Jan Olaf Ellefsen
Jan Olaf Ellefsen
Jan Olaf Ellefsen
Du mottar denne meldingen fordi du abonnerer på Google-gruppen «tvangsinnleggelser».
Hvis du vil legge inn en melding i denne gruppen, kan du sende e-post til tvangsinn...@googlegroups.com.
Hvis du vil avslutte abonnementet på denne gruppen, sender du en e-post til tvangsinnleggel...@googlegroups.com.
Hvis du vil ha flere alternativer, kan du besøke gruppen på http://groups.google.com/group/tvangsinnleggelser?hl=no.
Jan Olaf Ellefsen
Jan Olaf Ellefsen
Jan Olaf Ellefsen
Mot ens dypeste vilje
En ting er det at landet blir fratatt sin frihet, men menneskene blir også fratatt sin frihet; friheten til å kunne bevege seg hvor man vil, friheten til å bestemme over sin egen kropp – friheten til å bestemme hva man ikke vil ha inn i kroppen sin, inn i munnen sin, inn i blodårene sine, inn i hjernen sin. Hvordan tror dere at det føles å miste sin selvråderett?
Rent konkret, hvordan tror dere at det føles å miste sin frihet? Hvordan tror dere at det føles å ikke kunne bevege seg hvor man vil på offentlig område? Hvordan tror dere at det føles å være innesperret i en bygning, mot ens dypeste vilje? Hvordan tror dere at tvangen føles når man ikke vet hvor lenge den vil vedvare? Og hvordan tror dere at tvangen føles når man til slutt får vite når den vil slutte?
Hvordan tror dere at det føles å ha nær kontakt med de menneskene som fratar ens frihet? Hvordan tror dere at det føles å være isolert på et rom oftest uten kontakt med andre mennesker enn dem som sperrer en inne, mot ens dypeste vilje, dag ut og dag inn?
Ikke mindre vondt
Hvordan tror dere at det føles å bli tvunget til å spise piller, tvangsstukket med sprøyter? Hvordan tror dere at det føles å være tvangsmedisinert, dag ut og dag inn, uke etter uke, måned etter måned, år etter år? Hvordan tror dere at det føles å ha de kjemiske stoffene inni hjernen, mot ens dypeste vilje, mot det aller dypeste inni seg?
Slaverilovene er opphevet, apartheidlovene er opphevet, nazilovene er opphevet i alle land – uten sammenligning forøvrig, verken med hensyn på metoder, hensikter og konsekvenser av disse – men psykiatrilovene består fortsatt i de fleste land i denne verden, psykiatrisk tvangslovgivning. Men alle sammen, både slaverilovene, apartheidlovene, nazilovene og psykiatrilovene – var og er tvangslover, som undertrykker mennesker, gjennom å frata mennesker sin frihet. At undertrykkelsesmetodene i psykiatrien utføres i god hensikt, gjør de ikke mindre vonde.
Blinde autoriteter
Den gode hensikten gjør det bare vanskeligere for verden å se dybden, rekkevidden, omfanget og alvorligheten av den mentale smerten vi påføres av tvangen – og ikke minst den mentale smerten vi påføres som vi må slite med i ettertid, mange av oss må slite med denne påførte smerten i mange år i ettertid – uten at verken psykiatrien eller samfunnet for øvrig ser det eller forstår det.
Den påførte smerten og symptomene som den medfører diagnostiseres feilaktig som medfødte psykiatriske grunnlidelser, og ikke som lidelse som er påført av psykiatriens egen tvangsvirksomhet. Og spesielt når tvang utøves av profesjoner som er respektert som autoriteter i samfunnet, så medfører den gode hensikten at det er så mye vanskeligere for oss å bli forstått på at det som vi utsettes for må stanses, og strengt forbys.
Og ikke minst – den gode hensikten bak psykiatriens tvang medfører heller ikke at det blir mindre vondt å slite med senvirkningene av tvangen i ettertid. Hva vet dere om hva det å miste sin frihet kan medføre i ettertid? Hvordan tror dere at det føles i ettertid å ha blitt utsatt for tvang? Kan dere prøve å sette ord på hvordan dere tror at det føles å bli utsatt for tvang, og på hvordan dere tror at det føles i ettertid?
Ser dere ikke, eller fortier dere?
Psykiatriens tvangsinnesperring og tvangsmedisinering og annen tvangsvirksomhet er invasjon og okkupasjon av menneskets kropp; menneskets kropp, med kjøtt og blod og bein – tanker og følelser og minner! Psykiatrisk tvangsvirksomhet er invasjon og okkupasjon av menneskets kropp – med loven i hånd!
Må en ha blitt utsatt for tvang i psykiatrien selv, for å forstå et eneste snev av hvilken smerte slikt påfører oss, for å forstå at psykiatrisk tvangsvirksomhet må stanses og strengt forbys! Ser dere ikke, eller fortier dere?
Hvem eier et menneskes kropp – staten eller mennesket selv? Hvem eier min kropp – staten eller meg?
http://janolaf.wordpress.com/2010/04/09/hva-vet-folk-i-norge-i-dag-om-det-a-miste-sin-frihet/