Finansiering 1

[Leola]

ISFer en aktivitetsbasert finansieringsordning fra staten til de regionale helseforetakene (RHF) for somatisk spesialisthelsetjeneste, samt for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB). Finansieringsordningens viktigste forml er understtte srge-for-ansvaret til RHF-ene. Her presenteres ISF-regelverket for 2024 med vedlegg.

Helsedirektoratet behandler ogs flere andre saker enn de som gr til vurdering i Avregningsutvalget. Det kan dreie seg om saker som kommer inn til direktoratet fra sektoren (helseforetak, institusjoner m.v.), saker som i strre grad dreier seg om administrative og organisatoriske forhold, samt saker som tidligere er behandlet i Avregningsutvalget og som krever videre oppflging.

Helsedirektoratet gir en tilrdning om endelig ISF-avregning til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oktober/november, etter et gitt aktivitetsr. HOD foretar endelig beslutning om avregning og tar dette videre i styringslinja med de regionale helseforetakene.

Det er helt essentielt for den grnne omstilling og for at mindske de globale udledninger, at verdens lande flytter finansiering fra sorte til grnne energikilder. Derfor har regeringen som et af de frste lande i verden besluttet, at det senest fra starten af 2022 skal vre slut med offentlig dansk finansiering og eksportfremme af fossile brndsler i energisektoren i udlandet. Konkret betyder beslutningen, at investeringer, projekter eller aktiviteter, der fremmer fossile brndsler i energisektoren i udlandet, ikke lngere vil kunne stttes fra dansk side.

Utredaren ska nu ven utvrdera olika finansieringsmodeller fr att ge svenska polarforskare tillgng till forskningsisbrytare med frmga att utfra forskningsexpeditioner i frhllanden som rder i Hgarktis och runt Antarktis, och fresl hur tillgng till en sdan forskningsisbrytare ska finansieras.

En srskild utredare ska lmna frslag om utveckling av organisation, styrningoch finansiering av forskningsinfrastruktur p nationell niv. Utredarenska ocks lmna frslag p hur ett system fr nationell prioritering av forskningsinfrastrukturerkan utformas. Syftet r att upprtthlla en forskningsinfrastrukturav hg kvalitet som ska vara ett effektivt std fr att mtasamhllsutmaningarna, nr FN:s globala ml fr hllbar utveckling (Agenda2030) ska genomfras och i frverkligandet av mlet att Sverige ska vara ettav vrldens frmsta forsknings- och innovationslnder.

Utredningen om Organisation, styrning och finansiering av forskningsinfrastruktur redovisar i detta betnkande uppdraget att lmna frslag p hur organisation, styrning och finansiering av forskningsinfrastruktur kan utvecklas p nationell niv, samt hur ett system fr nationell prioritering av forskningsinfrastruktur kan utformas. Utredningen har ven utvrderat olika finansieringsmodeller fr fortsatt tillgng till en forskningsisbrytare.

Det finnes en rekke nasjonale og internasjonale finansieringskilder for forskning. Seksjon for Ekstern finansiering og rapportering kan hjelpe deg med informasjon om utlysninger og finansieringsmuligheter, gjennomlesning av sknader, hjelp med budsjettering, samt rd og veiledning om bl.a. administrative formaliteter, samarbeidsavtaler, kontrakter og rapportering.

Folketrygdloven 5-14 (lovdata.no) og blreseptforskriften (lovdata.no) hjemler det norske refusjonssystemet for legemidler. Refusjon kan gis for legemidler som har forhndsgodkjent refusjon, jf. blreseptforskriften 2, eller det kan gis etter individuell sknad til Helfo, jf. blreseptforskriften 3.

Alle legemidler som skal finansieres av det offentlige skal metodevurderes av Direktoratet for medisinske produkter (Statens legemiddelverk fram til 31.12.2023). Fra 1. januar 2018 har det vrt krav om at alle legemidler skal oppfylle prioriteringskriteriene (nytte, ressursbruk og alvorlighet) for kunne gis p bl resept.

Et legemiddel kan bare innvilges forhndsgodkjent refusjon eller individuell stnad p bl resept dersom ressursbruken ved behandlingen str i et rimelig forhold til nytten av legemidlet vurdert opp mot tilstandens alvorlighet.

Legemidler som godkjennes for refusjon fres opp p refusjonslisten. Dette er en liste over refusjonsberettigede legemidler knyttet til refusjonskoder som viser hvilke(n) sykdom(mer) legemidlene har refusjon for, samt eventuelle vilkr som m vre oppfylt.

I 2022 fattet Legemiddelverket totalt 100 vedtak om finansiering av legemidler over folketrygden. Av disse var 20 basert p metodevurderinger basert p innsendt dokumentasjon fra legemiddelfirma, 24 saker var initiert av Legemiddelverket og 56 saker var kombinerte pris- og refusjonsvedtak.

Dersom et nytt legemiddel oppfyller de faglige kravene, er videre saksbehandling avhengig av om Direktoratet for medisinske produkter er delegert beslutningsmyndighet. Direktoratet har myndighet til innvilge refusjon dersom de rlige merutgiftene ved refusjon er mindre enn 100 millioner kroner. I de vrige sakene m beslutning om refusjon fremmes for Stortinget som en del av samlet budsjettfremleggelse.

De regionale helseforetakene (RHF) har finansieringsansvar for legemidler nr de har behandlingsansvar. Dette gjelder ogs for legemidler som brukes utenfor sykehus. Disse legemidlene forskrives p H-resept.

I 2018 inngikk Danmark og Norge en avtale om felles prisforhandlinger p enkelte legemidler. Island knyttet seg til avtalen i 2019. Det er gjennomfrt to nordiske anbud for forsyningskritiske legemidler i tillegg til flere felles prisforhandlinger. I 2023 ble det lansert en fellesnordisk strategi som hever ambisjonene og styrker samarbeidet p legemiddelomrdet.

Selv om tanken bak innfringen av DRG-systemet var gjre amerikanske sykehus mer ansvarlige for egne pasienter, skulle systemet komme til tjene andre forml da det ble introdusert i Norge i 1990-rene. Den norske helsetjenesten var da i all hovedsak rammefinansiert, og innfringen av diagnoserelaterte grupper innebar en endring til en mer aktivitetsbasert og innsatsstyrt modell. Mlet var stimulere til mer produktivitet og effektivitet p sykehusene samt begrense kostnadsveksten (2).

I 1997 ble DRG-systemet innfrt som en obligatorisk del av sykehusfinansieringen i Norge (2). P denne tiden hadde man ftt mer erfaring med de utilsiktede effektene av DRG-bruk internasjonalt, deriblant at sykehus stimuleres til redusere kostnader uten ndvendigvis kontrollere hva det har si for kvaliteten. Det var ogs blitt penbart at DRG ikke ga gode nok insentiver til samarbeid p tvers av enheter og tjenesteniver (5).

Fordi Medicare er en trendsetter i helsemarkedet, har ogs private forsikringsselskaper i den senere tid begynt tilby forlpsbaserte betalingsmodeller. I 2018 var 36 % av alle helserefusjoner i USA knyttet til skalte alternative modeller, mens de resterende fortsatt er innsatsstyrte (10).

Prisen p et forlp skal dekke alle utgiftene til en tjenesteleverandr for en pasient for en gitt omsorgsperiode. I USA er det vanlig med skalte retrospektive betalingsmodeller. Det innebrer at leverandren fortlpende fakturerer forsikringsselskapet for tjenester som utfres underveis i en behandling. I etterkant legges s alle belpene sammen for kunne sammenlignes med den forhndsbestemte prisen. Hvis utbetalingene til en leverendr er lavere enn avtalt, vil leverandren motta full eller delvis refusjon tilsvarende diskrepansen mellom det avtalte og det fakturerte belpet. Hvis leverandren derimot har fakturert for mer enn den avtalte prisen, kan forsikringsselskapet kreve at leverandren betaler hele eller deler av det overskytende belpet tilbake. Enkelte hevder at slik straff er avgjrende for kunne motivere til omlegging og bedre koordinering av omsorg (11). For begrense risikoen til en viss grad kan det innfres en stopp tap-grense (stop loss limit) for de deltagende institusjonene, noen ganger ogs en stopp fortjeneste-grense (stop gain limit).

En annen viktig faktor som pvirker leverandrenes risiko, er hvordan godtgjrelsen for et gitt forlp utregnes. I Medicares opprinnelige Bundled Payment for Care Improvement-program fikk hver av leverandrene tilbudt godtgjrelser som var noe lavere enn hva de hadde ftt i sum for samme type tjenester forut for deltagelse (tabell 1). Meningen var f leverandrene til kostnadseffektivisere driften samtidig som de opprettholdt kvaliteten p tjenestene (9). Dette betydde ogs at den relative forskjellen i godtgjrelser til hver av leverandrene forble omtrent den samme. De som hadde kuttet driftskostnader forut for deltagelse, kom alts drligere ut konomisk enn de som ikke hadde gjort det.

Det kan til slutt vre viktig dele inn pasienter i ulike risikogrupper nr man avtaler betingelser knyttet til fullfinansierte forlp. Tar man ikke hensyn til at pasienter med komplekse sykdomsbilder gjerne har et hyere forbruk av helsetjenester, vil leverandrer med en stor andel av slike pasienter kunne f problemer med drifte lnnsomt. Uten risikoinndeling vil ogs de leverandrene som skummer flten blant de friskeste pasientene, kunne komme svrt godt ut konomisk, fordi slike pasienter vil vre forbundet med mindre kostnader enn det som er lagt til grunn i ordningen.

Resultatene av disse evalueringene viser at forlpsbaserte finansieringsordninger reduserer kostnadene og opprettholder eller forbedrer behandlingskvaliteten for prosedyrebaserte kirurgiske inngrep. Tallene er best for hofte- og kneleddsoperasjoner, som er blant de inngrepene som hyppigst inngr i slike ordninger. Forlpsbaserte finansieringsordninger for andre prosedyrer har gtt i konomisk balanse uten at kvaliteten forringes. Dette gjelder blant annet rygginngrep og koronare bypassoperasjoner (12).

Generelt sett er resultatene mindre gode for medisinske behandlingsforlp sammenlignet med kirurgiske. I en nylig gjennomfrt studie fant man ingen endringer i Medicare-utbetalinger for fem av de vanligste indremedisinske tilstandene etter overgang til forlpsbasert finansiering (13). n grunn til dette kan vre at de strste innsparingene ved forlpsbasert finansiering har vist seg vre knyttet til redusert bruk av rehabilitering og postakutt pleie, noe som ofte spiller en strre rolle i prosedyrebaserte forlp. For en hjertesviktpasient, derimot, vil innsparingspotensialet ligge i unng en sykehusinnleggelse heller enn redusere rehabiliteringsoppholdet i den postakutte fasen. Enkelte mener derfor at finansieringen av indremedisinske forlp ikke br utlses av en sykehusinnleggelse, men heller kobles til episoder eller forhold der pasienten fortsatt er under oppflging i primrhelsetjenesten (14).

3a8082e126