Til klubber som arrangerer håndballkamper
Vi har dessverre i håndball opplevd noen få stygge skader relatert til manglende sikkerhetssoner
og manglende sikring av mål. Dette informasjonsskrivet er derfor utarbeidet med den hensikt å
minimere risikoen for dette.
Norges Håndballforbunds spilleregler sier følgende om sikkerhetssoner i haller som benyttes til
håndball:
Spillebanen skal være omgitt av en sikkerhetssone på minst 1 meter langs sidelinjene og
2 meter bak kortlinjene. Haller som ikke tilfredsstiller kravene til sikkerhetssone skal
iverksette kompenserende tiltak.
Videre sier spillereglene følgende om sikring av mål:
Målet må være gjort fast til underlaget eller til veggen bak.
I tillegg har Norges Håndballforbund åpnet for bruk av motvektsmål dersom forutsetningene for
dette er oppfylt. Les mer om dette her: NHF tillater bruk av motvektsmål | handball.no
Norges Håndballforbund deltok våren 2024 på et møte arrangert av Norges Idrettsforbunds
juridiske avdeling vedrørende ansvar ved ulykker på arrangement. Kort fortalt vil både halleier og
klubben som ansvarlig arrangør kunne komme i en erstatningssituasjon dersom uhellet skulle
være ute, og kampen spilles i en hall som ikke tilfredsstiller de sikkerhetstiltak som er angitt for
den spesifikke idretten.
Sikkerhetssonene har til hovedformål å redusere risikoen for skader, både på spillere i spillets
gang og tilskuere. Ansvaret for å ivareta sikkerhetssonene ligger hos klubben som arrangerer.
Klubben må vurdere om hallen de har til disposisjon – uansett hvem som eier den – faktisk kan
brukes til det forestående arrangementet. Dersom hallen ikke tilfredsstiller spillereglene, må
klubben foreta en risikovurdering. Dette skal uansett gjøres årlig, og innen rimelig tid etter at man
er gjort oppmerksom på en (ny) risiko. Klubben er nærmest å kartlegge risikoen og vurdere den.
Det er ikke slik at ethvert avvik betyr fare og forhøyet risiko. Det blir en konkret vurdering klubben
må gjøre. Klubben er nærmest til å vurdere hvilke kompenserende tiltak som kan være effektive
og som kan få risikoen ned på et akseptabelt nivå – ikke nødvendigvis null.
I haller som ikke har sikkerhetssone må med andre ord arrangøren (klubben) vurdere om avviket
innebærer risiko for skade. Risikovurderingen er forskjellig for en 2. divisjonskamp sammenlignet
med en J12-kamp. Klubben må etter en vurdering derfor iverksette tiltak som kompenserer for
den ekstra risikoen. Tiltakene kan være midlertidige eller varige, men de må være ivaretatt under
hvert arrangement. Jo høyere risiko (f.eks. 2. divisjon), jo større krav til kompenserende tiltak.
På denne bakgrunn ber vi klubbene som trener og arrangerer kamper i hall uten godkjente
sikkerhetssoner om å gjøre en vurdering av risikoen for skade på spillere og tilskuere som følge
av avviket i sikkerhetssonen, og om tilfredsstillende kompenserende tiltak lar seg gjennomføre på
kort og lengre sikt.
Det er Norges Håndballforbunds ønske at klubbenes aktsomhetsnivå heves gjennom at rutinene
og tiltakene bedres over noe tid. Det kan altså være tilrådelig at første kamp gjennomføres etter
en raskere gjennomgang med noen enklere tiltak (gymmatter rundt et hjørne, som kan erstattes
med en tjukkas på lengre sikt). Tiltakene kan forbedres ettersom klubben avdekker og forstår
risikobildet.
