Skjegg I Postkassa Sub Download
Florismart Sujumnong
Det er ikke noe særlig å sitte med skjegget i postkassa. Uttrykket er velkjent, om enn noe vagt. Betydningen forveksles ofte med katta i sekken, som nok kommer til å tas opp ved en senere anledning, men det er altså ikke helt riktig. Å kjøpe katta i sekken betyr rett og slett å drite seg ut, enten på boligmarkedet eller sånn generelt på markedet. For eksempel ved å kjøpe dritt. Skjegget i postkassa er litt annerledes vinklet. Sitter man der med skjegget i postkassa, har man ikke helt oppnådd det man ønsket å gjøre. Skulle man foreksempel ønske å lukeparkere, og i stedet ender opp med å ødelegge to biler og en fotgjenger, sitter man der med skjegget i postkassa. Og et par større bøter, regninger til forsikringsselskapet og mest sannsynlig en dom. Men poenget er at man blir til spott og spe for andre fordi man var udugelig, og det er selve uttrykkets kjerne.
Så hvorfor er det så ubehagelig å sitte med skjegget i postkassa, og hva i alle granskauer er det man prøver å oppnå når man i stedet ender opp med det resultatet? Jeg har selv skjegg, og har så langt aldri fått det i postkassa. Jeg har fått det i maten, i håret, i munnen, i sluket, på haka og på nervene. Men aldri i postkassa. Rett nok har lengden aldri oversteget ca en penislengde, men det blir ganske i veien lenge før det når så langt, tro du meg. En annen som helt sikkert sliter med skjegget, er vår alles gode og lett suspekte venn Julenissen. Han fremstilles ofte med skjegg som dekker brystet, og jeg tør påstå at det da begynner å nærme seg en smerteterskel. Men nissen finnes ikke, sier kanskje du. Jeg skal forsåvidt ikke krangle på den, men la oss nå anta at han gjør det. Han ble bare presset ut av markedsøkonomien da jula gikk fra å handle om å bli glad for en appelsin til å handle om å handle. Problemet til Julenissen er at han ikke har hatt vett til å tilpasse seg de moderne tidene, litt som Mannen med ljåen, som strengt tatt burde anskaffet en skikkelig skurtresker for flere år siden. Verden trenger litt høsting.
Men over til Julenissen igjen. Han bruker reinsdyr og slede. Vi har hatt biler i over hundre år, fly nesten like lenge, og da Vinci designet et helikopter for snart femhundre år siden. Men Julenissen holder seg til tradisjonene. Og hvorfor? Joda, når han skal levere gaver til all verdens barn, og de voksne også, da er han avhengig av tid. Tid er nøkkelen, og han har ikke nøkkelen til dørene til folk, så han bruker pipene. Problemet er at folk i større grad enn før bor i blokker nå, og man har gjerne fjernvarme og andre miljøvennlige løsninger. Piper er rett og slett ut. Julenissen nyter også godt av dette, for det hindrer at Nordpolen smelter altfor fort. I en siste desperat kamp mot markedskreftene forsøkte dog Julenissen å levere gavene på en annen måte, nemlig via postkassene til folk. For en mann som aldri har tatt i noe mer komplisert enn ei slede var dette et vanskelig konsept, og da politiet fant en gammel humrende kæll i rødt med skjegget fastlåst i en postboks, kan du kanskje tenke deg hva de sa om ham i ettertid. Ja, han satt med skjegget i postkassa.
Aha. Så det er frå nissen uttrykket kjem altså. Har av og til lurt på detta. Etter veldig mange år med skjegg, har eg aldri fått det ned i postkassa. Tvilar på om eg hadde grid det sjølv om eg hadde prøvd. ?
Uttrykket er i standardlitteraturen oppgitt som et slanguttrykk fra 50-tallet. Det dukket opp endel av denne typen på denne tiden, det er riktig nok, men uttrykket er kanskje eldre. I gamle bygårder og også blokkbebyggelse fra 50-tallet var det ikke postkasser. Det var en brevsprekk i døra. (i enkelte byer e.g. i England finnes dette ennå) Legg også meke til at skjegg var sjelden på 50-tallet.
Naboovervåkning er en utbredt idrett og før den verste sladderpressens tid var nøkkelhull og brevsprekker andvendt i en, etter sigende, viss utstrekning. Brevsprekker var gjerne utstyrt med deksler og hengslede klaffer, skruer og denslags som skjegg lett kunne fastne i. Dermed kunne man fanges i en kompromitterende og pinlig situasjon. Det kan vel også være et element at det var kvinner som var antatt og være dem som lyttet ved dørene og kikket i brevsprekken. Ekstra demaskuliniserende for skjeggbærere formodentlig.
Nå går han naken omkring, for en hipster uten skjegg er egentlig naken. Han venter på at klærne i ansiktet skal vokse ut igjen. Fuglene i området har mistet redet sitt nå, og søker etter et nytt sted å hekke.
Å få skjegget fullt av postkasser: Det riktige er "å få skjegget i postkassa", som er å komme i knipe. En må tenke seg et bilde av en person med langt skjegg som har kikket for langt ned i kassa før lokket smekker igjen. Det fins også i svensk og dansk, men opphavet er usikkert.
Jeg kjøpte i den gamle appen og tenkte at kjøpet ville bli rabattert. Hadde ikke kjøpt om det var fullpris, men der sto jeg med skjegget i postkassa, da. God jul, Ruter!, skriver Stein Erik Rivø på Facebook, en av mange som reagerer.
Hun bestemte seg for å sjekke om hun fant Inge Nilsen i Gule sider mens hun humret litt for seg selv. Hva skulle hun si? At hun hadde fått skjegget hans i postkassen? Hun fikk opp flere resultater, men det var ingen som hadde adresse i Rosegaten. Nei, hun fikk høre med formannen i velforeningen i stedet for å ringe på måfå til fremmede.
Jovisst, Inge kjenner jeg godt, sa formannen da hun fikk ham på tråden. Han var leder i velforeningen før meg. En knakende kjekk kar. Vi har faktisk hyret inn ham som julenisse til vår årlige juletrefest i forsamlingslokalet vårt. Ja, det forklarer saken, sa Ingrid. Jeg fikk nemlig et nisseskjegg i posten i dag, og skjønte ikke bæret. Pakken var adressert til Inge Nilsen, men gatenummeret var mitt. Nå har det seg slik at han ikke bor langt unna. Han bor i Rosegaten 11B. Du kan få telefonnummeret også, sa formannen.
Med en bestemt mine og en rynke i panna ringte hun på døra til Rosegaten 11B. Det gikk noen sekunder før døra åpnet seg og en mann med et bredt smil kikket ut. Ja?, sa han spørrende. Jeg har nettopp flyttet hit og tror jeg har mottatt post som skal til deg, sa Ingrid mutt. Kanskje det er lurt å få firmaet til å rette adressen i kunderegisteret neste gang du bestiller noe. Jeg åpnet konvolutten ved en feiltakelse. Få se, sa mannen. Å ja, det er utkledningen til juletrefesten! Se her ja, det mangler et ett-tall i gateadressen. Er det du som har flyttet inn i 1B? Ingrid nikket bekreftende og kjente med ett en himmelsk vaffelduft sive ut av døråpningen. Jeg skal ikke forstyrre deg lenger sa hun. Du er sikkert opptatt. Ha en fortsatt fin ettermiddag. Takk skal du ha, sa Inge. Jeg holder bare på å steke noen vafler til meg selv. Men kom nå gjerne inn og ta en kopp kaffe og en vaffel! Det er det minste jeg kan by på som takk for hjelpen. Det hadde ikke blitt noen suksess å stille opp som julenisse uten skjegget, så der har du reddet meg, sa han og blunket lurt. Ingrid nølte et sekund og ville avslå tilbudet, før hun hørte seg selv svare: Ja, takk, gjerne!. Hun skjønte ikke selv hva som gikk av henne, men hun kjente at hun ikke kunne motstå hverken vaffeltilbudet eller Inges smil. Det var første gang siden hun flyttet hit at hun ble invitert på kaffe. Sant å si savnet hun veldig de gamle naboene hun og Jens hadde pleid å omgås med.
Du må komme på juletrefesten, hadde Inge sagt. Det er ikke bare for de små, det er for barn i alle aldre! Så kan du bli bedre kjent med folk i nabolaget, og du får se skjegget i bruk, humret han. Inge hadde fortalt at han var enkemann, og at han forsto hvor tungt det var å bli alene etter mange års ekteskap. Til forskjell fra henne hadde han ingen barn selv, og det var nok derfor han brukte fritiden sin på å glede andre. Begge to skulle være alene på julaften. Bak de snille og vennlige øynene hans ante hun at det lå det en dirrende ensomhet, det hadde hun merket av måten han snakket om julen på. Ingrid fikk det for seg at hun måtte pønske ut en plan om å invitere ham på julemiddag.
Gjennom skogen kom en rød slede trukket av en stor geit med lange krumme horn. Inni sleden satt tre nisser med røde luer, vester, gensere av grov ull, og to av dem hadde skjegg. Nissen Gard styrte sleden og var den yngste med lyst hår og skjegg. Han stoppet sleden og ut kom de to andre nissene.
Emma er ei jente på ti år som elsker alt som hører julen til. Hun husker ikke hva hun fikk av gaver til jul i fjor. Men hun husker all den spennende pynten som ligger skjult i esker i boden. Julepynten som blir pakket ut av eskene i desember hvert eneste år. Den gamle julekrybben fra da farmor var liten. Porselensnissen, med stor mage og langt skjegg, som er enda eldre enn farmor. Juletrekulene i mange forskjellige farger, samlet gjennom flere generasjoner.
La oss bare håpe at kanadieren ikke er hårsår. For selv om skjegget hans er lengre enn de fleste, har han fortsatt en hårreisende lang vei å gro dersom han ønsker å ta opp kammen med nordmannen Hans Langseths imponerende skjeggvekst.
Dersom man regner at et gjennomsnittsskjegg vokser med 1 centimeter i måneden, vil Singh trenge 28,5 år på å slå nordmannens bragd. Med mindre han ønsker å sitte med skjegget i postkassen, i kampen om verdens lengste skjegg.
Ifølge avisen Nationen var Hans Langseth født på Eidsvold, men utvandret til Amerika i tjueårsalderen. Her skal han ha oppdaget at skjeggveksten skjøt fart (alt er jo, som kjent, mye større i Amerika) - og en dag bestemte han seg kort og godt for å la det gro for å se hvor langt det kunne bli.
Nå til helga skal skjegget brukes til mer enn å sette seg fast i postkassa. 2. november skal World Beard and Moustache Championships holdes i Tyskland, hvor deltagerne skal kjempe om hvem som har den beste barten og/eller det beste skjegget. I kategoriene beste bart, ikke-helskjegg, helskjegg og nykommeren trendy skjegg skal konkurrentene slåss om heder og ære for sin nasjon og for å vise verden hvor de beste skjeggene kommer fra.
aa06259810