Sjåfører med kjøretøy som har montert digital fartsskriver, bedrifter som har kjøretøy med digital fartsskriver, verksteder som arbeider med digitale fartsskrivere og kontrollører i Statens vegvesen og politiet må kjenne til digitale fartsskrivere.
Den viktigste forskjellen for brukerne er at data om kjøre- og hviletid registreres i fartsskriveren og på fartsskriverkort (smartkort) i stedet for diagramskiver som brukes i analog fartsskriver. Fartsskriverkort utstedes til sjåfører, transportbedrifter, fartsskriververksteder og kontrollører.
Skal du kjøre bil med digital fartsskriver, trenger du eget sjåførkort. Det settes inn i fartsskriverens skriverenhet før kjøringen påbegynnes. Sjåførkortet lagrer informasjon om kjøringen din, og er derfor personlig.
Digitale fartsskrivere består av skriverenhet, bevegelsessensor og ledningen mellom disse. Skriverenheten er den synlige delen og plasseres nær sjåføren. Den er på størrelse med en bilradio og kan være integrert i instrumentpanelet. Bevegelsessensoren er montert på girkassen og registrerer kjøre- og hviletid og fart.
Hensikten med digital fartsskriver er sikre at reglene for kjøre- og hviletid følges. Da får sjåføren bedre arbeidsmiljø, vi øker trafikksikkerheten og skaper like forhold for konkurranse mellom bedriftene i bransjen.
Fartsskriveren registrerer kjøretøyets aktiviteter, sammen med et fartsskriverkort. Kortet brukes for å registrere sjåførens aktiviteter, arbeid som utføres på fartsskriveren og for å kontrollere eller laste ned aktiviteter fra fartsskriveren.
Hensikten med digital fartsskriver er å forenkle bruken av fartsskriver, hindre fusk og manipuleringer og sikre at reglene for kjøre- og hviletid følges. Det bidrar til økt trafikksikkerhet, forbedrer sjåførens arbeidsmiljø, og skaper like forhold for konkurranse mellom bedriftene i bransjen.
Alle våre verkstedtjenester er nå samlet under ett tak på Berger. Vi utfører lovpålagt 2-årskontroll, montering/demontering av fartsskriver, montering av DLD (automatisk nedlastning), ryggekamera, alkolås og dashbord kamera.
Det finnes fremdeles kjøretøy med analoge fartsskrivere ute på veiene. Vårt instrumentverksted utfører reparasjoner på disse, men vi minner om at de kun må demonteres av et autorisert fartsskriververksted før de eventuelt sendes til oss for reparasjon. Ved innsendelse for reparasjon skal vårt returskjema fylles ut og sendes inn.
DLD II er vår enhet for automatisk nedlastning av sjåførkort og fartsskriverdata. Enheten monteres i kjøretøyet og dataene overføres videre inn i TIS-Web hver 14. dag. En tidsbesparende, trygg og enkel løsning. Data fra alle fartsskrivere i firmaets eide, leide og leasede kjøretøy, samt sjåførkortene disponert i disse, skal lastes ned minimum hver 28. dag. Regelverket krever at alle dataene må oppbevares på en trygg og sikker måte i minimum 12 måneder. Dataene skal videre analyseres og sjåførene må informeres regelmessig om eventuelle brudd på regelverk.
Enheten kan benyttes på kjøretøy som har digital fartsskriver DTCO1381 versjon 1.3a eller nyere med aktiv CAN2. Enheten leveres ferdig konfigurert med integrert SIM-kort med eget abonnement for datatrafikk hvor kostnaden er inkludert i månedsavgiften, inklusiv roaming i utlandet. Det kreves også at kunden sender oss et Bedriftskort i samme nummerserie som det de selv benytter. Dette må stå fast i server hos Fartskriver AS for at nedlastede data skal finne veien inn i TIS-Web.
De tekniske spesifikasjonene i vedlegg 1B bør tilpasses den tekniske utviklingen, og systemets sikkerhet og driftskompatibilitet mellom fartsskrivere og sjåførkort bør i denne sammenheng vies særlig oppmerksomhet. Denne endringsforordningen er ment å forbedre funksjonaliteten og utstyret ved å gjøre det enklere å bruke, samt forbedre sikkerheten. Endringen har bare fokusert på det som kan introduseres i dagens digitale fartsskrivere.
Det gjøres endringer i hva som registreres i digital fartsskriveren når kjøretøyet stanser. Registrering av kjøring, hvil og tilgjengelighetstid blir mer lik som for den analoge fartsskriveren. Endringen vil gjøre at registrering av kjøretid i en analog og en digital fartsskriver blir lik. Den digitale fartsskriveren vil også registrere den faktiske hendelsen og ikke "runde av" kjøretiden slik at sjåførene får mer kjøretid enn de egentlig har hatt. Denne endringen er utelukkende en fordel for sjåfører og transportforetak, og er et spørsmål om teknisk endring i digital fartsskriver når ordlyden i forordningen er endret.
Det er gjort endringer i krav til hvor og når den digital fartsskriveren skal være aktivert og kalibrert. Bakgrunnen er blant annet hensiktsmessighetshensyn. Fartsskriveren skal nå kreves aktivert fra kjøretøyprodusenten når kjøretøyet skal brukes til kjøring innenfor kjøre- og hviletidsregelverket (forordning 561/2006). Kalibrering kan skje på et senere tidspunkt, når VRN er kjent, og kan skje i et verksted. Det er også gjort endringer i kravet til hvor installasjonsplaten kan monteres ut fra praktiske hensyn. Det er også stilt krav til hva verkstedene skal sjekke dersom det blir oppdaget hendelser eller feil som kan indikere manipulasjon med fartsskriveren.
Det er kommet til et krav om elektronisk utveksling av data for at medlemslandene skal kunne kontrollere fartsskriverkort som er utstedt, om vedkommende som søker om fartsskriverkort innehar kort fra et annet medlemsland osv. Det er ikke sagt hva slags elektronisk system det skal være, og det er ikke stilt krav om et bestemt system. I dag eksisterer et slikt system - TACHOnet - som alle medlemsland med noen få unntak er tilknyttet.
Det stilles også krav om at det skal kunne utveksles elektronisk data om fartsskriverkort i en kontroll på veg. Statens vegvesen sine kontrollører har et slikt system i dag, og denne endringen vil derfor ikke få betydning for dem. Politiets kontrollører har pr i dag ikke et tilsvarende elektronisk datasystem som kan kontrollere fartsskriverkort på veg, og deres system vil måtte oppgraderes.
De som arbeider med digitale fartsskrivere må gjøre seg kjent med endringer i disse. Produsentene må tilpasse fartsskriveren til endring i funksjonalitet. Forøvrig vil sjåføren merke lite til endringene. Regelverket vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser.
Statens vegvesen Vegdirektoratet (VD) var skeptisk til å innføre et punkt om elektronisk utveksling av data i kapittel 7 av to grunner. VD mener at det ikke er korrekt å innføre et slikt krav i vedlegg 1B, men at dette hører innunder endring av forordning (EØF) 3821/85. Begrunnelsen er at vedlegg 1B omhandler tekniske spesifikasjoner og krav til fartsskriver, og ikke kontrollhensyn. Det kan for øvrig stilles spørsmål om ikke fristen for å innføre dette punktet - 1. oktober 2011 - er for kort for AETR medlemsland som må implementere denne endringsforordningen samtidig som EU medlemsland. Norge påpekte disse to forhold i komitémøte.
Forordningen innebærer for øvrig en forbedring for brukere av digital fartsskriver. Mekanikere som arbeider med digital fartsskriver må imidlertid bli gjort kjent med endringene. Det kreves ingen tekniske eller materielle tilpasninger ved innlemming av forordningen i EØS avtalen.
Rådsforordning 3821/85 inneholder i vedlegg 1B de tekniske spesifikasjonene for konstruksjon, installering og kontroll av utstyr til digital fartsskriver innenfor vegtransport. Fartsskriver benyttes til registrering og kontroll av data knyttet til kjøre- og hviletidsreglene. For enkelte typer kjøretøy som omfattes av kjøre- og hviletidsreglene er det i dag vanskelig å få installert fartsskriver i samsvar med de kravene som stilles i vedlegg 1B. Forordning (EF) 68/2009 inneholder endringer i vedlegg 1 B som skal gjøre det mulig å installere digital fartsskriver i personbiler (kjøretøy i klasse M1) og varebiler (kjøretøy i klasse N1). Endringene innebærer i hovedsak følgende:
Denne endringen har vært lenge etterlyst i alle medlemslandene da det har vært store problemer med å installere digital fartsskriver i kjøretøy klasse M1 og N1 slik regelverket er utformet. For norske kjøretøy har dette også vært et problem da vi har flere kjøretøy særlig innen drosjenæringen som ble omfattet av kjøre- og hviletidsreglene og kravet til digital fartsskriver fra 1. januar 2008, og har kjøretøy det ikke har vært mulig å installere digital fartsskriver i etter gjeldende regelverk. For kjøretøy registrert etter 9. desember 2006 er det krav til digital fartsskriver. Det er ikke tillatt å installere analog fartsskriver. Dette har ført til store problemer for bilbransjen, og en løsning med alternativ bevegelsesføler (adapter) slik som er kommet med denne forordningen er ønskelig. Norge har vært positiv til forslaget i de arbeisgrupper med EU-kommisjonen hvor vi har vært tilstede.
Kommisjonen og medlemslandene har lenge vært klar over problemet, og det har vært jobbet med løsninger som ivaretar hensynet til M1 og N1 kjøretøy og samtidig sikkerheten rundt det digitale fartsskriversystemet. Den endringen som er kommet nå, skal sikre mot manipulasjon av systemet. Imidlertid vil den bare gjelde for kjøretøy som er registrert etter tidspunktet fra da digital fartsskriver ble innført (9. desember 2006 i Norge) og ut 2013. Kommisjonen begrunner dette med at fabrikantene av fartsskriver innen den tiden må ha kommet opp med andre løsninger som gjør det mulig å installere digital fartsskriver slik som forutsatt. Dette forslaget om bevegelsesføler (adapter) er derfor bare ment som en midlertidig løsning.
Kjøretøy som omfattes av dette unntaket plikter likevel å fremstille kjøretøyet for første gangs kalibrering hos godkjent fartsskriververksted så snart dette er mulig. Unntaket vil bare ha virkning i nasjonal transport.
Instrumentet er i Norge påbudt for kjøretøyer som registreres med totalvekt over 3 500 kg inklusive nyttelast. Unntak kan gjøres dersom kjøringen bare foregår over kortere perioder eller innen begrenset område. Skiven brukes primært for å registrere om sjåfører har overholdt pålagt hviletid.[2] Tachografen er ofte utstyrt slik at det kommer fram meldinger om snarlig pause til sjåføren. I desember 2006 ble det innført påbud om digital fartsskriver i alle nye kjøretøy som omfattes av reglene.
dafc88bca6