Crack Lekens Tpv 3
Channing Rupnick
Etter ha lest meg gjennom en del ulik faglitteratur sitter jeg igjen med en sterk flelse av at hvordan vi forstr lek er personlig. I nesten all litteratur jeg har lest kan forfatterne skrive om lekens egenverdi og hvor viktig den er, men likevel str ikke disse ordene alene. Lek og lring og deres sammenheng blir ofte nevnt etter en pstand om lekens egenverdi. Barns lek har ulik verdi, og den ene utelukker ikke den andre. Kan det vre slik at lek slutter vre lek fordi mlene for et utbytte blir s sterke at det gr p bekostning av hva barnas oppfattelse av lek er?
Hva lekens nytteverdi er kan vre s mangt. Nytten barn fr ut av leke vil jeg si er med p skape dem som mennesker. Alle vre erfaringer gjr oss rikere og som Bae sier lrer barn gjennom alle erfaringene de fr i hverdagen (Bae, 2018), ogs gjennom lek. Hvis vi ser p lekens nytteverdi som det samme som lek gjennom lring, eller lring gjennom lek, forsvinner litt av lekens egenverdi. Gjennom nytteverdi nsker vi noe mer fra leken enn kun de gode opplevelsene.
I rammeplanen str det at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme lring og danning (Kunnskapsdepartementet, 2017 s.7). Dette kan tolkes som at mlet med omsorgen og leken er at det skal fremme lring og danning. Leken blir alts en arbeidsmte for oppn lring. Leken har ogs vrt en mte vise til barns utvikling og lring gjennom de siste rhundrene for mange teoretikere (ksnes, 2019). Dette er med p bekrefte at leken har blitt, og blir sett p som en nytteverdi. Jeg velger se p dette fra bde et positivt og negativt lys, da leken kan vre morsomme og barnevennlige mter lre p, men vi m heller ikke glemme la lek bare vre lek.
Lekens egenverdi blir belyst gjennom ulike verdier. Vi kan dele leken inn i den sosiokulturelle verdien som handler om lek og samspill, og den filosofiske tilnrmingen som fremhever det vre i leken og dens her-og-n-situasjon (ksnes, 2019). Jeg mener dette kan vre en god start for bryte ned og definere lekens egenverdi. Barna fr oppleve samspill med andre barn, ha relasjoner og ha det gy sammen. Vi mennesker trenger ha sosiale relasjoner for ikke fle oss ensomme, og dersom lekens egenverdi er med p gi barn vennskap og latterfylte dager i samspill med andre kan vi ikke se bort fra at det er viktig. Dette kan ogs bli sett p i lys med Vygotskys sosiokulturelle lringsteori (ksnes, 2019), men sprsmlet blir da om dette er en plagt lring, alts blir leken da en nytteverdi, eller er det bare en bonus man fr av lekens egenverdi?
Bare det vre i leken og i en her-og-n-situasjon er ogs nevnt som en sterk verdi. Leken blir fantastisk og barna fr muligheten til forsvinne i sin egen verden hvor bare deres tanker og fantasier eksisterer (ksnes, 2019). Jeg vil selv definere lekens egenverdi som det frie og personlige ved leken. Det er ingen grenser for hva du kan, skal eller m gjre. Barna fr vre og ha det gy sammen med andre, og det er opp til hver enkelt hva lekens verdi er for dem.
Lek oppfattes ofte som et pedagogisk verkty for fremme barns lek og utvikling. Dette speiler seg ogs langt tilbake i tid hvor barns lring og utvikling sto sentralt. Barn leker for lekens egen skyld og det er derfor viktig erkjenne mangfoldet, variasjonen og flertydigheten i barns lek (ksnes, 2019).
Brian Sutton-Smiths teori (1997, i Sundsdal & ksnes, 2015) har hovedfokus p at lekens egenverdi er viktig og m ivaretas. Han beskriver leken som en morsom, spennende aktivitet som barn gjr bare fordi de syns det er gy og liker det de holder p med. Motivasjon og lekens betydning for menneske som menneske er ogs sentrale holdninger Sutton-Smith har til leken. Nr barna leker har de en indre motivasjon og drivkraft som gir dem ideer, fantasier og innfall til leke det som betyr noe personlig for dem der og da (Lillemyr, 2014). ksnes (2019) bekrefter ogs dette, men legger til at nettopp p grunn av at lek er indre motivert for barn kan det lett bli brukt som et pedagogisk verkty for n bestemte lringsml. Sutton-Smiths teori er for meg derfor noe uklar p om den setter lekens egenverdi i fokus eller lek som en nytteverdi. Til slutt sier han at friheten til lek er den beste mten lre og utvikle seg p (ksnes, 2019).
En annen teoretiker, som forsket mye p barns lek, er Jean-Jaques Rousseau. Han mente at oppdragelsen av barn mtte ta utgangspunkt i barns forutsetninger og at lek gjennom barndommen var et viktig punkt (2010/1762 i ksnes, 2019). Barndommen i seg selv og mlet om f barn til bli samfunnsdyktige borgere var noe han var opptatt av, og med dette kan vi si at leken har tatt en sentral plass i den nye barnepedagogikken (ksnes, 2019). Rousseau fremhever at barnet skal vre fri og ha naturen til rdighet. I barndommen skal leken ha en sentral rolle og det handler ikke bare om forberede barna til voksenlivet, men la de utvikle seg til sitt eget menneske gjennom leken. Dette mente han at skulle gjres ved la naturen vise vei og la barna vre lykkelige og frie i leken (ksnes, 2019).
Kanskje det er p tide vektlegge lekelyst, glede og vennskap i stedet for nytteverdien av leken? Vi m sprre oss selv om hva barnehagen er. Er det en institusjon som forbereder barna til skolen eller er det noe mer? Frbel videreutvikler Rousseaus holdninger til barndommen og var grunnleggeren av den frste barnehagen p 1800-tallet (Sundsdal & ksnes, 2005). Den norske barnehagen bygger p Frbels barnehagetradisjon med hovedfokus p den frie leken. Barnas erfaringer og lring gjennom samspill med omgivelsene er ogs vektlagt. Den norske barnehagens syn p lring kan vi si har vrt sosiokulturelt og sosialpedagogisk vektlagt, hvor omgivelsene og kontekstens betydning har vrt sentralt for barns lring og egen deltakelse. Greve, Jansen & Solheim (2017) fremlegger at iflge Sigsgaard (1978) har oppfattelsen av denne tradisjonen endret seg med tiden. Han mener tradisjonen er en sammensetning av pedagogiske og sosiale prinsipper av arbeid og mlsetting i barnehagen, og at vi kan tydelig se pedagogiske ml i bruk som en klargjring for skolen.
Konsekvensen av mer fokus p nytteverdien av leken for barn kan vre at det er lite rom for egeninitiert lek p barns premisser. Barndommen har ogs en egenverdi, s kan en kanskje si at barndommens egenverdi ogs er truet? Som Bae (2012) ppeker er lek barns uttrykksform og deres egen mte ta sin plass. Gjennom den spontane og frie leken fr barna et bidrag til deres utvikling av barnekulturen og danningsprosesser uten eksterne og konkrete ml (Nome, 2014). Vi kan ikke ta fra barna deres egen mte finne seg selv p. Det er barnehagelrernes oppgave sette lys p og fremme ndvendigheten av lekens egenverdi.
Greve, Jansen & Solheim (2017) hevder at leken som et sentralt element i barnehagen blir verdsatt mindre og mindre fordi den antageligvis blir sett p som uproduktiv. Det vil heller ikke hjelpe gjre leken produktiv for gi den en plass, fordi lekens egenverdi vil da forsvinne. Lringen fr dermed en strre rolle i barnehagepolitikken grunnet et nske om kt produktivitet. Barnehagelrere kjemper for beholde fokuset p lek i barnehagen med argumenter som at det er nyttig med lek for lringen (Greve et. al, 2017). ksnes (2019) ppeker at ved bruke slike argumenter som at leken er nyttig for lring legger vi lekens egenverdi i skyggen. Med andre ord, dersom man bruker lek som et middel er det ikke lenger lek (ksnes, 2019). Man kan heller argumentere for beholde leken gjennom et rettighets- og demokratiperspektiv iflge Bae (2012). Hun mener at barnets viktigste uttrykksform er leken og den er derfor sentral for imtekomme barnekonvensjonens paragrafer om barns rett til ytringsfrihet og deltakelse (Bae, 2012). Dette kan vi ogs se i historisk sammenheng med Frbels tradisjon hvor frihet og demokrati var viktig.
Artikkel 31 i barnekonvensjonen sier noe om barns rett til frihet, lek og hvile, og artikkelen har nylig ftt en kommentar da FN mente den trengte en presisering og dypere forklaring (Sundsdal & ksnes, 2015). Kommentaren til artikkelen trekker frem at barns lek er truet og at barns mulighet til lek i hverdagen er redusert. Artikkelens ord verdsettes lite i praksis i den forstand at det er mye fokus p nytteverdien av leken i dagens barnehager og skoler; noe Sundsdal og ksnes (2019) er bekymret for. De uttrykker ogs at det er mangler og blir tatt lite ansvar for lovgivning og lokal og nasjonal planlegging for ta vare p barns lek. I den juridiske analysen av artikkel 31 str det klart definert hva som menes med barns lek (FN, 2013). Her presiseres det at lek er satt i gang, styrt og strukturert av barna selv. Analysen bruker adjektiver som beskriver lek, disse er; moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet (FN, 2013 s.5). Dette tolker jeg som en klar definisjon p lekens egenverdi og det er p disse premissene at barn skal leke. Dersom barna ikke fr mulighet til leke etter disse premissene vil det ha konsekvenser for deres utvikling til bli sitt eget menneske slik blant annet Rousseau mener (ksnes, 2019).
Det er ikke alltid like lett forst seg p rammeplanens innhold, da det i samme avsnitt str lekens egenverdi skal anerkjennes, og leken skal vre en arena for barns utvikling og lring (Kunnskapsdepartementet, 2017 s. 20). Som barnehagelrer kan det vre vanskelig tolke hva dette faktisk betyr. Leser man videre i rammeplanen str det mer om ta vare p leken for barndommens egenverdi og ikke direkte for lekens egenverdi. Hvordan skal vi som barnehagelrere klare arbeide for en praksis der lekens egenverdi er sentral nr det ikke er tydelige nok rammer for det i styringsdokumentet vrt? Det str faktisk mer om lring, pedagogiske prosesser og aktiviteter enn lek. Jeg tror det handler om ubevissthet samt mangel p kunnskap om hva lek faktisk er og betyr. Vi er vant til en pedagogisk praksis der det er mer fokus p at barna skal lre og utvikle seg gjennom leken, samtidig klarer vi ikke fullstendig definere hva lek er fordi vi ikke har fullt innsyn i lekens underverk (Lillemyr, 2014).
For endre dette er vi ndt til ta grep. Barnehagelrere har et ansvar for spre faglig kunnskap blant sine ansatte samt sette i gang kritiske refleksjoner i fellesskap og individuelt (Skoglund & Sundvall, 2017). Vi m snakke hyt om hva lekens egenverdi er, hvordan vi kan tilrettelegge for at den skal f et strre fokus og oppmerksomhet i hverdagen. Mlet er ikke ta bort nytteverdien leken kan gi oss eller den lekende mten lre p, men bli mer bevisste p hvilke goder lekens egenverdi gir barna og hvor viktig det er ta vare p den for barnas skyld. Kanskje rammeplanen setter for hye krav til oss barnehagelrere om n lringsml? At hver gang vi ser barn leke blir de observert og vurdert. Kanskje vi til og med gir innspill med pedagogiske hensikter for at akkurat denne leken skal kunne bidra til n lringsmlene? Vi m g inn i oss selv som ansatte i barnehagen og legge fra oss disse tankene. La barna f leke, uten sette i gang tankeprosesser om hvilke lringsml de oppnr eller hvilke innspill vi kan komme med for at leken skal bli mer lrerik. Det str i rammeplanen at det vi gjr skal vre for barnets beste (Kunnskapsdepartementet, 2017), da m vi grave dypere i lekens betydning og bevare den, nettopp for barna.
b37509886e