Du Er Ikke Alene Movie

[Edie Staniszewski]

Hgskoleni Sr-Trndelag (Avdeling for sykepleie) har sammenmed NTNU (Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap) og St.Olavs hospital (Nasjonalt kompetansesenter for sammensattelidelser) valgt psykosomatikk som ett av sine satsingsomrder forforskning. Sprsmlet som stilles i denne forbindelsen er hvapsykosomatikk/psykosomatisk forskning har gjre medsykepleie/sykepleieforskning. Mlet med denne artikkelen er besvare dette sprsmlet.

Psykosomatisk forskning er i dag et stort og meget sammensattforskningsfelt som omfatter de fleste disipliner. Psykosomatiskforskning innebrer forskning p s vel klassiske psykosomatiskdefinerte sykdommer, som for eksempel hjerte-karsykdommer, somhelse-problematikk vi ikke tidligere har tenkt p sompsykosomatiske fenomener. Store deler av helse- ogsykdomspanoramaet i dagens Helse-Norge vil etter manges meningbevege seg langs psykosomatiske linjer. En effektiv tilnrming tildisse problemstillingene vil derfor involvere mange fag ogdisipliner i og utenfor helsemiljet. Slik blir sykepleiepraksis og-forskning ogs viktig i dette feltet.

Dagens helsevesen

Akutte sykdommer forrsaket av bakterier og parasitterdominerte tidligere helsevesens pasientbehandling, og kan derforsies ha vrt akuttorientert. Dagens helsevesen derimot tar seg imye strre grad av kroniske og degenerative sykdommer medlangsiktig eller livslangt forlp. Disse sykdommene kjennetegnesved deres komplekse karakter og ved at de pvirker mange aspekt vedden sykes liv. Nr det ikke lenger handler om lindre ellerhelbrede akutte sykdomstilstander, men redusere sosiale ogpersonlige handikap, blir grensene mellom helsevesenet og det somvanligvis ligger utenfor helsevesenet mer flytende. Behandlingen avkroniske sykdommer krever medvirkning fra mange yrkesgrupper i ogutenfor behandlingsinstitusjonen, og ogs fra mange andre, sompasientens familie, venner og arbeidskolleger. Rasjonalisering ogeffektivisering av helsevesenet har bidratt til at pleien, og istadig strre grad behandlingen, blir flyttet fra sykehus tilhjemmet. For hndtere disse forhold kreves et samspill mellombehandlingsinstitusjon og pasientens hverdagsliv. Behandlingenkrever derfor innsikt og kunnskap fra helsevesenets side om helepasientens liv og ikke bare kunnskap om de bio-medisinske forhold(1). Kunnskap om psykosomatiske sammenhenger er derfor viktigebidrag i arbeidet for kunne gi befolkningen et best mulighelsetilbud - og gjennom dette en best mulig helsetilstand.

Hva er psykosomatikk?

Psykosomatikk henspeiler p en forstelse av et helhetlig synp mennesket som synes ha forsvunnet p et eller annet tidspunkti historien, eller som bare delvis har vrt til stede i vrtvestlige helsevesen. Nr dette begrepet p 1970/-80-tallet ble tattfram igjen for beskrive et nytt forskningsomrde, var det for betjene en virkelighet der en har tatt inn over seg at menneskelighelse og sykdom bare uhyre sjelden har et en-til-en forhold mellomrsak og lsning. Omtrent all sykdom har flerfoldige rsaker,flerfoldige symptom og flerfoldige mulige forlp, og disseinvolverer s vel psykiske som somatiske faktorer. Begrepetoppfordrer til ta mange ulike aspekt og forklaringer inn ikunnskapen knyttet til utviklingen av helse og sykdom, og anvendeteoretiske og metodiske forskningstradisjoner fra ulike disipliner.

I denne teksten har vi lagt flgende begrepsdefinisjon tilgrunn:

"Psykosomatisk forskning beskriver forskning p samspilletmellom fysiske, psykiske, sosiale og ndelige faktorer i utviklingav helse og sykdom."

Utgangspunktet for psykosomatisk forskningsaktivitet er dermedat sykdom og helse m forsts og forklares ut fra en strre rammeenn den strengt bio-medisinske, nemlig en helhetlig modell.

Viktig brikke

P slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. rhundret blehelse og sykdom stort sett forsttt innenfor den bio-medisinskesykdomsmodellen. Mange mente likevel at ulike sykdommer involvertebde psykiske og sosiale faktorer, i tillegg til de rentbiologiske. William Osler (1849-1919), bermt engelsk/kanadisk legeog vitenskapsmann, ppekte blant annet sammenhengen mellom psykiskefaktorer og anfall av hjertekrampe (angina pectoris). Osler angrepden bio-medisinske sykdomsmodellen, bde med bakgrunn i egneerfaringer som lege og kunnskap samlet gjennom egen og andresforskning.

Forsvaret av den bio-medisinske modellens tilstrekkelighet til forklare sykdom og helsesvikt slo kraftige sprekker utover p1950- og -60 tallet da forekomsten av kroniske sykdommer kte.Dette frte gradvis til at kunnskapen om individet som en udelelighelhet, ogs i forstelsen av helse og sykdomsutvikling, ble tattfram igjen og brstet stvet av. Denne erkjennelsen frte til athelse- og medisinsk forskning siden 1970-tallet i kende grad hartatt i bruk det som vanligvis kalles den bio-psyko-sosialehelsemodellen til forklare helse- og sykdomsutvikling (2).

Denne kunnskapen ble tidlig akseptert og tatt i bruk ipsykologien og er blitt en viktig brikke i helseforstelsen. Akuttinnsettende og kroniske sykdommer har et bredt spekter av rsaker,og f setter i dag sprsmlstegn ved om psykososiale faktorer ogsspiller en rolle. Selv der disse faktorene i liten grad er direktemedvirkende rsak til sykdom, vil de vre tilstede i fullt monn ibde behandling og rehabilitering. tilstrebe at folk beholder engod helse og unngr bli syke er i de siste rene trukket fram somstadig viktigere. Det har vrt arbeidet betydelig med skape nyemodeller og rammeverk for forst hvordan et mangfold av forholdm tas med i betraktning s helse kan beholdes og forbedres.

Modellen under er et eksempel p de mange ulike forhold enbetrakter som bestemmende for personers helseutvikling:

f gjennomslag for disse forholdenes innvirkning ihelseutvikling har vrt en av hovedmlsettingene for psykologiensinvolvering i helse (4), noe som igjen har frt til framveksten aven helt egen gren i psykologien; helsepsykologi. Modellen overforhar vrt kritisert for ikke trekke fram ogs dendelige/eksistensielle faktorene som vesentlige for mennesketshelse- og sykdomsutvikling. Sykepleieteoretikere kan med sittststed vre viktige bidragsytere for videreutvikle dennemodellen.

Begrepet og tradisjonen psykosomatisk medisin forfekter det synat fysiske sykdommer har emosjonelle og psykologiske komponenter,og at det er samspillet mellom disse og de biologiske komponentenesom utvikler eller heler sykdom. Legene som akseptertepsyko-somatiske sykdommer, som William Osler, var ogs de frste imoderne medisin til ppeke trekkene ved og erkjenne enbio-psyko-sosial helsemodell. Oken (5) mente i sin diskusjon avpsykosomatiske sykdommer at all sykdom er psykosomatisk, oginvolverer bde psykiske og sosiale faktorer. Nyere forskningbelyser at en slik sammenheng faktisk kan pvises.

Kropp og sjel - en integrert helhet

Den psykosomatiske grunninnsikten, at ingenbiologisk/fysiologiske tilstander kan forsts lsrevet framennesket som person, fr alts sttte i forskning. Studier viserat enhver opplevelse og erfaring pasienten gjr, ikke "bare" eropplevelse eller erfaring, men ogs biokjemiske forhold i kroppen(6,7,8). Menneskets flelser er kjemiske realiteter nettopp fordide har kjemiske konsekvenser i form av endringer i biologiskeforhold i legemet (9,10,11).

Forskning har vist og viser stadig tydeligere at det erforbindelser mellom sinnet (vre tanker, flelser, opplevelser) ogkroppen i utviklingen av de aller fleste sykdommer og plager.Negative emosjoner og langvarig stress utsetter nesten alleorgansystemer i kroppen for stor fare. Vre emosjoner erbio-kjemiske realiteter i vre kropper; vi fler dem og vi kjennerdem i kroppen. Flelsen frykt utlser for eksempel mer enn 1400kjente fysiske og kjemiske stressreaksjoner og aktiverer mer enn 30forskjellige hormoner og nevrotransmittere. Langvarig emosjonelttrykk forrsaker vedvarende frigjring og dermed jevn flyt avstresshormonene adrenalin og kortisol inn i blodstrmmen. Begge haren nedbrytende virkning p kroppen som kan sammenlignes med mtensyre bryter ned metall (9,12).

Misnye i ekteskapet eller p jobben er vanlige stressfaktorer.Flere underskelser viser at den strste risikofaktoren forryggproblemer ikke er tunge lft eller "gal" sitte- ellerlftestilling, men mistrivsel p jobben eller hjemme. For eksempelviser en underskelse fra Volvo-fabrikken i Sverige at ryggsmerteroppstr oftere nr arbeiderne har hyt niv av stresshormon iurinen enn ved tunge lft (12).

Cousin (6) viser at positive holdninger ogs er biokjemiskerealiteter og ikke bare skiftende sinnsstemninger. Seligman (13)har presentert forskning som viser at optimisme er viktig ogndvendig for vedlikeholde eller forbedre helsen. Man finner ogsi flere studier at kognitiv terapi, avslapningsteknikker,visualiseringsteknikker etc. har spesifikk immunologisk respons vedat antall skalte "natural killer-cells" ker (14).

Candace Pert, en internasjonalt anerkjent stressforsker, harpvist at hjernen "snakker" med immuncellesystemet i hele kroppenved hjelp av budbringer-celler. Disse kalles nevropeptider ellertransmitterstoffer. Nr hjernen tolker fysiske inntrykk som sinne,frykt eller depresjon, fr alle immuncellene i kroppen vite omdenne tolkningen raskt. Pert beskriver denne prosessen som om"biter av hjernen flyter rundt i kroppen" (12).

Psykonevroimmunologi (PNI) er en ny tverrvitenskap medfremvekst p 1990-tallet. Forskere beskjeftiger seg her medavansert molekylrbiologi og avleser hvordan cellene kommuniserermed hverandre. En sker forst og dokumentere hvilke mekanismerved menneskets sinnstilstand som endrer kroppens tilstand gjennomsentralnervesystemet, hormonene og immunapparatet (7,15,16).Sinnsro gir et "livsbudskap" til kroppen, mens depresjon, frykt ogulste konflikter gir et "ddsbudskap" (17).

Denne type kunnskap er viktig ta p alvor innen bdeforebygging, behandling og rehabilitering for kunne gi et bestmulig tilbud til befolkningen generelt og pasienter og brukere avdagens helsevesen spesielt.

Sykepleie og psykosomatikk

Utgangspunktet i psykosomatisk virksomhet og forskning er altshelhetsperspektivet p mennesket og p helse. Dette ststedetrepresenterer ogs sykepleiens fundament. Helt siden FlorenceNightingale frst definerte sykepleie har vrt ststed vrt atmennesket og helse m forsts helhetlig. Iflge Nightingale msykepleieren anerkjenne denne helheten og p den mten hjelpe tilslik at naturen kan virke legende og helsebringende p pasienten.Helse blir i dette perspektivet et resultat av bde fysiske ogpsykologiske faktorer i tillegg til faktorer i miljet. Mennesketshelse er ikke bare det motsatte av sykdom, men inkluderer ogs vrevne til bruke de kreftene og ressursene vi har (18,19). Dettestemmer godt med andre vel aksepterte definisjoner p helse, foreksempel "A condition of optimal well-being" (20). "En person harhelse om hun fler seg vel og kan n sine ml" (21) eller TalcottParsons beskrivelse av helse som muligheter til fylle de oppgaverog roller vi er sosialisert inn i (22).

Siden Nightingales pionerarbeid har det vrt og er fortsattstor enighet blant sykepleieteoretikere om at mennesket moppfattes helhetlig der helheten forsts som mer enn summen avdelene (23). Mennesket er videre et samfunnsvesen og et medmenneskemed andre "hele" mennesker. Mennesket er med andre ord etrelasjonelt vesen. Sykepleiefagets yrkesetiske retningslinjer ogICNs kodeks er derfor sterkt rotfestet i tradisjonen at sykepleiesom fag og virksomhet tar utgangspunkt i synet p mennesket som enhelhet, der fysiske, psykiske, sosiale og ndelige behov vil gjreseg gjeldende, uansett hvor spesialisert omsorgen er (24).

Rammeplanen for sykepleierutdanning og fagplaner i grunn- ogvidereutdanningene i sykepleie er bygget opp rundt dette helhetligeperspektivet p mennesket og helse. Ogs de ulikesykepleie-dokumentasjonsverktyene ivaretar en tilsvarende helhetsom grunnlag for sykepleieprosessen, der alle mennesketsdimensjoner skal ivaretas. Sykepleierens mte med pasienten m hadenne totaliteten som basis. Mens moderne medisin inntil nyliggjennom sin bio-medisinske forstelsesmodell i stor grad harkonsentrert seg om patofysiologi, sykdom og det avvikende, og medstor tillit til tekniske hjelpemidler, har sykepleieren alltid hatttradisjon for konsentrere seg om helse i vid forstand og om defaktorer som pvirker bevegelse mot bedret helse og velvre. Forsykepleieren str derfor mennesket med et helseproblem i fokus, merenn sykdommen som mennesket lider av, selv om denne ogs inngr iden totale situasjonen.

En del viktige grunnfenomen innen sykepleie, som for eksempellidelse, omsorg, livskvalitet, innehar det samme helhetligeperspektiv. De fastslr alle at forholdet mellom det fysiske,psykiske, sosiale og ndelige m anerkjennes og stttes for kunneyte en god og effektiv sykepleie. Som praksis og fag har sykepleietil alle tider vrt rettet mot lindre lidelse, i tillegg til fremme helbredelse og helse samt forebygge sykdom (25). Lidelseoppstr nr menneskets helhet og integrasjon trues (8,26,27). Detreduksjonistiske tankegodset som splitter mennesket opp i ulikedeler, frer dermed til en praksis som skaper lidelse i stedet for lindre den (26,28,29,30). Mter sykepleieren pasienten kun som etfysisk vesen, vil mye informasjon g tapt som kan vre av storbetydning for adekvat behandling og pleie. Ved lsrive en bit avden menneskelige eksistens og bare behandle denne, risikerer enikke bare gjre vold mot pasienten, men ogs utfre feilslttpraksis. Frst nr en har helheten for ye og behandler mennesketsom sdan kan helse fremmes eller vedlikeholdes og lidelsereduseres.

Sykepleieforskning har det samme helhetlige perspektivet p sinvirksomhet som sykepleie har. Psykosomatisk forskning har ogs ettilsvarende helhetlig utgangspunkt. Ved nrmere analyse avfenomener det forskes p, teoretisk utgangspunkt ogforskningsmetoder innen sykepleieforskning og psykosomatiskforskning, ser en stor kongruens mellom disse to omrdene.

3a8082e126