The British captured King Cetshwayo in August 1879, and the war, to all intents and purposes, was over. But few emerged on the British side with any credit, nor did ordinary Zulus benefit. Cetshwayo was exiled, Zululand was broken up and eventually annexed. Frere never achieved his ambition to confederate South Africa. That would have to wait until the aftermath of an even bloodier conflict, that of the Boer War.
Jaakson studerte ved Universitetet i Tartu og heldt fram studia sine i USA, der han tok bachelorgraden i økonomi ved Columbia University. Etter enda utdanning og verneplikt gjekk han inn i utanrikstenesta. Frå 1929 til 1932 var Jaakson ved det estiske konsulatet i San Francisco. I 1932 vart han stasjonert ved generalkonsulatet i New York. USA anerkjende ikkje okkupaskonen og innlemminga til Sovjetunionen, men heldt fram det diplomatiske sambandet med Estland, noko som innebar at generalkonsulatet i New York heldt fram drifta og at personalet der framleis hadde diplomatisk status. Etter at andre ved generalkonsulatet hadde falle frå, vart Jaakson i 1965 leiar av generalkonsulatet. Dermed vart Jaakson også eit symbol på håpet om fridom for Estland og ein representant for kontinuiteten i Estland sitt sjølvstende. Etter at Estland fekk att sjølvstendet i 1991 vart Jaakson utnemnd til estisk ambassadør i USA og til landet sin permanente representant til FN. Han heldt frå 1993 fram som generalkonsul i New York.
df19127ead