RiksTV og antenne
Jo Stein
RiksTV sier at slike antenner skal st� ute p� h�y mast. Men resultatet
ble sv�rt d�rlig. Jeg fikk problemer med � finne brukbare signaler og
TV-bildet viste variabel st�y. Fors�k med h�yere antenne-mast gav
d�rligere resultat.
Kona ble sur og jeg ble presset til � finne en rask l�sning. Etter som
h�yere mast gav mer st�y fors�kte jeg � plassere antenna p� veggen slik
at mest mulig kabel kunne trekkes inn i huset. Da fanget den mindre st�y
fra noen h�yspentlinjer i nabolaget; jeg fikk st�yfrie TV-bilder og blid
kone.
--
jo
"All science is either physics or stamp collecting.
-- Ernest Rutherford (1871 - 1937)
Jørn Dahl-Stamnes
> V�ren kom og jeg fant jeg ut at jeg ville flytte min TV-antenne ut fordi
> RiksTV sier at slike antenner skal st� ute p� h�y mast. Men resultatet
> ble sv�rt d�rlig. Jeg fikk problemer med � finne brukbare signaler og
> TV-bildet viste variabel st�y. Fors�k med h�yere antenne-mast gav
> d�rligere resultat.
Hvor i verden bor du? Det hadde jo v�rt interessant � vite, da jeg selv
sliter med signalene.
Den f�rste antenna var for d�rlig, s� da fikk jeg tak i et monster (naboene
tror jeg vel lytter etter sm� gr�nne menn), og da ble det bedre.
Men forholden er slik at en moped kan for�rsake at skjermen blacker ut.
> Kona ble sur og jeg ble presset til � finne en rask l�sning. Etter som
> h�yere mast gav mer st�y fors�kte jeg � plassere antenna p� veggen slik
> at mest mulig kabel kunne trekkes inn i huset. Da fanget den mindre st�y
> fra noen h�yspentlinjer i nabolaget; jeg fikk st�yfrie TV-bilder og blid
> kone.
St�y fra h�ystpentlinjer??? Hvordan vil du forklare det? Det er jo bare 50
Hz i dem - milevis unna de mange hundre Mhz som bakkenettet normalt bruker.
--
J�rn Dahl-Stamnes
http://www.dahl-stamnes.net/dahls/
Jo Stein
> Jo Stein wrote:
>
>>> V�ren kom og jeg fant jeg ut at jeg ville flytte min TV-antenne
>>> ut fordi RiksTV sier at slike antenner skal st� ute p� h�y mast.
>>> Men resultatet ble sv�rt d�rlig. Jeg fikk problemer med � finne
>>> brukbare signaler og TV-bildet viste variabel st�y. Fors�k med
>>> h�yere antenne-mast gav d�rligere resultat.
> Hvor i verden bor du? Det hadde jo v�rt interessant � vite, da jeg
> selv sliter med signalene.
>
> Den f�rste antenna var for d�rlig, s� da fikk jeg tak i et monster
> (naboene tror jeg vel lytter etter sm� gr�nne menn), og da ble det
> bedre. Men forholden er slik at en moped kan for�rsake at skjermen
> blacker ut.
>
>>> Kona ble sur og jeg ble presset til � finne en rask l�sning.
>>> Etter som h�yere mast gav mer st�y fors�kte jeg � plassere
>>> antenna p� veggen slik at mest mulig kabel kunne trekkes inn i
>>> huset. Da fanget den mindre st�y fra noen h�yspentlinjer i
>>> nabolaget; jeg fikk st�yfrie TV-bilder og blid kone.
> St�y fra h�ystpentlinjer??? Hvordan vil du forklare det? Det er jo
> bare 50 Hz i dem - milevis unna de mange hundre Mhz som bakkenettet
> normalt bruker.
Jeg bor midt mellom to h�yspentlinjer som st�r ca 20 meter fra huset.
Har en liten antenne av denne typen:
http://www.lydogbilde.no/index.php?cat=79291&testid=4057
> Funke DSC 310 er den beste kompakte uteantennen med jevn
> forsterkning, glimrende signal/st�y-ytelse og effektiv filtrering av
> st�y!
Den antenna virket fint p� hytta hvor jeg kun har signaler som er reflektert
fra et fjell. Mellom disse h�yspentlinjene midt i byen ble den ubrukelig
p� grunn av
variablel st�y. Der virket den bra s� lenge jeg hadde den inne i huset.
Aner ikke hva slags st�y h�yspentlinjer lager, men det kan vel tenkes at
e-verket sender signaler som styrer diverse utstyr i nettet.
Mine problemer startet med at jeg brukte en alt for lang SCART-kabel
mellom TV og RiksTV-boksen. Den l� i kveiler p� gulvet og samlet opp st�y.
N� er jeg blitt ekspert p� � montere feilfrie kontakter
p� koaks-kabel, men det vigtigste jeg har l�rt er dette at man m�
skjerme antennekabelen og gj�re den s� kort som mulig n�r man bor i et
st�ybelastet omr�de.
Ser at du har de samme problemer som meg:
http://groups.google.no/group/no.teknologi.elektronikk/msg/1872dcaa05903528
> Snakket med RiksTV i dag og nevnte dette med mulig st�ykilde. De ba
> meg om to ting:
>
> 1. Redusere styrken p� antenneforsterkeren. 2. Skjerme antenna.
N� kan jeg begynne som konsulent hos RiksTV.
--
jo
"The power of science comes not from scientists but from its method.
The power, and the beauty too, of the scientific method is its
simplicity.� -- E. O. Wilson
Bjørn Brox
...
> Jeg bor midt mellom to h�yspentlinjer som st�r ca 20 meter fra huset.
Ville ha bekymret meg mere for familiens helse da, enn mottaksforholda
til RiksTv ;-)
--
Bj�rn Brox
Jo Stein
> Jo Stein skrev:
> ...
> ...
>
> Ville ha bekymret meg mere for familiens helse da, enn mottaksforholda
> til RiksTv
Ja, selvsagt, men det er fordi du er idiot!
--
jo
"Og det raser i de unges bitre hjerte: V�k og l�r,
at du klart og n�rt og koldt igjennem dr�mmens gylne skj�r
ser veien til et land, hvor BELLONA ikke er!"
- fritt etter Rudolf Nilsen
Harald Mossige
> On 03.05.2010 17:34, Bj�rn Brox wrote:
>> Jo Stein skrev:
>> ...
>>> Jeg bor midt mellom to h�yspentlinjer som st�r ca 20 meter fra huset.
>> ...
>>
>> Ville ha bekymret meg mere for familiens helse da, enn mottaksforholda
>> til RiksTv
>
> Ja, selvsagt, men det er fordi du er idiot!
Vi skall ta hensyn til at JS bur der han bur.
Jo Stein
> Jo Stein skreiv:
>>> Jo Stein skrev:
>>> ...
>>> ...
>>>
>>> Ville ha bekymret meg mere for familiens helse da, enn mottaksforholda
>>> til RiksTv
>>
>> Ja, selvsagt, men det er fordi du er idiot!
>
> Vi skall ta hensyn til at JS bur der han bur.
Dette forstod jeg ikke. Kan du v�re s� grei � forklare hva som er feil
med meg.
N� tror jeg deg lite i stand til � forklare noe som helst, men hvis du
vil gj�re et fors�k kan jo jeg i mellomtiden m�le opp hvor lang
avstanden er. Avstanden mellom linjene er mer enn 20 X 2 meter, for man
m� jo legge til bredden p� huset.
--
jo
In science you don't have to be polite, you just got to be right.
Jo Stein
Jeg har n� brukt Google Earth og foretatt en oppm�ling.
Det viser seg at avstanden mellom de to h�yspentlinjene er 125.2 meter.
--
jo
"When you measure what you are speaking about and express
it in numbers, you know something about it, but when you
cannot express it in numbers your knowledge about is of
a meagre and unsatisfactory kind."
--William Thomson (Lord Kelvin).
Jørn Dahl-Stamnes
> Den antenna virket fint p� hytta hvor jeg kun har signaler som er
> reflektert fra et fjell. Mellom disse h�yspentlinjene midt i byen ble den
> ubrukelig p� grunn av
> variablel st�y. Der virket den bra s� lenge jeg hadde den inne i huset.
> Aner ikke hva slags st�y h�yspentlinjer lager, men det kan vel tenkes at
> e-verket sender signaler som styrer diverse utstyr i nettet.
Hvordan merker du st�yen?
Om det er tilfelle med at e-verket sender signaler over linja som st�yer for
riksTV kan du kontakte Post- og Teletilsynet og klage. Jeg har selv hatt
dem til � ta m�linger utenfor huset mitt, da jeg mistenkte st�ysignaler. De
kunne i det minste konkludere at selv midt i Trondheim var det ikke god nok
dekning for RiksTV. RiksTV var fors�vidt enig etter � ha kontrollm�lt.
Jo Stein
...
> Hvordan merker du st�yen?
>
> Om det er tilfelle med at e-verket sender signaler over linja som st�yer for
> riksTV kan du kontakte Post- og Teletilsynet og klage. Jeg har selv hatt
> dem til � ta m�linger utenfor huset mitt, da jeg mistenkte st�ysignaler. De
> kunne i det minste konkludere at selv midt i Trondheim var det ikke god nok
> dekning for RiksTV. RiksTV var fors�vidt enig etter � ha kontrollm�lt.
>
den ble jo alt for lang etter at jeg senket antenna. Hvis det ikke
hjelper, m� jeg investere i bedre antennekabel; dvs kabel som har bedre
skjerming. Uten � ha studert dette s�rlig lenge, kan det se ut som at
st�yen kommer n�r det bl�ser litt. Jeg tror at h�yspentlinjene er
st�ykilden fordi de er nevnt som st�ykilder her:
http://www.lydogbilde.no/index.php?cat=79291&testid=4057
Det er sv�re dimensjoner og det g�r mye energi i disse h�yspentlinjene,
og jeg syns ikke det er det minste rart om de lager radiost�y. Derimot
er jeg sv�rt skeptisk til de som hevder at de lager farlig str�ling.
Aslak Bonde er s� pass skrivef�r at han f�r spalteplasss i
"Morgenbladet". I et av de siste nummer p�st�r han at fremtidig
forskning helt sikker vil vise at vi mennesker utsettes for masse farlig
str�ling som idag er ukjent. Syns at slike skribenter skulle l�re seg
mer fysikk og matte f�r de skriver tull om saker de ikke har greie p�.
--
jo
"Some people will do anything to save the Earth,
except taking a science course" P.J. O'Rourke
Jo Stein
...
> Det er sv�re dimensjoner og det g�r mye energi i disse
> h�yspentlinjene, og jeg syns ikke det er det minste rart om de lager
> radiost�y. Derimot er jeg sv�rt skeptisk til de som hevder at de
> lager farlig str�ling. Aslak Bonde er s� pass skrivef�r at han f�r
> spalteplasss i "Morgenbladet". I et av de siste nummer p�st�r han at
> fremtidig forskning helt sikker vil vise at vi mennesker utsettes for
> skulle l�re seg mer fysikk og matte f�r de skriver tull om saker de
> ikke har greie p�.
Her har jeg limt inn det han skrev i "Morgenbladet".
Du skulle ha betalt litt for � lese det, men jeg syns ikke dette er
s�rlig lesverdig.
Jeg har hentet det frem til skrekk og advarsel
> P�vist fare eller f�re var Flystoppen utfordrer f�re var-prinsippet.
> Skal myndighetene garantere trygghet, eller bare forby reelle farer?
>
> Del denne artikkelen: | Mer
>
> Av Aslak Bonde
>
>
> Det tok noen dager, men s� skj�nte europeiske luftfartsmyndigheter
> risikoen: De kunne f� milliards�ksm�l mot seg dersom de forb�d
> flytrafikk uten � kunne dokumentere at det var farlig � fly.
> Myndighetene kan ikke forby lovlig n�ringsvirksomhet bare fordi man
> tror at den kan v�re farlig for kundene eller samfunnet. Flyforbudet
> over det meste av Europa forrige helg bygget stort sett bare p�
> datasimuleringer og generell kunnskap om vulkansk aske � det ble
> praktisk talt ikke tatt pr�ver av luften ulike steder og i ulike
> h�yder.
>
> Flyselskapene hadde i en eventuell rettssak kunnet vise til at det i
> en moderne f�re-var-tenkning er blitt utviklet en praksis der
> myndighetene m� sannsynliggj�re at noe kan v�re farlig, f�r de forbyr
> salget av en vare eller en tjeneste. Kravet om vitenskapelig
> sannsynliggj�ring er kommet inn for � gj�re f�re-var prinsippet mer
> anvendelig. Dersom det ikke knyttes noen faste kriterier til
> prinsippet, blir det s� t�yelig at det blir ubrukelig.
>
> Fremtidens tenkning om f�re-var, risiko og myndighetenes ansvar for �
> avverge risiko kommer til � bli p�virket av det som skjedde da
> luftfartsmyndighetene ga etter for flyselskapenes trusler om
> rettssak. De laget en forbudssone der de kunne sannsynliggj�re at det
> var farlig � fly, en annen sone der det var like trygt som ellers, og
> en tredje sone som var trygg, men der det ble innf�rt spesielle
> retningslinjer. I mediene het det at flyselskapene fl�y p� eget
> ansvar i denne sonen, men det var strengt tatt bare en
> selvf�lgelighet. Det er alltid transport�rene som har ansvaret for
> passasjerenes sikkerhet.
>
> Det spesielle var at myndighetene fant � presisere at
> �luftromsoperat�rene� selv skulle avgj�re om de ville fly i sonen med
> potensiell askeintensitet. Presiseringen kom enten fordi myndighetene
> ville dobbeltkommunisere (b�de trygt og utrygt), eller fordi de ville
> rokke ved en forestilling om at myndighetene tar ansvar for oss n�r
> vi er i luften. Ettersom det en gang i tiden ble ansett som ekstra
> farlig � reise med fly, har myndighetene og flyselskapene sammen
> utviklet et helt spesielt og omfattende sett med
> sikkerhetsforanstaltninger.
>
> Dersom passasjerene i dagene fremover uteblir p� turer gjennom
> omr�der der det kan v�re aske, er det en illustrasjon p� at
> flyselskapene ikke har troverdighet nok alene. De bygger p� en
> utbredt forestilling blant passasjerene om at myndighetene p�
> flyfeltet ikke bare avverger fare � de garanterer ogs� sikkerheten.
>
> Sondringen mellom sikkerhetsgarantier og avverging av fare kommer til
> � bli stadig viktigere p� mange samfunnsomr�der. I bekjempelsen av
> svineinfluensa er helsemyndighetenes vaksineprogram formelt sett
> bygget p� en klassisk risikotenkning. Faren for spredning og
> d�delighet var i det internasjonale folkehelsemilj�et vurdert som s�
> stor at det ble riktig � anbefale massevaksinering. Men hvor
> dokumenterbar var faren egentlig? Kanskje var det en annen tenkning
> som slo inn? Nemlig at folket venter at helsemyndighetene gj�r alt de
> kan for � hindre pandemi � de skal garantere v�r friskhet.
>
> I �rene fremover vil det helt sikkert til � komme forskning som viser
> at den omfattende str�lingen i moderne samfunn er helsefarlig. Kan vi
> komme til et punkt der myndighetene finner behov for � fjerne
> illusjonen om at de garanterer v�r helse p� dette omr�det? Plutselig
> kan det komme en beskjed om at str�lingen fra ulike master er
> teleselskapets ansvar. I hvert fall hvis alternativet er � forby
> str�ling som vi har gjort oss s� avhengig av.
>
> Publisert 23. april 2010
--
jo
"Og det raser i de unges bitre hjerte: V�k og l�r,
at du klart og n�rt og koldt igjennem dr�mmens gylne skj�r
Jørn Dahl-Stamnes
> Jeg har litt st�y fremdeles og skal derfor kutte litt av kabelen fordi
> den ble jo alt for lang etter at jeg senket antenna. Hvis det ikke
> hjelper, m� jeg investere i bedre antennekabel; dvs kabel som har bedre
> skjerming. Uten � ha studert dette s�rlig lenge, kan det se ut som at
> st�yen kommer n�r det bl�ser litt. Jeg tror at h�yspentlinjene er
> st�ykilden fordi de er nevnt som st�ykilder her:
> http://www.lydogbilde.no/index.php?cat=79291&testid=4057
Dette vil jeg ta med en aldri s� liten klype salt.
>
> Det er sv�re dimensjoner og det g�r mye energi i disse h�yspentlinjene,
> og jeg syns ikke det er det minste rart om de lager radiost�y.
Har jeg sv�rt liten tro p�. Det er og blir 50 hz i disse kablene uansett
energimengde. S� jeg er forbauset over at det skulle lage st�y!
Gister derimot - det er ekvivalent med radiost�y i alle frekvensb�nd. N�r
forholdene hos meg er d�rlige pga. v�r etc, s� merkes det p� mottakeren at
jeg tenner en lighter som bruker elektrostatisk fremkalt gnist.
Tom Ivar Helbekkmo
> Har jeg sv�rt liten tro p�. Det er og blir 50 hz i disse kablene uansett
> energimengde. S� jeg er forbauset over at det skulle lage st�y!
>
> Gister derimot - det er ekvivalent med radiost�y i alle frekvensb�nd. N�r
> forholdene hos meg er d�rlige pga. v�r etc, s� merkes det p� mottakeren at
> jeg tenner en lighter som bruker elektrostatisk fremkalt gnist.
Vel, dersom man st�r under h�yspentlinjer, h�rer man jo konstant
knitring i dem. Dette kan gjerne v�re kilden til st�yen Jo snakker om?
Selv flyr jeg radiostyrte modellfly, med radio i 35MHz-b�ndet, og jeg
kan stadfeste at denne forstyrres dersom man er n�r h�yspentlinjer.
-tih
--
Self documenting code isn't. User application constraints don't. --Ed Prochak
Jo Stein
1. Slutte � r�ke
2. Finne �rsaken til at lighteren p�virker mottakeren
Min mottaker ble d�rlig etter at jeg hadde den med til hytta sist p�ske.
Kan ikke nok om radiost�y til � kunne stille n�yaktig diagnose, men jeg
jobber systematisk med saken. Har funnet at det blir mindre st�y ved �
ha antennen
innend�rs og tror at det kan komme av at kabelen har for d�rlig skjerming.
Har du vurdert � anskaffe bedre antennekabel?
Jørn Dahl-Stamnes
> J�rn Dahl-Stamnes <newsma...@REMOVEdahl-stamnes.net> writes:
>
>> Har jeg sv�rt liten tro p�. Det er og blir 50 hz i disse kablene uansett
>> energimengde. S� jeg er forbauset over at det skulle lage st�y!
>>
>> Gister derimot - det er ekvivalent med radiost�y i alle frekvensb�nd. N�r
>> forholdene hos meg er d�rlige pga. v�r etc, s� merkes det p� mottakeren
>> at jeg tenner en lighter som bruker elektrostatisk fremkalt gnist.
>
> Vel, dersom man st�r under h�yspentlinjer, h�rer man jo konstant
> knitring i dem. Dette kan gjerne v�re kilden til st�yen Jo snakker om?
> Selv flyr jeg radiostyrte modellfly, med radio i 35MHz-b�ndet, og jeg
> kan stadfeste at denne forstyrres dersom man er n�r h�yspentlinjer.
Jo, det har du jo fors�vidt rett i. Det er overslag/gnister et eller annet
sted. - som igjen vil gi bredspektret st�y.
Hvor gnistene lages er jeg ikke sikker p�, men siden det er relativt
kraftige magnetfelt rundt h�yspentlinjene (man f�r jo neonlysr�r til �
gl�de bare av � holde dem i n�rheten av linja), s� kan det v�re at det
induseres ladninger i ting rundt linjene (st�vpartikler i lufta??) som
for�rsaker utladdingene.
Jørn Dahl-Stamnes
>> Gister derimot - det er ekvivalent med radiost�y i alle frekvensb�nd. N�r
>> forholdene hos meg er d�rlige pga. v�r etc, s� merkes det p� mottakeren
>> at jeg tenner en lighter som bruker elektrostatisk fremkalt gnist.
>>
> Da b�r du gj�re to ting;
> 1. Slutte � r�ke
Jeg r�yker ikke - disse er for � tenne opp i ovn og tenne p� stearinlys ;)
> 2. Finne �rsaken til at lighteren p�virker mottakeren
Det vet jeg - det er gnisten som for�rsaker det. Gnist danner sv�rt
bredspektrede radiosignaler. De f�rste radiosenderene var jo nettopp det -
gnistsendere.
> Min mottaker ble d�rlig etter at jeg hadde den med til hytta sist p�ske.
> Kan ikke nok om radiost�y til � kunne stille n�yaktig diagnose, men jeg
> jobber systematisk med saken. Har funnet at det blir mindre st�y ved �
> ha antennen
> innend�rs og tror at det kan komme av at kabelen har for d�rlig skjerming.
> Har du vurdert � anskaffe bedre antennekabel?
Kan v�re en ide. Skj�teledd skaper ogs� d�rligere signal (=> d�rligere
signal/st�yforhold). Signalene taper seg ogs� i lange kabler.
Evt. antenneforsterker b�r derfor plasseres s� n�rt antenna som mulig.
Jo Stein
> Jo Stein wrote:
>> Kan ikke nok om radiost�y til � kunne stille n�yaktig diagnose, men jeg
>> jobber systematisk med saken. Har funnet at det blir mindre st�y ved �
>> ha antennen
>> innend�rs og tror at det kan komme av at kabelen har for d�rlig skjerming.
>> Har du vurdert � anskaffe bedre antennekabel?
>
> Kan v�re en ide. Skj�teledd skaper ogs� d�rligere signal (=> d�rligere
> signal/st�yforhold). Signalene taper seg ogs� i lange kabler.
>
> Evt. antenneforsterker b�r derfor plasseres s� n�rt antenna som mulig.
>
Dette fungerer OK fordi jeg ser at TV-bildet forsvinner n�r jeg sl�r av
str�mmen til forsterkeren. Da vet jeg ogs� at mine selvmonterte
antenneplugger er s� pass bra at der g�r str�m gjennom de.
Ved � bruke koordinater for senderne har jeg funnet riktig sender og
riktig retning til den. Allikevel varierer kvaliteten p� signalet mye.
GRUNDIG DTR 8720 har et signalmeter og dette viser styrke ca. 75 % og
kvalitet som varierer mellom 98 - 0 %.
Det meste av tiden har jeg 98 % styrke, men n�r styrken g�r mot null f�r
jeg mosaikkm�nster p� skjermen.
Vanskelig for en amat�r � gj�re noe mer enn dette, men n� er TV-bildet
s� bra at der ikke er krise i heimen og jeg har bedre tid til � finne
�rsaken til st�yen. Telefon til Riks-TV hjelper lite, men jeg har f�tt
vite at beste retning for antennen kan v�re forskjellig fra geografisk
retning p� grunn av reflekser.
--
jo
Hadde forfatteren av Jobs bok levd i dag, hadde
han spist lykkepiller og v�rt frisk som en fisk.
Jo Stein
> J�rn Dahl-Stamnes<newsma...@REMOVEdahl-stamnes.net> writes:
>
>> Har jeg sv�rt liten tro p�. Det er og blir 50 hz i disse kablene
>> uansett energimengde. S� jeg er forbauset over at det skulle lage
>> st�y!
>>
>> Gister derimot - det er ekvivalent med radiost�y i alle
>> frekvensb�nd. N�r forholdene hos meg er d�rlige pga. v�r etc, s�
>> merkes det p� mottakeren at jeg tenner en lighter som bruker
>> elektrostatisk fremkalt gnist.
>
> Vel, dersom man st�r under h�yspentlinjer, h�rer man jo konstant
> knitring i dem. Dette kan gjerne v�re kilden til st�yen Jo snakker
> om? Selv flyr jeg radiostyrte modellfly, med radio i 35MHz-b�ndet, og
> jeg kan stadfeste at denne forstyrres dersom man er n�r
> h�yspentlinjer.
>
h�yspentlinje og kjente prikking i hodet n�r paraplyspilene ber�rte
hodet. P� et eller annet vis oppstod det en spenningsforskjell mellom
paraplyen og mitt hode.
Gr�nne idioter og populister av typen Venstre (jeg tenker speselt p� han
venstremannen i Oslo som samarbeider s� bra med FrP)
g�r inn for at man skal grave all h�yspent ned i bakken. Da
oppst�r noen nye problemer. Biler nekter � starte:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3314196.ece
> Saxeb�l forteller at str�lingen fra for eksempel nedgravde
> h�yspentledninger kan bli oppfattet som et feilsignal av bilen.
--
jo
There's an initial Eden, a paradise, a state of grace and unity
with nature, there's a fall from grace into a state of pollution
as a result of eating from the tree of knowledge, and as a
result of our actions there is a judgment day coming for us all.
We are all energy sinners, doomed to die, unless we seek
salvation, which is now called sustainability. Sustainability
is salvation in the church of the environment. Just as organic
food is its communion, that pesticide-free wafer that the
right people with the right beliefs, imbibe. -- Michael Crichton
A.S.
> Gr�nne idioter og populister av typen Venstre (jeg tenker speselt p� han
> venstremannen i Oslo som samarbeider s� bra med FrP)
> g�r inn for at man skal grave all h�yspent ned i bakken. Da
> oppst�r noen nye problemer. Biler nekter � starte:
Det samme som skjedde med enkelte kasseapperater i butikker da
mobiltelefonene kom.
All elektronikk er i prinsippet f�lsom for: elektriske felt, magnetiske
felt og elektromagnetisk str�ling. Dette er gamle og kjente problemer
som "alltid" lar seg l�se med skjerming. Slike problemer gjenoppst�r fra
tid til annen n�r man ikke har tatt h�yde for styrken evt nye
plasseringer av slike kilder til felt/str�ling.
--
A.S.
Jo Stein
...
> All elektronikk er i prinsippet f�lsom for: elektriske felt,
> magnetiske felt og elektromagnetisk str�ling. Dette er gamle og
> kjente problemer som "alltid" lar seg l�se med skjerming. Slike
> problemer gjenoppst�r fra tid til annen n�r man ikke har tatt h�yde
> for styrken evt nye plasseringer av slike kilder til felt/str�ling.
>
h�yt opp i lufta. Gr�nne idioter og populister kan med fordel plasseres
langt unna all makt og innflytelse.
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1749952.ece
> Elvestuen, som nylig ble singel, har lenge v�rt sett p� som et frisk
> pust i politikken. Han er den mest sentrale politikeren i Oslo
> Venstre, og ble valgt til leder bare f� m�neder etter at han meldte
> seg inn i Venstre i 1994.
Espen Vestre
> Det heter h�yspent fordi slike ledningen g�r og skal g� h�yt opp i
> lufta.
Nei, det heter h�yspent fordi man i gamle dager brukte dem til � t�rke
h�yet p�. Men du glemte kanskje bare en smiley?
> Gr�nne idioter
Snakkforr�sj�l!
--
(espen)
Dag-Erling Smørgrav
> Du misforstår. Det heter høyspent fordi slike ledningen går og skal
> gå høyt opp i lufta.
ehm, snarere fordi kraften transporteres under høy spenning (mellom 100
og 400 kV).
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Geir Holmavatn
> Jo Stein<jst...@broadpark.no> writes:
>> Du misforstår. Det heter høyspent fordi slike ledningen går og skal
>> gå høyt opp i lufta.
>
> ehm, snarere fordi kraften transporteres under høy spenning (mellom 100
> og 400 kV).
>
> DES
Det står da 'Høyspenning livsfare!' på master for 22kV og under også....
Geir
Dag-Erling Smørgrav
> Dag-Erling Smørgrav <d...@des.no> writes:
> > ehm, snarere fordi kraften transporteres under høy spenning (mellom
> > 100 og 400 kV).
Alt over 1 kV elns regnes vel som høyspenning, men mesteparten av
transportnettet ligger på over 100 kV.
John Hilt
wrote in news:no.fritid.bolig
>> Kona ble sur og jeg ble presset til å finne en rask løsning. Etter som
>> høyere mast gav mer støy forsøkte jeg å plassere antenna på veggen slik
>> at mest mulig kabel kunne trekkes inn i huset. Da fanget den mindre støy
>> fra noen høyspentlinjer i nabolaget; jeg fikk støyfrie TV-bilder og blid
>> kone.
>Støy fra høystpentlinjer??? Hvordan vil du forklare det? Det er jo bare 50
>Hz i dem - milevis unna de mange hundre Mhz som bakkenettet normalt bruker.
Teoretisk er det elektromagnetiske feltet som omgir høyspentlinjer kun
på 50 Hz, og TV-signaler ligger i MHz-området. Men luftspennet virker
også som en antenne som fanger opp signaler i andre frekvensområder, og
fører dem videre. Derfor virker for eksempel en AM-radio mye bedre
dersom den settes i nærheten av en stikkontakt, eller telefonlinje.
Men uansett: Selv har jeg målt feltstyrken rett under en 330 kV
høyspentlinje til 2 mikrotesla. Mens jeg har 50 mikrotesla over
varmekablene på badet i heimen. Da piper alarmen, og alle lysdiodene
lyser rødt.
Måleapparatet går også fullstendig amok over tastaturet på min PC,
og ved lysrørene over kjøkkenbenken. Men jeg har ikke sluttet å knotte
på PC og lage mat av den grunn. Dessverre, vil nok mange si.
--
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.bil
>> Det står da 'Høyspenning livsfare!' på master for 22kV og under også....
>Alt over 1 kV elns regnes vel som høyspenning, men mesteparten av
>transportnettet ligger på over 100 kV.
http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yspenning
- Høyspenning betyr at spenningen i et elektrisk anlegg er høy.
International Electrotechnical Commission (IEC) og Norsk elektroteknisk
komité definerer høyspenning som nominell spenning høyere enn 1000 V
vekselspenning eller 1500 V likespenning. Alle regler for elektriske
anlegg i Norge (bla NEK 400) baserer seg på denne definisjonen.
__________________________
I det norske sentralnettet er 330.000 volt ganske vanlig, med enkelte
nyere linjer som har 400.000 volt. I lokale nett utenfor Statnetts
områder er spenningen betydelig lavere.
Sentralnettet er dessverre håpløst foreldet, og kraftig overbelastet.
Det årlige overføringstapet er på nesten 1000 GWh. Til sammenligning er
Alta-utbyggingen på 500 GWh.
Årsaken er at Griske-Giske & Co. inndrar 90 prosent av Statnetts
overskudd til fordel for statskassen.
- Statnett synes staten er grådig
http://e24.no/arkiv/article435851.ece
-Statnett gjør anskrik: Selskapets tillit i markedet kan bli svekket
hvis staten tar ut 90 prosent av overskuddet som utbytte.
--
Jo Stein
> Årsaken er at Griske-Giske& Co. inndrar 90 prosent av Statnetts
> overskudd til fordel for statskassen.
>
> - Statnett synes staten er grådig
> http://e24.no/arkiv/article435851.ece
>
> -Statnett gjør anskrik: Selskapets tillit i markedet kan bli svekket
> hvis staten tar ut 90 prosent av overskuddet som utbytte.
>
Har din kommune solgt sine kraftverk? Min kommune forsøkte det,
men så var vi så heldige at de ble stoppet av noen politikere som kunne
tenke:
http://www.tjodareik.no/tema/tema%202007/070601%20kraftverkene.htm
> Det er flere grunner til at de som eier vannkraftverk ikke bør selge
> dem. De mest opplagte grunnene er økonomiske, og man skulle tro at de
> ville ha avgjørende vekt når årsaken til at man vurderer salg i
> utgangspunktet er økonomisk. Men vannkraftverk blir vitterlig solgt,
> så det er kanskje ikke overflødig å minne om hvorfor slike salg ikke
> er fornuftige.
--
jo
"My views have changed because nuclear energy is the only
non-greenhouse-gas-emitting power source that can effectively replace
fossil fuels while satisfying the world’s increasing demand for energy."
—Patrick Moore
Oddvar Demmo
Du har ikke en barbermaskin du kan teste og, mener å ha
hørt/sett den er noe verre enn en høyspenningslinje.
Oddvar
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.elektronikk
>> Måleapparatet går også fullstendig amok over tastaturet på min PC,
>> og ved lysrørene over kjøkkenbenken. Men jeg har ikke sluttet å knotte
>> på PC og lage mat av den grunn. Dessverre, vil nok mange si.
>Du har ikke en barbermaskin du kan teste og, mener å ha
>hørt/sett den er noe verre enn en høyspenningslinje.
Jeg har lest om det, og testet det selv. En barbermaskin sprenger
skalaen på de fleste måleapparater for elektromagnetisk stråling.
Men en barberer seg jo ikke i flere timer, eller sover med
barbermaskinen durende på nattbordet.
Gammeldagse enleder varmekabler omgir seg også med en kraftig
feltstyrke, mens toleder varmekabler knapt er målbare.
Nå målte jegså nettopp min elektriske tannbørste, og det var fullt
utslag der også, over 50 uT.
--
Morten Leikvoll
"John Hilt" <n...@c2i.not> wrote in message
news:v4g536lmpfc6v1fak...@4ax.com...
> Men uansett: Selv har jeg målt feltstyrken rett under en 330 kV
> høyspentlinje til 2 mikrotesla. Mens jeg har 50 mikrotesla over
> varmekablene på badet i heimen. Da piper alarmen, og alle lysdiodene
> lyser rødt.
Har du også målt ved høyspentmastene? eller bare under lederene?
Hva med foran TVen? (regner med du har kjøpt flatskjerm?)
Første generasjon flat tv med "lysrør" vs led? Disse bruker vi tross alt
litt tid foran :)
Ellers, hva med mp3 spilleren til ungdommen?
Inne i bilen når den går?
:] *nyskjerrig*
Dag-Erling Smørgrav
> Oddvar Demmo <sde...@online.no> writes:
> > Du har ikke en barbermaskin du kan teste og, mener å ha hørt/sett
> > den er noe verre enn en høyspenningslinje.
> Jeg har lest om det, og testet det selv. En barbermaskin sprenger
> skalaen på de fleste måleapparater for elektromagnetisk stråling.
Prøv en piezoelektrisk lighter, du... en sånn som man bruker for å
tenne gasskomfyrer og slikt.
Dag-Erling Smørgrav
> Hva med foran TVen? (regner med du har kjøpt flatskjerm?)
Jeg prøvde å lete etter en strømledninge i en lettvegg der det henger en
LCD-TV. Jeg fikk utslag på hele veggen innenfor en meter av TVen, selv
om den var slått av. Jeg skjønner dog ikke helt hvorfor...
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.elektronikk
>Har du også målt ved høyspentmastene? eller bare under lederene?
Begge deler, temmelig likt.
>Hva med foran TVen? (regner med du har kjøpt flatskjerm?)
Har ikke TV. Jeg er sikkert den eneste med Lyse Altibox som ikke
bruker noen av de tilgjengelige tilbudene.
>Inne i bilen når den går?
Jeg skal måle. Stand by.
--
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.elektronikk
>> Jeg har lest om det, og testet det selv. En barbermaskin sprenger
>> skalaen på de fleste måleapparater for elektromagnetisk stråling.
>Prøv en piezoelektrisk lighter, du... en sånn som man bruker for å
>tenne gasskomfyrer og slikt.
Det gjorde jeg, og det ble fullt utslag, i mindre enn ett sekund.
Ikke akkurat noe å bekymre seg for.
--
Thomas Lundquist
> > -Statnett gjør anskrik: Selskapets tillit i markedet kan bli svekket
> > hvis staten tar ut 90 prosent av overskuddet som utbytte.
> >
> Det er faktisk mye bedre at Staten tar de penga enn at de går til private.
Det handler ikke om hvem som skal ta overskuddet men hvor stor del av
overskuddet som skal tas. Ved å trekke ut så mye penger som Griske
gjør nå vil det være for lite penger igjen til å investere i
infrastruktur og vi får slike idiotiske beslutninger som linja i
Hardanger.
I tillegg vil det ikke være penger igjen til godt vedlikehold av
eksisterende struktur og som Hilt nevner, resulterer i et enormt tap i
linjenettet. Dette er, i tillegg til uheldig, også en dårlig
investering da det er bedre å kunne selge energien istedenfor å tape
den i linjenettet.
> Har din kommune solgt sine kraftverk? Min kommune forsøkte det,
> men så var vi så heldige at de ble stoppet av noen politikere som kunne
> tenke:
At det å selge kraftverkene er helt totalt bananas dustete er det
liten tvil om. Når kommunene som har gjort det går hen og investerer i
Terrafond istedenfor de sikre kraftpengene sier det litt om hva slags
ledelse, både politisk og administrativt vi har i kommunene.
Tragisk.
ez
--
Med Infrastruktur bygger vi landet.
SUCKS#012, NIC#03, DoD#3098, DoDRT#02, DoDCT#012, 066, SDK#1528, AMO#209sjef
'97 Ducati ST2(Greven), '96 Honda GOOF3(Singer), '00 CBR900RR(Pfaff)
'99 Mercedes Vito 112CDi (Nimitz)
Siteringsutfordringer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Thomas Lundquist
> Jeg prøvde å lete etter en strømledninge i en lettvegg der det henger en
> LCD-TV. Jeg fikk utslag på hele veggen innenfor en meter av TVen, selv
> om den var slått av. Jeg skjønner dog ikke helt hvorfor...
Det kan være definisjonen av "slått av". Stand-by er ikke alltid
veldig av. Nyere utstyr har fått strengere krav om strømforbruk ved
stand-by som burde resultere i mindre stråling.
Men det burde jaggu være store forskjeller på av og på, sier kanskje
litt om hvor mye den blåser når den er på.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.bil
>> Har din kommune solgt sine kraftverk? Min kommune forsøkte det,
>> men så var vi så heldige at de ble stoppet av noen politikere som kunne
>> tenke:
>At det å selge kraftverkene er helt totalt bananas dustete er det
>liten tvil om. Når kommunene som har gjort det går hen og investerer i
>Terrafond istedenfor de sikre kraftpengene sier det litt om hva slags
>ledelse, både politisk og administrativt vi har i kommunene.
Et vannkraftverk, nytt eller gammelt, er det nærmeste man kan komme en
lovlig seddelpresse. Typisk produksjonskostnad for norsk vannkraft er
1 - 10 øre/kWh. Jeg mistenker derfor kommunestyrer som selger ut
vannkraftverk for å ha lekt seg med boremaskin, og hobbylobotomert
hele forsamlingen.
--
Kjell Andresen
Jeg sier perpetum mobile. Nærmere er det vanskelig å komme så
lenge vestavinden blåser og regner faller.
Men mange har lenge ment at det er to feil med denne:
Lite spennende aksje (avkastningen er stort sett kjent per 1.1)/
manglende mulighet for større gevinst.
Kort sagt: Grådighet. Derfor ble de gamblet bort.
Triste greier, det er noe med de Castbergske lover og at
dette er ressurser fellesskapet alltid vil dra nytte av.
Kjell
Dag-Erling Smørgrav
> > henger en LCD-TV. Jeg fikk utslag på hele veggen innenfor en meter
> > av TVen, selv om den var slått av. Jeg skjønner dog ikke helt
> > hvorfor...
> Det kan være definisjonen av "slått av". Stand-by er ikke alltid
> veldig av.
Greit nok, men jeg skjønner ikke hvorfor et LCD-panel skulle produsere
et så stort elektromagnetisk felt at stenderfinneren blir ubrukelig,
uansett om skjermen er på eller av.
Harald Ljøen
> Greit nok, men jeg skjønner ikke hvorfor et LCD-panel skulle produsere
> et så stort elektromagnetisk felt at stenderfinneren blir ubrukelig,
> uansett om skjermen er på eller av.
De aller fleste nettdrevne duppedingser nå til dags inneholder en
switchmode strømforsyning som ofte generer betydelige mengder bredbåndet
elektromagnetisk støy.
Tore Bersås
|
| Det handler ikke om hvem som skal ta overskuddet men hvor stor del av
| overskuddet som skal tas. Ved å trekke ut så mye penger som Griske
| gjør nå vil det være for lite penger igjen til å investere i
| infrastruktur og vi får slike idiotiske beslutninger som linja i
| Hardanger.
Det er viktig å forstå at Statnett ikke har noen egeninteresse i å gå
med store overskudd. Selskapet har monopol på overføring i sentralnettet
og tar i utgangspunktet inn de inntektene som behøves for å drifte og
bygge ut nettet, ikke mer. Hvis staten i tillegg skal ha utbytte, økes
prisene på overføring tilsvarende. Altså en ren beskatning av
kraftprodusentene. Det er derfor bare tull å snakke om
'for lite penger igjen' til investeringer.
Det er også feil at den nye linjen Sima-Samnanger er et resultat av stram
økonomi. Denne helt nødvendige infrastrukturen er planlagt ut fra faglige
vurderinger og ville blitt bygget som luftspenn, uavhengig av økonomiske
rammer.
| I tillegg vil det ikke være penger igjen til godt vedlikehold av
| eksisterende struktur og som Hilt nevner, resulterer i et enormt tap i
| linjenettet.
Feil igjen. Det er altså ikke økonomien som begrenser utbyggingstakten
i kraftnettet. Det er snarere den politiske viljen og tiden det tar å få
konsesjon til å gjennomføre utbygginger. Blant annet som følge av mer
eller mindre irrasjonell motstand fra lokale og andre hold.
| Med Infrastruktur bygger vi landet.
Riktig.
-T
Thomas Lundquist
> Det er viktig å forstå at Statnett ikke har noen egeninteresse i å gå
> med store overskudd.
Det er svært sannsynlig ikke sant, for det første har de krav om
utbytte fra Staten og det er svært sannsynlig at sjefene har bonuser
basert på overskudd. Kanskje ikke like korrupt og ekkelt som Entra for
et par år siden men den saken sier litt om hvordan man styrer slike
selskap.
(Entras sjefer fikk fete bonuser basert på Entras verdi, denne verdien
gikk jo såklart oppover fordi Entra eier eiendommer, som jo steg
veldig, uansett hvor dårlig Entra ble drevet.)
> Selskapet har monopol på overføring i sentralnettet
> og tar i utgangspunktet inn de inntektene som behøves for å drifte og
> bygge ut nettet, ikke mer. Hvis staten i tillegg skal ha utbytte, økes
> prisene på overføring tilsvarende. Altså en ren beskatning av
> kraftprodusentene. Det er derfor bare tull å snakke om
> 'for lite penger igjen' til investeringer.
Igjen, det er Staten som bestemmer og de vil ha penger, mange penger.
> Det er også feil at den nye linjen Sima-Samnanger er et resultat av stram
> økonomi. Denne helt nødvendige infrastrukturen er planlagt ut fra faglige
> vurderinger og ville blitt bygget som luftspenn, uavhengig av økonomiske
> rammer.
Jeg kjøper den ikke, spesiellt siden hele saken har blitt kjørt på den
måten den har blitt. Selv NVE er kritiske til metodene og de har vært
nødt til å godkjenne ødeleggelsene.
> Feil igjen. Det er altså ikke økonomien som begrenser utbyggingstakten
> i kraftnettet.
I beg to differ.
> Det er snarere den politiske viljen og tiden det tar å få
> konsesjon til å gjennomføre utbygginger. Blant annet som følge av mer
> eller mindre irrasjonell motstand fra lokale og andre hold.
Jeg vil nå ikke kalle ønsker om å bevare miljø og verneverdighet for
irrasjonell motstand.
ez
--
Med Infrastruktur bygger vi landet.
SUCKS#012, NIC#03, DoD#3098, DoDRT#02, DoDCT#012, 066, SDK#1528, AMO#209sjef
Tore Bersås
|
| to...@pvv.org (Tore Bersås) writes:
|
| > Det er viktig å forstå at Statnett ikke har noen egeninteresse i å gå
| > med store overskudd.
|
| Det er svært sannsynlig ikke sant, for det første har de krav om
| utbytte fra Staten og det er svært sannsynlig at sjefene har bonuser
| basert på overskudd.
I stedet for å gjøre slike uriktige antagelser vil jeg anbefale
deg å kikke gjennom Statnetts årsrapport for 2009.
Du finner den her:
<http://www.statnett.no/no/Om-Statnett/Finans/Arsrapporter1/>
Her står det godt beskrevet hvordan Statnetts inntekter fastsettes,
og hvilke regler som gjelder for selskapet forøvrig.
Det fremgår også av årsrapporten at ledelsen ikke har noen form
for insentivordning.
| Kanskje ikke like korrupt og ekkelt som Entra for
| et par år siden men den saken sier litt om hvordan man styrer slike
| selskap.
Entra-saken sier ingenting om hvordan Statnett styres.
Statnett ble opprettet i 1992 for å legge til rette for
rettferdig konkurranse i energimarkedet. For å sikre at alle
som produserer strøm blir behandlet likt mht overføring i
sentralnettet, var det nødvendig å skille nettdivisjonen i
Statkraft ut som et eget nøytralt selskap. Det er dette som
er Statnetts rolle, ikke å skulle tjene penger til statskassen.
Digresjon:
Det finnes forøvrig en tilsvarende konstruksjon i gassmarkedet.
Det statlige selskapet Gassco kontrollerer transporten av gass
i rørledningsnettet i Nordsjøen, for å unngå at de store
produsentene (les: Statoil) får muligheten til å blokkere
leveranser fra de mindre.
Digresjon 2:
Skandaløst nok ble samme modell ikke gjennomført ved børsnoteringen
av Telenor. Her fikk selskapet eierskap til infrastrukturen, og
andre tjenesteleverandører ble dermed prisgitt velviljen til sin
største konkurrent. De kolossale overskuddene, med tilhørende
utbytte til staten, er resultatet av dette.
-T
Thomas Lundquist
> <http://www.statnett.no/no/Om-Statnett/Finans/Arsrapporter1/>
>
> Her står det godt beskrevet hvordan Statnetts inntekter fastsettes,
> og hvilke regler som gjelder for selskapet forøvrig.
> Det fremgår også av årsrapporten at ledelsen ikke har noen form
> for insentivordning.
Det er av og til godt å ta feil.
> Statnett ble opprettet i 1992 for å legge til rette for
> rettferdig konkurranse i energimarkedet. For å sikre at alle
> som produserer strøm blir behandlet likt mht overføring i
> sentralnettet, var det nødvendig å skille nettdivisjonen i
> Statkraft ut som et eget nøytralt selskap. Det er dette som
> er Statnetts rolle, ikke å skulle tjene penger til statskassen.
Hva som er det egentlige målet eller rollen er en ting, hva Staten i
praksis ønsker er uansett en annen.
At økonomi ikke har hatt betydning i valget av metode og trase tror
jeg uansett null og niks på, det er som å tro på julenissen.
> Digresjon 2:
>
> Skandaløst nok ble samme modell ikke gjennomført ved børsnoteringen
> av Telenor. Her fikk selskapet eierskap til infrastrukturen, og
> andre tjenesteleverandører ble dermed prisgitt velviljen til sin
> største konkurrent. De kolossale overskuddene, med tilhørende
> utbytte til staten, er resultatet av dette.
Skandaløst er bare fornavnet, helt tragisk er det i tillegg og
avsindig fordyrende for oss forbrukere.
Jeg er tilbøyelig til å mene det samme om de delene av nettet Statnett
ikke eier også.
Vedlikehold er for dårlig for strømnettet, det er det vel helt enighet
om. At man skal skjære igjennom Hardanger for å bli bedre er dog i
overkant, det er nok mer å hente andre steder.
Morten Leikvoll
Jeg er ikke så sikker på om det er så bra at sjefene ikke får bonuser.. Det
betyr jo at toppene blir besatt av politiske ekstremister.. Jeg vet ikke
hvem jeg kan stole mest på.
:)
Thomas Lundquist
Det er jo ett fett hvem det er som er politikerne her, lederen eller
de som fastsetter bonusmålene. Er målene satt politisk betyr det abre
at man vil ende opp med en leder som kun tenker bonusen sin (som du jo
vil ha) og som sannsynligvis er dyrere enn en med politiske
motivasjoner.
Resultatet vil bli det samme.
Harald Mossige
> Når vi først er inne i det politiske..
> Jeg er ikke så sikker på om det er så bra at sjefene ikke får bonuser..
Så bør du forsøka å skaffa deg meir realkunnskaper.
> Det
> betyr jo at toppene blir besatt av politiske ekstremister..
Sikkert, - Fr.P skall jo også ha velgarar ;-(
> Jeg vet ikke
> hvem jeg kan stole mest på.
> :)
Du kan ikkje rekna med å stola meir på andre en det andre kan stola på deg.
Forresten. Forsøk å flytta den politiske propagandaen til ei meir egna
gruppe, slik at du sparer oss i teknologi.elektronikk for lågpanna sludder.
HM
Morten Leikvoll
"Thomas Lundquist" <er...@zelow.no> wrote in message
news:lxoce2s...@castle.zelow.no...
> "Morten Leikvoll" <mlei...@yahoo.nospam> writes:
>
>> Når vi først er inne i det politiske..
>> Jeg er ikke så sikker på om det er så bra at sjefene ikke får bonuser..
>> Det
>> betyr jo at toppene blir besatt av politiske ekstremister.. Jeg vet ikke
>> hvem jeg kan stole mest på.
>
> Det er jo ett fett hvem det er som er politikerne her, lederen eller
> de som fastsetter bonusmålene. Er målene satt politisk betyr det abre
> at man vil ende opp med en leder som kun tenker bonusen sin (som du jo
> vil ha) og som sannsynligvis er dyrere enn en med politiske
> motivasjoner.
Jeg mener da politikerene handler i panikk i disse dager. Men de som tror på
dem synes nok det er greit.
Jeg tror du undervurderer kreftene til lobbyvirksomheter da.. Samt det
positive effekten av det kommersielle aspektet (ja den har en negativ effekt
og).
> Resultatet vil bli det samme.
I teorien ja. Det sanne svaret vil vi aldri få vite.
Thomas Lundquist
> Jeg mener da politikerene handler i panikk i disse dager. Men de som tror på
> dem synes nok det er greit.
> Jeg tror du undervurderer kreftene til lobbyvirksomheter da..
Jeg tror ikke du leste det jeg skrev:
Det er mer eller mindre ett fett om det er politikere i
lederstillingen eller politikere som styrer lederen (via bonuser).
Det er dog mest sannsynlig billigere å drifte en politiker i
lederstilling.
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.bil
>For å sikre at alle
>som produserer strøm blir behandlet likt mht overføring i
>sentralnettet, var det nødvendig å skille nettdivisjonen i
>Statkraft ut som et eget nøytralt selskap. Det er dette som
>er Statnetts rolle, ikke å skulle tjene penger til statskassen.
Ahem ...
Staten konfiskerer hvert år 90 prosent av Statnetts overskudd. Dette er
penger som tidligere gikk til utbygging og forsterking av sentralnettet.
Tiden for strømoverføring til selvkost, der nettleien er en ubetydelig
del av strømregingen, er over. Nå misbrukes nettleien til utsyging av
folket. Takkekort kan sendes til den markedsliberale høyremannen
Jens Stoltenberg. Den hovedansvarlige for inndragning av fordelen av
billig strøm i Norge, basert på nedbør.
--
Tore Bersås
|
| Staten konfiskerer hvert år 90 prosent av Statnetts overskudd. Dette er
| penger som tidligere gikk til utbygging og forsterking av sentralnettet.
Her er Statnetts driftsresultat for de 4 siste årene
(i mNOK, kilde statnett.no):
2006: 163
2007: 651
2008: 1517
2009: -480 (underskudd)
Dette blir det fint lite utbytte av, selv med 90% utbyttesats.
(Hvor kommer det tallet fra?)
Samtidig bruker Statnett flere milliarder i året på nye investeringer
i sentralnettet.
( Til sammenligning har telefonselskapet Telenor et driftsresultat
på godt over 10 milliarder - hittil i år. Hvor tror du dette blir av? )
| Tiden for strømoverføring til selvkost, der nettleien er en ubetydelig
| del av strømregingen, er over.
Den tiden da staten subsidierte overføringen, mener du?
Den er nok over, ja.
Kostnaden med å levere strøm er i all hovedsak transportkostnader.
Vannkraft er uhyre billig å produsere.
-T
Anonym
>( Til sammenligning har telefonselskapet Telenor et driftsresultat
>på godt over 10 milliarder - hittil i år. Hvor tror du dette blir av? )
>
Å kalle telenor for et telefonselskap blir som å kalle Gilde for en
pølsekiosk..
Tore Bersås
|
| Å kalle telenor for et telefonselskap blir som å kalle Gilde for en
| pølsekiosk..
Hva kaller _du_ det da?
-T
John Hilt
wrote in news:no.teknologi.bil
>| Staten konfiskerer hvert år 90 prosent av Statnetts overskudd. Dette er
>| penger som tidligere gikk til utbygging og forsterking av sentralnettet.
>Her er Statnetts driftsresultat for de 4 siste årene
>(i mNOK, kilde statnett.no):
>2006: 163
>2007: 651
>2008: 1517
>2009: -480 (underskudd)
>
>Dette blir det fint lite utbytte av, selv med 90% utbyttesats.
>(Hvor kommer det tallet fra?)
Tallet kommer fra Grete Faremo. Da hun var sjef for Statnett, og også
uttalte at hun syntes staten var grådig.
>| Tiden for strømoverføring til selvkost, der nettleien er en ubetydelig
>| del av strømregingen, er over.
>Den tiden da staten subsidierte overføringen, mener du?
Nei, regnskapet gikk i null.
>Kostnaden med å levere strøm er i all hovedsak transportkostnader.
>Vannkraft er uhyre billig å produsere.
Det stemmer. Kostnaden er fra 1 til 10 øre/kWh, avhengig av
kapitalkostnader. Dette i følge kraftnytt.no.
--
Anonym
Et internasjonalt telekommunikasjonskonsern?
Det er langt mer enn et telefonselskap, det er heller et konsern som
består av en rekke telefonselskaper..
Morten Leikvoll
news:atfi4658p3liqa8mc...@4ax.com...
Bare for å holde LITT liv i gruppen egentlig:
http://e24.no/makro-og-politikk/article3769983.ece
Jo Stein
> "John Hilt"<n...@c2i.not> wrote in message
>>> Kostnaden med å levere strøm er i all hovedsak transportkostnader.
>>> Vannkraft er uhyre billig å produsere.
>>
>> Det stemmer. Kostnaden er fra 1 til 10 øre/kWh, avhengig av
>> kapitalkostnader. Dette i følge kraftnytt.no.
>
> Bare for å holde LITT liv i gruppen egentlig:
> http://e24.no/makro-og-politikk/article3769983.ece
>
http://e24.no/makro-og-politikk/article3769979.ece
> - Klimaendringer gir kraftoverskudd og billigere strøm
Her er en bedre kilde.
Den forklarer hvordan vi bør forsøke
å løse den kommende energikrise:
http://www.ntva.no/seminarer/manus/NTVA-kb-100905.pdf
> NTVA – rapport: 2 – 2005
>
> Fremtidens energiforsyning:
> Ny teknologi eller globalt sammenbrudd
>
> Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk (IFE)
--
jo
Energi alternativ
<http://home.no/howler/Energi.htm>
Jørn Dahl-Stamnes
> On 16.08.2010 15:11, Morten Leikvoll wrote:
>> "John Hilt"<n...@c2i.not> wrote in message
> ...
>>>> Kostnaden med å levere strøm er i all hovedsak transportkostnader.
>>>> Vannkraft er uhyre billig å produsere.
>>>
>>> Det stemmer. Kostnaden er fra 1 til 10 øre/kWh, avhengig av
>>> kapitalkostnader. Dette i følge kraftnytt.no.
>>
>> Bare for å holde LITT liv i gruppen egentlig:
>> http://e24.no/makro-og-politikk/article3769983.ece
>>
> Der fant jeg TO pekere til dette vrøvlet:
> http://e24.no/makro-og-politikk/article3769979.ece
>> - Klimaendringer gir kraftoverskudd og billigere strøm
>
> Her er en bedre kilde.
> Den forklarer hvordan vi bør forsøke
> å løse den kommende energikrise:
> http://www.ntva.no/seminarer/manus/NTVA-kb-100905.pdf
... og hvordan påvirker dette RiksTV og antenne for sådan mottaking ;)
--
Jørn Dahl-Stamnes
http://www.dahl-stamnes.net/dahls/
Jo Stein
> Jo Stein wrote:
...
>> Der fant jeg TO pekere til dette vrøvlet:
>> http://e24.no/makro-og-politikk/article3769979.ece
>>> - Klimaendringer gir kraftoverskudd og billigere strøm
>>
>> Her er en bedre kilde.
>> Den forklarer hvordan vi bør forsøke
>> å løse den kommende energikrise:
>> http://www.ntva.no/seminarer/manus/NTVA-kb-100905.pdf
>
> ... og hvordan påvirker dette RiksTV og antenne for sådan mottaking ;)
>
for ustabilt.
Signalet ble svekket av regn og vind. Derfor har jeg nå parabol.
Det gir mye bedre bilde og lyd, og så blir det billigere. Jeg monterter
selv,
og kan da plukke ned parabolen og ta den med til hytta når det passer slik.
Men nå til saken. Miljøvernere er en pest og en plage; en fare for alt
liv på kloden. Mest er de en plage for seg selv ved at de går omkring og
finner opp falske farer. De er så overtroiske at de innbiller seg at
kraftlinjer lager farlig stråling. Derfor blir det nå diskutert å legge
den nye kraftlinja i Hardanger i kabel under tettstedene Granvin og Ulvik.
De som står bak «BEVAR HARDANGER» burde bruke sine oppsparte fond på
kurs hvor deres "miljøvernere" kunne bli kurert for sin overtro.
Når jeg bruker et sitat av Michael Crichton som signatur her, er det
fordi jeg liker sitatet. Det betyr ikke at jeg liker Michael Crichton.
Forfatteren, klimaskeptikeren og legen Michael Crichton er nå død.
Han var en særdeles dårlig lege etter som han var røker og døde av
strupekreft.
Trist å se på denne videoen hvor han strever med å snakke:
http://www.youtube.com/watch?v=Vv9OSxTy1aU
--
jo
There's an initial Eden, a paradise, a state of grace and unity
with nature, there's a fall from grace into a state of pollution
as a result of eating from the tree of knowledge, and as a
result of our actions there is a judgment day coming for us all.
We are all energy sinners, doomed to die, unless we seek
salvation, which is now called sustainability. Sustainability
is salvation in the church of the environment. Just as organic
food is its communion, that pesticide-free wafer that the
right people with the right beliefs, imbibe. -- Michael Crichton
Harald Mossige
> On 18.08.2010 23:49, Jørn Dahl-Stamnes wrote:
>> Jo Stein wrote:
>>> Der fant jeg TO pekere til dette vrøvlet:
>>> http://e24.no/makro-og-politikk/article3769979.ece
>>>> - Klimaendringer gir kraftoverskudd og billigere strøm
>>>
>>> Her er en bedre kilde.
>>> Den forklarer hvordan vi bør forsøke
>>> å løse den kommende energikrise:
>>> http://www.ntva.no/seminarer/manus/NTVA-kb-100905.pdf
>>
>> ... og hvordan påvirker dette RiksTV og antenne for sådan mottaking ;)
>>
> RiksTV ble bedre da jeg fant en bedre sender, men fremdeles var dette
> for ustabilt.
Eg er også missfornøgd med TV-signala, og eg synes det er interessant at
det kan hjelpa med parabol. Imidlertid er det ikkje klart kva programmer
du er missfornøgd med. Er det sportssendingane som ikkje inneheld dei
rette kampane, eller er det dårlig dekking av Fr.Ps program på
riksnettet som er problemet? Kor dyr parabol treng vi for at Sivs
luftslott skal bli så klart forklart at mennesker utan for drastisk
drenering mellom øyrene også kan forstå bodskapen?
> Signalet ble svekket av regn og vind.
Eg skjønner at ferieparadiset i Spania kan bli svekka av regn og vind.
> Derfor har jeg nå parabol.
Eg skjønner: Ein parabol er som ein paraply som verner mot regnet, - i
Spania, og derfor blir programma betre.
HM
Jo Stein
> Den 20.08.2010 03:48, skreiv Jo Stein:
>> RiksTV ble bedre da jeg fant en bedre sender, men fremdeles var dette
>> for ustabilt.
>
> Eg er også missfornøgd med TV-signala, og eg synes det er interessant at
> det kan hjelpa med parabol. Imidlertid er det ikkje klart kva programmer
> du er missfornøgd med. Er det sportssendingane som ikkje inneheld dei
> rette kampane, eller er det dårlig dekking av Fr.Ps program på
> riksnettet som er problemet? Kor dyr parabol treng vi for at Sivs
> luftslott skal bli så klart forklart at mennesker utan for drastisk
> drenering mellom øyrene også kan forstå bodskapen?
>
Jeg har ikke klaget på programmer, men var misfornøgd med signalkvaliteten.
Parabol gir svært god signalkvalitet og man blir forskrekket over å
oppdage hvor dårlig lydkvalitet man har akseptert tidligere.
Parabol gir også bedre programmer, og det er fordi man der får tilgang
til svensk TV.
Ditt tekst her har en svært dårlig kvalitet.
--
jo
Mestere blir ikke til i treningsrommet.
Mestere er laga av noe de har djupt inni
seg - en drivkraft, en drøm, en visjon.
De må ha utholdenhet til siste minutt,
de må være hakket raskere, de må ha
både ferdighet og vilje. Men viljen må
være sterkere enn ferdigheten.
-- Muhammad Ali
Espen Vestre
> De som står bak «BEVAR HARDANGER» burde bruke sine oppsparte fond på
> kurs hvor deres "miljøvernere" kunne bli kurert for sin overtro.
Hadde det ikke vært for den hysteriske CO2-trosretningen som du har
utnevnt deg selv til storinkvisitor for, hadde det jo ikke vært behov
for noen kraftledning i det hele tatt - for hele poenget med
kraftledningen er jo at det på grunn av dustete politiske avgjørelser er
"behov for" å forsyne olje- og gassplatformer med elektrisk energi.
Det er ustyrtelig morsomt å se hvordan du raljerer mot miljøvernere når
du til de grader har latt deg forføre av miljøbevegelsens eget
Frankenstein-monster.
--
(espen)
Arnt H. Jahrstein
m139u92...@defmethod.netfonds.no ...
Hele det norske politiske miljøet, og miljøbevegelsen er helt utrolig teit.
Det er liksom helt OK at Norge bruker enorme mengder strøm fra plattform til
gassen er i Emden i Tyskland hvor Stakraft bruker gassen til å produsere
strøm (http://www.statkraft.no/energikilder/gasskraft/) som så i sin tur
igjen kan eksporteres til Norge.
Dersom vår norske samlede hjernemasse hadde vært litt høyere, ville vi
selvsagt bygd gassskarftverk på Mongstad og i Midt- Norge eventuelt også
atomkraftverk i samme regioner. Da hadde vi sluppet dette som retorisk
kalles "monstermaster" gjennom Hardanger. Vi hadde samtidig i så fall hele
tiden kunnet utnyttet den enrgeikilden som til en hver tid hadde vært
lønnsomst. I regfulle år ville det sannsynligvis vært strøm fra vannkraft.
Dersom gassprisene skulle falle, vill gasskraft vært mest løsnnsomt og vi
kunne tatt vare på vann i vellfylte magasiner. Men nei da. Ola Dunk sitter
med nisselua godt nedforbi haka.
Jo Stein
Jeg er enig i at miljøbevegelsen er utrolig teit. De er ikke så lite
religiøse - de lar seg styre av symboler og greier ikke å forstå den
verden som de lever i. Men klimatullingene er "tie reiser verre". Her fant
jeg eg fin blogg som forklarer klimatullingene Vestre, Pelle, Tauler,
Hilt osv.:
http://metteh.vgb.no/2010/08/19/er-mennesket-herre-over-naturen/
> Når en våkner til et kraftig lysglimt som flærrer opp den mørkeblå
> himmelen, etterfulgt av torden lydende som et desperat rop fra
> selveste underverdenen får det en til å tenke.
>
> Jeg blir liggende i sengen mens jeg kjenner at hjertet hamrer fortere
> og hører at min egen pust blir raskere og høyere.
>
> ”Klimaforandringene vil føre til mer og mer ekstremvær” gjaller en
> velkjent, men uidentifiserbar mannlig stemme i hjernebarken. Jeg
> bikker på hodet og ser ut av vinduet, der en grå, regntung himmel
> dekorert med energiladninger kommer frem, og kjenner pulsen stige
> noen hakk til. Scenarier fra filmer som Armageddon, 2012, The Day
> After Tomorrow, Deep Impact og andre filmer som tar for seg jordens
> potensielle undergang infiltrerer tankene mine.
>
> Frykt, skremselspropaganda og illevarslende scenarier. Dystre tall,
> katastrofer og død for oss alle. Klimahysterikernes
> situasjonsbeskrivelse er den som gjelder. De hamrer budskapet inn. Vi
> er blitt vant til uttrykk som ”klimakatastrofe”, ”menneskeskapte
> klimaendringer” etc . De gjentatte gjentakelser er en metode
> udødeliggjort av Aps egen Martin Kolbergs ”fagbevegelsen,
> fagbevegelsen, fagbevegelsen”. ”Klimaproblem klimaproblem
> klimaproblem” er budskapet fra klimahysterikerne. Repetisjon er en
> velkjent øvelse for sosialistene (det er jo tross alt begrenset hvor
> mye nytt tull de kan komme på, så da ser de vel seg nødt til å gjenta
> gammelt oppgulp i stedet).
>
> Men denne oppvåkningen satte en støkk i meg. Fikk meg til å kjenne en
> liten smule av skrekkens bakverk som sosialistene og
> klimahysterikerne har eltet sammen. Og jeg forstod. Jeg forstod at
> mange er redde, at flere lar seg skremme.
>
> Jeg vet vi har klimaforandringer. Det har vi alltid hatt, og flere
> vil vi få. Klima og vær har ikke vært det samme de siste millioner
> årene, og kommer heller ikke til å være det fremover. Fra istid til
> temperaturstigninger, fra lite vær til ekstremvær, fra regntid til
> tørke. Jordens klima har alltid gått i sykluser, påvirket av alt fra
> solens stråling, partikler i luften, jordens magnetfelt osv.
>
> Synet av lynet fikk meg til å tenke. Tenke på de enorme kreftene i
> dette lysglimtet, dette lille sekundet av lys som likevel er så
> mektig og kraftfullt. Et lys så raskt at lyden av dens brutale
> flerring av himmelens mørke duk først kommer flere sekunder etterpå.
> Jeg har alltid vært fascinert av dette naturfenomenet, da det for meg
> er en synliggjøring av naturens sanne krefter.
>
> Da blir det for meg rart at ansvaret for klimaendringene tilskrives
> mennesket. Mennesket – en ubetydelig liten del av en stor, sammensatt
> verden, for å ikke snakke om universet. Naturens enorme krefter viser
> seg til stadighet gjennom lyn, storm, tornadoer, tsunamier,
> jordskjelv og andre skremmende, men like fullt fascinerende
> fenomener.
> Å påstå at mennesket er herre over disse tingene, at
> mennesker ”styrer” dette været etter hvor flinke vi er til å
> kildesortere eller skru av lyset på badet etter oss fremstår for meg
> som et desperat forsøk på å skape en illusjon av kontroll.
Siste avsnitt har uthevet skrift i originalteksten, og jeg har ikke tid
til å finne ut hvordan man lager uthevet tekst, fordi det er lørdag og
jeg må i rørbutikken før den stenger.
--
jo
"Akademikere som er klimafornektere vitner om at utdannelse
noen ganger kan være bortkastet." --Jo Stein
Arnt H. Jahrstein
"Jo Stein" <jst...@broadpark.no> skrev i nyhetsmeldingen:
4c6f8fe4$1...@news.broadpark.no ...
> On 21.08.2010 10:06, Arnt H. Jahrstein wrote:
>>
>> Hele det norske politiske miljøet, og miljøbevegelsen er helt utrolig
>> teit. Det er liksom helt OK at Norge bruker enorme mengder strøm fra
>> plattform til gassen er i Emden i Tyskland hvor Stakraft bruker
>> gassen til å produsere strøm
>> (http://www.statkraft.no/energikilder/gasskraft/) som så i sin tur
>> igjen kan eksporteres til Norge.
>>
>> Dersom vår norske samlede hjernemasse hadde vært litt høyere, ville
>> vi selvsagt bygd gassskarftverk på Mongstad og i Midt- Norge
>> eventuelt også atomkraftverk i samme regioner. Da hadde vi sluppet
>> dette som retorisk kalles "monstermaster" gjennom Hardanger. Vi hadde
>> samtidig i så fall hele tiden kunnet utnyttet den enrgeikilden som
>> til en hver tid hadde vært lønnsomst. I regfulle år ville det
>> sannsynligvis vært strøm fra vannkraft. Dersom gassprisene skulle
>> falle, vill gasskraft vært mest løsnnsomt og vi kunne tatt vare på
>> vann i vellfylte magasiner. Men nei da. Ola Dunk sitter med nisselua
>> godt nedforbi haka.
>
> Jeg er enig i at miljøbevegelsen er utrolig teit. De er ikke så lite
> religiøse - de lar seg styre av symboler og greier ikke å forstå den
> verden som de lever i. Men klimatullingene er "tie reiser verre".
Jeg likte det utrykket ditt: "Klimatullinger". Det er akkurat det de er. Det
er utrolig at de ikke evner å fatte at det er er det samme for klimaet om
gass og olje brennes av i Norge eller i utlandet!
Fra Nordsjøen pumpes det hvert døgn opp en viss mengde fossilt brennstoff.
For naturen er det likegyldig hvor i verden dette fossile brennstoffet
forbrennes. At gass eksporteres til utlandet for så å brukes i gasskraftverk
hvor så strømmen igjen importeres til Norge er så molboaktig at man kunne
grine.
Dersom klimatullingene, som ofte sitter i høyt gasjerte offentlige
stillinger eller er i naturvernorganisasjoner som mottar offentlig støtte,
som er finansiert av olje- og gassinntekter, virkelig mente det de står for,
burde de kreve at samtlige borehull i Nordsjøen mures igjen.
Denne debatten om norsk gasskraftverk eller ikke er så dum at man må være en
typisk nordmann for å ta den seriøst.
Jo Stein
>
> "Jo Stein" <jst...@broadpark.no> skrev i nyhetsmeldingen:
>> Jeg er enig i at miljøbevegelsen er utrolig teit. De er ikke så
>> lite religiøse - de lar seg styre av symboler og greier ikke å
>> forstå den verden som de lever i. Men klimatullingene er "tie
>> reiser verre".
>
> Jeg likte det utrykket ditt: "Klimatullinger". Det er akkurat det de
> er. Det er utrolig at de ikke evner å fatte at det er er det samme
> for klimaet om gass og olje brennes av i Norge eller i utlandet!
>
> Fra Nordsjøen pumpes det hvert døgn opp en viss mengde fossilt
> brennstoff. For naturen er det likegyldig hvor i verden dette fossile
> brennstoffet forbrennes. At gass eksporteres til utlandet for så å
> brukes i gasskraftverk hvor så strømmen igjen importeres til Norge er
> så molboaktig at man kunne grine. Dersom klimatullingene, som ofte
> sitter i høyt gasjerte offentlige stillinger eller er i
> naturvernorganisasjoner som mottar offentlig støtte, som er
> finansiert av olje- og gassinntekter, virkelig mente det de står for,
> burde de kreve at samtlige borehull i Nordsjøen mures igjen. Denne
> debatten om norsk gasskraftverk eller ikke er så dum at man må være
> en typisk nordmann for å ta den seriøst.
Du er falsk, falsk, falsk. Ordet "klimatulling" er reservert som
beskrivelse av slike som deg. La meg først fortelle deg at
elektrifisering av oljeinstallasjoner er noe som oljeindustrien har
funnet på. De liker elkraft fordi det gir store fordeler rent økonomisk
å drive en oljeplattform med elektrisitet.
En professor II foreslår å bygge atomkraftverk i Bergen og det er nok en
god løsning på et lokalt problem, men vi har allikevel behov for å
styrke overføringslinjene når vi nå går over til å bruke mer el-energi.
Denne høgskole-professoren er ikke så lite rar, for han sier dette til TU:
> – Jeg forstår hvorfor regjeringen har valgt som de har valgt. Ledning
> i luftlinje er billigste alternativ, og det er enkelt å gjennomføre
> reparasjoner. Men framtidige generasjoner vil synes det er fornuftig
> å velge sjøkabel, selv om det er dyrt i dag. Vi må gjenreise det
> klassiske miljøvernet i Norge, mener Samseth.
Tullingen forstår ikke at "miljøvern" her betyr tiltak mot radiofobi.
--
jo
"Action on global warming can be driven by heroic leadership
or by events. It'll probably be by events."--Richard Smalley
Harald Mossige
> On 21.08.2010 13:05, Arnt H. Jahrstein wrote:
>>
>> "Jo Stein" <jst...@broadpark.no> skrev i nyhetsmeldingen:
>>> Jeg er enig i at miljøbevegelsen er utrolig teit. De er ikke så
>>> lite religiøse - de lar seg styre av symboler og greier ikke å
>>> forstå den verden som de lever i. Men klimatullingene er "tie
>>> reiser verre".
>>
>> Jeg likte det utrykket ditt: "Klimatullinger". Det er akkurat det de
>> er. Det er utrolig at de ikke evner å fatte at det er er det samme
>> for klimaet om gass og olje brennes av i Norge eller i utlandet!
>>
>> Fra Nordsjøen pumpes det hvert døgn opp en viss mengde fossilt
>> brennstoff. For naturen er det likegyldig hvor i verden dette fossile
>> brennstoffet forbrennes. At gass eksporteres til utlandet for så å
>> brukes i gasskraftverk hvor så strømmen igjen importeres til Norge er
>> så molboaktig at man kunne grine. Dersom klimatullingene, som ofte
>> sitter i høyt gasjerte offentlige stillinger eller er i
>> naturvernorganisasjoner som mottar offentlig støtte, som er
>> finansiert av olje- og gassinntekter, virkelig mente det de står for,
>> burde de kreve at samtlige borehull i Nordsjøen mures igjen. Denne
>> debatten om norsk gasskraftverk eller ikke er så dum at man må være
>> en typisk nordmann for å ta den seriøst.
>
> Du er falsk, falsk, falsk. Ordet
Dette emnet har ingenting med elektronikk å gjera.
Vennligst JoStein: Ikkje spamma til no.teknologi.elektronikk
HM
Jo Stein
> Dette emnet har ingenting med elektronikk å gjera.
> Vennligst JoStein: Ikkje spamma til no.teknologi.elektronikk
>
> HM
Noe er alvorlig galt med deg.
18. aug 2010 postet du på no.teknologi.elektronikk et spørsmål om penger:
http://groups.google.no/group/no.teknologi.elektronikk/msg/990c65db677cd619
> Der er stundom snakka om "toprissystem" for kraft til vanlige forbrukarar.
>
> Kva alternative planer føreligg, og kor langt fram i tida er det snakk om.
>
> Peikerer etterlyses.
>
> HM
Du fikk ingen svar.
Jeg poster ikke om økonomi.
Mitt tema gjelder elkraft.
--
jo
"Every time you understand something, religion becomes less likely."
--James Watson & Francis Crick
Harald Mossige
> On 21.08.2010 15:23, Harald Mossige wrote:
>
>> Dette emnet har ingenting med elektronikk å gjera.
>> Vennligst JoStein: Ikkje spamma til no.teknologi.elektronikk
>>
>> HM
>
> Noe er alvorlig galt med deg.
> 18. aug 2010 postet du på no.teknologi.elektronikk et spørsmål om penger:
> http://groups.google.no/group/no.teknologi.elektronikk/msg/990c65db677cd619
>> Der er stundom snakka om "toprissystem" for kraft til vanlige
>> forbrukarar.
>>
>> Kva alternative planer føreligg, og kor langt fram i tida er det snakk
>> om.
>>
>> Peikerer etterlyses.
>>
>> HM
>
> Du fikk ingen svar.
> Jeg poster ikke om økonomi.
> Mitt tema gjelder elkraft.
Sjølv om andre "gjer feil" gjev ikkje det deg rett il å gjera feil.
"Toprussystem" er i aller høgste grad eit teknisk spørsmål teknisk
spørsmpå, - også. Som teknisk spørsmål er det relevant her i gruppa.
HM