Kronikk og debattinnlegg i Nytid!

[Stina Jakobsen]

Forrige fredag var det en kronikk i ukesmagasinet Ny Tid om
Zeitgeistbevegelsen som var noe kritisk.
Nå kan dere lese svarinnlegget som noen av oss i bevegelsen har laget
sammen. Denne utgaven av Ny tid er å få kjøpt fra og med 24. - 30.
juni. Kjøp bladet for å kunne vise til andre!

Her er teksten vi sendte inn (den ble redigert litt):


Fakta om Zeitgeistbevegelsen

Ny Tid som kom ut 17. juni, inneholdt en kronikk av Steingrimur
Nájlsson med tittelen ”Zeitgeist-bevegelsens paradoksale utopi”.
Kronikken er nok et eksempel på at kritikere som omtaler bevegelsen
har et feilaktig syn på hva den faktisk står for og mislykkes i å få
med de viktigste aspektene ved dens idégrunnlag.

Zeitgeistbevegelsen jobber for å opplyse om, og fremme, idéer og
teknologi som underbygger en ressursbasert økonomi. Sagt i én setning
er ressursbasert økonomi den vitenskapelige metode anvendt i
samfunnets øyemed. I praksis vil det si at måten samfunnet er bygget
opp på er grunnlagt i empiri, ikke politikk. Alle som er kjent med den
vitenskapelige metode vet at den ikke opererer med sannheter, men
derimot med teorier som testes og etterprøves; ”sannheter” er
forbeholdt fanatikere. Dersom en teori ikke underbygges av empiriske
data, må den modifiseres eller forkastes. Det samme prinsippet bør
gjelde sosioøkonomiske praksiser som ikke kan rettferdiggjøres basert
på observerbare konsekvenser. Ut fra hvordan verden ser ut i dag, hvor
godt har pengebasert økonomi fungert dersom målet er å forvalte jordas
ressurser på en bærekraftig måte og dekke menneskelige behov?

Idéen bak penger er å skape et praktisk middel for fordeling av
ressurser. Tilbud og etterspørsel i markedet fastsetter verdien av
varer og tjenester. Da penger ikke har noen kobling til den fysiske
verden, er det tilgjengelighet på penger, ikke på energi og ressurser
som avgjør om man får dekket et behov eller ikke. Det er derfor én
milliard mennesker sulter selv om det er nok mat til å mette alle (se
www.worldhunger.org). En annen bivirkning er økende ulikhet siden en
som har penger kan bruke dem til å skaffe seg mer. Dette er uheldig da
forskning antyder at større grad av sosiale problemer oppstår ved
større grad av ulikhet (www.equalitytrust.org). Kan vi tolerere at
mennesker ikke har like muligheter til å få dekket sine grunnleggende
behov?

Den teknologiske utviklingen fører til automatisering av stadig flere
jobber. Dette omtales i artikkelen “What if there’s no fix for high
unemployment” av CNN Money (http://tinyurl.com/5t698bq). Økende
arbeidsledighet minker den globale kjøpekraften som igjen fører til
kutt i produksjon og ansatte. Dersom vi ikke endrer måten vi
organiserer samfunnet på, vil vi gå inn i en nedadgående spiral som
vil føre med seg store økonomiske problemer, samt unødig menneskelig
lidelse. Det som kreves er intelligent forvaltning av jordas ressurser
slik at de kommer alle til gode og miljøet ivaretas.

Behovet for maksimering av profitt i dagens markedsøkonomi, resulterer
i kortere levetid for og overproduksjon av produkter og en enorm
sløsing med ressurser. Samtidig hindres utvikling av ny teknologi som
kan tjene menneskeheten, da profittbehov går foran menneskelige
hensyn. Dersom de fremste ekspertene innen et område hadde samarbeidet
i stedet for å konkurrere om markedsandeler, ville vi kunne ha sett en
utvikling uten sidestykke innen teknologi som kan brukes til fordel
for alle. I en ressursbasert økonomi vil automatisering av repetitive
jobber redusere behovet for menneskelig arbeidskraft, noe vi ser
positivt på da vi vil få mer fritid til å nyte livet og dyrke våre
interesser, enten de er av artistisk, sportslig, spirituell eller
vitenskapelig art.

Meninger om et emne bør være basert på kritisk, men åpen tenkning.
Skal man ha en mening om Zeitgeistbevegelsen, bør man sette seg
grundig inn i hva den står for. Et godt sted å starte er å se
bevegelsens orienteringsguide på www.youtube.com/TZMNorge eller den
siste filmen på www.zmf.no. Informasjon om forskning og teknologi som
er med på å bygge opp under en ressursbasert økonomi, kan blant annet
finnes på www.zeitnews.org. Zeitgeistbevegelsen er opptatt av
løsninger, ikke merkelapper. En ressursbasert økonomi vil aldri bli
perfekt - noe slikt er utopisk - men definitivt bedre enn det vi har
nå.

Stina Jakobsen, Johnny Nordstrøm og Vegard Bilsbak

[Stina Jakobsen]

1. juli kom Steingrimur Nájlsson med et nytt innlegg om hva han mener
angående Zeitgeistbevegelsen. Fra 22. til 28. juli kan dere kjøpe Ny
Tid
som inneholder vårt motinnlegg! Vi sendte inn teksten nedenfor.

Mer om Zeitgeistbevegelsen

I vårt forrige innlegg i Ny tid 24. juni, er det indirekte forklart
hva vi mener med den vitenskapelige metode. For at det ikke skal være
noen tvil om hva vi snakker om, henviser vi til den engelske
Wikipedia-
artikkelen om emnet (Scientific method).

Dersom Nájlsson absolutt vil sette Zeitgeistbevegelsen i bås, bør det
bli i en romslig en sammen med organisasjoner som f.eks. Framtiden i
våre hender. Sidestilles “politisk” med “vil endre samfunnet”, ja da
er bevegelsen politisk, men igjen, vi er ikke opptatt av merkelapper,
men løsninger. Kanskje passer vi inn i kategorien tenketank?

Som mange andre påstår Nájlsson at Zeitgeistbevegelsen preges av en
naiv teknologioptimisme. Stort sett all teknologi vi viser til og
legger til grunn for at en ressursbasert økonomi (RBØ) er teknologisk
mulig eksisterer alt i dag. Som regel er det kun snakk om
ekstrapolering med tanke på anvendelse. Når det gjelder å forutse
teknologiutvikling, har pessimistene ofte tatt feil. Det som legger
premissene for teknologiutvikling mer enn noe annet er utvikling innen
databehandlingskapasitet. Moore forutså i 1965 at
databehandlingskapasiteten kom til å fortsette å fordoble seg
annethvert år, slik den hadde gjort siden 1958. Denne trenden, kjent
som Moores lov, er fortsatt høyst gyldig i dag.

Verden er nok ikke klar for RBØ slik den er nå. Vi må først skape en
endring i folks tankesett, da teknologi alene ikke skaper endringer.
Første steg vil være å øke kunnskaps- og bevissthetsnivået, noe
Zeitgeistbevegelsen først og fremst jobber med ved å spre idéer om en
mulig løsning på mange av dagens utfordringer.

Vi er enige med Nájlsson i at veien til en RBØ er lang, men ser man på
hvordan vi belaster kloden er det liten tvil om at vi i dag går i feil
retning. Ifølge footprintnetwork.org bruker kloden 1,5 år på å
reprodusere ressursene vi bruker og absorbere avfallet vi produserer i
løpet av 1 år. Måten en RBØ vil sikre bærekraft på, er å først
kartlegge jordas ressurser og dens bæreevne. Deretter må vi kartlegge
menneskelige behov samfunnet bør dekke og til sist hvilke redskaper og
metoder vi har for å dekke behovene på best mulig måte ut fra
tilgjengelige ressurser. Beslutningene vi tar får konsekvenser, ikke
bare for oss, men også for kommende generasjoner. For å sikre at vi
beveger oss i riktig retning må grunnlaget for beslutningene vi tar
kunne forsvares, ikke ut fra ideologier, meninger eller økonomi, men
ut fra objektiv kunnskap om hvordan verden henger sammen.

Vi opplever at vi har begynt å ta noen steg i riktig retning. Takket
være internett er mennesker over hele kloden knyttet nærmere hverandre
og kunnskap deles raskere enn noen gang før. Folk bidrar til utallige
åpen kildekodesystemer og deler tjenester og kunnskap, ofte gratis.
Bevisstheten rundt at bærekraftighet er essensielt øker stadig.

For mer info, se orienteringsvideoen av bevegelsens grunnlegger Peter
Joseph: youtube.com/TZMNorge.

Stina Jakobsen
Vegard Bilsbak
Johnny Nordstrøm
Adrian Dvergsdal