Kjemien Stemmer 1

[Cecelia Seiner]

Kjemienstemmer er navnet p lrebker utgitt av Cappelen. Bkene blir hovedsakelig benyttet av VG2- og VG3-elever med kjemi som valgfag. Kjemien stemmer er skrevet i trd med Kunnskapslftet, og er derfor offisielt godkjent i det norske skoleverk. Truls Grnneberg, Merete Hannisdal, Bjrn Pedersen og Vivi Ringnes er forfatterne av bkene.

For Vegard Bergh har vrt se i TV-ruta denne hsten. Gjennom reality-sjekkeprogrammet Nr kjemien stemmer p NRK har tynsetingen vrt n av sju menn som har forskt vre en biologisk perfekt match med Jenny Veddeng fra Aalesund.

I hver episode m mennene igjennom ulike oppgaver for prve bli episodens alfahann og dermed vinne en date. Den med minst poeng i hver episode ryker ut. Bergh har s langt blitt alfahann to ganger i lpet av programmet.

Gjennom fem program har Veddeng blant annet brukt luktesansene for finne ut hvem av karene som har den urinen som lukter best og har best kroppslukt. Hun har prvd latt seg sjarmere av brling, humor, hvem som er flinkest til bygge rede, og eksperter har noen ganger vurdert hvem som passer henne best ut ifra naturens forutsetninger.

I onsdagens episode var det tydelig en god kjemi mellom de to da de skulle ha en dyp samtale sammen. P bakrommet vurderte ekspert p kroppssprk, Grete Holtan, hvordan kjemien og kroppssprket mellom de to var.

Etter en 18 minutters samtale kom det fram at Bergh var den av de tre gjenvrende mennene som hadde det beste kroppssprket, men ogs som hun trivdes best synge med. Dermed ble han alfahann i det som var det siste programmet fr den store finalen neste onsdag.

Kjemien stemmer 2 Grunnbok har et lettfattelig sprk og presenterer teorien p en grundig og systematisk mte. Temastoff med dagsaktuelt innhold innen helse, milj og klima belyser kjemiens betydning i samfunnet og vil kunne skape debatt i undervisningen. Boken har mange eksempler som viser praktisk bruk av kjemien. Test deg selv-oppgaver og ekstrastoff underveis i kapittelet gir elevene gode muligheter for g i dybden i fagstoffet og se sammenhenger.

Kjemien stemmer Kjemi 1 (2018) er faglig oppdatert og inneholder flere eksempler som gjr teoristoffet mer tilgjengelig for elevene. Det er lagt inn Test deg selv-oppgaver etter hvert delkapittel som hjelper elevene til f oversikt over det mest grunnleggende lrestoffet. Les mer

Nobelkomiteen har en lang historie nr det gjelder hedre resultater som er oppndd innen nedrustning. Det er allikevel frste gang at fredsprisen er blitt tildelt en organisasjon som er aktivt engasjert i nedrustning som en praktisk og pgende realitet.

I medhold av bestemmelsene i Kjemivpenkonvensjonen har OPCW s langt kontrollert deleggelsen av mer enn 80% av alle deklarerte kjemiske vpen. Vi har ogs gjennomfrt en lang rekke tiltak for forhindre at slike vpen skal dukke opp igjen. Og n som 190 stater har tiltrdt dette globale forbudet, srger vi for at visjonen om en verden fri for kjemiske vpen raskere skal bli en realitet.

Den oppsiktsvekkende suksessen som er oppndd nr det gjelder kjemisk nedrustning har oppfylt det lftet som ble gitt av tidligere fredsprisvinner og generalsekretr i FN, Kofi Annan, da han beskrev det frste mtet mellom medlemsstatene i 1997 med flgende ord:

Selvsagt er det ikke noe vpen som har monopol p grusomhet eller ddelighet. Men kjemiske vpen har, i enhver mlestokk, etterlatt seg en spesielt grusom arv.

N som det nesten er hundre r siden de for frste gang ble brukt i stor skala p slagmarkene i Flandern, er det p sin plass at vi minner oss selv om hvorfor disse vpnene har fremkalt en slik avsky helt frem til vr tid.

Kjemiske vpen rrer ved den rotfestede og patologiske frykten alle mennesker har for bli forgiftet. De skiller ikke mellom stridende og sivile og heller ikke mellom slagmark og landsby. Du kan ikke se dem. Du kan ikke lukte dem. Og de gir ikke noe forvarsel for den intetanende.

Det faktum at denne traktaten ikke ble overholdt under frste verdenskrig frte umiddelbart til en innsats for forhandle frem en sterkere standard. Dette arbeidet resulterte i Geneve-protokollen i 1925. Selv om protokollen forbd bruk av kjemiske vpen, inneholdt den ikke noe forbud mot produksjon eller lagring.

Dessverre viser historien at denne protokollen ikke var srlig robust. Kjemiske vpen fortsatte bli brukt rundt om p kloden, ogs mot sivile befolkninger. Og illevarslende nok ble stadig strre og mer avanserte vpenarsenaler utviklet under den kalde krigen.

Det var frst p 80-tallet at forhandlinger om en mer omfattende traktat for kjemiske vpen startet p ordentlig. Kjemiske angrep som den gangen ble gjennomfrt av det davrende regimet i Irak, gjorde at denne prosessen ble mer og mer presserende.

Den fremstr ogs som en stor triumf i multilateralismens historie. Knapt tti r etter at kjemiske vpen for frste gang ble brukt i stor skala, slo statenes kollektive besluttsomhet endelig gjennom ved at de vedtok dette omfattende forbudet mot disse vpnene.

Jeg vil her gi en hyllest til alle de som med sitt engasjement og sin besluttsomhet bidro til denne hardt tilkjempede seieren for kjemisk nedrustning. Og jeg vil rose regjeringene for mot og fremsynthet da de tok dette dristige skrittet.

Etter at konvensjonen trdte i kraft i 1997, har vi vrt i stand til krysse og knytte sammen den store avstanden mellom lidenskap og praktisk sans, mellom flelser og handling, mellom edle ambisjoner og konkrete resultater, som eksisterer i nedrustningsarbeidet.

For frste gang i det multilaterale diplomatiets historie har vi greid vise at konsensus-basert beslutningstaking kan gi praktiske, virksomme og fremfor alt, kontrollerbare resultater nr det gjelder nedrustning. Ut fra dagens situasjon, vil jeg rose medlemsstatene for at de forpliktet seg til sikre en virkningsfull gjennomfring av konvensjonen.

Det som er oppndd gjennom denne konvensjonen gjr den siste tidens kjemiske angrep i Syria, som har sjokkert oss alle, desto mer tragiske. For de understreker nemlig de penbare sikkerhetsfordeler som stater som har tiltrdt konvensjonen, nyter godt av. I lpet av de seksten rene hvor konvensjonen har vrt i kraft, har ingen medlemsstater opplevd angrep med kjemiske vpen.

Heldigvis har den internasjonale reaksjonen p disse angrepene satt i sving en helt usedvanlig kjede av hendelser. Den frte til at Syria tiltrdte konvensjonen og til at OPCW fikk en fremskutt rolle, sammen med FN, i elimineringen av Syrias kjemiske vpen.

Aldri tidligere i sin historie har OPCW frt tilsyn med destruksjon av et s stort arsenal av kjemiske vpen midt under en borgerkrig, og med s korte tidsfrister. Selv om dette oppdraget har satt vr kapasitet og vre ressurser p prve, har fremdriften s langt bare styrket vr tiltro til at vi kan lykkes.

Jeg er enormt stolt over alle de ansatte, bde i OPCW og i FN, som har meldt seg som frivillige for jobbe i Syria under det som m betegnes som ekstremt utfordrende omstendigheter. Deres engasjement og personlige mot gjr stor re p begge organisasjoner.

Kjemivpenkonvensjonens holdbarhet er like mye et resultat av det som fulgte av gjennomfringen av traktaten som av det som ble forhandlet inn i den. Det sentrale her er OPCWs aktive partnerskap med det vitenskapelige miljet.

Dette partnerskapet har i stor grad vrt avgjrende for konvensjonens suksess fordi det som inngr i fremstillingen av kjemiske vpen kan brukes bde militrt og sivilt. Mange av materialene og mye av teknologien i disse vpnene har nemlig ogs fordelaktige kommersielle og industrielle anvendelsesomrder.

Ut over det er det ogs lagt til rette for deling av slik informasjon mellom fagkolleger. Det har ogs vrt helt avgjrende at det er pnet for en ny type dialog som gir en bedre forstelse av virkningene av vitenskapelige oppdagelser.

Vi m hndtere en situasjon hvor, slik Isaac Asimov formulerte det, vitenskapen samler kunnskap raskere enn samfunnet samler visdom.. Det er dette som er grunnen til at OPCW har jobbet hardt, gjennom utdanningsprogrammer og kontakter med det akademiske milj, for styrke bevisstheten om den ofte smale grensen som gr mellom fordelaktige og skadelige anvendelser av kjemien.

Industrien har ikke vrt en mindre viktig samarbeidspartner for n mlene som er nedfelt i Kjemivpenkonvensjonen. Industriens bekymringer ble diskutert og tatt opp helt fra starten av forhandlingene om konvensjonen.

Det var spesielt viktig at industrien hadde full tillit til ordninger for kommersielt vern. Uten slike ordninger ville det ikke kunne bli et produktivt samarbeid, og dermed ingen tilgang til kommersielle kjemiske anlegg for inspektrene.

Etter ha gjennomfrt rundt 2.500 inspeksjoner i over 80 land, har vi bevist at ordningene i konvensjonen fungerer. Vr ambisjon er n f til en sterkere integrasjon av industrien som samarbeidspartner for sikre en fortsatt og virkningsfull gjennomfring av konvensjonen.

Mer generelt peker denne typen partnerskap med privat sektor seg ut som en viktig vei fremover for mange av de utradisjonelle multilaterale utfordringene vi str overfor i dag, fra klimaendringer til fattigdomslettelse. Dette er et nkkelomrde som OPCW fokuserer p i innsatsen for heve konvensjonens profil og tilslutning.

Da Kjemivpenkonvensjonen ble inngtt i 1992, ble den med rette hyllet som det mest hndfaste nedrustningsresultatet som var oppndd i perioden rett etter den kalde krigen. I de to tirene som har gtt siden den tid har vi imidlertid lite annet vre stolt av nr det gjelder nedrustning, med tanke p det enorme fredsutbyttet som slutten p den kalde krigen ga oss.

Deres stemmer er overbevisende fordi de er pragmatiske. De unngr moralske argumenter til fordel for fakta og den mten de presenterer dem p, ker deres troverdighet. Det handler om objektive vurderinger av kontrollmetoder, innovative nytte/kostnadsanalyser av beholde massedeleggelsesvpen og en pen og rlig gjennomgang av den kommersielle effekten av etterleve traktaten.

Og avslutningsvis er det ogs slik at de ogs har kunnet uttrykke sin mening og prve ut sine vurderinger gjennom den nye dialogen og samarbeidet mellom forskere og politikere, mellom industrien og det akademiske milj og mellom det sivile samfunn og statens representanter.

3a8082e126