om hovedkursen

[halvor]

> Hei!

> 

> I likning 3 i hovedkursteorien antar man at k-leddet får lønninger til å 

> stige, noe som fører til at lønnsomheten i K-sektor synker og bedrifter 

> i denne sektoren må legge ned. Spørsmålet mitt er: hvordan skjer dette? 

> Antar man ikke at alle K-varer eksporteres, slik at det eneste 

> myndighetene kan etterspørre er importvarer og varer fra skjermet 

> sektor? I s-sektor vil en økning i k da føre til økt knapphet på 

> arbeidskraft, som, dersom man tillater at s-sektor kan påvirke 

> lønnsnivået, får lønnen til å stige. Som en sentral forutsetning for 

> modellen har jeg imidlertid forstått det som at K-sektor skal være 

> lønnsledende, slik at en økt etterspørsel etter s-varer umulig kan få 

> lønnen til å øke. Hvordan kan da lønnen øke, dersom etterspørselen etter 

> k-varer er uendret, og s-sektor ikke kan sette opp lønnen? Et økt 

> lønnsnivå trodde jeg var det eneste som kunne få lønnsomheten i K-sektor 

> til å synke.

Utfordringen er at det er flere måter å betrakte modellen på. Samtidig er ikke alle deler av økonomien med. Det å sette k eksogen handler om å spørre: For en gitt nedleggelsestakt i k-sektor, hva må rellønnsveksten være? Og så videre: a) Dersom i tillegg valutakursen er gitt, hva må inflasjonen være? eller b) Dersom i tillegg inflasjonsmålet bestemmer  inflasjonen, hva må valutakursutviklingen være?

Dersom man skal fortelle en beretning om hva som foregår trinn for trinn er det naturlig å starte med lønnsoppgjøret. Det bestemmer lønnsveksten som samtidig bestemmer nedleggelsene i k-sektor og prisveksten i s-sektor.

At k-sektor er lønnsledende er en mulig antagelse man kan gjøre om hva som bestemmer lønnsveksten. Det avgjørende er at k-sektor ikke kan velte kostnader over på prisen. Dersom lønnsveksten er veldig høy vil k bli høy. Alternativt kan vi si at når k-sektor er lønnsledene  vil en høy k føre til høy lønnsvekst.