Eksamen Kjemi 2

[Tarja Rabito]

Eteksamensparti p en kjemieksamen bestr normalt av 6 kandidater. Som regel er det 4 eller 5 som mter opp. Oppmtet er 30 minutter fr start og man blir tatt inn en og en, oftest i alfabetisk rekkeflge.

Prosedyren er enkel, forteller Nedim. Du kommer inn, hilser p sensor, viser legitimasjon og skriver under p et skjema. Etter det trekker du en oppgave. Det lages normalt 10-12 oppgaver til et parti. Det er sensor som godkjenner oppgavene og velger hvilke oppgaver som skal brukes den dagen.

Etter dette blir du bedt om vente litt p gangen mens sensor og eksaminator diskuterer vurderingen. Som regel kommer man til enighet fort og du blir kalt inn igjen etter par minutter. Du fr karakteren din med en gang og en begrunnelse rett etterp. Og vips, du er ferdig med din kjemieksamen, og har forhpentligvis oppndd mlet ditt.

Obligatoriske aktiviteter (skriftlige vinger og laboratoriearbeid) m vre godkjent for g opp til avsluttende skriftlig eksamen. Det blir gitt informasjon om krav til antall godkjente vinger p starten av semesteret. Eksamen kan inkludere problemstillinger og beregninger fra laboratoriedelen av emnet.

Anbefalt lrebok: R. H. Petrucci, G. G. Herring, J. D. Madura og C. Bissonnette, "General Chemistry. Principles and Modern Applications", 11. utgave, Pearson, Toronto (2017 (NTNU-utgave)). Andre bker med tittel "General chemistry" eller "Chemical Principles" p internasjonalt universitetsniv vil kunne brukes. Informasjon om dette vil bli gitt ved semesterstart. Utfyllende og oppsummerende notater vil bli gjort tilgjengelig via fagets nettside. Labkurs: Kompendiet

Hvis du tror at eksamen tester alle kompetansemlene i lreplanen i like stor grad, s tar du

feil. I denne artikkelen er det en analyse av alle oppgavesettene fra perioden V09-V11 i kjemi

2. Det viser seg at noen av mlene er testet i alle oppgavesettene, mens to av hovedomrdene

ikke er testet til eksamen i det hele tatt. Det er rimelig tro at utvalget av kompetanseml i eksamenssettene er med og styrer hva som blir

Jeg vil ikke snakke om eksamen. Vanskelig. Jeg forsto ikke alle oppgavene. Jeg ble ikke ferdig. Drit. Jeg er s sulten, jeg fikk ikke tid til ete nista mi. Jeg m p do, har holdt igjen i flere timer. Jeg har ikke hatt tid til ta pause. Sitat fra elever ved Eid vidaregande skule etter eksamen i kjemi 2 vren 2010.

Elevene var frustrerte og oppgitte da de gikk ut fra eksamenslokalet. En faglrer kan gjre seg mange tanker etter ha hrt kommentarene i sitatet over. Refleksjonene kan gjelde utforming av eksamensoppgavene, opplegg og gjennomfring av undervisningen gjennom skoleret, elevene sitt engasjement i faget, timer som har gtt ut grunnet annen aktivitet osv. Det ble i alle fall en motivasjon til systematisk gjennomg alle oppgavene for bli bedre kjent med den nye eksamensformen.

Eksamensoppgavesettene er strukturert i to deler. Del 1 har to oppgaver der den ene bestr av en rekke flervalgsoppgaver, og den andre er kortsvaroppgaver om ulike tema. Elevene har inntil

to timer til besvare disse oppgavene uten hjelpemidler. Dersom elevene leverer del 1 fr de to timene har gtt, kan de starte p del 2 uten hjelpemidler. Etter to timer m del 1 leveres, og elevene fr deretter bruke alle hjelpemidler unntatt Internett til lse oppgavene i del 2. I del 2 skal de svare p tre oppgaver. Hver av disse oppgavene har sprsml fra flere hovedomrder i lreplanen, og sprsmlene har selvsagt ulik vanskegrad. Jeg har gtt gjennom de sentralgitte eksamensoppgavene i kjemi 2 som er gitt V09-V011 i LK06 (Utdanningsdirektoratet 2011b) og kategorisert disse i forhold til kompetansemlene i lreplanen. Tabell 1 viser en oversikt over fordeling av oppgaver p hovedomrder i lreplanen. Tabell 2 viser minste og strste antall oppgaver summert p hovedniv for de fem eksamenssettene. Min gjennomgang viser at noen kompetanseml er representert i alle eksamenssett, mens kompetanseml fra hovedomrdene Materialer og Forskning blir i svrt liten eller ingen grad testet. Kompetansemlene blir alts testet i svrt ulik grad til eksamen.

Tabell 3 viser lreplanmlenes seks-p-topp-liste der bokstavene A, O, R, M og F str for hovedomrdene Analyse, Organisk kjemi, Redoksreaksjoner, Materialer og Forskning. Kulepunktene under hvert hovedomrde i lreplanen er erstattet med lpende nummerering, s O1 er frste kulepunkt under hovedomrde Organisk kjemi. Alle kompetansemlene blir testet i bde del 1 og del 2 med unntak av A1 som bare er testet i del 1. Disse kompetansemlene er trolig vurdert til vre best egnet nr det gjelder utforme oppgaver som gjr at elevene fr mulighet til vise kompetanse p ulike faglige niv. Det er kanskje ogs en forlengelse av tidligere tradisjon nr det gjelder tema fra gamle lreplaner. De nye hovedomrdene Forskning og Materialer har ingen historikk i gamle eksamensoppgaver.

I utgangspunktet er alle kompetanseml ment vre like viktige (Eggen 2011)1 selv om de ulike kulepunktene innebrer forskjellig arbeidsmengde. Det er naturlig stille sprsml om hvorfor det er s stor forskjell. Blir enkelte kompetanseml oppfattet som mindre viktige enn andre? Skyldes forskjellen at det er vanskelig lage gode oppgaver fra de nevnte hovedomrdene? Er enkelte kompetanseml bedre egnet til skille elevene nr det gjelder kompetanse og kompetanseniv?

Eksamenssettene er omfangsrike med mye tekst. Nr det gjelder utforming av eksamensoppgavene i LK06, er mitt inntrykk at elevene liker flervalgsoppgavene og kortsvarsoppgavene i del 1 bedre enn oppgavene i del 2. I del 2 m elevene bruke mye tid p pakke ut problemstillingene som er satt inn i ulike kontekster som kan vre nye og overraskende for elevene. Mange lrere mener derfor at det er ndvendig trene elevene p lse oppgaver med denne type problemformuleringer. Da er det naturlig bruke eksamensoppgaver som er gitt i faget. Dette er et eksempel p koblingene mellom innholdet i eksamensoppgavene og hva som blir gjort i undervisningen.

Et annet moment som kan nevnes i denne sammenhengen, er at mange elever og lrere har vrt vant til en progresjon i oppgavene med den letteste av deloppgavene frst og den vanskeligste til slutt. Dette er ikke alltid mnsteret i eksamensoppgavene som er gitt i kjemi 2, noe som kan fre til at elever unnlater prve seg p alle oppgavene. Jeg mener derfor at det er viktig la elevene erfare, i lpet av skoleret, at de m prve seg p alle deloppgavene, selv om de ikke greier den frste oppgaven i et oppgavesett.

Jeg tror dagens lreplan er godt kjent for alle kjemilrere og at det er vilje til bruke lreplanen som et styringsverkty. Men utforming av eksamen har fortsatt stor betydning for undervisningen, noe som er dokumentert i flere arbeider (Busengdal Strand 1996, Ringnes 1993). Med tanke p at skriftlig eksamen har stor betydning for undervisningen gjennom skoleret, er det grunn til stille sprsml om hva fordelingen av eksamenssprsml betyr for skolefaget. Resultatet kan bli en nedprioritering av hovedomrdene Forskning og Materialer.

Eksamen br ha oppgaver fra hele lreplanen. Nr det blir et dilemma om en skal arbeide like grundig med alle kompetanseml eller bruke ekstra tid p de som blir testet til eksamen, tror jeg mange lrere velger det siste. Eksamenskarakteren er viktig for alle elever, men spesielt viktig for de elevene som sker til studier som har kjemi 1 og kjemi 2 som en del av opptakskravet. Det gjelder medisin-, veterinr-, odontologi- og farmasistudiet. Alle disse studiene har svrt hye karakterkrav. Alle elever skal ha en standpunktkarakter i faget. Den skal reflektere hvilken kompetanse eleven har i faget i forhold til alle kompetansemlene i lreplanen. En kan tenke seg at standpunktkarakteren i strre grad enn eksamenskarakteren vil speile alle mlene i lreplanen. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Siri Busengdal Strand har gjennomfrt en analyse av lrergitte prver i skoleret 1994/1995 (Busengdal Strand 1996). Hennes arbeid viste at hele 79 % av oppgavene lrerne ga p prvene gjennom ret, var dokumentert stamme fra tidligere eksamensoppgaver. Det betyr at eksamensoppgavene ogs i stor grad var med p bestemme standpunktkarakterene. Selv om hennes oppgave ble skrevet for 15 r siden, tror jeg en tilsvarende underskelse i dag ville gitt et lignende resultat.

En av intensjonene med endringene i lreplanen bde i R94 og LK06 var at elevene skulle oppleve faget som relevant bde som fag og i et samfunnsmessig og miljmessig perspektiv. Gjennomgangen av eksamenssettene s langt viser at det er hovedsakelig tre av fem hovedomrder i lreplanen som blir testet til eksamen. Mandatet som er gitt i Opplringsloven og Forskrift til opplringsloven, er at elevene skal gis mulighet til n alle kompetansemlene

i lreplanen i lpet av undervisningsret. Hvis tendensen med at hovedomrder i lreplanen uteblir fra sentralgitt skriftlig eksamen i faget, kan det fre til en svekkelse av mandatet. Det hjelper ikke med gode intensjoner hvis innholdet i eksamensoppgavene styrer undervisningen i en annen retning. Kanskje en vei g kan vre den Odd Valdermo presenterte midt p nittitallet (Valdermo 1995). Det er et spennende forslag som lser mange av problemstillingene som er diskutert i denne teksten. Han la frem et interessant forslag om organisering av kjemifaget i videregende skole der han foreslr et selvstendig kjemi 1 som avsluttes etter 2. klasse (ibid s.263). For elevene som velger kjemi 2, foreslr han en inndeling av faget i del 1 og del 2. Del 1 avsluttes med skriftlig sentral eksamen til jul der ogs kompetansemlene i kjemi 1 blir testet. I del 2 konsentreres arbeidet om de deler av lreplanen som det er vanskelig teste til skriftlig eksamen. Det kan vre prosjektarbeid, ulike presentasjoner og ekskursjoner som tilpasses den enkelte elev eller elevgrupper. Dette arbeidet vil bety mye for standpunktkarakteren i kjemi 2 og elevene m gjre greie for arbeidet til en eventuell muntlig eksamen. Dette reiser selvflgelig noen nye problemstillingeer, men en interessant sideeffekt vil vre at elevene er ferdig med eksamen fr russetiden, i alle fall kjemieksamen.

3a8082e126