Den Nakne Sannhet

[Sherley]

Iforkant av samtalen gr deltagerne igjennom en lgndetektortest. Programleder Vidar Hansen, som ogs er en sannhetsekspert, leder samtalen mellom parene og stopper opp hvis han avdekker usannheter. Mlet med samtalen er f bekreftelser, skape ro eller f en avslutning p forholdet for parene.

Vi er TV 2

Vi er TV 2, et redaktrstyrt mediehus og kommersiell allmennkringkaster. Vi formidler, skaper og forteller historier som gjr nyheter, aktualiteter, sport og underholdning tilgjengelig for folk uansett nr, hvor og hvordan de mtte nske. Gjennom en rekke ulike kommersielle TV-kanaler, digitale plattformer og tjenester tilbyr vi et bredt spekter av innhold som spenner fra lett underholdning til tung journalistikk.

TV 2 er en del av Egmont, som er et av Nordens strste mediekonsern med over 6000 ansatte og aktivitet i 30 land. TV 2s eier Egmont er en stiftelse, som rlig deler ut over 100 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

The Austrian artist Egon Schiele made self-portraits in the same cultural climate as Sigmund Freud worked. He was a man of nerves in a time of nerves. His expressionistic pictures with nakedness and anxiety are also self-portraits of a poque.

Filmregissren Michael Haneke har ndigst innvilget et intervju i Wien. Det skal finne sted om kvelden1. Jeg tar likevel det frste morgenflyet. Planen er tilbringe en rolig dag med Egon Schiele i Leopoldmuseet. Her finner vi verdens strste samling av hans kunst. Jeg er heldig. I tillegg til den faste utstillingen har museet akkurat da et eget tema om mannlig nakenhet i kunsten. Et helt rom er viet til Schieles selvportretter. Fra alle fire veggene kommer han mot meg, den avkledde, fordreid i vonde stillinger, med sprikende fingre, ben uten ftter, grimaserende og masturberende. Det er svrt ekspressivt, og det er ekspresjonistisk.

Schiele gikk radikalt lenger enn sine kolleger i anvende seg selv som motiv. Han viser oss et meget nervst og plaget menneske. Vi kan betrakte hans bilder som en personlig og narsissistisk utforskning av seg selv. Men det er like relevant, eller sannsynlig, anvende Schieles selvportretter som eksemplariske. Han gjr det p vegne av flere, en tidsnd. Den ene evner uttrykke hva mange tenker og kjenner.

Etter en dag med Schiele p Leopoldmuseet beveget jeg meg ut i Wien. Jeg gikk en stund mllst omkring, bare nysgjerrig. Jeg s meg overflatisk om, og fornemmet noe stivnet og pompst. Jeg kunne ta feil. For ett hundre r siden var dette et kulturelt og kunstnerisk kraftsentrum i Europa. Jugendstilen, eller art noveau, har rtter her. Arkiktekten Adolph Loos skapte en ny enkelhet i arkitekturen. Komponisten Arnhold Schnberg arbeidet med sin tolvtoneskala her. Ludwig Wittgenstein bodde ogs her og utviklet sin mistillit til sprket. Det var en tidsnd av konflikt, oppbrudd og fornyelse. Den frste verdenskrigen sto for dren med trusler om dd og utslettelse.

Det var en brytningstid med krigsfrykt og undergangsstemning, men ogs gjennombrudd for den moderne, gudsforlatte tanken og flelsen. Dette var ikke bare tiden for wienerborgeren Freud, men ogs for Nietzsche, Ibsen og Hamsun. Mennesket er blitt enestende. Ene-stende kan bety ensom og overlatt til seg selv. Schiele var jour med sin tid, med modernitetens melankoli (Skrderud, 2008).

Modernismen i kunsten, med sin interesse for det skadete mennesket og en estetisk opptatthet av opplsning av rim og verseftter, lykkelige bilder og harmonier, er umulig tenke seg uten den samtidige fremveksten av psykologien som fag og tidsnd. Det gjelder frst persepsjonspsykologien om hvordan vi sanser og tar verden inn. Langt viktigere blir etter hvert en annen wienerskapning, psykoanalysen (Glambek, 2008). Sigmund Freuds verker kan sees p som et gedigent portrett av det nye mennesket, en homo psychologicus, som er mer overlatt til seg selv og derfor ndvendigvis selvsentrert og tvunget til reflektere over hvem man vil vre. Schieles selvportretter er rammet av angst, og slik kan han sees som bildet av en epoke.

Den modernistiske kunsten utforsker dette nye menneskets flelser og subjektive erfaringer. Mange av Freuds samtidige finner hans teorier om det ubevisste, drm, seksualitet og psykopatologi srdeles relevante. Rundt 1910 fikk denne ikkenaturalistiske og emosjonelt sterkt ladete kunsten et navn: ekspresjonisme. Grunnideen er uttrykke indre sinnstilstander (Glambek, 2008). Edvard Munch hrer hjemme i en slik tradisjon, og av samtidige norske kunstnere har vi Per Inge Bjrlo (Skrderud, 2012) og Bjarne Melgaard, den siste kalt den nye Munch.

Ekspresjonisme og selvportrettet henger naturlig sammen. Man gr inn i seg selv, ls p seg selv og kaster s sin egenrefleksjon ut til de andre. Egon Schiele var en av ekspresjonismens pionerer, ogs som forfatter. Han var som Rembrandt en serieselvportrettist, og i sitt korte virke, han dde av spanskesyken tjuette r gammel, produserte han 170 bilder av seg selv. 1910 og 1911 var de viktigste rene for hans utforskning av egen kropp og psyke.

Det er en konsekvent linje fra Rembrandt til Schiele, men den siste utvider den frstes prosjekt (Skrderud, 2013b). Rembrandt utforsket flelser, men srlig slik disse kom til uttrykk i ansiktet og med forskjellige kostymer og kontekster. Schiele gr til hele kroppen. Og han kler av seg. Avkledningen kan tolkes p forskjellige vis. Freud er hyst relevant for flgende to forslag:

Den frste fortolkningen handler om hvordan det freudske prosjektet, og den wienerske tidsnden, handler om ske bak fasadene og under overflatene, til det under- og ubevisste. I dette modernistiske sprket sker man etter noe autentisk menneskelig bak de sosiale maskespillene. Avslring blir nrmest et dogme. Avkledningen blir en artistisk metafor for tre under overflaten. Man maler den nakne sannhet gjennom kle seg naken. Frances Borzello (2012) har i The naked nude skrevet en kunsthistorie om nakenhet. Det norske sprket kommer til kort ved at det bare har ett ord: naken. P engelsk har man bde nude og naked. En grov distinksjon er at det frste er bra naken, mens det andre er drlig naken (Jones, 2012). Denne frste nakenheten viser til idealiserte portretter i kunsthistorien, ikke minst den klassiske. Fiksjonen om det skjnne og feilfrie vinner i slike verker over fakta, og denne ideelle nakenheten er fjernt fra sex og det uperfekte. Den andre er rere, mer ubehagelig, bde forstyrrende og tankevekkende. Den peker helt klart mot avslringen, avdekkingen av sannheter og krigen mot tabuer. Denne nye nakenheten i kunsten, enten den er mannlig eller kvinnelig, er pgende og mer subtil og stiller ubehagelige og provoserende sprsml. Det er en svrt naken nakenhet, a naked nude, skapt for utforske kroppens og sinnets vilkr i nyere tider. Schiele er alts ikke nude, men naked, og uttrykker en maskulin og menneskelig srbarhet. Kanskje vi likevel har et dekkende norsk ord for en slik nakenhet: avkledd.

Den andre fortolkningen handler langt mer eksplisitt om seksualitet. Schiele var selv svrt opptatt av Freud, og Schieles bilder blir beskrevet som om de var illustrasjoner til Freuds teorier om undertrykt seksualitet og nevroser (Glambek, 2008). Med flere bilder av seg selv masturberende, ble Schiele naturligvis oppfattet som en provokasjon i samtiden.

Mens Freud satt i Berggasse 19 og skrev p sitt livsverk, arbeidet Schiele i sitt atelier med to store flyttbare speil. Schiele forsker fange indre tilstander ved arbeide med sin kropp. Han setter den i vonde, vridde, unaturlige, groteske, frasttende, krampaktige og ubehagelig akrobatiske stillinger. Han gir oss overraskende perspektiver. Grimaser i ansiktet kan gi uttrykk av en form for tortur. Han portretterer seg selv som en martyr som St. Sebastian. Og magerheten bidrar til inntrykket av et menneske i krise.

Og Schiele utvikler Rembrandts prosjekt ved g lenger i utforskningen av de menneskelige flelsene. Hvor Rembrandt i den gryende modernitet utforsker humr, bedriver modernisten Schiele utforskning av humrsvingninger. Foran speilene arbeider han intenst for se hvordan han raskt kan forvandle n flelse til en annen. Han utforsker det ustabile humret, transformasjoner, og de fine aspektene av emosjoner. En slik selvutforskning kan sees p som en artistisk analogi til Sigmund Freuds selvanalyse. Men Schiele arbeider stort sett bare med den negative paletten av flelser, som angst, ddsangst, panikk, smerte, fortvilelse, sorg.

Schiele jobbet intenst for hente ut det maksimale i de flelsesmessige uttrykkene. I en slik utforskning skte han ogs mot det psykopatologiske. Freud og nevrosene selvflgelig, men det er ogs kjent at han holdt kontakt med psykiatriske institusjoner, og at han fra 1913 og utover portretterte psykiatriske pasienter (Husslein-Arco & Weidinger, 2011). Det er med Schieles forstyrrete grimaser et slektskap med fotoene av hysteriske personer som ble samlet av 1800-tallets store hysterilege Jean-Martin Charcot.

Som snnesnn av jdiske Sigmund Freud kom Lucian Freud til England fra Berlin p flukt fra nazistene da han var ti r gammel, allerede i 1933. Lucian Freud regnes ved siden av sin venn Francis Bacon som en av de aller strste britiske malerne i forrige rhundre. Han er kjent for sine ikke bare nakne, men fullstendig avkledde mennesker. Han er en realist i bruk av struktur og farger: Det skal virke som kjtt (Glambek, 2008).

Lucian Freud uttrykte flere ganger at han hadde lite sans for sin farfars ideer. Det er et interessant utsagn, gitt hans praksis. Selvportrett naken med pensel og palett viser den gamle kunstneren med tfler. Det er slitenhet overalt, i kroppen, i rommet, fargene og kroppsholdningen. Han holder i paletten og ikke i en pensel, men i en palettkniv, og det virker som at han samler sine siste krefter til et siste slag. Om han intellektuelt forkaster sin farfars ideer, s realiserer han dennes ambisjoner om trenge dypere. F samtidsmalere har som Lucian Freud demonstrert tilsvarende psykologisk dybde og pgenhet i utforskningen, i avslring og avkledning. Det er mange mter arve p.

Skrderud, F. (2013a). Selviakttakelsen. Om yet, ansiktet og kroppen i speilet. En introduksjon om selvportretter som portretter av selvet gjennom tidene. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, 298-305.

3a8082e126