Novi vorde

109 views
Skip to first unread message

urkreator

unread,
Sep 11, 2013, 9:11:10 AM9/11/13
to ur...@googlegroups.com

In di novi rubrik nu ve seto tale de novi Uropi vorde id nu ve usklaro parkà lu av meten id kele vorde lu av replasen

Dans cette nouvelle rubrique nous allons présenter tous les mots nouveaux en Uropi en expliquant pourquoi ils ont changé et quels termes ils ont remplacé

In this new topic, we'll add all the new Uropi words and explain why they have changed, explaining why they have changed and which words they have replaced

urkreator

unread,
Sep 11, 2013, 9:46:01 AM9/11/13
to ur...@googlegroups.com
Tristi av replasen trist po obvizi usvoki motìve:
wan un dez po samp:
u trist storij  -st-st se anusvokli, obwàn u tristi storij se lezi a usvoko. Di se os de kaz po tale adjetive fenden in -st, -sk wim fisti, bruski, i.s.p…

Mias av replasen miad, par je se maj intranasioni id maj feden a etimologij

i-e mēmsom*,  mē(m)s-ro-* = viande, chair, skr mā msám, hin mā s, mãs,  tsik mas = chair, viande, masári = boucher, arm mis, alb mish = chair, viande, lat membrum = membre, V/ mimb, virl mir = bouchée, morceau de viande, got mimz = viande = vprus memsā = lit mė—sa; let miesa = corps, chair, miesnieks = boucher, vsl mę›so = chair, viande = rus мясо "miaso", мясник "miasnik" = boucher, sr, cr, sln meso, pol mię™so, tch maso, tokh. B misa

On constate que presque partout nous avons la finale -s (ou sh) . Le -d de miad se justifie par l'influence de viande et meat (+ da mad = nourriture), mais il est nettement minoritaire surtout si l'on rajoute le mot "boucher": Rus miasnik, let miesnieks, al Metzger, it macellaio, roum măƒcelar. Je propose donc mias au lieu de miad, qui correspondrait au russe miaso.

Ʒin, dʒin & ʒins

Dʒin est le djinn, c'est à dire le génie de la lampe. Ʒin est le gin > ʒin-tonik
Ʒins est le jean (de pant).

Quant au génie (le talent), c'est genij, d'où genior le génie, homme de génie…

Bertràn

unread,
Sep 14, 2013, 9:50:30 AM9/14/13
to ur...@googlegroups.com
Trawan i sì tradutan u famos pictiserij, i kogonì du novi vorde :

rom = rhum (fr), rum (en), ron (sp), Rum (de)

luka = u miki fent = lucarne, hublot (fr), skylight, porthole (en), tragaluz, ventanilla (sp), Dachluke, Schiffsluke (de)
> vintiluka = soupirail, tagiluka, heliluka = velux, aviluka, naviluka = hublot Koseten vorde av u prodèl: in u daven kontèkst wim u bat, un se ne obvigen dezo naviluka, ba un moz uzo slim luka id vido incepen.
Reperad : luk = trou, brèche, ouverture, blanc (in u tekst)   > lukad = lacune

(a slogo...)


urkreator

unread,
Sep 15, 2013, 12:08:16 PM9/15/13
to ur...@googlegroups.com
Heròj av replasen herò (< Rusi, Bulgàri, Ukraini герой, Kroati, slovèni, Serbi heroj, Katalàni heroi, Portugi herói…) > sim nu av heroja, heroji, herojim, herojisma

Pikri av replasen bitri (od Greci pikros, pikri, pikro)
par je inìz wim Germàni vorde (bitter): bi > pi, id je fend wim Slavi vorde (gorkij, hořký, girkij, horký, gorzki): rki > kri

Ba os par je rumèn ov de vord pikanti (épicé, piquant) we se mol intranasioni.
> pikrid, pikrim…

Bertràn

unread,
Sep 21, 2013, 10:44:51 AM9/21/13
to ur...@googlegroups.com
sev est devenu siem/o 

V/ sevo, i-e sēmen* > lat semen = semence, graine, it seme esp simiente, semilla, por aha sāmo > al Same, Saat, ang seed, neer zaad, da sæd, sué säd, gall, bret had, vprus semen, lit semenys, lit sėkla, let sēkla, rus семя “siémia”, bul семе, семена “seme, semena”, sr семе “seme", pol siemię, cr sjeme, slo seme, tch, slk semeno, arm serm = semence, + est seeme, fin siemen = semence

urkreator

unread,
Oct 6, 2013, 1:29:29 PM10/6/13
to ur...@googlegroups.com
Abono o sia abono ?

Kim doʒ un dezo ? Abono o sia abono ? Je ste lingas wim Swedi, Doski we dez "abono u novar" id alten lingas we dez "sia abono a u novar"
De pri se maj slimi "abono", ba in di kaz, kim dezev un "abono ekun a u novar" ?


Muvìl… muvièlmuvitèl

In Uropi, u muvi telefòn se u muvitèl o u muvièl. U muvìl se ekwa alten: de motìv po perdeto u krim (Vz Engli, Franci "mobile"; in moderni Greci, nu av os du mol somi vorde po de du sine: kinito = muvi telefòn id kinitro = de motìv po perdeto u krim; obe vorde ven od de verb kinô = muvo)

Paralelim, u peri komputèl se u peritèl o u perièl.


On Wednesday, September 11, 2013 3:11:10 PM UTC+2, urkreator wrote:

Bertràn

unread,
Oct 8, 2013, 11:07:53 AM10/8/13
to ur...@googlegroups.com
Le dimanche 6 octobre 2013 19:29:29 UTC+2, urkreator a écrit :
Abono o sia abono ?

Kim doʒ un dezo ? Abono o sia abono ? Je ste lingas wim Swedi, Doski we dez "abono u novar" id alten lingas we dez "sia abono a u novar"
De pri se maj slimi "abono", ba in di kaz, kim dezev un "abono ekun a u novar" ?


Personim, i prigùs abono a..., wim in Engli to suscribe to... (id i menì te in Doski lu dezì  abonieren auf...), par de usprese ki "abonen". Po samp, de fraz "i s' abonen a u novar" sem mo min cokan te "i s' abonen u novar". Pur je s' disvokli.
Un mozev sim dezo maj naturim abono sia (a u novar) o abono ekun (a u novar)

Un mozev dezo os "abono u novar po ekun", ba sim un zav ne, ke av ʒe abonen. Av i abonen ma (a de novar) po ekun o  av i som abonen ekun (a de novar) ? Je s' ne klar, pardà i prigùs abono a...

Bertràn

unread,
Nov 2, 2013, 6:43:47 AM11/2/13
to ur...@googlegroups.com
 KOREGAD - CORRECTION - RECTIFICATIF 

luka

(i-e leug-* = courber, V/ luks  > aha luhhan = fermer, loh = fermeture, caverne, trou > al Loch = trou, got us-luk = ouverture, aha lucka > al Lücke = lacune, trouée, brèche, Luke = lucarne, écoutille, neer luik = trappe, vo-let, valluik, luikgat = trappe, da luge = trappe, sué lucka = ouverture, trou, lacune, fallucka = trappe, nor luke = guichet, trappe, lucarne, frcq lukinna = ouverture люк “liouk” = trappe, écoutille, tch proluka = brèche, lit luka, lit liùkas = trappe

+ i-e leuk-* = lumière, V/ luc  > lat lucerna = lampe, lucarne > it lucernario, esp lucera, por lucarna, roum lucarnà = lucarne

+ lat lacus, V/ lag, lacuna = citerne, fosse > it, por lacuna, esp laguna, roum lacunà = fr lacune)

= ouverture, trou, blanc, meurtrière, brèche, petite fenêtre, hublot

aviluka = hublot (d'avion), heliluka = lucarne, velux, muriluka = meurtrière, naviluka = hublot (bateau), stiriluka = meurtrière, tagiluka = lucarne, V/ tagifènt, traluka = trappe, écoutille, vintiluka = soupirail, lukad = lacune, vide, trou, lukadi = lacunaire, -eux

lase u luka po de nom = laissez un blanc pour le nom, opro u luka = ouvrir une brèche, polno de lukas = remplir les vides, topo, obstruo u luka = colmater une brèche
ane lukad = sans lacune, polno u lukad = combler une lacune, rumeni lukad = trou de mémoire, je ste serios lukade in hi konade = il y a de graves lacunes dans ses connaissances


luki

(V/ lusi = rusé, rus лукавый “loukavyï”, sr, bul лукав "loukav", cr lukav = = malin, rusé + lišácky, slk lišiacky = rusé (< liška = renard)

+ i-e leis-* = trace, ornière sillon > got. laistjan = suivre les traces, s’efforcer d’atteindre, lists = ruse, aha list > al List, neer list, da list, sué list, tch lest = ruse

+ i-e leugh-* = mentir, V/ luʒo > al Lug = fraude, locken, neer lokken, da  lokke, sué locka = attirer, charmer, séduire, leurrer

+ lèk-*, lok-* = brindille, noeud coulant, lacet, collet > lat lacio = attirer, lax = leurre, fraude

+ i-e (s)leug-, (s)leuk-* = glisser, V/ slizo > al schlau, neer sluw, sué slug, nor slu, ang sly = malin, astucieux, rusé,

+ i-e gel-* = arrondi, boule > pê virl glicc > gael glic = malin, rusé, mha. kluoc > al klug = rusé, ingénieux, intelligent, neer kloek = fort, robuste

+ esp listo = malin, intelligent, al luchsen = filouter)

= malin, astucieux, fûté



luk- se solem u rod - is just a root - n'est qu'une racine

urkreator

unread,
Nov 11, 2013, 8:22:11 AM11/11/13
to ur...@googlegroups.com
Kim ʒe dezo "porter plainte" "lodge a complaint" in Uropi ?
De majsan lingas dez "présenter" "to present"

Comment dire "porter plainte" "lodge a complaint" en Uropi ?
Dans la plupart des langues on dit: "présenter" "to present"

How can we say "porter plainte" "lodge a complaint" in Uropi ?
Most languages say: "présenter" "to present"

Po samp - Par ex. - For ex.:
neer/dutch een klacht indienen, Da indgive en klage, sué/Swe inge klagomål, esp/Sp presentar una denuncia, Por apresentar uma queixa, Rus подавать жалобу "podavat' jalobu", Alb paraqes një ankesë)

Sim in Uropi un ve dezo: Proseto u klam


On Wednesday, September 11, 2013 3:11:10 PM UTC+2, urkreator wrote:

urkreator

unread,
Nov 22, 2013, 6:26:32 AM11/22/13
to ur...@googlegroups.com
Ticèrt, maica o kemizit ?

Kim traduto in Uropi de vorde "T-shirt, polo, maillot, chemisette, maglietta"
Mole lingas uz de Engli vord T shirt, we vid molvos adapten a de linga; po samp Turki:
Tişört, Hindi: Ṭīśarṭa, Esti: T-särk, Islandi: T-skyrta, Norveji: T-skjorte, Japoni: Tīshatsu, Swahili: T-shati
Sim Uropi: ticèrt
Alten lingas av vorde kogenen ki Franci "maillot": Itali
maglietta, Kroati, Sloveni, Serbi majica, Makedoni: maitsa, Rusi: maika, Georgi: maisuri, Rumàni: maiou
Sim Uropi: maica (< od maic = maille / mesh / Masche / maglia / malla / maas, maska)

Fendim u trij grup lingus dez "miki kemìz": Espàni: camiseta, Portugi: camiseta, Franci: chemisette, Polski: koszulka
Sim Uropi: kemizit

Parkà ne garo de tri ? ticèrt po T-shirt, maica po maillot, débardeur / vest, kemizit po chemisette / short-sleeved shirt… id "polo" ? polokemìz ?

Le mercredi 11 septembre 2013 15:11:10 UTC+2, urkreator a écrit :
Reply all
Reply to author
Forward
0 new messages