Til: Google-gruppa for tvangsinnleggelser.
Fædrelandsvennen v/Ole Dag Kvamme og debattredaksjonen.
Hva er de negative effektene, helt konkret,
av psykiatrisk tvang - i psykiatriens egne øyne?
Tusen takk for innlegget til Vally
Vegge!
Og selvsagt var det en svært alvorlig utagering som
denne pasienten gjorde - utenfor sykehusets område - som ble fokusert
i Fædrelandsvennen i dag!
Men hvorfor skriver ikke også avisene om de
utagerende episodene som skjer PÅ sykehus-området - og ikke minst INNE bak de
låste dørene, bak murveggene? Når skal
avisene begynne å brette ut og analysere dem, og gå i detaljer på
hva det å være underlagt psykiatriens eget undertrykkende tvangsregime
kan medføre?
Det å være underlagt psykiatriens
tvangsundertrykkelse kan faktisk medføre utageringer, alvorlige utageringer! Det
å være underlagt psykiatriens tvangsregime kan være dypt
provoserende, svært krenkende og tidvis grovt mentalt torturerende! Og ikke
minst det aller meste av psykiatriens
tvangsundertrykkelse har IKKE startet med UTGANGSPUNKT i utageringer,
altså de fleste som er tvangsinnlagt er ikke til fare for noe som
helst, og heller ikke underlagt noen dom fra domstolene!
De fleste pasienter er i utgangspunktet underlagt
tvang som følge av helt andre årsaker - de aller fleste er ikke til fare for noe
som helst! Så - tvangssystemets produksjon av
utagerende situasjoner som følge av deres frihetsberøvelser må også belyses -
ikke bare psykiatriens fravær av frihetsberøvelse...... for å si det
mildt!
Tusen takk til Fædrelandsvennen for en rekke
oppbyggende og kritiske reportasjer om psykiatriens tvangsvirksomhet tidligere i
sommer, så ikke misforstå! Og såklart kan jeg også forstå at
avisen forsøker å belyse saken fra flere sider, så ikke misforstå. Men
- det er ikke oppbyggende for denne verden å
skrive om menneskers fysiske utageringer, uten å rette søkelyset på
systempåførte, og ikke bare systemfraværende, konsekvenser!
Så, for å komme over på noe veldig mye mer
oppbyggende, så vil jeg sitere Mette Ellingsdalen, leder i
organisasjonen We Shall Overcome (WSO), fra Ukas profil på nettsidene til
Rådet for psykisk helse - hvor hun som svar på hva gjør hun gjør for å
ta vare på sin egen og andres psykiske helse, blant annet svarer
følgende:
- For meg er det viktig å ha nok rom rundt meg til å «tenke tankene
helt ut»...
Les hele intervjuet med Mette Ellingsdalen
her:
Min kommentar til dette er, blant annet:
Tusen takk til familie og venner og helt vanlige
medmennesker som har gitt meg rom til å få slippe ut mine tanker - på mange
forskjellige slags måter. For i psykiatriens
tvangssystem - så fins det ikke slike rom - for der fins det låste dører,
tvangsinnesperring, tvangsmedisineringer med piller og sprøyter og annen elendig
psykiatrisk virksomhet - i tvangspsykiatrien presses vår vilje så dypt inn i
oss, at denne verden aner ikke et eneste snev av det. At noen
få enkeltansatte gir oss rom underveis, sånn at tvangssystemets
undertrykkelse blir lettere å bære, endrer ikke ved det, for det gjør få
enkeltansatte som følge av sine personlige egenskaper, ikke som følge av
sin psykiatriske profesjon. Uansett hvor mye
rom mennesker ville gitt oss under rammene av tvangssystemet, så ville det ikke
blitt rom nok!
Vi krenkes så dypt av psykiatriens tvangsvirksomhet
denne verden ikke aner et eneste snev av det. Den dagen det går opp for denne
verden hvor dypt vi krenkes, så vil psykiatrisk
tvangsvirksomhet ikke bare bli kraftig redusert, men strengt forbudt!
Allerede eksisterende allmenn nødrettslovgivning, som ikke diskriminerer noen
menneskegrupper, vil håndtere faresituasjoner, eksempelvis den nevnte
situasjonen som Fædrelandsvennen belyste i sin artikkel i dag, vi trenger ingen
psykiatrisk tvangslovgivning for å håndtere slike situasjoner! Allmenn
nødrettslovgivning kan benyttes, jfr. straffeloven § 47 om nødrett: http://www.lovdata.no/all/hl-19020522-010.html#47
Og psykiater Servet Øner som uttaler seg i
Fædrelandsvennen, sier så prisverdig: - Ingen ting skulle tilsi at det var fare!
Tusen takk. Nettopp - man kan ikke forutsi faresituasjoner - hadde man kunnet
det, så ville det ikke vært noen problemer i denne verden - da ville man
eliminert farene før de oppstod. Verken psykiatrien eller andre systemer er i
stand til å forutsi faresituasjoner - derfor må vi vente med å gripe inn til
fare har oppstått, eller til det er nærliggende fare for dette - for
ingen skal frihetsberøves før de har brutt straffeloven! Det gjelder alle andre
mennesker, og det må også gjelde dem som er pasienter i
psykiatrien!
Men - de aller fleste som utsettes for tvang i
psykiatrien er ikke til fare for noe som helst! Se for øvrig uttalelsene fra
tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund i TV 2 Nyhetene 12. februar i år:
– Man simpelthen overkjører pasientens rett til
selvbestemmelse og likeverd, det muliggjør denne omfattende
tvangsbruk som alle er enig om er for omfattende. Les mer og se hele reportasjen
hos TV 2:
Håper mange journalister og andre kommer til
Amaliedagene i Oslo mandag 23. august på Gaustad
sykehus når temaet er "Tvangens dager er talte"
- og hør den tidligere høyesterettsdommeren sette søkelyset på hvordan vi kan
bedre menneskerettighetsvernet i psykiatrien - samt for å høre avdelingsdirektør
Thor Rogan fra helsedepartementet sette tvang og helsepolitikk på dagsorden!
Se programmet for Amaliedagene her: www.wso.no (eller her www.amaliedagene.no - når den
nettsiden er oppe og går igjen).
Tusen takk til Fædrelandsvennen og til Amaliedagene
som retter søkelyset mot tvang i psykiatrien! Det
er på tide å rette søkelyset mot konsekvensene av psykiatrisk tvangsvirksomhet!
- jfr. psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3 punkt 6: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#3-3 - som
sier at man skal legge særlig vekt på belastingen av tvang - og §
4-2: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#4-2 - som
sier at de de gunstige virkningene av klart skal oppveie ulempene av
tiltakene.
Men det som jeg tar opp her handler ikke om
forskning. Det handler om forvaltning av klinisk virksomhet - en
tvangsvirksomhet som pågår i dag - en tvangsvirksomhet som er regulert av en
tvangslov som sier at man ikke bare skal legge vekt på, men at man skal legge
særlig vekt på, belastningen av tvang - og at de gunstige
effektene av tiltakene ikke bare skal oppveie, men at de klart
skal oppveie, ulempene av tiltakene, jfr de tidligere nevnte tvangsparagrafene i
psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3 punkt 6 om belastninger av tvang og §
4-2 om ulemper av tiltakene, herunder tvangstiltakene.
Det å være underlagt psykiatrisk tvangsvirksomhet
kan medføre både utagerende og inadvendte reaksjoner! Det er på tide å rette
søkelyset mot dette!
Så, hva er de negative effektene, helt konkret, av
psykiatrisk tvang - i psykiatriens egne øyne?