Bravo Leken

[Rachal Langwith]

Bravo-leken er et sprk-og sansestimulerende opplegg, der mlet er leke seg til kt ordforrd, forstelse og sprklig bevissthet. Vi bruker synet, hrselen, lukt, smak og taktilsansen, fysiske aktiviteter og mestringsopplevelser.

Bravoleken gjr det enklere for oss gi barna flere sanseopplevelser daglig. Leken er basert p kunnskap om at jo flere sanseopplevelser barna fr nr de er sm, jo lettere blir lring senere. Gjennom Bravo-lekens bokstaver, ord og aktiviteter bedres den sprklige bevisstheten, forstelsen og ordforrdet kes og barna fr motoriske utfordringer og mestringsopplevelser sammen med en trygg voksen. En slik ekstra tidlig, helhetlig innsats ffremmer lring og kan forebygge lese-og skrivevansker.

Trygghet for barna sikrer vi gjennom primrkontakter, lite aktiviteter, gi barna tid til sitte p fanget og tid til se og hre hvert enkelt barn. Gjennom et kosthold som har et rett forhold mellom proteiner, karbohydratet og fett som gir et stabilt blodsukker lrer barna mest mulig. Sprk- og sansestimulering utvikler barna sitt sprk gjennom kt forforrd og ordforstelse. De fem sansene er hovedveiene inn til hjernen, og hovedveiene ut er sprk og motorikk. Det er viktig at barna fr vre fysisk aktiv, og ikke sitte stille. Fysisk aktivitet ker blodsirkulasjonen til hjernen, som gjr den mer mottakelig for lring.

Et eksempel p en Bravo-stajon er fem ord i kategorien grnnsaker; gulertter, paprika, brokkoli, blomkl og potet. P den ene siden av kortene str ordene, og p den andre sidene er det bilde av de samme ordene. Den voksne sier ordene frst og viser siden med bokstaver, og s snus kortene og ordene gjentas samtidig som blidene vises. Deretter kan ordene konkretiseres ved la barna se p, kjenne p, lukte og smake p de ulike grnnsakene. Deretter kaster vi terningen, og gjre den aktiviteten som vises over til neste stasjon, for eksempel krabbe, fly, snurre, rulle eller le.

Glombo barnehage har blitt med i prosjektet "Trygghet og mestring med Bravo-leken" finansiert av Sparebank 1 Stiftelsen stfold Akershus, som betyr at barnehagen har ftt sprkmateriell og videokurs i gave via den sosiale entrepenren Intempo AS.

Hver dag inviteres barna med i en Bravo-runde. Dette er en stasjonsbasert lek der barna fr oppleve enten fem begreper gjennom alle sansene eller fem bokstaver p hver stasjon. Barna blir kjent med ordene, bildene og bokstavene gjennom smake, lukte, kjenne, se og hre.

Vi ser at det barna opplever gjennom Bravo-runden inspirerer barnas frilek gjennom dagen. Barna bearbeider sine opplevelser gjennom leken. Og etter kort tid opplevde vi progresjon og positiv utvikling p flere omrder i barnegruppa.

Bravo-leken har de siste 15 rene bidratt til mestring og inkludering for over 50 000 barn hjemme, i barnehage og skole. Sprkverktyet brukes for fremme sprkutvikling og begrepslring gjennom utforsking av lyder, bokstaver og ord i kombinasjon med sanseerfaringer og fysisk aktivitet. Barn med forsinket sprkutvikling har vist srlig godt utbytte av den systematiske stimuleringen verktyet bidrar til (Vista Analyse, 2019). Barn med forventet forsinket sprkutvikling kunne frem til 2021 ske om Bravo-leken via NAV Hjelpemiddelsentralen, men n mener NAV at foreldre/barnehager skal betale for det selv. En presset privat- og barnehagekonomi gjr det vanskelig for mange gjre det. Bravo-leken er et godt kjent analogt verkty som kan tilpasses hvert enkelt barns niv, evner og behov, og med enkle grep samkjres med tegn til tale eller ASK. I tillegg til at det kommer barnet med forsinket sprkutvikling til gode, gir Bravo-leken ogs felles opplevelser og vokabular for hele familien og barnegruppen som gjr det enklere for barna bli inkludert i lek og aktiviteter med andre barn og voksne. Vi sker om midler til videokurs for foreldre/fagpersoner og utdeling av Bravo-lekens materiellpakke til barn med forsinket sprklig utvikling til bruk hjemme, i barnehage eller skole.

Barn som lever med diagnoser som Downs, Cerebral Parese, autisme eller forsinket utvikling p grunn av prematur fdsel har srlig behov for hjelpemidler for trene p kognitive ferdigheter. Mlet er nyansert kommunikasjon og oppns i flge nyere hjerneforskning ved sansestimulering, variert bevegelse, kt ordforrd og god forstelse for begreper.Vr erfaring med verktyet og evalueringer av flere ulike prosjekter bl.a. av Vista Analyse i 2019 viser at det er barna som trenger noe ekstra som har strst utbytte av Bravo-leken. Dette samsvarer med gjennomgtt litteratur, som finner at barn som i utgangspunktet er i en risikosone for falle bak i utdanningslpet, har strst utbytte av ekstra sprkstimuleringstiltak. Evalueringsrapporten fra 2019 viser ogs at de voksne i barnehager som bruker Bravo-leken bruker mulighetene som byr seg resten av dagen til repetere begrepene, skape innhold og forstelse gjennom samtaler og aktiviteter, som et supplement til det barna selv tar initiativ til. Bravo-leken gir barna mulighet til bruke alle sansene til utforske nye ord og begreper. I tillegg blir barna kjent med bokstaver, bokstavlyder og ord som gir en forsmak p det barna etter hvert mter p skolen. Nr barna fr de samme opplevelsene som de andre barna i en felles sprksamling, kan de ogs samhandle i strre grad. Bravo-leken skiller seg ogs fra digitale hjelpemidler ved at det er et analogt verkty, der barna fr se, hre, smake, kjenne og lukte p ord og begreper, bokstaver og konkreter i leken. Dette gjr det ekstra spennende for barna og er i trd med hjerneforskning p barns tidlige utvikling.

Om sknaden innvilges vil Intempo AS straks g i gang med klargjring for rekruttering av deltakere til prosjektet, slik at foreldre/fagpersoner kan ske om materiellet allerede til barnehage/skolestart hsten 2024. Vi ser for oss en fortlpende og overlappende rekruttering- og oppstartsprosess utover hsten 2024. Av erfaring fra tidligere barnehage- og skoleprosjekter vil noen komme raskt i gang, og andre vil trenge mer tid. Vi har derfor kontinuerlig mulighet for oppstart frem til vren 2025. Deltakerne vil kunne gjennomfre videokurs nr det passer for dem og deretter starte opp. Hsten 2025 legger vi opp til en evaluering av prosjektet med sprreskjema og intervju av frivillige deltakere, fr prosjektet avsluttes fra vr side. Materiellet kan da fremdeles vre i bruk i hjemmet, barnehager og skoler.

La oss skrive det i klartekst: Intempo AS er ingen forskningsinstitusjon. Som Vista Analyse selv tydelig understreker i rapporten om Bravo-leken, er rapporten en evaluering av et praksisnrt forsk, ikke akademisk forskning. Vista Analyse har brukt en evalueringsmodell som er godt forankret innenfor det evalueringsfaglige og som har vist seg egnet for nettopp kunne vurdere og dokumentere effekter av praksisnre forsk.

Tilbakemeldingene er overveldende positive. Flere barn stiller til skolestart med et godt utgangspunkt for videre lring, frre barn viser en s svak sprkutvikling at faren for vansker i utdanningslpet er overhengende. Barnehagene forteller at leken passer godt inn i barnehagehverdagen uten fortrenge frilek eller binde opp store pedagogiske ressurser.

Vista Analyse leverer dokumentasjon fra praksisfeltet p at de som bruker Bravo-leken opplever positiv effekt. Mener forskningsmilj innen barnehagepedagogikk at denne typen dokumentasjon fra praksisfeltet er verdils?

Det store sprsmlet er dermed: Hvordan tenker man i forskningsmiljene at man skal drive innovasjon og fagutvikling i feltet? Hva er godkjent mte dokumentere og dele praksisnre erfaringer p? Enkelt sagt: Hvordan framstille gode erfaringer uten bli slaktet?

Kronikkforfatterne stiller seg tvilende til at leken i sin nvrende form kan ha effekt for de minste barna, blant annet p grunn av tempo og bruk av bokstaver. P teoretisk grunnlag avviser forskerne dermed de observasjoner og erfaringer barnehageansatte og lrere legger frem i Vista-rapporten.

Intempos arbeid er utviklingsarbeid. Vrt ml er videreutvikle tilbudet barn i norske barnehager fr, for p den mten bedre Utdanningsdirektoratets dystre statistikk som viser at et av fem barn i norsk skole str i fare for falle ut av utdanningslpet, blant annet p grunn av svake leseferdigheter p 5. trinn. Erfaringer fra praksisfeltet viser at utviklingsarbeidet er fruktbart, og at verktyet som er utviklet har positiv effekt for dem som har valgt ta det i bruk.

Hvorfor reagerer kronikkforfatterne, som representerer flere forskningsmilj innen barnehagefeltet, utelukkende med avvisende kritikk, nr Vista Analyse legger frem funn som kan vekke forskernes nysgjerrighet? Tenk om noe s enkelt som en sprklek som Bravo faktisk kan ha s gode effekter som de som jobber med barna til daglig sier? Og til en lav kostnad.

Det er riktig og viktig at forskere stiller hye krav til akademisk forskning, og dermed sikrer at ny, etablert kunnskap er plitelig. Problemet som oppstr i denne situasjonen, er at erfaringer fra praksisfeltet blir blankt avvist av forskerne, i stedet for vekke deres interesse og akademiske nysgjerrighet. Den forskningen som kronikkforfatterne etterlyser, er det ikke Intempo som har kompetanse til legge p bordet. Denne kompetansen er det kronikkforfatterne selv og deres forskningsmilj som har.

Bravo-leken er ikke det eneste sprkstimuleringsverktyet, og vi har ikke grunnlag for pst at Bravo er bedre enn andre verkty. Det vi ser etter ti rs erfaring med Bravo-lek er at barns sjanser for lykkes i skole og utdanning bedres ved bruk av denne leken og risikoen for forsinket sprkutvikling og dermed lrevansker blir vesentlig redusert.

Tallmaterialet Vista Analyse legger frem viser et potensiale for innsparinger i kommuner som jobber systematisk med ekstra tidlig innsats i form av sprkstimulering p smbarnsavdelinger i barnehager. Vista Analyse er ogs tydelige p at Bravo-leken er egnet som et generelt tiltak som hele barnegruppen kan delta i, men gevinstene de har regnet p gjelder kun en liten del av barnegruppen, det vil si de som str i fare for falle etter i sprkutviklingen og som har nytte av den ekstra stimuleringen som flger med Bravo-leken. Det er underlig at forskere kan hevde at de konomiske beregningene forutsetter at sprkferdighetene styrkes hos alle barn, nr det faktisk ikke er tilfelle. Derimot er det et interessant funn at barna selv liker leken, etterspr den og har glede av aktivitetene og mestringsopplevelsen som flger med leken. Det har en selvstendig verdi selv om de konomiske verdiene Vista Analyse har beregnet kun knytter seg til lringseffekter i en liten del av barnegruppen.

c80f0f1006