Når vi tester om en bestemt forklaringsvariabel har en signifikant
effekt i en generalisert lineær modell bruker vi endring i devians D_0
- D_1 som testobservator. Under H_0 er denne testobservatoren
tilnærmet kji-kvadrat fordelt. Det er hvis denne endringen er stor
(fordi utvidet modell passer mye bedre) at vi konkluderer med at den
utvidede modellen er best og i slike situasjoner ligger
forkastningsområdet i øvre hale av fordelingen.
For goodness-of-fit tester (hvor godt passer en modell til dataene?)
er det normalt også øvre del av kji-kvadratfordelingen vi bruker som
forkastningsområdet. Men det kan også være interessant å se på om
modellen passer bedre enn hva vi kan forventet ut i fra
tilfeldigheter. Se for eksemel
http://www.forskning.no/artikler/2002/juni/1024572829.67
og
http://www.upress.pitt.edu/htmlSourceFiles/pdfs/9780822959861exr.pdf
Vi bruker samme type test for å se på om vi har under- eller over-
dispersjon. Over-dispersjon er mer en regel enn et unntak.
Underdispersjon er derimot er veldig uvanlig.