikke-eksisterende.
Med vennlig hilsen
Torgeir Dahn
Lars Christian Jensen
On Fri, 22 Sep 2005, Torgeir wrote:
> I vår fikk jeg et trusselbrev fra en åpenbart useriøs advokat ( det er i
> allefall hva han kalte seg)
Morsom tittel :-)
--
Lars Christian Jensen, åpenbart useriøs newser
Lars C. Krogenęs
"Torgeir" <tor...@dahn.no> wrote in message
news:1127436097....@g49g2000cwa.googlegroups.com...
Jon H skrev:
> Hvem er K-soft????
Et nesten likelydende brev fra Kvarberg, adressert til en annen person
datert et par måneder senere kan leses på http://www.helges.net .
Får ikke linken til å fungere, litt useriøst... :-)
Lars
Morten Dreier
Den ligger i Google Cache. Og helges.net virker sannsynligvis ikke fordi
han la i sin irritasjon ut hele programmet til nedlastning. Ikke smart
og helges.net er dermed nede.
--
Morten Dreier
http://morten.dreier.no/
iMix: http://morten.dreier.no/summer/
Erlend Moen
news:1127436097....@g49g2000cwa.googlegroups.com...
> For å riktig se hvor udugelig Karlsson er henviser jeg til
>supportsidene hans:
Denne er jo bare fornøyelig da:
"Run time error: 5
Det betyr normalt at det er en feil i registeret i Windows. Det eneste
kjente programmet som skaper denne feilmeldingen er en gratisversjon av
Lotus. Det som må gjøres er å få rettet opp i en registerfeil. Dette gjøres
vanligvis ved å formatere harddisken og så legge inn Windows på ny. "
--
<-emo->
Kjetil Bull
>[...]
>"Det som må gjøres er å få rettet opp i en registerfeil. Dette gjøres
>vanligvis ved å formatere harddisken og så legge inn Windows på ny. "
Det stemmer jo forsåvidt det. Jeg vil tippe det er nettopp det de
fleste gjør når de har irritert seg lenge nok over en registerfeil.
Kjetil
--
1992 Kawasaki Zephyr 1100 * 1955 DKW RT125/2H
DoD #2206 * Squid 12.691
1993 Izh Jupiter-5, 350ccm - TIL SALGS kr. 12000!
Terje Kvernes
[ ... ]
> Den ligger i Google Cache. Og helges.net virker sannsynligvis ikke
> fordi han la i sin irritasjon ut hele programmet til
> nedlastning. Ikke smart og helges.net er dermed nede.
nah, kopien lå et annet sted (dahn.no), helges.net hadde en lenke
dit. litt interessant å se hva en lenke *egentlig* innebærer av
ansvar, det kan gjøre nettaviser litt interessante.
--
Terje
Leif B. Kristensen
> nah, kopien lå et annet sted (dahn.no), helges.net hadde en lenke
> dit. litt interessant å se hva en lenke *egentlig* innebærer av
> ansvar, det kan gjøre nettaviser litt interessante.
Nettaviser og privatpersoner er underlagt totalt forskjellige regler for
hvordan man oppfører seg på nett. Nettaviser kan linke til hva som
helst og vise til sin journalistiske frihet, mens privatpersoner må
finne seg i å gå stille i dørene og opptre på sin ISP's nåde.
Tilsvarende forhold på andre områder har vi vel ikke sett i Norge siden
husmannsvesenet ble opphevet for hundre år siden. Og alle synes visst
at dette er helt greit.
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
Lars C. Krogenęs
"Leif B. Kristensen" <junk...@solumslekt.org> wrote in message
news:YJidndw69PS...@telenor.com...
> Nettaviser og privatpersoner er underlagt totalt forskjellige regler for
> hvordan man oppfører seg på nett. Nettaviser kan linke til hva som
> helst og vise til sin journalistiske frihet, mens privatpersoner må
> finne seg i å gå stille i dørene og opptre på sin ISP's nåde.
Nei
Nettavisen ble i sin barndom dømt for dyplenking, da de la direktelink til
reportasjer hos andre nettaviser.
Jeg derimot, jeg kan linke til hva jeg vil, så lenge ikke Platebransjemafian
kommer.
Lars
Leif B. Kristensen
> "Leif B. Kristensen":
>> Nettaviser og privatpersoner er underlagt totalt forskjellige regler
>> for hvordan man oppfører seg på nett. Nettaviser kan linke til hva
>> som helst og vise til sin journalistiske frihet, mens privatpersoner
>> må finne seg i å gå stille i dørene og opptre på sin ISP's nåde.
>
> Nei
>
> Nettavisen ble i sin barndom dømt for dyplenking, da de la direktelink
> til reportasjer hos andre nettaviser.
> Jeg derimot, jeg kan linke til hva jeg vil, så lenge ikke
> Platebransjemafian kommer.
Forskjellen er selvsagt at Nettavisen som du selv skriver ble "dømt" for
dette. Ingen slettet nettstedet deres heller.
En privatperson kan derimot når som helst oppleve å få sitt nettsted
slettet uten lov og dom.
Dag Herrem
Lars C. Krogenęs
news:1h3cfa4.7pp0quxzktigN%ne...@herrem.no...
Spamen er sendt ut denne uken, til fysiske adresser.
Lars
Thomas Skogestad
| Hvor gammelt er dette brevet? Såvidt jeg husker er paragrafen endret
| noenlunde nylig, fra å forby visse henvendelser rettet mot "forbruker" til
| å forby slike henvendelser rettet mot "fysisk person".
mfl. § 2b
§ 2b. Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder
Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å
rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved hjelp av
elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon,
som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert
oppringningssystem (talemaskin).
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder likevel ikke for
markedsføring der den fysiske personen kontaktes muntlig ved hjelp av
telefon.
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke
markedsføring ved hjelp av elektronisk post i eksisterende kundeforhold der
den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i
forbindelse med salg. Markedsføringen kan bare gjelde den næringsdrivendes
egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som
kundeforholdet bygger på. Når den elektroniske adressen samles inn, og
eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse, skal kunden
enkelt og gebyrfritt gis anledning til å frabe seg slike henvendelser.
Med elektronisk post menes i denne bestemmelse enhver henvendelse i form av
tekst, tale, lyd eller bilde som sendes via et elektronisk
kommunikasjonsnett, og som kan lagres i nettet eller i mottakerens
terminalutstyr inntil mottakeren henter den. Herunder omfattes tekst- og
multimediemeldinger til mobiltelefon (SMS og MMS).
Ehandelslovens[0] bestemmelser, herunder § 9 om elektronisk markedsføring,
gjelder i tillegg til bestemmelsen her.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som omfattes
av første ledd.
Tilføyd ved [1]lov 21 des 2000 nr. 106 (i kraft 1 mars 2001 iflg. res. 21
des 2000 nr. 1352), endret ved lover [2]4 juli 2003 nr. 83 (i kraft 25
juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879), [3]21 jan 2005 nr. 7 (i kraft 1
feb 2005 iflg. res. 21 jan 2005 nr. 34).
Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)
http://www.lovdata.no/all/tl-19720616-047-001.html#2b
[0]
Lov om visse sider av elektronisk handel og andre
informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)
http://www.lovdata.no/all/nl-20030523-035.html
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=25305
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=27842
høringer:
Innføring av direktiv om elektronisk handel i norsk rett (23.03.2001)
http://odin.dep.no/nhd/norsk/dok/hoering/ferdigbehandlede/024081-080012/dok-bn.html
Ansvarsfrihetsbestemmelsen for nettvert i ny lov om elektronisk handel (8.
juli 2002)
http://odin.dep.no/nhd/norsk/dok/hoering/ferdigbehandlede/024081-080036/dok-bn.html
[1]
Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om
kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)
Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 2. juni 2000, godkjent i
statsråd samme dag.
http://odin.dep.no/bfd/norsk/dok/regpubl/otprp/004001-050005/dok-bn.html
høring:
24.september 1999
Høringsnotat om forslag til endringer i markedsføringsloven - gjennomføring
av EU-direktiv om fjernsalg og EU-direktiv om sammenlignende reklame
Høringsfrist 19. november 1999
Innhold
1. Innledning
2. Forbud mot å levere varer eller yte tjenester uten forutgående bestilling
m.v.
3. Begrensning i bruken av visse kommunikasjonsmetoder til markedsføring
4. Markedsføring skal framstå som markedsføring
5. Forskriftshjemmel for regler om sammenlignende reklame
6. Framleggelse av dokumentasjon
7. Økonomiske og administrative konsekvenser
http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/bfd/1999/publ/004005-990053/dok-bn.html
saksopplysninger
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=20460
[2]
Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)
http://www.lovdata.no/all/nl-20030704-083.html
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=26361
http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/hoeringsnotater/028021-080057/index-dok000-b-n-a.html
[3]
Ot.prp. nr. 92 (2003-2004) Om lov om endringar i lov 16. juni 1972 nr. 47 om
kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)
Tilråding frå Barne- og familiedepartementet av 27. august 2004, godkjend i
statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)
http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/otprp/004001-050029/dok-bn.html
Høring - forslag til endringer i markedsføringsloven § 2b - forbud mot
uanmodet e-postreklame og lignende
http://odin.dep.no/bfd/norsk/aktuelt/hoeringssaker/paa_hoering/004061-990037/dok-bn.html
pressemelding om høringen og forslaget der
http://odin.dep.no/bfd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/004051-070287/dok-bn.html
saksopplysninger
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=30306
--
Thomas Skogestad
Per W.
"Lars C. Krogenæs" <newsSLE...@krogenaes.com> skrev i melding
news:XYRYe.6000$qE.12...@juliett.dax.net...
Man kan spamme så mye man bare orker så lenge det er til ett firma eller en
klar e-post adresse som ikke er til en person i firma, man kan altså sende
alt man orker på ett gitt faksnr. som står registrert på ett firma, man kan
sende så mye vanlig post man bare orker til ett firma, man kan også sende
så mye e-post man orker til f.eks po...@firma.no, postm...@firma.no osv.
MEN ikke til p...@firma.no, la...@firma.no osv.
/Per W.
Leif B. Kristensen
> For å riktig se hvor udugelig Karlsson er henviser jeg til
> supportsidene hans:
> http://www.k-soft.no/support/ , som med all tydlighet viser hvor
> talentløs "programmene" hans er.
Perle fra "support for Kalkyl 2000":
"Ellers kan det nevnes at hvis koden er lagt inn riktig så vil
programmet fungere, så ikke gi opp."
Jaha. Er dette support som "tusenvis av små og mellomstore bedrifter"
lar seg avspise med?
Eller har herr Karlsson virkelig klart det ingen andre har klart, nemlig
å levere et program som bare *fungerer* under alle forhold, bare man
legger inn aktiviseringsnøkkelen riktig? I så fall kvalifiserer han
uten tvil til flere store bransjepriser. Og ikke minst: Her burde
Microsoft ha noe å lære.
Det virker litt besynderlig at han med en såvidt stor kundekrets og
tydeligvis lysende forretninger, i 2001 hadde en skattbar inntekt på
240100 og en formue på 351000, mens han i 2002 hadde en skattbar
inntekt på 264300, mens formuen nå var nede i 0. Kilde:
<http://skatt.sol.no/skattelister/soek/?fname=Rune&lname=Karlsson&fylke=&fra=&til=&submit=S%F8k+i+skattelistene>
Det spørs om ikke skattemyndighetene bør sjekke regnskapene hans litt
nærmere, dersom han virkelig har solgt programpakker for flere
millioner.
For øvrig noterer jeg meg med interesse at firmaet K-Soft "har reservert
seg mot bruk av de registrerte opplysningene til direkte reklame" i
Brønnøysundregistrene. Kilde:
<http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=988251178>
Jørgen Hovland
> Man kan spamme så mye man bare orker så lenge det er til ett firma eller
> en
> klar e-post adresse som ikke er til en person i firma, man kan altså sende
> alt man orker på ett gitt faksnr. som står registrert på ett firma, man
> kan sende så mye vanlig post man bare orker til ett firma, man kan også
> sende så mye e-post man orker til f.eks po...@firma.no, postm...@firma.no
> osv. MEN ikke til p...@firma.no, la...@firma.no osv.
>
> /Per W.
>
Nå begynner jeg å lure litt.
Det er _mange_ som bruker na...@firma.no som offisiell kontaktadresse og har
ingen andre adresser.
Så dersom jeg sender inn endringsmelding til Brønnøysundregisteret om å få
endret po...@hovland.cx til jor...@hovland.cx så vil jeg aldri kunne få spam?
Da kommer vel alle andre til å gjøre det og, uansett hvor mange ansatte i
bedriften det er?
En kan forsåvidt lage fiktive adresser som ser ut som navn på personer.
Jørgen Hovland
Da var jeg sikkert litt for tidlig ute med klagen. Skal vurdere å sende inn
en ny. Takk for infoen forresten.
Bjørn Mork
> Man kan spamme så mye man bare orker så lenge det er til ett firma eller en
> klar e-post adresse som ikke er til en person i firma, man kan altså sende
> alt man orker på ett gitt faksnr. som står registrert på ett firma, man kan
> sende så mye vanlig post man bare orker til ett firma, man kan også sende
> så mye e-post man orker til f.eks po...@firma.no, postm...@firma.no osv.
> MEN ikke til p...@firma.no, la...@firma.no osv.
I forhold til lovverket, ja.
Men det betyr jo ikke at den slags skurkestreker er akseptert. De
færreste vil ha noe med spammere å gjøre, og i mange tilfeller har
ISPer avtaler som lar dem stenge aksess/servere uavhengig av om
spammingen er ulovlig eller ikke. Ingen ønsker å bli assossiert med
slik lyssky virksomhet.
I tilfellet K-Soft Norge AS er det jo også åpenbart at de har stjålet
faks-numre og epost-adresser fra NORID. Dette er, i tillegg til å
være et rettighetsbrudd, også etter all sannsynlighet ulovlig iht
personopplysningsloven. Se
http://www.norid.no/domenenavnbaser/whois/kopirett.html
Alle som har mottatt spam-fakser eller -epost til adresser/nummer som
kun er oppgitt i NORID-databasen bør varsle NORID om dette slik at de
kan anmelde skurkene.
Dessverre er det vanskelig å spore slik misbruk hvis man har oppgitt
nummer eller adresse andre steder. Det er muligens en god grunn til å
bruke unike adresser i hvert register man havner i.
Bjørn
--
You abusive Italian Neanderthal!
Thomas Skogestad
§ 26. Rett til å reservere seg mot direkte markedsføring
Kongen kan gi forskrift om et sentralt reservasjonsregister med nærmere
regler for registeret.
Den registrerte kan kreve sitt navn sperret mot bruk til direkte
markedsføring uavhengig av medium. Sperring kan kreves både i det sentrale
reservasjonsregisteret og i markedsførerens adresseregister.
Behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, skal oppdatere sitt
adresseregister i henhold til det sentrale reservasjonsregisteret før
første gangs utsendelse og minst fire ganger hvert år.
Den som mottar direkte reklame, skal få opplyst hvem som har gitt
personopplysningene som ligger til grunn for henvendelsen.
Retten til å kreve sperring i det sentrale reservasjonsregisteret gjelder
ikke for markedsføring av egne produkter fra behandlingsansvarlige som den
registrerte har et løpende kundeforhold til.
http://www.lovdata.no/all/tl-20000414-031-004.html#26
Lov om behandling av personopplysninger
Ot prp nr 92 (1998-99) Om lov om behandling av personopplysninger
(personopplysningsloven)
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 25. juni 1999, godkjent i
statsråd samme dag.
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/otprp/012005-050050/index-dok000-b-n-a.html
NOU 1997: 19 Et bedre personvern
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/NOU/012005-020016/index-dok000-b-n-a.html
(NOU § 28, direktivet art 14,b; personregisterloven §§ 8a og 28)
http://epos.stortinget.no/SakOpplysning.aspx?id=1800
Reservasjonsregisteret
http://www.brreg.no/reservasjon/
--
Prisagenter
http://forbruker.no/pengenedine/dataogelektro/article1105027.ece
Her er de billigste flybillettene
http://forbruker.no/reise/article1114965.ece
Kjetil Bull
>Det virker litt besynderlig at han med en såvidt stor kundekrets og
>tydeligvis lysende forretninger, i 2001 hadde en skattbar inntekt på
>240100 og en formue på 351000, mens han i 2002 hadde en skattbar
>inntekt på 264300, mens formuen nå var nede i 0. Kilde:
><http://skatt.sol.no/skattelister/soek/?fname=Rune&lname=Karlsson&fylke=&fra=&til=&submit=S%F8k+i+skattelistene>
>
>Det spørs om ikke skattemyndighetene bør sjekke regnskapene hans litt
>nærmere, dersom han virkelig har solgt programpakker for flere
>millioner.
Kona han hadde heller ikke mange kronene i inntekt de åra.
En annen ting er det en kan lese på Brønnøysundregistrene under
http://w2.brreg.no/oppgaveregisteret/oversikt_orgnr.jsp?orgnr=988251178
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Næringskode: 72210 Utvikling av standard programvare
Ansatte: Nei
Ganske heftig å kunne følge opp 11.000 kunder uten ansatte. Og det
norske AS-et er registrert i mai 2005, så det finnes naturligvis ingen
regnskaper eller årsberetninger å se på, for et firma "som har holdt
på siden 1997" og "er størst i Norge på kalkulasjonsprogram".
En annen interessant formulering var denne:
"Dere kan selvfølgelig også komme til oss og få programmene
demonstrert men da er prisen høyere." Prisen for å kjøpe programmene
basert på skjermbildedumper på web er 470/570 kroner, for å få det
demonstrert er den 1180/3800 kroner. Begge deler pluss mva. Dette er
ikke sånn seriøse firmaer gjør det - hvem i all verden er villige til
å betale over 3000 kroner ekstra for å få demonstrert et program _hos
selgeren_ ??
At skjermbildene tydelig viser at det har vært null kvalitetskontroll
på det språklige i programmene, er etter mitt syn et bevis på at
påstanden "siden våre programmer er svært gode så har de en høy
utviklingskostnad" er fullstendig tatt ut av løse lufta. For meg ser
det ut til at dette er noen relativt enkle databaseløsninger utvikla i
MS Access eller noe sånt, med middels ungdomsskolerettskriving.
Videre har jo firmaet en mengde andre tegn på tvilsomheter:
1. Forretningsadresse Søndre Elvikvei, Åsa, 3512 Hønefoss (Buskerud)
2. Postadresse er Postboks 188, 3166 Tolvsrød (dvs Tønsberg, Vestfold)
3. Styreleder er registrert som Rune Emanuel Karlsson, 2905 Sheridan
Street 33020 Hollywood Florida, USA
4. Skattelistene for 2001-2002 plasserer Karlsson i Haugesund
(Rogaland) før utvandring til USA.
5. Telefonnummeret registrert i NORID på Rune Karlsson (EK99P-NORID)
er 63978150. Verken det eller faxnummeret finnes på
telefonkatalogen.no. 6397xxxx er vanligvis rundt Kløfta (Akershus)
6. Firmatelefonnummeret oppgitt på web og hos NORID (31103000) ser
forsåvidt ut til å stemme med adressa i Tønsberg, men oppføringa
peker fortsatt kun til en postboksadresse, ikke til noen
besøksadresse.
7. Et telefonkatalogsøk på Rune Karlsson ga null treff.
8. Det eksisterer ikke et eneste positivt ord om firmaet på web.
Totalen av alt dette gjør meg 99% sikker på at dette er rein svindel.
Mengden folk som har mottatt ubestilt spam fra firmaet, gir meg den
siste prosenten.
Karlsson sender tydeligvis ut programmer til folk som bestiller det,
men disse programmene er neppe hva de lover.
Leif B. Kristensen
> Ganske heftig å kunne følge opp 11.000 kunder uten ansatte.
Hvis man utvikler perfekt programvare slik hr. Karlsson tydeligvis gjør
det i henhold til sine egne supportsider, så er dette selvsagt mulig :)
> Og det
> norske AS-et er registrert i mai 2005, så det finnes naturligvis ingen
> regnskaper eller årsberetninger å se på, for et firma "som har holdt
> på siden 1997" og "er størst i Norge på kalkulasjonsprogram".
For ordens skyld så skal det nevnes at han har registrert firmanavnet
allerede i 1998, men av en eller annen grunn funnet det for godt å
omregistrere seg i 2005:
Organisasjonsnummer: 980 004 104
Navn/foretaksnavn: K SOFT Emanuel Karlsson
Organisasjonsform: Enkeltpersonforetak
Forretningsadresse: Søndre Elvikvei, Åsa
3512 HØNEFOSS
Kommune: RINGERIKE
Postadresse: -
E-postadresse: -
Internettadresse: -
Telefon: -
Mobil: -
Telefaks: -
Registrert i Enhetsregisteret:
27.07.1998
Stiftelsesdato: -
Innehaver
Rune Emanuel Karlsson
Næringskode(r): 72210 Utvikling av standard programvare
Sektorkode:
790 Personlig næringsdrivende
Også registrert i:
Merverdiavgiftsmanntallet
Enheten har reservert seg mot bruk av de registrerte opplysningene til
direkte reklame
Kilde: <http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=980004104>
> Totalen av alt dette gjør meg 99% sikker på at dette er rein svindel.
Man bør være forsiktig med ord som "svindel", men her er det muligens på
sin plass. I alle fall forventer jeg en *god* forklaring fra hr.
Karlsson på hvorfor han mener at han innehar Norges beste programvare
på regnskapsområdet. Dette bør han begrunne *meget* godt -- uansett vet
jeg om opptil flere firmaer som trolig vil forlange hans hode på et fat
for slike påstander.
> Mengden folk som har mottatt ubestilt spam fra firmaet, gir meg den
> siste prosenten.
>
> Karlsson sender tydeligvis ut programmer til folk som bestiller det,
> men disse programmene er neppe hva de lover.
Dette er også min konklusjon. Nå er det etter min mening opp til herr
Karlsson å motbevise dette.
Bjørn Mork
> En annen interessant formulering var denne:
> "Dere kan selvfølgelig også komme til oss og få programmene
> demonstrert men da er prisen høyere." Prisen for å kjøpe programmene
> basert på skjermbildedumper på web er 470/570 kroner, for å få det
> demonstrert er den 1180/3800 kroner. Begge deler pluss mva. Dette er
> ikke sånn seriøse firmaer gjør det - hvem i all verden er villige til
> å betale over 3000 kroner ekstra for å få demonstrert et program _hos
> selgeren_ ??
Tilbudet er neppe seriøst ment. Hensikten er åpenbart å få folk til å
betale før de ser hva de betaler for. Les gjerne
http://groups.google.com/group/no.it.diverse/msg/2041026780ef5760
Hysterisk morsomt.
> Karlsson sender tydeligvis ut programmer til folk som bestiller det,
> men disse programmene er neppe hva de lover.
Forsåvidt en smart måte å svindle på. Når et selskap som Microsoft
slipper unna med det, hvorfor ikke K-Soft? De leverer tross alt en
vare. At den er verdiløs er vanskelig å dokumentere.
Det er jo det samme med Windows-lisensen på denne PCen. Komplett
ubrukelig (kan ikke flyttes/selges), men jeg får neppe tilbake pengene
likevel.
Mitt problem med K-Soft er spammingen. Uten den hadde jeg ikke brydd
meg en dritt om firmaet.
Bjørn
--
You make me sick.
Ola Trygve Kvitle
>
> Videre har jo firmaet en mengde andre tegn på tvilsomheter:
>
> Street 33020 Hollywood Florida, USA
>
Dette er samme adressen som Holiday Inn Ft. Lauderdale Airport
http://www.ichotelsgroup.com/h/d/hi/1/en/hd/fllas
Ola Trygve Kvitle
Martin Bekkelund
> At den er verdiløs er vanskelig å dokumentere.
Nja, jeg skulle klart det i løpet av et par timer. Bare skjermbildene
gir imnsho klare indikasjoner på at vedkommende som har skrevet
applikasjonen ikke har gode bransjekunnskaper.
--
Martin Bekkelund, Røyken, Buskerud, Norway
http://www.bekkelund.net/
The road to hell is paved with spacer gifs and nested tables
Bjørn Mork
> Bjørn Mork wrote:
>
>> At den er verdiløs er vanskelig å dokumentere.
>
> Nja, jeg skulle klart det i løpet av et par timer. Bare skjermbildene
> gir imnsho klare indikasjoner på at vedkommende som har skrevet
> applikasjonen ikke har gode bransjekunnskaper.
Det kan man jo si om f.eks. Outlook Express også...
Bjørn
--
I'll bet you think that improper MicroVAX IIs are primitive.
Per W.
"Bjørn Mork" <bm...@dod.no> skrev i melding
news:87ek7ct...@obelix.mork.no...
> Martin Bekkelund <spam_nei_takk.m...@gmail.com> writes:
>> Bjørn Mork wrote:
>>
>>> At den er verdiløs er vanskelig å dokumentere.
>>
>> Nja, jeg skulle klart det i løpet av et par timer. Bare skjermbildene
>> gir imnsho klare indikasjoner på at vedkommende som har skrevet
>> applikasjonen ikke har gode bransjekunnskaper.
>
> Det kan man jo si om f.eks. Outlook Express også...
Eller Linux, det er jo også noe skrap satt sammen av en gjeng på dugnad, og
slik ser det jaggu ut også.
/Per W.
Ola Nordigarden
> Eller Linux, det er jo også noe skrap satt sammen av en gjeng på dugnad, og
> slik ser det jaggu ut også.
Der er jeg faktisk helt enig! Det ser ikke ut, ingen som helst rød tråd
når det gjelder design/utseende av applikasjoner. Enhver dugnadsarbeider
gjør ting etter sitt eget forgodtbefinnende! :-)
--
JR
Petter Gustad
> Per W. wrote:
>
>> Eller Linux, det er jo også noe skrap satt sammen av en gjeng på
>> dugnad, og slik ser det jaggu ut også.
>
> Der er jeg faktisk helt enig! Det ser ikke ut, ingen som helst rød
Hvordan ser Linux ut?
Petter
--
Sv: Fordi det roter til rekkefølgen i forhold til hvordan man
vanligvis leser tekst.
Sp: Hvorfor er det et problem?
Sv: Top-posting.
Sp: Hva er det mest irriterende du vet på usenet og i e-post?
Ola Nordigarden
> Hvordan ser Linux ut?
For jævlig...:-)
--
JR
Marius Bernklev
> * Ola Nordigarden
>
> > * Per W
> >
> > > Eller Linux, det er jo også noe skrap satt sammen av en gjeng på
> > > dugnad, og slik ser det jaggu ut også.
> >
> > Der er jeg faktisk helt enig! Det ser ikke ut, ingen som helst rød
>
> Hvordan ser Linux ut?
La meg vise deg et screenshot:
ritchie ~%
--
Marius Bernklev
Holmgang: Deodoranter har parfyme, mens folk bare kaster kaffegruten.
Bør nye PC-er inkludere ekstra USB-kabel? Vi tar debatten!
Per W.
"Ola Nordigarden" <o...@donk.no> skrev i melding
news:4337f885$1...@news.broadpark.no...
Ikke sant, man blir like skuffet hver gang noen kommer med en ny versjon,
man tester den for å se om det har blitt noe bedre, men meldinger om
ragnarokk og alt annet er som før, rett og slett udugelig som alternativ til
Windows. Men som noe positivt til gratisalternativer må jeg si at den nye
versjonen til OpenOffice.org (2.0) er faktisk meget bra, har nå prøvd den og
har enda ikke fått konverteringsfeil fra "tunge" word dokumenter, også er
den utrolig bra til å skrive ut PDF dokumenter direkte, men jeg ville nok
ikke anbefalt den som en erstatter til bedrifter som bruker Office, men
kanskje i neste versjon. Hvordan er det forresten med samspill mellom
OpenOffice.org (writer) og f.eks SuperOffice / Visma SalesOffice osv.?
/Per W.
Ola Nordigarden
> Hvordan ser Linux ut?
Jeg må få presisert at jeg ikke er noen linux-motstander da. Men jeg
kjører ikke Linux på mine workstations. Kjører derimot FreeBSD på mine
servere, dog uten X. Det er X-applikasjonene som ikke følger noen som
helst standard for utseende/design. I Windows VET man at man finner en
Fil-meny, en Rediger-meny og en Hjelp-meny. Knapper, radio-buttons,
listviews osv har ett standardisert utseende. Dugnads-arbeiderne i
Linux-miljøet følger derimot ingen som helst standarder og mekker gjerne
sine egne buttons, listviews osv... Man ender opp med ei design-messig
suppe...
--
JR
Jarle Dahl Bergersen
> Det kan man jo si om f.eks. Outlook Express også...
Forskjellen er problemene du kan komme oppi ved at produktet du bruker
ikke følger standarder. Det er en "smule" mer alvorlig hvis
fakturasystemet du bruker ikke godtas av revisor enn at mailprogrammet
ditt ikke godtas av de som mottar eposten din.
Noe sier meg at Fakt 2000 neppe ville bli godtatt av en normalt oppegående
revisor. M.a.o. vil man sannsynligvis kunne gjøre en like "god" jobb ved
hjelp av et regneark eller ved å gjøre det manuelt. Hvilket igjen betyr at
det er stor sannsynlighet for at å kjøpe programmet er å kaste penger ut
av vinduet.
--
JdB - Jarle Dahl Bergersen [ weblog.bergersen.net ]
Murphy's Technology Laws:
"The only perfect science is hind-sight."
Terje Kvernes
> I Windows VET man at man finner en Fil-meny, en Rediger-meny og en
> Hjelp-meny. Knapper, radio-buttons, listviews osv har ett
> standardisert utseende.
utvilsomt! se på Windows Media Player for eksempel! Microsoft
følger ikke engang slike forslag selv lengre.
--
Terje
Martin Bekkelund
> [...] jeg ville nok
> ikke anbefalt den som en erstatter til bedrifter som bruker Office
En smak av fremtiden?
<URL: http://www.digi.no/php/art.php?id=274397 >
Mange bedrifter er avhengige (eller tror de er avhengige) av en
kommersiell leverandør, som gir de driftsmessig sikkerhet. Derfor vil vi
høre mer om begreper som "Enterprise Open Source" i fremtiden.
Du tror du har sett Linux, mens du kanskje aldri har sett annet enn KDE
eller Gnome. Jeg skal til en viss grad si meg enig i at grensesnitt
kanskje ikke er gjennomført standardisert, ofte som følger av
språkpakker, men imho er det som Terje Kvernes påpeker ikke alltid like
gjennomført i Windows heller.
Min samboer har i lengre tid kjørt Ubuntu på sin bærbare. Hun er dyrlege
og interesserer seg fint lite for "data" utover behovet for tilgang til
WWW, e-post og en kontorapplikasjon. Uten målbare tall vil jeg sterkt
påstå at hun klarer seg bedre på egenhånd med Ubuntu.
Det var dagens OT Linux-preken. :-)
Ola Nordigarden
> utvilsomt! se på Windows Media Player for eksempel! Microsoft
> følger ikke engang slike forslag selv lengre.
Såfremt det er mulig så kjører jeg alle applikasjonene mine uten
"skins". "Skins" er førøvrig noe jeg aldri har hatt sansen for, jeg vil
ha programmet til å virke jeg.
--
JR
Tobias Brox
> Ola Nordigarden <o...@donk.no> writes:
>> Per W. wrote:
>>
>>> Eller Linux, det er jo også noe skrap satt sammen av en gjeng på
>>> dugnad, og slik ser det jaggu ut også.
>>
>> Der er jeg faktisk helt enig! Det ser ikke ut, ingen som helst rød
> Hvordan ser Linux ut?
Ikke særlig pent, her er et lite bruddstykke:
unsigned long long simple_strtoull(const char *cp,char **endp,unsigned int base)
{
unsigned long long result = 0,value;
if (!base) {
base = 10;
if (*cp == '0') {
base = 8;
cp++;
if ((toupper(*cp) == 'X') && isxdigit(cp[1])) {
cp++;
base = 16;
}
}
} else if (base == 16) {
if (cp[0] == '0' && toupper(cp[1]) == 'X')
cp += 2;
}
while (isxdigit(*cp) && (value = isdigit(*cp) ? *cp-'0' : (islower(*cp)
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Knut Schrųder
Tobias Brox <tob...@stud.cs.uit.no> typed:
> In no.samfunn.forbruker Petter Gustad <newsm...@gustad.com> wrote:
>> Ola Nordigarden <o...@donk.no> writes:
>
>>> Per W. wrote:
>>>
>>>> Eller Linux, det er jo også noe skrap satt sammen av en gjeng på
>>>> dugnad, og slik ser det jaggu ut også.
>>>
>>> Der er jeg faktisk helt enig! Det ser ikke ut, ingen som helst rød
>
>> Hvordan ser Linux ut?
>
> Ikke særlig pent, her er et lite bruddstykke:
Tullball.
Her er 105 bilder fra installering osv.
http://shots.osdir.com/slideshows/slideshow.php?release=155&slide=7
Enjoy!
--
Knut
Terje Kvernes
hvordan ser XPen din ut da? dersom man vil ha konsistente UIer, se
på Apple. de har blitt litt latere med årene de også, men de er
langt foran alle konkurrenter.
--
Terje
Ola Nordigarden
> hvordan ser XPen din ut da? dersom man vil ha konsistente UIer, se
> på Apple. de har blitt litt latere med årene de også, men de er
> langt foran alle konkurrenter.
Theme: Windows Classic
Den ser mao ut som Windows 2000, uten menyanimasjoner, bakgrunnsbilde,
skygger et.c...
--
JR
Bjørn Mork
> In no.samfunn.forbruker Petter Gustad <newsm...@gustad.com> wrote:
>
>> Hvordan ser Linux ut?
>
> Ikke særlig pent, her er et lite bruddstykke:
>
> unsigned long long simple_strtoull(const char *cp,char **endp,unsigned int base)
> {
> unsigned long long result = 0,value;
>
[snip]
Det ser nå fremdeles bedre ut enn Windows da...
/*
TOP SECRET Microsoft(c) Code
Project: Chicago(tm)
Projected release-date: MAY 1998
$History$
*/
#include "win31.h"
#include "win95.h"
#include "evenmore.h"
#include "oldstuff.h"
#include "billrulz.h"
#define INSTALL = HARD
char make_prog_look_big[1600000];
void main()
{
while(!CRASHED)
{
display_copyright_message();
display_bill_rules_message();
do_nothing_loop();
if (first_time_installation)
{
make_50_megabyte_swapfile();
do_nothing_loop();
totally_screw_up_HPFS_file_system();
search_and_destroy_the_rest_of_OS/2();
hang_system();
}
write_something(anything);
display_copyright_message();
do_nothing_loop();
do_some_stuff();
if (still_not_crashed)
{
display_copyright_message();
do_nothing_loop();
basically_run_windows_3.1();
do_nothing_loop();
do_nothing_loop();
}
}
if (detect_cache())
disable_cache();
if (fast_cpu())
{
set_wait_states(lots);
set_mouse(speed, very_slow);
set_mouse(action, jumpy);
set_mouse(reaction, sometimes);
}
/* printf("Welcome to Windows 3.11"); */
/* printf("Welcome to Windows 95"); */
printf("Welcome to Windows 98");
if (system_ok())
crash(to_dos_prompt);
else
system_memory = open("a:swp0001.swp" O_CREATE);
while(something)
{
sleep(5);
get_user_input();
sleep(5);
act_on_user_input();
sleep(5);
}
create_general_protection_fault();
}
Bjørn
--
I mean, I couldn't care less about your computer.
Tobias Brox
>> Ikke særlig pent, her er et lite bruddstykke:
>> --------
> Tullball.
Næh, det er akkurat slik Linux ser ut ;-)
> Her er 105 bilder fra installering osv.
> http://shots.osdir.com/slideshows/slideshow.php?release=155&slide=7
Av Mandrake, ja. Linux er strengt tatt en svært liten del av
Mandrake, og det er teoretisk mulig å bytte ut denne delen uten at det
vil være noen større forskjeller på de skjermbildene du viser til.
De fleste vil vel strengt tatt si at dette er flisespikkeri, ordet
"linux" har i dagligtalen i dag en langt videre betydning enn selve
linux, akkurat som at "hacker" i dagligtalen i dag er et negativt ord.
Jeg så ingenting annet enn tekst da jeg installerte Gentoo'en min ;-)
--
Tobias Brox, Hacker.
Tobias Brox
> /*
> TOP SECRET Microsoft(c) Code
:-)
...og her er litt av topp-headingen fra den siterte fila:
/*
* linux/lib/vsprintf.c
*
* Copyright (C) 1991, 1992 Linus Torvalds
*/
/* vsprintf.c -- Lars Wirzenius & Linus Torvalds. */
/*
* Wirzenius wrote this portably, Torvalds fucked it up :-)
*/
> #include "win31.h"
> #include "win95.h"
> #include "evenmore.h"
> #include "oldstuff.h"
> #include "billrulz.h"
> #define INSTALL = HARD
> char make_prog_look_big[1600000];
> void main()
> {
> while(!CRASHED)
> {
> display_copyright_message();
> display_bill_rules_message();
> do_nothing_loop();
Nåja, dette er en parodi, da ... :-)
I det minste holder linjene seg til standard linjelengde, i motsetning
til siterte linux-fil ;-)
Thomas Skogestad
| De fleste vil vel strengt tatt si at dette er flisespikkeri, ordet "linux"
| har i dagligtalen i dag en langt videre betydning enn selve linux, akkurat
| som at "hacker" i dagligtalen i dag er et negativt ord.
http://en.wikipedia.org/wiki/GNU/Linux_naming_controversy
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_disputed_F/OSS_terminology
(Jeg var ikke klar over at det var en _kontrovers_.)
--
Thomas Skogestad
http://www.regelhjelp.no/
Haakon Nilsen
> I Windows VET man at man finner en
> Fil-meny, en Rediger-meny og en Hjelp-meny. Knapper, radio-buttons,
> listviews osv har ett standardisert utseende. Dugnads-arbeiderne i
> Linux-miljøet følger derimot ingen som helst standarder og mekker gjerne
> sine egne buttons, listviews osv... Man ender opp med ei design-messig
> suppe...
Jeg vet ikke om du har ankommet 2005 i en tidskapsel fra 1997, eller kanskje
du bare ikke har sett en moderne Linux-distribusjon, men det der er rett og
slett ikke tilfelle lenger. GNOME-applikasjoner følger "GNOME Human
Interface Guidelines" (http://developer.gnome.org/projects/gup/hig/) som er
forfattet av brukergrensesnittspesialister hos SUN. KDE-applikasjoner har
svært like retningslinjer. Hvert skrivebordsmiljø standardiserer på ett
GUI-bibliotek, slik at alle applikasjoner skrevet for det miljøet får likt
utseende, lik rekkefølge på knapper og menyer, osv. GNOME og KDE bruker
hvert sitt bibliotek, så noen forskjeller kan forekomme når man bruker
applikasjoner fra begge miljøene, men denne forskjellen er nå forsvinnende
liten.
Så at det ikke finnes noen som helst standarder er helt feil, og jeg vet
ikke om noen applikasjoner som har egne widgets for knapper og lister
(bortsett fra xmms). Men før KDE og GNOME kom på banen, tilbake i tiden før
1996-1997, stemmer beskrivelsen din helt.
jost...@hotmail.com
Det begynner å bli på tide å hente fram det gamle juletreet igjen.
Hvis det er noe Unix GUIer har mer enn nok av, så er det standarder.
La de hundre standarder blomstre. Man hadde da MOTIF for mange år
siden, men siden masse mennesker ikke likte den, ble det noen års kaos
da alle skulel prøve å markere sin avstand fra den. Ulikhetene mellom
KDE og GNOME er vel også litt forårsaket av holdninger av type "Sånn
som <motparten> har det, sånn skal *ivhertfall* ikke jeg ha det!". Og
blant brukerne blir som regel alt som avviker fra Windows-stil
oppfattet som "feil" eller "unaturlig"...
GUI-standarder under Unix er i samme stilling i dag som Unix selv var
for 10-15 år siden - jeg husker det stod i et fagblad om konferansen
mellom de 31 - trettien! - ulike Unix-variantene som hadde satt
hverandre i stevne for å bli enige om én Unix. Og jeg tror faktisk
det var så tidlig at Linux *ikke* var en av dem (jeg kan ta feil).
Ingen ventet ihvertfall for femten år siden at det var Linux som
skulle vokse opp som den nye standard målestaven som alle andre
systemer jamnføres med. (Ok, ok, det var å sette Linux veldig høyt,
selv i dag, men vi er på vei i den retningen)
Selvfølgelig: Hvis alle følger én og samme av de mange standardene,
så er det greit. Men forrige standard startet med "Hvis". Mellom KDE
og GNOME er det en kamp om å bli dominerende, men de kjemper mot
Windows, Mac og web. Det kan hende at de ender opp med å dele fem
prosent av markedet seg imellom, mens MS- og web-inspirerte ting tar
95%. Vi må bare innse at en *betydelig* del av det som har skjedd i
Unix GUIer de siste seks-åtte år er at de har blitt gjort mer
Windows-lignende, både i funksjonalitet og ytre design. Lik det eller
ikke, men det er vanskelig å benekte.
Terje Kvernes
så, uhm, du har skinnet det Microsoft leverte til å passe deg? er
ikke det noe av det vi ønsker å unngå?
--
Terje
Ola Nordigarden
> så, uhm, du har skinnet det Microsoft leverte til å passe deg? er
> ikke det noe av det vi ønsker å unngå?
Ehhh.. hva?
--
JR
Dag-Erling Smørgrav
> [...] Ulikhetene mellom
> KDE og GNOME er vel også litt forårsaket av holdninger av type "Sånn
> som <motparten> har det, sånn skal *ivhertfall* ikke jeg ha det!".
Forskjellene mellom KDE og Gnome er langt mindre enn du gir inntrykk
av her. Dessuten er de krysskompatible med hverandres "theme
engines", så det skal godt gjøres å se forskjellen mellom dem i
praksis (jeg mener da ikke forskjellen mellom et Gnome-miljø og et
KDE-miljø, men forskjellen mellom Gnome- og KDE-applikasjoner som
kjører side om side i samme miljø)
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Tobias Brox
> (...) Og blant brukerne blir som regel alt som avviker fra
> Windows-stil oppfattet som "feil" eller "unaturlig"...
- Hvor mange Microsoft-programmører skal det til for å skifte en
lyspære?
- Ingen, de definerer like godt mørke som ny industristandard.
En av mine kjepphester ... Microsoft er i en posisjon hvor de er i
stand til å sette mange de-facto-standarder på hvordan en datamaskin
skal fungere og oppføre seg - alt fra brukergrensesnitt til
filformater. Man kan selvfølgelig påpeke at én standard er bedre enn
hundre, men jeg er altså ikke helt enig i dét. Jeg skal ikke gå
dypere inn på alle begrunnelsene til at jeg sterkt misliker Microsofts
dominans og helst hadde sett litt mer heterogenitet i
brukergrensesnitt og operativsystemer på landets datamaskinpark; jeg
skal holde meg til ett argument denne gangen - noe som bør angå den
jevne windowsbruker, faktisk:
Det later på meg som at det meste av forbedringer og versjonsløft i
Windows faktisk er et direkte resultat av konkurranse. Med andre ord,
windows ville vært et adskillig dårligere produkt om det ikke hadde
vært for OS/2, Linux, Netscape, OpenOffice, Firefox, Macintosh,
Google, etc.
> GUI-standarder under Unix er i samme stilling i dag som Unix selv var
> for 10-15 år siden - jeg husker det stod i et fagblad om konferansen
> mellom de 31 - trettien! - ulike Unix-variantene som hadde satt
> hverandre i stevne for å bli enige om én Unix. Og jeg tror faktisk
> det var så tidlig at Linux *ikke* var en av dem (jeg kan ta feil).
Linux er vel omtrent 13-14 år gammel, og ble vel ikke stuerent før en
9-10 år siden. GNU-prosjektet startet vel i 1984 dersom jeg husker
riktig. Jeg lekte med en rekke forskjellige Unix-varianter i
1996-1998, da var ofte GNU-verktøy installert som et alternativ til de
medfølgende unix-verktøyene. Jeg opplevde allerede da disse
verktøyene som suverene, ikke minst fordi de hadde et nogenlunde
standardisert brukergrensesnitt, og fordi det var en standard som gikk
på tvers av unix-variantene.
"Internettrevolusjonen" og IT-bobla medførte et betydelig behov for
nye webservere, de etablerte leverandørene greide ikke helt å følge
opp, og slik jeg husker det hadde linux en dominerende stilling i
denne nisjen i 1998.
> Vi må bare innse at en *betydelig* del av det som har skjedd i
> Unix GUIer de siste seks-åtte år er at de har blitt gjort mer
> Windows-lignende, både i funksjonalitet og ytre design. Lik det eller
> ikke, men det er vanskelig å benekte.
Og dette skyldes først og fremst markedsdominansen - "det må fungere
på akkurat samme måte som windows, takle filformater fra ymse
microsoftprogrammer, og kunne kjøre programmer utviklet for bruk på
Windows" er dessverre et svært viktig kriterie dersom alternative
desktopstandarder skulle slå an hos vanlige brukere i dag. Jeg har
svært lite peiling på grafiske brukergrensesnitt, men jeg har hørt at
enkelte av linuxmiljøene i dag har kommet såpass langt at en
datamaskinanalfabet vil ha betydelig større problemer med å bruke en
windowsmaskin enn en nybegynnervennlig linuxdistribusjon, og jeg
tviler strengt tatt ikke på det. En datamaskinanalfabet som får en
linuxmaskin slengt etter seg vil derimot fort råke ut i problemer,
fordi han før eller senere vil stå der med en CD / fil / hardware som
er designet for å brukes med windows...
For folk flest i dag er "datamaskin" nesten ekvivalent med "datamaskin
med microsoft windows". En datamaskin i butikken er nesten uten
unntak en datamaskin med windowslisens. Når folk går på "datakurs",
eller på offentlig opplæring (alt fra barneskole til brukerkurs på
universitetet) så er det nesten uten unntak snakk om kursing i bruk av
windows og microsoftapplikasjoner. Jeg liker det slettes ikke, og jeg
mener det er meget uheldig, ikke bare at ett firma har slik enorm
markedsmakt, men også at mye av skattepengene våre går med på - både
direkte og indirekte - sementere denne markedsmakten.
Words filformat er, i tillegg til å være et lukket og propritiært
format, en elendig standard, og Word er jo ikke engang alltid
kompatibelt med seg selv (ulike versjoner, etc) - allikevel er jo
faktisk en av de viktigste funksjonalitetene i OpenOffice at den
har full støtte for Microsofts filformater. Ja, slik er det, og nei,
jeg liker det ikke.
(Det er forøvrig verd å bemerke at påvirkningen ikke bare går i én
retning; windows også plukker opp ett og annet fra potensielle
konkurrenter nå og da.)
Tobias Brox
> http://en.wikipedia.org/wiki/GNU/Linux_naming_controversy
> http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_disputed_F/OSS_terminology
> (Jeg var ikke klar over at det var en _kontrovers_.)
Det er klart, mange negative følelser her. Linux var bare en kernel i
1991 - akkurat det som manglet i operativsystemet GNU (GNU-kernelen,
HURD, var vel under utvikling da, og er vel fortsatt under utvikling i
dag). Det er vel ganske opplagt at det i 1991 ikke ville vært
realistisk å sette sammen et fritt og anvendelig operativsystem uten å
støtte seg på GNU. Jeg antar at det fra FSF føles som at en finne på
kort tid utviklet sin egen kernel, "stjal" hele GNU og fikk nesten all
ære for et komplett system hvor selve linuxkjernen tross alt bare er
en liten del.
Ellers er det jo en betydelig filosofisk forskjell her - Richard
Stallmann er (i allefall i dag) først og fremst en evangelist og
filosof, Linus Thorvald er først og fremst ingeniør. De som er
interessert i skillet bør lese Richard Stallmanns betraktninger på
http://www.gnu.org/philosophy/philosophy.html og sammenligne med Eric
Raymonds "The Cathedral and the Bazaar" -
http://www.catb.org/~esr/writings/cathedral-bazaar/
--
This signature has been virus scanned, and is probably safe to read
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Ben Hetland
>
> For folk flest i dag er "datamaskin" nesten ekvivalent med "datamaskin
> med microsoft windows".
Tilsvarande for programvare som "kjører på PC"; det er gjerne synonymt
med "PC med relativt ny versjon av Windows installert". Tilsvarande for
hardware for "PC", som mange gonger betyr at det berre er drivarar,
spesialprogrammer e.l. for Windows som funkar saman med hardwaren...
Mild sagt er dette kanskje villeiande marknadsføring.
(*puh, endeleg noko som "on-topic" på denne gruppa*)
> faktisk en av de viktigste funksjonalitetene i OpenOffice at den
> har full støtte for Microsofts filformater.
Full støtte er det vel enno litt for drøyt å påstå. Til det har eg
opplevd alt for mange Word-dokument som har blir maltraktert til nestan
det ubrukelege etter import i OOo...
Men eg opplevde faktisk eit tilfelle der OOo var _betre_ til å takla eit
Word-dokument. Det dokumentet inneheldt ein masse formlar, som Word
korkje kunne visa, printa ut eller redigera fordi den meinte det mangla
noko "formula editor" elns. (Den påståtte versjonen som trengtest _var_
faktisk installert!) OOo hadde eit liknande problem, bortsett frå at om
eg prøvde å redigera formelen, kom den opp i OOo sin eigen
likningsredaktør, og _då_ kunne ein i alle fall lagra på eit format som
var utskrivbart etterpå!
> (Det er forøvrig verd å bemerke at påvirkningen ikke bare går i én
> retning; windows også plukker opp ett og annet fra potensielle
> konkurrenter nå og da.)
Nestan alt i Windows GUI-design er vel meir eller mindre rappa frå idear
som først har dukka opp på andre platformar. Eg hadde t.d. noko som
likna på "Start"-knappen med undermenyar i "vuewm" (Motif-basert på
HP-UX) enno medan det var Windows 3.11 som dominerte på PC. (Og Mac GUI
hadde vel noko tilsvarande.) Og gruppering av kjørande program på
oppgåvelinja til éin felles knapp var jo i KDE lenge før det dukka opp i XP.
Men det er ikkje kvalitet som sel, det er det nestan aldri! Det har med
altfor mange døme på (VHS-videoformatet er jo trekt fram av mange). Nei,
det er jo marknadsføringa som er viktig! Det har Microsoft skjøna, og
det er dei gode på, ingen tvil om det! Her har dei godt selskap av t.d.
Coca-Cola.
Folk vil ikkje ha kvalitet; folk vil ha billeg[1] dritt, og det får dei!
Dei første PCane var jo heller ikkje akkurat veldesigna
arkitekturmessig, men det var heller så mykje anna ved dei som gjorde at
dei blei populære.
-+-Ben-+-
[1] Dvs. billig i innkjøp. At kostnader ved bruk eventuelt blir dyrt,
ser ut til å vera av typen langsiktig tankegang som ikkje eksisterer.
Tobias Brox
> Men det er ikkje kvalitet som sel, det er det nestan aldri! (...)
> Nei, det er jo marknadsføringa som er viktig! (...) Folk vil ikkje ha
> kvalitet; folk vil ha billeg[1] dritt, og det får dei!
Linux er som kjent gratis, så innkjøpsprisargumentet er neppe gyldig.
Nåja - når folk kjøper "merkevare", så betaler man gjerne litt ekstra
for markedsføring og innpakning - og ofte er kvaliteten på "merkevare"
jevnt over litt høyere enn på de billigste konkurrerende produktene,
fordi positiv omtale har en markedsføringsverdi, og kanskje særlig
fordi negativ omtale også har en negativ markedsføringsverdi.
Jeg tror allikevel at det som virkelig er verdifullt, er kundens
/subjektive følelse/ av at han har kjøpt kvalitet. Hvor råtent
produktet egentlig er, spiller ingen rolle, så lenge det er pent
pakket inn og virker tiltalende. Høy pris i seg selv kan faktisk være
et salgsargument, da kunden vil ha mer tiltro til et dyrt produkt enn
et billig produkt ("you get what you pay for" - hvor mange ganger har
man ikke hørt den påstanden?). Folk betaler for innpakket Linux,
akkurat som at folk også betaler for innpakket vann. For mange av oss
har vann på en forseglet, tiltalende plastflaske med fine etiketter en
høyere verdi enn vann fra kran - selv om det er akkurat samme vannet,
eller vanskelig å smake forskjell, så har flaskevannet en subjektivt
høyere verdi for kjøperene.
Andre faktorer er bl.a. påvirkningseffekten; "to millioner idioter kan
ikke ta feil!" - men når det gjelder VHS og Microsoft er jo
situasjonen først og fremst slik at de-factostandarden er blitt
enerådende. Butikkene vet at det ikke er bra å selge betamax-videoer
til intetanende kunder, fordi disse garantert kommer til å få
problemer med å putte betamax-videoen inn i en VHS-spiller, og ganske
sikkert kommer til å klage til butikken - situasjonen er den samme med
windows. Brukerene flest er agnostisk og har ikke kjennskap til
alternativene, alternativene finnes ikke i butikkhyllene (eller i
beste fall godt bortgjemt) og dermed blir det nødvendigvis slik at
produktet fortsetter å være enerådende. Merkenavnet overlever da av
seg selv, og det er rett og slett ikke vits for produsenten å satse på
kvalitet.
Dag-Erling Smørgrav
> [...] Det er vel ganske opplagt at det i 1991 ikke ville vært
> realistisk å sette sammen et fritt og anvendelig operativsystem uten å
> støtte seg på GNU.
Hørt om BSD?
> Ellers er det jo en betydelig filosofisk forskjell her - Richard
> Stallmann er (i allefall i dag) først og fremst en evangelist og
> filosof,
Richard Stallman er først og fremst en egosentrisk tulling.
> Linus Thorvald er først og fremst ingeniør. De som er
> interessert i skillet bør lese Richard Stallmanns betraktninger på
> http://www.gnu.org/philosophy/philosophy.html og sammenligne med Eric
> Raymonds "The Cathedral and the Bazaar" -
> http://www.catb.org/~esr/writings/cathedral-bazaar/
Det er vel ingen, selv i GNU-leiren, som tar Eric Raymond på alvor?
Tobias Brox
>> [...] Det er vel ganske opplagt at det i 1991 ikke ville vært
>> realistisk å sette sammen et fritt og anvendelig operativsystem uten å
>> støtte seg på GNU.
> Hørt om BSD?
Når ble BSD fritt? Har det alltid vært fritt?
Jeg husker jeg benyttet NetBSD (med gnu-verktøy installert) i 1996, og
det var i allefall fritt da.
>> Ellers er det jo en betydelig filosofisk forskjell her - Richard
>> Stallmann er (i allefall i dag) først og fremst en evangelist og
>> filosof,
> Richard Stallman er først og fremst en egosentrisk tulling.
Jeg har hørt rykter om at han i dag er noget egosentrisk. Skrullete
har han alltid vært, men det ryktes at han nå også har problemer med å
holde avtalene sine og har litt vel store forventninger til
oppvartning, etc, når han kommer til arrangementer. Allikevel, han er
idealist og evangelist.
>> Linus Thorvald er først og fremst ingeniør. De som er
>> interessert i skillet bør lese Richard Stallmanns betraktninger på
>> http://www.gnu.org/philosophy/philosophy.html og sammenligne med Eric
>> Raymonds "The Cathedral and the Bazaar" -
>> http://www.catb.org/~esr/writings/cathedral-bazaar/
> Det er vel ingen, selv i GNU-leiren, som tar Eric Raymond på alvor?
Eric Raymond, står, i motsetning til RMS, på "OSS-siden".
Uansett hva man måtte mene om personene Eric Raymond, Richard
Stallmann og forsåvidt også Linus Thorvaldson, så er deres bidrag til
dagens "OSS-miljø" ikke ubetydelige, og jeg vil påstå at både RMS's
filosofisider og ERs beskrivelse av Bazaar-modellen for
programvareutvikling er anbefalt lesning.
Det store skillelinjet mellom FSF-siden (representert gjennom Richard
Stallmanns skriblerier) og OSS-siden (representert gjennom Eric
Raymonds skriblerier) er (i mine øyne) at FSF har en idealistisk
innfallsvinkel - "Fri programvare er bra, lukket propretiær
programvare er ille, og all programvare burde vært fri". OSS-siden
har en pragmatisk innfallsvinkel - "Programvareutvikling etter
Bazaar-modellen gir på sikt programvare med flere features og mindre
bugs, til en lavere kostnad enn kommersiell programvareutvikling". ER
er liberalist, og han har ikke per se (i allefall ikke offisielt) noe
i mot lukket programvare.
Richard Stallmann mener i dag at ingen bør bruke LGPL-lisensen,
LGPL-kode kan brukes i lukket programvare. OSS-siden, derimot, er for
bruk av lisenser som også tillatter at koden brukes i lukket
programvare.
Odd H. Sandvik
> [Dag-Erling Smørgrav]
>>> Ellers er det jo en betydelig filosofisk forskjell her - Richard
>>> Stallmann er (i allefall i dag) først og fremst en evangelist og
>>> filosof,
>
>> Richard Stallman er først og fremst en egosentrisk tulling.
>
> Jeg har hørt rykter om at han i dag er noget egosentrisk. Skrullete
> har han alltid vært, men det ryktes at han nå også har problemer med å
> holde avtalene sine og har litt vel store forventninger til
> oppvartning, etc, når han kommer til arrangementer. Allikevel, han er
> idealist og evangelist.
Jeg hadde aldri sett han "in action" før jeg så et opptak av han da han var
her i Norge for ikke så lenge siden og holdt et foredrag. Mulig han er
eksentrisk. men han virket da svært oppegående på opptaket.
--
Odd H. Sandvik
Dag-Erling Smørgrav
> [Dag-Erling Smørgrav]
> > > [...] Det er vel ganske opplagt at det i 1991 ikke ville vært
> > > realistisk å sette sammen et fritt og anvendelig operativsystem uten å
> > > støtte seg på GNU.
> > Hørt om BSD?
> Når ble BSD fritt? Har det alltid vært fritt?
BSD har vært fritt siden en gang på syttitallet da det bestod av en
Pascal-kompilator, curses og vi.
> Uansett hva man måtte mene om personene Eric Raymond, Richard
> Stallmann og forsåvidt også Linus Thorvaldson, så er deres bidrag til
> dagens "OSS-miljø" ikke ubetydelige, og jeg vil påstå at både RMS's
> filosofisider og ERs beskrivelse av Bazaar-modellen for
> programvareutvikling er anbefalt lesning.
_The Cathedral and the Bazaar_ er bare vås.
Dag-Erling Smørgrav
> Tobias Brox <tob...@stud.cs.uit.no> writes:
> > Uansett hva man måtte mene om personene Eric Raymond, Richard
> > Stallmann og forsåvidt også Linus Thorvaldson, så er deres bidrag til
> > dagens "OSS-miljø" ikke ubetydelige, og jeg vil påstå at både RMS's
> > filosofisider og ERs beskrivelse av Bazaar-modellen for
> > programvareutvikling er anbefalt lesning.
> _The Cathedral and the Bazaar_ er bare vås.
Hvem er forresten Linus Thorvaldson?
Rolf Marvin Bře Lindgren
> Hvem er forresten Linus Thorvaldson?
det var han som laget operativsystemet til Kåmandåre 64.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@extern.uio.no http://www.dignus.no/
Tobias Brox
> _The Cathedral and the Bazaar_ er bare vås.
Jeg ser enkelte påstander der som er tvilsomme, alle detaljene omkring
fetchmail er til tider kjedelige - og det er jo et ganske stort sprang
mellom fetchmail og applikasjoner ment for "vanlige" brukere - men kan
du peke på noe konkret der som du mener er vås? For min del virker
teksten stort sett fornuftig.
Torgeir Dahn
<newsSLE...@krogenaes.com> :
>
>"Torgeir" <tor...@dahn.no> wrote in message
>news:1127436097....@g49g2000cwa.googlegroups.com...
>Jon H skrev:
>> Hvem er K-soft????
>
>Et nesten likelydende brev fra Kvarberg, adressert til en annen person
>datert et par måneder senere kan leses på http://www.helges.net .
>
>Får ikke linken til å fungere, litt useriøst... :-)
>
>Lars
>
Linken har hatt utilsiktet nedetid , men nu fungerer den igjen. :-)