Itinerarium er ei gammal romersk kartform eller reisehjelpar i form av ei liste byar, landsbyar og andre stoppestader med avstanden mellom dei oppgjevne. Seinare i mellomalderen blei dei brukte av pilegrimar for vitja valfartsstader som Jerusalem.
Romerske styresmakter fekk fr tid til anna laga eit fullstendig itinerarium over alle romarvegar.Julius Csar og Marcus Antonius fekk laga det frste kjende oversynet i 44 f.Kr. Tre greske geografar, Zenodoxus, Theodotus og Polyclitus, fekk i oppdrag mla avstander og laga eit slikt oversyn. Arbeidet tok over 25 r. Resultatet var ein stein gravert med det fullstendige itinerariumet som blei laga. Steinen blei sett opp nr Pantheon i Roma. Herfr kunne reisande og itinerarium-seljarar laga kopiar.
Eit kjent dme p eit itinerarium er Tabula Peutingeriana, ein illustrert versjon fr 1200-talet som er avleidd fr eit kart laga under Marcus Vipsanius Agrippa. Det tek for seg vegane i Kontinental-Europa. Itinerarium Antonini Augusti blei laga under keisar Augustus, og inneheld ogs vegar og stader i Britannia.Itinerarium Alexandri fr 300-talet er ei liste over erobringane til Aleksander den store.
Seinare i mellomalderen blei itinerarium skildringar av reiseruter til heilage stader, srleg Det heilage landet. Itinerarium Burdigalense fr 333 er eit gammalt overlevande dme p dette. Det skildrer vegen ein pilgrim tok fr Bordeaux til Jerusalem og tilbake, og nemner hendingar knytt til stadene han vitja. Eit anna itinerarium fr seint p same hundreret, Itinerarium Egeriae[a], skildrar reisa til ei kvinne identifisert som Egeria, som heldt til i Jerusalem i tre r og vitja fleire viktige religise stader. Denne skildringa er meir detaljert enn tidlegare itinerarium, og fortel ogs om liturgien i tidleg kristendom.[1]
c01484d022