Sosdem
Nelson Suggs
Dipahami dalam latar sejarahnya yang khusus di Eropa (Barat & Utara), pemikiran dan tradisi gerakan sosial demokrasi sesungguhnya muncul dari percekcokan internal para pemikir Marxis, mengenai bagaimana menjalankan proyek transformasi dari kapitalisme menuju sosialisme. Dalam pandangan Marxisme ortodoks, transformasi menuju sosialisme akan terjadi begitu kapitalisme bangkrut akibat kontradiksi-kontradiksi internalnya sendiri. Tugas kaum Marxis karena itu adalah mengintensifkan krisis internal kapitalisme melalui pertentangan kelas dan revolusi sosial. Mereka tidak tertarik pada perjuangan demokratik, apalagi melalui demokrasi parlementer. Tokoh-tokoh seperti Karl Kautsky, Rosa Luxemberg, dan Leon Trotsky, adalah beberapa di antara pemikir utama sosialisme revolusioner.
Pilihan atas kedua bentuk sosialisme demokratik itupun masih akan menjadi kontroversial menyangkut bagaimana mereka melibatkan partisipasi popular. Di sini, kemungkinan yang terbuka juga sama-sama problematis, karena hanya menyediakan pilihan antara sosialisme negara yang begitu rentan pada otoritarianisme, serta sosialisme-populis-dari-bawah yang amat rentan oleh godaan komunalisme. Diskusi tentang model-model institusional gerakan sosdem pada akhirnya hanya menyeret kita kembali pada ortodoksi sejarah dan pengalaman kiri-tengah Eropa.
Jenis kajian ketiga untuk studi-studi mutakhir sosdem adalah seperti yang ditulis Esping-Andersen (1985), yang mengkontraskan secara tajam pilihan-pilihan sistem politik yang tersedia dalam melawan kekuatan pasar, serta bagaimana sosdem memberikan solusi yang paling komprhensif untuk memanfaatkan kebaikan-kebaikan dari keduanya. Tapi fokus utama yang ditekankan studi itu adalah dirumuskannya sebuah teori aksi sosial demokratik untuk membuka jalan menuju kekuasaan, yakni dengan melihat secara riel di bawah kondisi-kondisi seperti apakah sosdem dapat menjalankan agenda reformasi masyarakat untuk kepentingan jangka panjang.
Langkah pertama untuk memahami logika di balik signifikansi perlunya reaktualisasi sosdem di Indonesia adalah dengan mengiventarisasi masalah-masalah kronis tanpa solusi yang dihadapi oleh bangsa ini, masalah-masalah yang melibatkan kepentingan terluas masyarakat. Kedua, revitalisasi demokrasi sosial, ketimbang sekadar demokrasi politik, khususnya dengan mempertimbangkan modal telah tercapainya kemajuan kebebasan sipil dan politik, tetapi dengan memberi arah baru bagi perjuangan memajukan hak-hak ekonomi dan sosial. Ketiga, melakukan berbagai percobaan dan eksperimen untuk menjalankan pilihan-pilihan strategis memperluas partisipasi publik melalui kerjasama dan aliansi kelas, pengembangan demokrasi substansial, dan penguatan solidaritas berbasis citizenship.***
IndoPROGRESS adalah media murni non-profit. Demi menjaga independensi dan prinsip-prinsip jurnalistik yang benar, kami tidak menerima iklan dalam bentuk apapun untuk operasional sehari-hari. Selama ini kami bekerja berdasarkan sumbangan sukarela pembaca. Pada saat bersamaan, semakin banyak orang yang membaca IndoPROGRESS dari hari ke hari. Untuk tetap bisa memberikan bacaan bermutu, meningkatkan layanan, dan akses gratis pembaca, kami perlu bantuan Anda.
Etter et valg med rekordoppslutning i hst, med hele 22 prosent, var det duket for stor spenning til det frste mte med det nye parlamentet. En ny liste er tilbake i parlamentet, sosialdemokratene (sosdem). Med dette er det n 6 forskjellige lister som representere UiS-studentene. De vrige listene er Teknat listen (TN), Bl liste (BL), Venstrealliansen (VA), Internasjonal student union list (ISU) og Kulturlisten (KL).
Ja, ja, ufint nominere egne artikler. Likevel har jeg brukt mer tid p denne artikkelen enn p noen andre, s jeg tar sjansen p at den i hvert fall holder Anbefalt-niv. Dette dreier seg ikke om en oversettelse, men jeg har hentet noe inspirasjon fra tysk og engelsk artikkel. Andreas Kolle (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 09:45 (CEST)[svar]
Jeg har kommentert denne artikkelen underveis i skriveprosessen ogs. Jeg synes den er bred, grundig og solid. Pent arbeid. Min eneste innvending er at den noen ganger gir mer detaljert informasjon enn ndvendig for f et inntrykk av delstaten, f.eks. om arbeidsledighet, kriminalitet og skilsmisser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. mai 2014 kl. 21:43 (CEST)[svar]
Rett under overskriften Politikk kommer en venstrestilt tabell som ikke har nok ludt runsdt seg. P min nettleser kommer brdteksten alt for tett p tabellen. Dessuten er etter mitt skjnn det sjelden pent eller vellykket med venstrestilte illustrasjoner eller tabeller umiddelbart under en overskrift. Bedre flytte tabellene et avsnitt ned. Ctande (diskusjon) 12. mai 2014 kl. 17:58 (CEST)[svar]
Helt fantastisk. Bra jobbet. Skulle nske det var gjort et like bra arbeid p alle delstatene. :-)Etter min mening burde denne artikkelen ha vrt nominert til UA. Ranvring (d) 15. mai 2014 kl. 14:44 (CEST)[svar]
Noe sprkfiks: Befolkningen var i 2013 mlt til..? Og "Gjennomsnittlig alder" skal vel vre levealder. "Dette stttes av" virker litt Google translate. "Til gjengjeld dr det 10,3 per 1000 innbyggere"... rlig, antar jeg? Det samme gjelder "Det blir fdt 8,2 mennesker per 1000 innbyggere". Ssu (diskusjon) 16. mai 2014 kl. 12:34 (CEST)[svar]
Det jeg frst og fremst lurer p er om det er en srlig grunn til at du bruker ordet landting og ikke landdag som oversettelse av ordet Landtag? Ting brukes i de nordiske land (med unntak for den svenske Riksdagen), mens landdag brukes om parlamentene i de sentraleuropeiske landene. --Trygve N. 18. mai 2014 kl. 15:15 (CEST)
Jeg finner artikkelens avsnitt om Hyreblge og tilbakeslag noe uklar. Nr man leser den tyske artikkelen om Ortstafelstreit, fremgr det ihvertfall at striden i utgangspunktet (1970-tallet) dreide seg om hvorvidt skilt i den del av landet med strst innslag av slovensktalende innbyggere, skulle skrives ogs p tysk. Det var Bruno Kreisky som ikke var noen hyreradikaler, som fikk vedtatt tosprklige skilt. Fr nazistene innfrte sin rasisme var forholdet mellom tysktalende og slovenstalende godt. Det var det vel ogs etter krigen, men skiltstriden fortsatte med stort engasjement.
Det fremgr videre i samme avsnitt at De anstrengte forholdene mellom tysk-sterrikere og slovensk-sterrikere kan forklare hvorfor Jrg Haiders hyrepopulistiske parti BZ ble populrt. Det er mulig at det var et slikt anstrengt forhold mellom folkegruppene, men kanskje gjaldt det bare veiskiltene. Uansett sier vel den aktuelle referansen intet om en slik strid mellom innbyggerne, bare noe om sterrikernes vanskelige forhold til utlendinger. I prinsippet alts en strid mellom tysktalende og slovakisktalende sterrikere mot andre statsborgere. Jeg kan for lite om sterriksk politikk til forklare Haiders fremgang, men for denne pstand br det eventuelt finnes andre referanser. --Trygve N. 20. mai 2014 kl. 00:21 (CEST)
Krnten ble lenge spart for krigens brutaliteter,m vel bety at det ikke var direkte krigshandling i K. fr 43, og at det ikke var fangeleire i omrdet. Jeg formoder at menn fra K. deltok i krigfring og hadde tapstall tilsv andre omrder i T/ men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utfrte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene. Fr krigens formelle slutt ble tiden brukt av nazistene til overfre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater, som etter litt frem og tilbake lyktes i ta over makten i omrdet.Brukte virkelig Nazistene all sin tid fr krigens formelle slutt til overfre makt til krdem og sosdem?? Vil tro at det som menes er at noe slikt som at Nazistpartiet srget i krigens siste dager for f overfrt den politiske makten i Krnten til kristendemokrater og sosialdemokrater. Den reelle makten i omrdet hadde formodentlig britene. Krnten ble ogs en uenighet mellom britiske styrker og Den jugoslaviske folkebefrielseshren, en partisangruppe som hadde som ml gjre Krnten til del av Titos Jugoslavia.ble en uenighet klinger drlig. De Jugoslaviske partisaner hadde vel p dette tidspunkt som ml skape Titos Jugoslavia, inkludert nedkjempe/straffe Ustasja, royalister m.fl. Men vel verdt og nevne dersom det sto partisanavdelinger innenfor Krntens grenser fr/etter krigens slutt. (jfr ogs neste setning om tilbaketrekning Britene tok kontroll over Krnten. De jugoslaviske partisanene ble senere under kontroll av Sovjetunionen, som trakk dem tilbake.Var virkelig de Jugoslaviske partisanene p noe tidspunkt under direkte Sovjetisk kontroll? Fr partisanene trakk seg tilbake, rakk de imidlertid gjennomfre Bleiburg-massakren, der en rekke flyktninger fra partisanene hadde prvd overgi seg til de britiske troppene, som igjen sa at de hadde overgi seg til partisanene. Partisanene viste liten nde.Kjapp skumming av andre Wikipedia-artikler gir meg inntrykk at at det som skjedde var at vpnede avdelinger som hadde kjempet med tyskerne, mot partisane, etter krigens slutt forskte overgi seg til britene heller enn partisanene, og derfor krysset grensen til Krnten. Britene sendte dem (og endel sivile flyktinger) tilbake, og den strste utvisningen skjedde gjennom Bleiburg. Et stort antall, bde stridende og sivile, ble s henrettet av partisane - slik jeg forsto det fant henrettelsene hovedsaklig sted i dagens Slovenia (alts ikke fr partisanene trakk seg tilbake. Har som sagt bare lest kjapt om dette, forbehold om at jeg har misforsttt.
Etter at den allierte okkupasjonen av sterrike tok slutt i 1955, var det relativt f problemer i Krnten.Medfrte okkupasjonen spesielt store problemer i K.? Hres ellers veldig hyggelig ut at det har relativt f problemer i K. siden 1955 :) Her br det presiserer hva som var problematisk fr og uproblematisk etter 1955 I 1964 fikk sterrike sin frste og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Krnten i Josef Klaus. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970. (sitat artikkel slutt)
Hper jeg ikke framstr for kritisk her, men dette avsnittet framstr etter min mening som langt mindre klart og velformulert enn det vrige jeg har lest av artikkelen til n. Finn Rindahl (diskusjon) 20. mai 2014 kl. 14:25 (CEST)[svar]
d3342ee215