Spinnerokk

[Autumn Pitz]

Spinnerokkeller rokk er ein reiskap for spinning av garn. Ein spinnerokk har eit spinnehjul som driv teinen rundt. Rokken var ei tids- og arbeidssparande nyvinning d han tok over for handtein. I Noreg skal dette ha skjedd utover p 1600-talet.

Spinnerokk eller spinnrokk, ogs kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for spinne, det vil si tvinne fibre til trd og garn. Spunnet trd og garn brukes srlig til veve tekstiler og strikke klesplagg. lage trd, tekstiler og ty var svrt tid- og arbeidskrevende fr moderne masseproduksjon ble vanlig. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra 1500-tallet, lettet deler av dette arbeidet betydelig.

De vanligste hjulrokkene i Norge har et pedaldrevet svinghjul, et vannrett eller skrstilt brett (rokkebryst), en vinge (spindel) som spinner trden og en snelle som samtidig spoler opp garnet. P enklere skottrokker settes drivhjulet isteden i sving med hndkraft. Der vindes ogs garnet opp p teinen i en egen prosess etter at det er spunnet.

Opprinnelig ble ordet rokk, som kan stamme fra et gammelt indoeuropeisk ord for spinne, brukt som betegnelse bde p det avlange trestykket (spinnekjepp) der en henger fibermaterialet nr en spinner, og p en hndtein (spindel). Siden er rokk srlig tatt i bruk som navn p forskjellige slags hjulrokker.

Rokk som betegnelse for spinneredskap har blitt lnt videre fra germanske sprk til det italienske rocca. Derfra har ordet i formen rochetta, liten hndrokk, gitt opphav til rakett, en gjenstand med noenlunde samme avlange form som nettopp et rokkehode eller spinnekjepp til henge ull p.

Ordet rock som betegnelse p rockemusikk kommer fra den amerikanske uttrykket rock'n'roll, det vil si rokke og rulle. Det engelske rock betyr rokke, vugge, gynge eller bevege i rykk, og stammer fra et gammelt germansk ord som ogs har gitt opphav til rykke, rugge og kanskje rutsje i norsk sprk.

Hovedprinsippet i all spinning er at fibrene trekkes ut og tvinnes s de henger sammen i en trd. Allerede i steinalderen begynte en bruke hndteiner for oppn dette. En slik tein er en liten, rett pinne med en tyngde i den ene enden. Nr fibermaterialet blir festet til teinen, og den blir hengt ned og satt i rotasjon, tvinnes trden som kan vikles opp som garn.

Innretninger med spinnhjul for drive teinen rundt, ble tatt i bruk i India i rhundrene etter r 500. Oppfinnelsen med hjul og snoroverfring ble via orienten frt videre til Europa i middelalderen p 1100-tallet. Enkle skottrokker med spinnhjul var kjent i Frankrike p 1200-tallet. Vingerokken ble utviklet i Nord-Italia og Tyskland sist p 1400-tallet. Den gjorde spinninga enda mer effektiv ved at den bde spant og rullet opp trden. Den frste kjente bildet av en slik rokk er fra et tysk hndskrift fra 1480.

Da rokkene spredte seg i Mellom-Europa p 1200-tallet, srget imidlertid laugene flere steder for at de nye redskapene ble forbudt. Forbud er dokumentert i Venezia i 1224, Bologna i 1256, Paris i 1268, Speyer i 1280, Abbeville i 1288, Siena i 1292 og i Douai i 1305. Forbudet ble iverksatt for beskytte produksjonen av ulltrd spunnet med hndtein, en vare som ble ansett for vre av hyere kvalitet. For eksempel heter det i det skalte Livre des metiers fra Brugge omkring 1349 at ulltrd spunnet med rokk er for svak, ujevn, klumpete og utilstrekkelig tvunnet. I tillegg har antakelig frykten for kt konkurranse vrt avgjrende. Spinnevirksomheten ble allerede utfrt av mengder av spinnersker som arbeidet hjemme, ofte under elendige betingelser og mot svrt lav betaling. Likevel opprettholdt laugene i mange omrder rokkeforbudet inn p 1400- og 1500-tallet.

Vingerokken kom til byene i Norge p slutten av 1500-tallet, men ble vanlig frst ut p 1700-tallet. Ikke fr i 1740-ra kom de tunge skottrokkene til Norge, men de fikk liten utbredelse. Slike rokker ble tatt i bruk ved tukthusmanufakturene, de skalte spinnehusene, straffeanstalter eller fengsler der barn og kvinner dmt for lsgjengeri, utukt, tigging og annet, ble satt til spinne og veve. Ellers forandret vingerokkene seg p 1800-tallet. Da ble drivhjulet strre, delene spinklere, og det skrstilte rokkebrystet ble ofte stilt vannrett.

Spinning, veving og annet arbeid med tekstiler var tidligere typisk kvinnearbeid. Dette var en tidkrevende aktivitet, og ogs mange barn mtte hjelpe til. Hjulrokkene lettet og effektiviserte dette arbeidet kraftig i forhold til hndteinene, men spinning krevde fortsatt nyaktighet og trening for f godt garn. Med rokkene oppstod ogs en ny yrkesgruppe av hndverkere, nemlig rokkemakerne og -dreierne, menn som lagde og reparerte spinnerokker. De etablerte seg frst i byene, men spredte seg snart ogs til bygdene.

Selv om spinnemaskinene og -industrien kunne produsere billige stoffer, forble rokkene vanlige i private hjem. Redskapet var mange steder en del av det pkrevde brudeutstyret som den nygifte skulle ta med seg inn i husholdninga. Spinnerokker brukes ogs i dag i store deler av verden. I Vesten er det imidlertid mest til hobbybruk og husflid, der brukskunstnere og andre ogs bruker moderne, elektrisk drevne rokker. Det samme gjelder hndteiner. De gikk ut av bruk i Norge fr r 1900, men benyttes fremdeles litt i hobbysammenheng og flere steder i verden der folk er fattige.

Rmaterialet for spinning kan vre naturfibre som stry, lin, ull, bomull og silke, eller kunstfibre. I eldre tider ble ogs hamp og nesle spunnet til trd, for eksempel for veve seilduk, et svrt ressurs- og arbeidskrevende produkt som ellers krevde store mengder ull.

Ved bruk av hndteiner blir fibrene strukket p grunn av vekten av teinen, og slikt garn blir dermed glattere og tettere enn det som er spunnet p skottrokker, der fibrene blir frt inn mot teinen fra sida og ikke strekkes like mye.

Det er stor glede i landet da prinsesse Tornerose blir fdt, men s kaster en ond fe kaster en trolldom over henne: Hun skal stikke seg p en spinnerokk og sovne inn for alltid. Tre gode feer gjr hva de kan for redde henne, men de trenger hjelp.

Det gode seirer til slutt

Det er en Disney-klassiker om et evig aktuelt tema: Kampen mellom det gode og det onde og den nyttige erfaringen om at samarbeid og klkt m til for at det gode skal seire. Det herlige med Disney-universet er at det er tydelig for barna hvem som er helter og hvem som er skurker. Skurkene fr som fortjent: et hestespark i rumpa blant annet.

3a8082e126