Typografi og lesbarhet
Lene Gulbrandsen
>Det finnes mer
> enn nok av verktøy. Problemet er at ingen kan bruke dem til det de
> egentlig er laget for - visuell kommunikasjon.
>
Kan _ingen_ bruke dem til visuell kommunikasjon?
hm...forholdsvis ignorant.
/lene :-)
--
Ved hjelp av litt yoga senker jeg kroppsfunksjonene mine til det minimale -Modesty Blaise
Rolf Marvin B|e Lindgren
[Per O. Asplund]
| 1. Hva er mest lesbart: Arial eller Times?
Times. vedkommende som bestemte at Arial skulle følge med Windows burde
skytes, henges, druknes, radbrekkes og deretter _virkelig_ plages.
| 2. Kan man bruke samme skriftsnitt til romaner som til tekniske
| håndbøker?
ha. det var et godt spørsmål. jeg mener at det kommer mye an på den
tekniske håndboka, og hvem som skal lese den. desto mer sammenhengende
tekst, jo mer fornuftig å bruke en bokskrift. er det mest
illustrasjoner, bruk grotesk.
i tekniske håndbøker bør mellomtitlene ha et skriftsnitt som står i
kontrast til brødteksten.
--
Rolf Lindgren http://www.sv.uio.no/~roffe/
ro...@ask.uio.no
Per O. Asplund
Det lite fruktbart å snakke om verktøy når denne diskusjonen egentlig
skal dreie seg om lesbarhet, visuell kommunikasjon ol. Det finnes mer
enn nok av verktøy. Problemet er at ingen kan bruke dem til det de
egentlig er laget for - visuell kommunikasjon.
La oss begynne med å stille et par enkle spørsmål for å få denne
newsgruppa skikkelig igang:
1. Hva er mest lesbart: Arial eller Times?
2. Kan man bruke samme skriftsnitt til romaner som til tekniske
håndbøker?
Jeg har flere hundre slike spørsmål på lager. Skal vi snakke om
typografi (og det er jo det denne gruppa forfekter), så må vi begynne i
denne enden.
Per O. Asplund
Disse svarene var spennende - s=E6rlig tatt i betraktning den risikoen ma=
n
ser ut til =E5 l=F8pe ved =E5 bruke Ariel i tid og utide.
Tror mange av leserne av denne gruppa har behov for en slik debattform.
Jeg fortsetter derfor slik:
Det er ikke ettertrykkelig bevist at antikva (serif) skrift, feks. Times
er mer lesbar en grotesk (sans serif). Det er derimot bevist (Karen
Schriver) at skrift kan oppfattes "kulturbestemt". Vi har en tendens til
=E5 lese den skriften vi l=E6rte oss som barn best. Dessuten er det slik =
at
vi best leser den type skrift vi (kulturbestemt) forventer =E5 f=E5 se i =
et
dokument.
I f.b.m. manualer o.l. ser det det ut til at det bl.a. er Ariel (som
for=F8vrig er den samme som Helvetika og Univers) som er en av de mest
lesbare. (Karen Schriver).
La oss derfor ikke la Ariel bli helt "kriminell" riktig enda. Det ligger
en lang - og sv=E6rt seri=F8s - forhistorie bak denne skriften - som jo
viser seg =E5 v=E6re den beste i emn rekke tilfeller i v=E5r industrialis=
erte
tid.
Rolf Marvin B|e Lindgren wrote:
> [Per O. Asplund]
>
> | 1. Hva er mest lesbart: Arial eller Times?
>
> Times. vedkommende som bestemte at Arial skulle f=F8lge med Windows
> burde
> skytes, henges, druknes, radbrekkes og deretter _virkelig_ plages.
>
> | 2. Kan man bruke samme skriftsnitt til romaner som til tekniske
> | h=E5ndb=F8ker?
>
> ha. det var et godt sp=F8rsm=E5l. jeg mener at det kommer mye an p=E5=
den
> tekniske h=E5ndboka, og hvem som skal lese den. desto mer
> sammenhengende
> tekst, jo mer fornuftig =E5 bruke en bokskrift. er det mest
> illustrasjoner, bruk grotesk.
>
> i tekniske h=E5ndb=F8ker b=F8r mellomtitlene ha et skriftsnitt som st=E5=
r i
> kontrast til br=F8dteksten.
Per O. Asplund
Underforst=E5tt alle de som "sliter" med desktop )se tidligere innlegg).
Utover disse finnes det selvsagt eminente ut=F8vere av visuell
kommunikasjon - og som bruker noe s=E5 "kommersielt" som PageMaker.
Lene Gulbrandsen wrote:
> >Det finnes mer
> > enn nok av verkt=F8y. Problemet er at ingen kan bruke dem til det de
> > egentlig er laget for - visuell kommunikasjon.
> >
Rolf Marvin B|e Lindgren
[Arvid Grøtting]
| Hmm, nå finner jeg ikke kilden min til hva Times ble laget for lenger.
| Roffe?
Times ble laget for avisa Times i 1931 (kom til Norge i 1952) og ble
skåret med det formål at skriften skulle være leselig uansett hvor
dårlig papirkvaliteten var. derfor er det liten variasjon på
strektykkelsen - Times er _kjedelig_.
Times har dog etpar fordeler. Den er svært leselig, tåler fotokopiering
godt, og er svært økonomisk - både når det gjelder forbruk av
trykksverte og når det gjelder hvor mange tegn det blir plass til på ei
side.
dersom du bruker godt papir og en god skriver vil jeg generelt anbefale
noe annet en Times. den mest gjennomførte skriften jeg har sett så
langt er Adobe Garamond, som har ca. 700 «kern pairs» og et nokså
komplett ekspertsett. den er også nokså økonomisk, men dyr, såvidt jeg
husker 800 spenn for et standardgarnityr.
Arvid Grųtting
>>>>> "/lene" == Lene Gulbrandsen <le...@origo.telenor.no> writes:
>> Forøvrig er neppe Times det mest lesbare i bøker, heller. Men det
>> er kompakt som få andre typesnitt, i tillegg til å feste godt på
>> dårlig papir. Velegnet for aviser, med andre ord; i hvert fall de
>> avisene som fortsatt bruker tekst i større grad enn bilder.
>>
/lene> Hva mener du? At Times er åpen, slik at den ikke gror i så stor
/lene> grad som andre, trangere skriftsnitt?
Hmm, nå finner jeg ikke kilden min til hva Times ble laget for
lenger. Roffe?
At det er kompakt er dog enkelt å prøve selv. Sammenlikn samme tekst
satt i forskjellige typesnitt men samme punktstørrelse. Times tar
minst plass av alt jeg har prøvd, muligens med unntak av noen
sammenklemte groteskfonter (a la Helvetica Condensed) som jeg aldri
ville finne på å bruke i brødtekst. (Men dét igjen er kanskje bare
smak?)
--
Arvid Grøtting http://www.ifi.uio.no/~arvidg/
«En signatur bør ikke overstige fire linjer.»
Peter John Acklam
Per O. Asplund:
> > La oss begynne med å stille et par enkle spørsmål for å få
> > denne newsgruppa skikkelig igang:
> >
Rolf Lindgren:
> Times. vedkommende som bestemte at Arial skulle følge med Windows burde
> skytes, henges, druknes, radbrekkes og deretter _virkelig_ plages.
Enkelte gjør det de kan for å løfte nivået på denne gruppen,
mens andre gjør det de kan for å senke det...
Hvis Times er mer lesbart enn Arial hvorfor er det ingen land
i Europa som bruker Times på stedsnavn langs veiene?
Peter
Rolf Marvin B|e Lindgren
[Per O. Asplund]
| Det er ikke ettertrykkelig bevist at antikva (serif) skrift, feks. Times
| er mer lesbar en grotesk (sans serif). Det er derimot bevist (Karen
| Schriver) at skrift kan oppfattes "kulturbestemt". Vi har en tendens til
| å lese den skriften vi lærte oss som barn best. Dessuten er det slik at
| vi best leser den type skrift vi (kulturbestemt) forventer å få se i et
| dokument.
jeg har ofte lest at forskjellen mellom grotesk og antikva når det
gjelder lesarhet ligger i at antrikva er lettest å lese mens grotesk er
tydeligere. dette kan muligens forklares psykologisk.
når vi leser en tekst, subber vi inn gjennomsnittlig tre og tre ord av
gangen. vi _staver_ oss ikke gjennom teksten, ofte legger vi ikke
engang merke til det dersom en bokstav er vekk (vel, jeg tilhører dem
som ikke klarer å unngå å se slikt, men oss er det ikke mange av). det
som antagelig hjelper på lesbarheten av antikva er serifene og endringen i
strektykkelse som gjør at _ordene_ blir mer distinkte. vanen har nok
også mye å si, men ikke alt.
grunnen til at det er viktig at bokstavene i en antikva-skrift er så
varierte _kan_ være at det å hente inn bokstavene lettere blir
automatisert av hjernen - man trenger ikke bevisst å hente inn
informasjonen, det er andre prosesser i hjernen som får det til. dette
er dog en smule spekulativt fra min side. det kan være dette som har
gjort at antikva foreløpig har "vunnet" som brødtekst.
når man leser kart, skilt, og av og til manualer er det ikke lenger
viktig at tekstflyten opprettholdes, men at det er lett å finne akkurat
det ordet man ser etter. da bruker man en skrift som er _tydelig_, og
det er ofte en grotesk-skrift. det er derfor veiskilt ofte settes i
grotesk, og også at barnebøker gjør det. _før_ man blir en god leser
staver man seg gjennom teksten, og da er grotesk best egnet.
grunnen til at jeg er så lite begeistret for Arial er at næringslivet
ofte bruker den som "standardskrift," f.eks. til brev, men også til
rapporter. det synes jeg er en uting.
hovedoppgaven min er for øvrig satt i Sabon (og Syntax til tabeller og
desslike). og i TeX, ettersom den er på mer enn fem sider.
Arvid Grųtting
>>>>> "Peter" == Peter John Acklam <jac...@ulrik.uio.no> writes:
[...]
Peter> Enkelte gjør det de kan for å løfte nivået på denne gruppen,
Peter> mens andre gjør det de kan for å senke det...
Man kan selvfølgelig diskutere hvem det er som gjør hva.
Peter> Hvis Times er mer lesbart enn Arial hvorfor er det ingen land i
Peter> Europa som bruker Times på stedsnavn langs veiene?
Det er muligens slik at veiskilt og bøker er to ganske forskjellige
ting? At omgivelsene bokstavene står i er nokså forskjellige? At
situasjonen de skal leses i ikke er helt lik? At budskapets lengde
ikke er den samme?
Forøvrig er neppe Times det mest lesbare i bøker, heller. Men det er
kompakt som få andre typesnitt, i tillegg til å feste godt på dårlig
papir. Velegnet for aviser, med andre ord; i hvert fall de avisene
som fortsatt bruker tekst i større grad enn bilder.
Mens vi snakker om aviser: Er det noen som vet om Le Soir har brukt
grotesk til brødtekst lenge?
Markus Grønneberg Wold
[Peter John Acklam]
| Rolf Lindgren:
| > Times. vedkommende som bestemte at Arial skulle følge med Windows burde
| > skytes, henges, druknes, radbrekkes og deretter _virkelig_ plages.
|
| Enkelte gjør det de kan for å løfte nivået på denne gruppen,
| mens andre gjør det de kan for å senke det...
Så da. Jeg syns dette var en rimelig treffende kommentar.
| Hvis Times er mer lesbart enn Arial hvorfor er det ingen land
| i Europa som bruker Times på stedsnavn langs veiene?
Jeg tror neppe Roffe mener at Times _alltid_ er mer lesbar enn en sans
serif. I løpende tekst er Times langt mere lesbar og transparent enn
f.eks. Arial, skilt er noe helt annet.
Markus
--
«He who makes a beast of himself gets rid of
the pain of being a man» - Hunter S. Thompson
Lene Gulbrandsen
> Forøvrig er neppe Times det mest lesbare i bøker, heller. Men det er
> kompakt som få andre typesnitt, i tillegg til å feste godt på dårlig
> papir. Velegnet for aviser, med andre ord; i hvert fall de avisene
> som fortsatt bruker tekst i større grad enn bilder.
>
andre, trangere skriftsnitt?
/lene :-)
Peter John Acklam
> > Hvis Times er mer lesbart enn Arial hvorfor er det ingen land
> > i Europa som bruker Times på stedsnavn langs veiene?
> Jeg tror neppe Roffe mener at Times _alltid_ er mer lesbar enn en sans
> serif. I løpende tekst er Times langt mere lesbar og transparent enn
> f.eks. Arial, skilt er noe helt annet.
Det er poenget mitt, men når man gir et svar uten forbehold
og nyanser kan man ikke forvente at folk skal tolke svaret
som sælig nyansert...
Peter
Rolf Marvin B|e Lindgren
[Peter John Acklam]
| når man gir et svar uten forbehold og nyanser kan man ikke forvente at
| folk skal tolke svaret som sælig nyansert...
det kunne man på News i gamle dager, før det ble september hele året.
Per O. Asplund
Litt Times-historikk.
Man kan ikke beskrive Times som én entydig skrift. Den foreligger i to
hovedvarianter.
Times har hatt en 2-faset utvikling. Den første Times ble utviklet for
avsien Times andre halvdel av 1800-tallet. Dette er den varianten som
kalles vanlig Times, eller Tms.Rmn, som det også står her og der.
På 30-tallet ønsket avisen å utvikle denne skriften videre. De hadde som
mål å få plass til ca 15% mer stoff i avisen. For å oppnå dette måtte de
"åpne" fonten, dvs. lage en Times med større X-høyde. Resulatet ble
Times New Roman, som altså er den "åpne" Times.
De oppnådde forøvrig sitt mål. Med denne skriftens større X-høyde (som
forøvrig er kritisk når det gjelder lesbarhet) kunne avisen sette
teksten med en mindre skriftgrad og samtidig gi øyet til leseren nok
"lys" til at lesekvaliteten kunne opprettholdes. Stoffmengden kunne
dermed økes.
Vær derfor litt på vakt når det gjelder navne-definisjoner her. En rekke
fontleverandører blander benevnelsene.
"Times" er den gamle/første varianten fra 1880 - og slett ikke så åpen
at det gjør noe. "Times New Roman" er den nye fra 1931- og kan godt
kalles en åpen skrift, selv om andre skrifter er bedre i så henseende
(bl.a. er Palatino målt til å være mer "åpen" og lesbar enn Times.
Fourier-analyse, Miles Tinker)
Rolf Marvin B|e Lindgren wrote:
> [Arvid Grøtting]
>
> | Hmm, nå finner jeg ikke kilden min til hva Times ble laget for
> lenger.
> | Roffe?
>
> Times ble laget for avisa Times i 1931 (kom til Norge i 1952) og ble
> skåret med det formål at skriften skulle være leselig uansett hvor
> dårlig papirkvaliteten var. derfor er det liten variasjon på
> strektykkelsen - Times er _kjedelig_.
>
> Times har dog etpar fordeler. Den er svært leselig, tåler
> fotokopiering
> godt, og er svært økonomisk - både når det gjelder forbruk av
> trykksverte og når det gjelder hvor mange tegn det blir plass til på
> ei
> side.
>
> dersom du bruker godt papir og en god skriver vil jeg generelt
> anbefale
> noe annet en Times. den mest gjennomførte skriften jeg har sett så
> langt er Adobe Garamond, som har ca. 700 «kern pairs» og et nokså
> komplett ekspertsett. den er også nokså økonomisk, men dyr, såvidt
> jeg
> husker 800 spenn for et standardgarnityr.
>
Stian Høiset
[Rolf Marvin B|e Lindgren -> Per O. Asplund]
> hvilke tidsskrifter publiserer typografer resultatene sine i?
Et søk i BIBSYS gir mange referanser, men Visible Language, Graphis og
Design ser ut til å være gode tips i så måte. Jeg har ikke vært borti
noen av dem, så jeg vet ikke hvor god kvaliteten på artiklene er.
--
stian
Bjorn Hell Larsen
On Tue, 05 Aug 1997 11:33:17 +0200, "Per O. Asplund" <p...@gil.no> wrote:
> I f.b.m. manualer o.l. ser det det ut til at det bl.a. er Ariel (som
> forøvrig er den samme som Helvetika og Univers) som er en av de mest
> lesbare. (Karen Schriver).
Hva mener du med "den samme"? Påstår du at Arial ("Ariel" er så vidt jeg vet
en havfrue, ikke en skrift) er identisk med Helvetika er identisk med Univers?
Eller mener du at lesbarheten er identisk?
Bjørn
Per Asplund
Dette svaret må du vel over til kulturhistorikerne og psykologer med
("epokespsykologer" - stilhistorieanalytikere). Hva er det som gjør at
større samfunn endrer smak - ofte "over natten". For det er smak og
"stil" det her er snakk om. Den gamle Garamond var f.eks. like godt
leselig som den nye. Men allikevel forandret man den. Og i hvilken
retning? Som regel i retning av det rådende stil/motebilde, f.eks.
funksjonalisme, neoklassesisme. o.l.
Dersom du vil lese noen fine synspunkter på dagens "stilretning" (den
"dekonstruktive") innen tyopgrafien, så se her:
http://www.mogul.no/ivk/Arbeider/ARs/_ARstx/_stx-3.html
(Ove Kjetså - hvor er du? Her kan du bidra med synspunkter.)
Peter John Acklam wrote:
> Per O. Asplund wrote:
> >
> > Tillegg:
> > Det finnes imiderlertid fonter som er enda mer "tro" mot de
> opprinnelige
> > snittene, men de foreligger ikke som Postscript (men som
> > filmsetter-strips fra Linotype). Hvorfor de (L) f.eks. redesignet
> > Garamond i f.b.m. overgangen til PS er for meg en gåte. Trolig
> skyldes
> > dette "tidens krav" til modernisering av fonten, slik det også har
> vært
> > gjort med flere av de "gamle" traverne (f.eks. Bodoni).
>
> På siden
>
> http://www.adobe.com/type/browser/F/F_GARI.html
>
> kan man lese
>
> (...) ITC Garamond, drawn by Tony Stan for the International
> Typeface Corporation, was released in 1976-1977. In this
> version, the sixteenth-century Garamond types have been redraw
> to fit twentieth-century expectations (...)
>
> Er det noen som har mer detaljer om hvorfor og hvordan kravene
> (eventuelt forventningene) har endret seg?
>
> Peter
Lars Magne Ingebrigtsen
b...@nac.no (Bjorn Hell Larsen) writes:
> Påstår du at Arial ("Ariel" er så vidt jeg vet en havfrue, ikke en
> skrift) er identisk med Helvetika er identisk med Univers?
Ikke det at jeg har noe greie på sånt noe, men jeg har lest gjentatte
ganger at Arial er Microsofts versjon av Helvetica.
--
(domestic pets only, the antidote for overdose, milk.)
la...@ifi.uio.no * Lars Magne Ingebrigtsen
Bjorn Hell Larsen
On 12 Aug 1997 07:22:06 +0200, Lars Magne Ingebrigtsen <la...@ifi.uio.no>
wrote:
> b...@nac.no (Bjorn Hell Larsen) writes:
>
> > Påstår du at Arial ("Ariel" er så vidt jeg vet en havfrue, ikke en
> > skrift) er identisk med Helvetika er identisk med Univers?
>
> Ikke det at jeg har noe greie på sånt noe, men jeg har lest gjentatte
> ganger at Arial er Microsofts versjon av Helvetica.
Joa. Men "versjon av" er som regel ikke det samme som "eksakt kopi".
Bjørn
Lars Magne Ingebrigtsen
"Per O. Asplund" <p...@gil.no> writes:
> Arial er Microsofts versjon av Helvetika. Det er mange slike
> versjoner ute og går, smen nesten ingen er eksakt lik originalen
> (copyright-begrensninger).
Tenker Microsoft så internasjonalt, da? I USA er det ikke copyright
på (analoge) fonter; dvs. font-design. Om det er copyright på
digitale fonter foregår det akkurat nå en rettsak om (Adobe v. SSi),
så det er et åpent spørsmål.
Det jeg lurer på er hvorfor MS kalte sin Helvetika for "Arial".
Hvorfor ikke "MS Helvetica"? Ville ikke det vært mindre forvirrende?
(Jmf. "Adobe Garamond", "ITC Garamond", ad nauseam.)
Per O. Asplund
Det er som regel de enkelte lands lov om åndsverk - samt internasjonale
samkjøringer på dette - som er ute og går her. Disse gjelder som regel
min 60 år i de fleste land, men kan forlenges dersom arvingene søker om
det (mest vanlig i f.b.m. større kunstnere; bildende, forfattere etc.).
Disse lovene omfatter (beskytter) under alle omstendigheter navnet på
fonten, men favner som regel også selve formen. En font som Helvetika,
har kommet frem i stadig nye varianter alt etter de "avtaler" som er
gjort med opphavsmenne/kvinner (som kjent er helv. opprinnelig fra
50-tallet.)
M.h.t. Helvetika foreligger det derfor versjoner der det er gjort
avtaler med opphavsmannen - og (!) det kan foreligge en avtale om også å
kunne benytte selve navnet (kostabare lisensavtaler). Derfor er dette
litt uoversiktlig - vi vet jo så lite om disse (private) avtalene.
Det foreligger også avtaler der fonten forblir helt lik, men utgiveren
får ikke lov til å bruke det opprinnelige navnet!
Så har du avarter av dette igjen - som f.eks. da CompuGraphic - Boston,
(nå eiet av Agfa) - kopierte Helvetika og ga den navnet Univers. Etter
Amerikansk lov var det tillatt - og det er det fortsatt - å "rappe" hele
greia dersom formen er endret 12%!! og det originale navnet er
fraværende. Dette ble altså gjort - men på en slik smart måte av kundene
kunne benytte den nye fonten som en erstatning for den ekte fonten. På
den tiden var det ikke digitale fonter. Det hele driede seg om
markedsmakt. man solge kostaber fotosetter med Univers. Skulle du f.eks.
ha noe annet, måtte du gå til f.eks. Linotye m.fl. - som kanskje hadde
rettigheten til selve navnet også. Ettehvert ble disse løsningene
konvertert til Postscript, PCL, TrueImage, m.fl. - men historien gikk
over i glemmeboka.
Når det gjelder fonter som Garamond m/flere, som for lengst har mistet
alle rettigheter i h.h.t. lovverket (p.g.a. utgått tid ++), så kan vi
alle "leke oss litt som fontdesignere". Hva med f.eks. en "RMGaramond"
(Rolf Marvin´s versjon). Har du et program som FontoGrapher, så er det
fritt frem. Men husk! - ikke prøv å kopier en versjon som f.eks. er
redesignet (og dermed eiet) av Linotype eller andre de siste 60 årene-.
Da ligger du tynt an.
Dette koker dermed ned til at det praktisk talt ikke er så mange
faktiske fonter du kan kopiere uten å tegne den ettertrykkelig om. Og
hvem har tid til det. I neste århundre er alle de fontene vi omgir oss
med i dag fritt bytte. men før det har vi en oppgave på gjøre med alle
de som egentlig bare burde hatt 3 stykker - og selv da lært litt
formdisiplin.
Rolf Marvin B|e Lindgren wrote:
> [Lars Magne Ingebrigtsen]
>
> | Det jeg lurer på er hvorfor MS kalte sin Helvetika for "Arial".
> | Hvorfor ikke "MS Helvetica"? Ville ikke det vært mindre
> forvirrende?
> | (Jmf. "Adobe Garamond", "ITC Garamond", ad nauseam.)
>
> jeg trur det kommer av at font_navn_ er registrerte varemerker. derav
>
> TimesTen, TimesNeue, etc. bare Times er det bare én font som får lov
> til å hete.
>
> navnet Garamond er antagelig public domain, fordi Garamond forlengst
> er
> avliden, mens Times, Helvetica, og en god del andre font_navn_ er
> beskyttet.
>
> Apples klassiske bitmap-fonter kan ses på som billigvarianter av disse
>
> fontene. deres
>
> Helvetica heter Geneva,
> Times heter New York
> Courier heter Monaco
>
> for eksempel.
Gisle Hannemyr
> (nå eiet av Agfa) - kopierte Helvetika og ga den navnet Univers. Etter
> Amerikansk lov var det tillatt - og det er det fortsatt - å "rappe" hele
> greia dersom formen er endret 12%!! og det originale navnet er
> fraværende. Dette ble altså gjort - men på en slik smart måte av kundene
> kunne benytte den nye fonten som en erstatning for den ekte fonten. På
> den tiden var det ikke digitale fonter. Det hele driede seg om
> markedsmakt. man solge kostaber fotosetter med Univers. Skulle du f.eks.
> ha noe annet, måtte du gå til f.eks. Linotye m.fl. - som kanskje hadde
> rettigheten til selve navnet også. Ettehvert ble disse løsningene
> konvertert til Postscript, PCL, TrueImage, m.fl. - men historien gikk
> over i glemmeboka.
Uhhh ...
Mitt inntrykk var at "Univers" er en selvstendig designet font --
utviklet av Deberny & Peignot i Paris i 1957. Det man kan si er D&P
Univers "ligner på" Haas Helvetica (slik en Celica "ligner på" en
Porche). Ja, man kan se at det er et visst slektskap -- men dersom
en virkelig tar fontestetikk alvorlig så er det også avgjørende
forskjeller).
--
- gisle hannemyr ( gi...@hannemyr.no - http://home.sn.no/home/gisle/ )
Bjorn Hell Larsen
On Tue, 12 Aug 1997 10:35:41 +0200, "Per O. Asplund" <p...@gil.no> wrote:
> Arial er Microsofts versjon av Helvetika. Det er mange slike versjoner
> ute og går, smen nesten ingen er eksakt lik originalen
> (copyright-begrensninger).
Ok. Jeg var mer nysjerrig på Univers, som jeg trodde var en grotesk med en mer
selvstendig bakgrunn. Ser av en av dine senere postinger at jeg tok feil.
Takker.
Bjørn