spørsmål fra student
halvor mehlum
Først : en lurte på når semesteroppgaven blir returnert. Det skjer ved semesterslutt.
Så har vi noen andre spørsmål:
Jeg sitter og løser tidligere oppgaver og kom over eksamen fra i fjor høst hvor en i oppgave tar utgangspunkt i AD-AS-modellen, men det gjelder også flere andre tidligere oppgaver. Når oppgavene er formulert slik:
b)Hvordan bestemmes økonomiens likevekt på kort og lang sikt? Hvilken rolle spiller tilbud og hvilken rolle spiller etterspørsel?
c)Diskuter konsekvensene for økonomien av en skatteøkning. Legg særlig vekt på hvilken rolle pengepolitikken spiller i å bestemme utfallet for økonomien.
Er det da ønskelig at vi regner på modellen? Jeg løste c) med en grafisk fremstilling slik det vises i Steinar Holdens notat om AD-AS i tillegg til å beskrive det som skjer med ord. Men bør vi heller regne løsningen?
HM SVAR: Det avgjørende er at dere får besvart alt det spørres om. Matematikken er viktig for å få løst for alle effekter , men det er ikke nødvendig å løse alt på redusert form. Det viktigste er å kunne vise OG forklare .
Et spørsmål som ikke har noe med dette å gjøre, men som jeg er nysgjerrig på: Vil du klassifisere statligeierskap under G i Keynes- modellen? Og i så fall hvor vil vi kunne plassere Statoil som er både privat og statlig eid, og som er såpass stort at et fall i kursen muligens kan påvirke både I og C for ikke å nevne skape høyere lønnspress i økonomien dersom arbeidsplasser går tapt?
HM SVAR: Eierskap i børsnoterte selskaper vil jeg betrakte som en inntekt på linje med t0. Investeringer etc er i I. Statoil har det spesielle ved seg at utbyttet derfra er å regne som kontantstrøm fra oljesektoren. Siden vi ser på modellen vår som en beskrivelse av fastlandet vi vil av den grunn holde den utenfor.
Er det god økonomisk politikk å ha en stat som er så avhengig av ett selskap?
HM svar:I prinsippet kunne det vært et problem men oljefondsstrukturen er innrettet for å dempe effekten av svingninger i Statoils inntekter fra statens budsjetter.
