Ha ha hehe ho de gærne har det godt og møller har blitt enda mer gærn.
Karhu
http://www.tu.no/motor/article229161.ece
Bilene rister rett og slett i filler i Norge.
Hump og dump
Dette innrømmer teknisk sjef hos Audi, Volkswagen og Skoda-importør
Harald A. Møller AS, Tor Arne Ballo.
– Store deler av veinettet i Norge er så dårlig at det er helt i
ytterkant av hva bilene tåler når det gjelder forstillingskomponenter,
sier Ballo til Teknisk Ukeblad.
Det er humper, dumper, sprekker og hull i veidekket som tar knekken på
svært viktige sikkerhetskomponenter som endeledd, stabilisatorstag og
støtdempere.
Karhu
Bent Are Fikse
> M�ller legger skylda for d�rlige deler p� norske veier:
>
> http://www.tu.no/motor/article229161.ece
>
> Bilene rister rett og slett i filler i Norge.
> Hump og dump
>
> Harald A. M�ller AS, Tor Arne Ballo.
>
> � Store deler av veinettet i Norge er s� d�rlig at det er helt i
> ytterkant av hva bilene t�ler n�r det gjelder forstillingskomponenter,
> sier Ballo til Teknisk Ukeblad.
>
> sv�rt viktige sikkerhetskomponenter som endeledd, stabilisatorstag og
> st�tdempere.
Tja. N� var det jo ikke bare M�ller som innr�mmet dette. Her p�
vestlandet kan jeg ikke forst� at veiene skal ha blitt s� mye d�rligere.
Veiene har alltid v�rt r�vva d�rlig, med f� unntak. Har tidvis bes�k fra
diverse utland, og pleier � kj�re litt rundt med disse. Alle uten unntak
kommenterer hvor ekstremt d�rlig veistandard vi har. Dvs, de skj�nne jo
at veibygging, kanskje spesielt p� vestlandet, koster en god slump mer
enn "normalt", pga tunneler og rassikring. Bare � ta seg en tur Bergen -
Voss, og telle tunneler ,-)
Uten at jeg har s� forbasket stor erfaring, s� har jeg jo byttet en god
slump deler til hjuloppheng i l�pet av �rene, og jeg kan ikke se at det
har skjedd s� forbasket mye. Delene er blitt rimeligere, og utvalget er
st�rre, og delene varer omtrent like lenge. F�rste bilen jeg hadde, Saab
99 fra 1977, der var dempere og div foringer kaputt etter rundt
100.000KM. Det samme byttet jeg n� p� v�r 2004 Vectra, ca 110.000KM. Dvs
jeg byttet litt mer p� Vectra-en n�, men det var ikke veldig slitt, jeg
hadde aldri byttet delene om det hadde v�rt p� Saab-en. Hadde noe lavere
krav til funksjon den gang. Idag f�r iallfall jeg "rykninger i sjelen"
om jeg h�rer et knirk som jeg tror ikke skal v�re der, og bytter p�
deler til alt er "str�kent".
Men s� har jeg ikke eid verken VAG eller MB...?
--
Livet er en lek
Bent Are Fikse
Clas Mehus
wrote:
>M�ller legger skylda for d�rlige deler p� norske veier:
>
>http://www.tu.no/motor/article229161.ece
>
>Bilene rister rett og slett i filler i Norge.
>Hump og dump
>
>Dette innr�mmer teknisk sjef hos Audi, Volkswagen og Skoda-import�r
>Harald A. M�ller AS, Tor Arne Ballo.
>
>� Store deler av veinettet i Norge er s� d�rlig at det er helt i
>ytterkant av hva bilene t�ler n�r det gjelder forstillingskomponenter,
>sier Ballo til Teknisk Ukeblad.
>
>Det er humper, dumper, sprekker og hull i veidekket som tar knekken p�
>sv�rt viktige sikkerhetskomponenter som endeledd, stabilisatorstag og
>st�tdempere.
Jeg har vel v�rt inne p� nettopp det noen ganger tidligere, og det
blir ogs� meker/modeller der det er mer vanlig med understell som i
utgangspunktet er strammere, og det er ikke uvanlig at kundene velger
sportsunderstell og 17-18", eller oms� mer. S� ja, jeg tror nok det er
et element i dette.
N� man kj�rer rundt her p� �stlandet og de fleste mer sentrale veiene
rundt merker man det kanskje ikke s� mye. Deler av vestlandet blir noe
annet, og Nordland etter min erfaring - og da inkl. E6. Her merker man
gjerne stor forskjell rett etter at man har passert grensa fra
Nord-Tr�ndelag, spesielt tidlig p� v�ren...
Samtidig kan man kanskje ogs� se p� tallene fra Svensk Bilprovning,
som ogs� viser kilometerstand for en del av disse merkene/modellene
som er langt over snittet for de fleste andre. Jeg tror det er tall
som kan overf�res til Norge. Alts� er det biler som ogs� gjerne brukes
mer. Og ja, jeg tror den jevne Audi-f�reren tr�kker litt mer p� enn
den jevne Toyota-f�reren.
--
Clas Mehus
- "Den som har flest prylar n�r han d�r vinner..."
Clas Mehus
<fikse*FJERN*@fikse.be> wrote:
>Men s� har jeg ikke eid verken VAG eller MB...?
Jeg har vel f�tt et inntrykk av at det for VAG sin del har blitt
bedre, men for spesielt "folkebilene" A4 og Passat fra 96 og en del �r
framover ble det relativt lett slitasje i forstillingen, og det var
vel relativt kostbare komponenter og en litt mer kompleks oppbygging.
P�l Jensen
kan bekrefte dette. Har du sett Norske veier og sammenlignet dem med
utenlandske (og da tenker jeg ikke p� Zimbabwe)?
P�l Jensen
"Clas Mehus" <clas....@idg.no> skrev i melding
news:b2utg55obgqkneile...@4ax.com...
> Jeg har vel f�tt et inntrykk av at det for VAG sin del har blitt
> bedre, men for spesielt "folkebilene" A4 og Passat fra 96 og en del �r
> framover ble det relativt lett slitasje i forstillingen, og det var
> vel relativt kostbare komponenter og en litt mer kompleks oppbygging.
Jeg fikk da nye linker gratis p� Audien min da den var g�tt like langt som
Sabben og Vectraen nevnt over. S� mye for d�rlige deler p� Audi. Kanskje
kravene er st�rre?
Ellers har mine nye forstillingdeler n� g�tt langt over 200 000km uten
problemer....
Tore Wik
> M�ller? Det gjelder da de fleste biler. Inkludert Mercedes og Volvo - alle
> kan bekrefte dette. Har du sett Norske veier og sammenlignet dem med
> utenlandske (og da tenker jeg ikke p� Zimbabwe)?
Med andre ord: Alle biler som har svakere forstillinger n� enn
tidligere, og samtidig alt for lav profil. Jeg kj�rte da gamle-Volvoen
neste 400 000 km uten � bytte noe som helst i forstillingen (annet enn
st�tdempere, s�klart), og jeg kan love at jeg kj�rte hardt p� d�rlige
veier. S� hadde jeg da heller ikke lavere profil enn 185/70-14, som
selvsagt er godt nok til hva som helst.
--
mvh
Tore Wik
Thomas Lundquist
> Toyota er den nye Lada.
Egentlig ikke. Toyota er tross alt kvalitet, Lada var aldri no s�nt
og Lada var jo morsom � grisekj�re med, det er ikke Toyotaer.
Den gemene eier er nok stort sett den samme.
ez
--
Med Infrastruktur bygger vi landet.
SUCKS#012, NIC#03, DoD#3098, DoDRT#02, DoDCT#012, 066, SDK#1528, AMO#209sjef
'97 Ducati ST2(Greven), '96 Honda GOOF3(Singer), '00 CBR900RR(Pfaff)
'99 Mercedes Vito 112CDi (Nimitz)
Siteringsutfordringer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Stian A. Fagereng
>
> Egentlig ikke. Toyota er tross alt kvalitet, Lada var aldri no sånt
> og Lada var jo morsom å grisekjøre med, det er ikke Toyotaer.
>
> Den gemene eier er nok stort sett den samme.
>
Jeg vil nok heller si at Audi er den nye Lada'en. De som kjørte Lada
på 80 tallet kjører Audi i dag, og kvaliteten er omtrent lik.
\\Stian
Espen Vestre
> Jeg vil nok heller si at Audi er den nye Lada'en. De som kj�rte Lada
> p� 80 tallet kj�rer Audi i dag, og kvaliteten er omtrent lik.
Trode Lada-folket hadde g�tt over til Suzuki, jeg.
--
(espen)
Espen Vestre
> Med andre ord: Alle biler som har svakere forstillinger n� enn
> tidligere, og samtidig alt for lav profil. Jeg kj�rte da gamle-Volvoen
> neste 400 000 km uten � bytte noe som helst i forstillingen (annet enn
> st�tdempere, s�klart), og jeg kan love at jeg kj�rte hardt p� d�rlige
> veier. S� hadde jeg da heller ikke lavere profil enn 185/70-14, som
> selvsagt er godt nok til hva som helst.
En ting er skikkelig d�rlige, humpete gamle grusveier. En annen ting er
veier hvor det helt uventet kommer dype hull som ingen har giddet �
fors�ke � fylle. Det siste er vel farligere for b�de forstilling og dekk
enn det f�rste? Det er den type veiskader som irriterer meg mest. Hvis
en vei er generelt d�rlig vedlikeholdt og full av telehiv, avpasser man
farten etter forholdene, men kommer det et skikkelig hull i en ellers
noenlunde brukbar vei er man noks� utlevert (s�rlig om unnaman�ver er
utelukket).
Har veivesenet egentlig noen tipstelefon hvor man kan ringe inn tips om
hull som b�r fylles umiddelbart?
--
(espen)
Tore Wik
>> Med andre ord: Alle biler som har svakere forstillinger n� enn
>> tidligere, og samtidig alt for lav profil. Jeg kj�rte da gamle-Volvoen
>> neste 400 000 km uten � bytte noe som helst i forstillingen (annet enn
>> st�tdempere, s�klart), og jeg kan love at jeg kj�rte hardt p� d�rlige
>> veier. S� hadde jeg da heller ikke lavere profil enn 185/70-14, som
>> selvsagt er godt nok til hva som helst.
>
> En ting er skikkelig d�rlige, humpete gamle grusveier. En annen ting er
> veier hvor det helt uventet kommer dype hull som ingen har giddet �
> fors�ke � fylle. Det siste er vel farligere for b�de forstilling og dekk
> enn det f�rste? Det er den type veiskader som irriterer meg mest. Hvis
> en vei er generelt d�rlig vedlikeholdt og full av telehiv, avpasser man
> farten etter forholdene, men kommer det et skikkelig hull i en ellers
> noenlunde brukbar vei er man noks� utlevert (s�rlig om unnaman�ver er
> utelukket).
Jeg synes ikke det er s� d�rlig som folk vil ha det til, og definitivt
ikke d�rligere enn det har v�rt f�r (har kj�rt bil siden 1983). N�r
bilforhandlerene sier at det er veiene sin skyld er det selvsagt bare
for � bortforklare at bilene t�ler mindre enn f�r.
> Har veivesenet egentlig noen tipstelefon hvor man kan ringe inn tips om
> hull som b�r fylles umiddelbart?
Det er vel bare � ringe 175 eller 02800?
--
mvh
Tore Wik
Clas Mehus
wrote:
>Jeg fikk da nye linker gratis p� Audien min da den var g�tt like langt som
>Sabben og Vectraen nevnt over. S� mye for d�rlige deler p� Audi. Kanskje
>kravene er st�rre?
Hvor gammel var bilen da?
--
Clas Mehus
Jo Stein
...
> Har veivesenet egentlig noen tipstelefon hvor man kan ringe inn tips om
Veivesenet har ikke telefon. Du finner den stedlige representant i et
skur nederst i gata di
(der hvor det st�r en spade og lener seg inn til veggen).
--
jo
Two blonde girls were working for the city public works department.
One would dig a hole and the other would follow behind her and fill
the hole in. They worked up one side of the street, then down the
other, then moved onto the next street, working furiously all day
without rest, one girl digging a hole, the other girl filling it in
again. As an onlooker I was amazed at their hard work, but I couldn't
understand what they were doing. So I asked the hole digger, �I'm
impressed by the effort the two of you are putting into your work, but
I don't get it -- why do you dig a hole, only to have your partner
follow behind and fill it up again?� The hole digger wiped her brow
and sighed, �Well, I suppose it probably looks odd because we're
normally a three-person team. But today the girl who plants the trees
called in sick.�
Clas Mehus
>Den gemene eier er nok stort sett den samme.
Tja. Hvis jeg skal si inntrykket jeg har av den jevne Toyota-eieren,
s� er det gjerne ikke folk som har noe spesielt folhold eller
interesse til bil. Det var vel en unders�kelse for noen �r siden som
viste at det var sv�rt f� Toyota-kunder som pr�vekj�rte noe annet,
hvis de i det hele og store pr�vekj�rte bilen de kj�pte.
--
Clas Mehus
Clas Mehus
wrote:
>Med andre ord: Alle biler som har svakere forstillinger n� enn
>tidligere, og samtidig alt for lav profil. Jeg kj�rte da gamle-Volvoen
>neste 400 000 km uten � bytte noe som helst i forstillingen (annet enn
>st�tdempere, s�klart), og jeg kan love at jeg kj�rte hardt p� d�rlige
>veier. S� hadde jeg da heller ikke lavere profil enn 185/70-14, som
>selvsagt er godt nok til hva som helst.
Et sp�rsm�l kan jo likevel v�re hva disse akt�rene tenker � gj�re med
problemet. Om det norske markedet er stort nok blir en annen ting. Men
jeg synes i hvert fall at de kan v�re "greie nok", og kanskje ogs� for
sin egen del, � foreklare ulempene med lavprofil og sportsunderstell.
Problemet blir kanskje at hvis de snakker om problemet med en del
kunder vil de oppfatte det som om bilen har en svakhet.
Da jeg kj�pte min bil ble jeg overtalt av forhandler til � g� ned fra
17" til 16". Det gjorde strengt tatt dekkpakken ogs� rimeligere, s�
kanskje de tapte p� det. Selgeren mente ulempen var bredere dekk p�
vinterdekkene og d�rligere komfort.
Ser man tester i diverse bilpublikasjoner n� ser man ogs� at en del
biler f�r kritikk for kj�rekomforten, og bilene er fra import�r gjerne
satt opp med store felger og M�ller ser ogs� ut til � gjerne levere en
del VW-er og Audi-er med sportsunderstell. RArt de ikke ser at det
gjerne g�r ut over karakterene. Litt merkelig er det jo dog at
publikasjonene gir trekk for dette, n�r de ogs� kan ha testet bilen
uten sportsunderstellet.
Thomas Lundquist
De som har m�ttet gi opp sin Niva har iaffall g�tt over til
Subaru, det er riktigere enn Toyotap�standen n�r jeg tenker meg
om.
Espen Vestre
> Jeg synes ikke det er s� d�rlig som folk vil ha det til, og definitivt
> ikke d�rligere enn det har v�rt f�r (har kj�rt bil siden 1983). N�r
> bilforhandlerene sier at det er veiene sin skyld er det selvsagt bare
> for � bortforklare at bilene t�ler mindre enn f�r.
Det er vel noe med komplisert forstilling i moderne biler. Passat
ca. anno 1998 har jo visstnok en kjent forstillingssvakhet, h�rte om en
som fikk reparert dette p� kulans i Tyskland, mens de i Norge visstnok
hold hart p� garantitiden.
> Det er vel bare � ringe 175 eller 02800?
Skal huske det til neste gang.
--
(espen)
Knut Oddvar Riisøen
> De som har måttet gi opp sin Niva har iaffall gått over til
> Subaru, det er riktigere enn Toyotapåstanden når jeg tenker meg
> om.
Hvis det er fremkommeligheten du tenker på, så er nok det et riktig
valg. Ellers kjenner eller vet jeg om tre stykker som hadde Lada. En
gikk over til BMW. En gikk over til Mercedes, og en kjører Skoda.
Ellers er vel de som trofast kjøpte ny Lada stort sett døde eller uten
sertifikat nå tenker jeg.
--
Knut O.
'01 Legacy, '94 Camry 3.0V6, '92 Camry 2,2, '78 Cressida, '75 Crown
Super Saloon
Dag-Erling Smørgrav
> Tore Wik <tor...@online.no> writes:
> > Det er vel bare å ringe 175 eller 02800?
> Skal huske det til neste gang.
Nei, 175 er trafikkinformasjon og 02800 er nærmeste politikammer.
Riktig instans varierer etter hvilken vei det er snakk om. I Oslo er
det stort sett Samferdselsetaten bortsett fra E6, E18, Ring 1 / 2 / 3,
Ytre Ringvei, Østre Aker vei, Strømsveien, Hegdehaugsveien, Bogstadveien
og Sørkedalsveien, som tilhører Statens Vegvesen. Samferdselsetaten nås
gjennom Oslo Kommunes sentralbord (02180 hvis jeg husker riktig)
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Tore Wik
> Nei, 175 er trafikkinformasjon og 02800 er nærmeste politikammer.
Du kan melde inn problemer i trafikken eller farer på veien på 175, og
politiet er rette instans om veien er så dårlig at den er farlig å kjøre på.
--
mvh
Tore Wik
Stein
"Stian A. Fagereng" <stian.f...@gmail.com> wrote in message
news:445869e6-78b1-44a9-acc9-
> Jeg vil nok heller si at Audi er den nye Lada'en. De som kj�rte Lada
> p� 80 tallet kj�rer Audi i dag, og kvaliteten er omtrent lik.
Jeg er klar over at M�llerkonsernet har en sevice som gir bl.a. Audi et
d�rlig rykte
Allikevel vil jeg p�st� at kvaliteten ligger milevis over Lada
Stein
"Espen Vestre" <es...@vestre.net> wrote in message
news:m1ljhs1...@vestre.net...
> Tore Wik <tor...@online.no> writes:
>
>> Med andre ord: Alle biler som har svakere forstillinger n� enn
>> tidligere, og samtidig alt for lav profil. Jeg kj�rte da gamle-Volvoen
>> neste 400 000 km uten � bytte noe som helst i forstillingen (annet enn
>> st�tdempere, s�klart), og jeg kan love at jeg kj�rte hardt p� d�rlige
>> veier. S� hadde jeg da heller ikke lavere profil enn 185/70-14, som
>> selvsagt er godt nok til hva som helst.
>
> En ting er skikkelig d�rlige, humpete gamle grusveier. En annen ting er
> veier hvor det helt uventet kommer dype hull som ingen har giddet �
> fors�ke � fylle. Det siste er vel farligere for b�de forstilling og dekk
> enn det f�rste? Det er den type veiskader som irriterer meg mest. Hvis
> en vei er generelt d�rlig vedlikeholdt og full av telehiv, avpasser man
> farten etter forholdene, men kommer det et skikkelig hull i en ellers
> noenlunde brukbar vei er man noks� utlevert (s�rlig om unnaman�ver er
> utelukket).
P� gamle grusveier hadde hullene myke kanter
Flere av hullene n� har meget skarpe asfaltkanter
som kan gj�re store �deleggelser
Espen Vestre
> P� gamle grusveier hadde hullene myke kanter
>
> Flere av hullene n� har meget skarpe asfaltkanter
> som kan gj�re store �deleggelser
Nettopp! Det er akkurat slike hull jeg tenker p�.
--
(espen)
Tore Wik
>> P� gamle grusveier hadde hullene myke kanter
>>
>> Flere av hullene n� har meget skarpe asfaltkanter
>> som kan gj�re store �deleggelser
>
> Nettopp! Det er akkurat slike hull jeg tenker p�.
Jada, har v�rt med p� � kj�re i slike hull. Satt p� med faren min f�r
jeg fikk lappen selv, hullet var s� dypt og skarpt at det ble en bulk i
felgen slik at lufta gikk ut av dekket og armeringen i banen ble sl�tt i
stykker. Det ble faktisk en bulk i den platen som �vre del av
st�tdemperen sitter i, oppe i st�tdempert�rnet. Allikevel var det ingen
deler av forstillingen som m�tte byttes som f�lge av dette, og bilen
gikk 300 000 km etterp� f�r den ble skrotet pga rust. Hadde det v�rt en
av dagens biler med lavprofildekk hadde vel hjulet med oppheng falt av
og havnet i gr�fta. Det er for lettvint � skylde p� veikvaliteten!
--
mvh
Tore Wik
Tore Wik
>> Jeg vil nok heller si at Audi er den nye Lada'en. De som kj�rte Lada
>> p� 80 tallet kj�rer Audi i dag, og kvaliteten er omtrent lik.
>
> Jeg er klar over at M�llerkonsernet har en sevice som gir bl.a. Audi et
> d�rlig rykte
> Allikevel vil jeg p�st� at kvaliteten ligger milevis over Lada
Det kan ikke utelukkes at det kan v�re flere komponenter som kan g� i
stykker p� en Audi enn det var p� en Lada, ogs�. De fleste biler har vel
blitt litt mer avanserte siden Lada hadde sin "storhetstid".
--
mvh
Tore Wik
Tobias Brox
> Jeg er klar over at M�llerkonsernet har en sevice som gir bl.a. Audi et
> d�rlig rykte
> Allikevel vil jeg p�st� at kvaliteten ligger milevis over Lada
P� Lada m� man forvente at ting ryker ... men Ladaene er stort sett
billige og enkle � fikse ... i allefall i Russland ;-) Ladadeler
pleide � v�re sv�rt rimelige.
Kompisen min kj�pte nettopp en relativt ny brukt Audi, hvor bl.a.
demperene m�tte byttes, og en del andre "sm�ting". Bare nye dempere
kostet NOK 30.000 og m�tte spesialbestilles fra Tyskland (bilen stod
p� verksted i over en uke). Verkstedet skulle totalt ha 70 kNOK for �
f� bilen str�ken - etter forhandlinger med verkstedet og litt innhugg
i lista over hva som skulle fikses ble regningen p� 40 kNOK. For 40
kNOK kan man f� kj�pt opptil flere Ladaer ;-)
--
Tobias Brox, 69�42'N, 18�57'E
P�l Jensen
"Tore Wik" <tor...@online.no> skrev i melding
news:7n9kb7F...@mid.individual.net...
>
> Jeg synes ikke det er s� d�rlig som folk vil ha det til, og definitivt
> ikke d�rligere enn det har v�rt f�r (har kj�rt bil siden 1983). N�r
> bilforhandlerene sier at det er veiene sin skyld er det selvsagt bare for
> � bortforklare at bilene t�ler mindre enn f�r.
Vet ikke hvor du er, men i Nord Norge er veien d�rligere enn noen gang ette
at de ble asfaltert f�rste gang.
I Troms� er veien helt utrolig d�rlige og kj�rer du mer enn i 40km i
boligstr�kene risikerer du bokstavelig talt � knuse forstillinga og
bunnpanna!
P�l Jensen
"Stein" <st...@mail.no> skrev i melding
news:heog7k$l95$1...@get-news01.get.basefarm.net...
> P� gamle grusveier hadde hullene myke kanter
>
> Flere av hullene n� har meget skarpe asfaltkanter
> som kan gj�re store �deleggelser
I fjor vinter, etter en lengre mildv�rsperiode med mye nedb�r, talte jeg
fire biler langs veien med katastrofelysa p� og med flere flate dekk og
knuste felger. Dette i l�pet av en distanse p� 5km langs Kjellsundet.
Jeg klarte heldigvis � unng� hullene men de var ikke lette � se mot den
m�rke regnv�te asfalten.
P�l Jensen
"Clas Mehus" <Clas....@PCWorld.no> skrev i melding
news:147vg5lrhbtrkj3k4...@4ax.com...
> Hvor gammel var bilen da?
Noe over tre �r.
P�l Jensen
> Jeg er klar over at M�llerkonsernet har en sevice som gir bl.a. Audi et
> d�rlig rykte
Det finnes faktisk noen helt utmerkede Audi og VW verksteder ogs�.....
Tobias Brox
> I Troms� er veien helt utrolig d�rlige og kj�rer du mer enn i 40km i
> boligstr�kene risikerer du bokstavelig talt � knuse forstillinga og
> bunnpanna!
Ja, �rsaken heter "fartsdumper", og kommunen betaler faktisk penger
for disse. Hold fartsgrensa, s� varer bilen lengre.
Clas Mehus
wrote:
>> Hvor gammel var bilen da?
>
>Noe over tre �r.
Da kan det fortsatt sies � v�re en reklamasjonssak hvis man ser p� det
som at dette skulle ved normal bruk klare langt mer enn den
kilometerstanden f�r det ble regnet som normal slitasje...
--
Clas Mehus
- "Den som har flest prylar n�r han d�r vinner..."
Clas Mehus
>Og de lager k�. Akkurat som Ladaene gjorde.
For ikke � glemme: Toyota Yaris: Den siste bilen du eier ;-)
--
Clas Mehus
- "Den som har flest prylar n�r han d�r vinner..."
P�l Jensen
"Tobias Brox" <tob...@stud.cs.uit.no> skrev i melding
news:heorp2$155g$1...@inn.uit.no...
> Kompisen min kj�pte nettopp en relativt ny brukt Audi, hvor bl.a.
> demperene m�tte byttes, og en del andre "sm�ting". Bare nye dempere
> kostet NOK 30.000 og m�tte spesialbestilles fra Tyskland (bilen stod
> p� verksted i over en uke).
Ikke vet jeg hvilket verksted han bruker eller hvilke st�tdempere denne
Audien har. Jeg skiftet to dempere og to fj�rer p� min Audi i sommer og
kostet 4200,- p� merkeverksted. Bilen har g�tt over 300 000km s� demperbytte
er vel normalt eller er det atter et bevis p� d�rlig Audikvalitet?
P�l Jensen
> Ja, �rsaken heter "fartsdumper", og kommunen betaler faktisk penger
> for disse. Hold fartsgrensa, s� varer bilen lengre.
Neida. Det er utenom fartshumpene. Fartshumpene i Troms� er helt overfl�dige
da det er st�rre humper i mellom dem. Hvis du ikke tror meg s� ta en tur
�verst i WC veien!
Tobias Brox
> Ikke vet jeg hvilket verksted han bruker eller hvilke st�tdempere denne
> Audien har.
Normotor, Troms�, som er merkeforhandler. Det er selvf�lgelig en
mulighet at verkstedet driver med ren svindel, men jeg har mine tvil.
Denne Audimodellen har et system for � automatisk justere demperene
avhengig av hvor mye last man har i bilen. I praksis, med de gamle
demperene, fungerte det slik at bakskjermene nesten hvilte p� dekkene
n�r bilen ikke var i bruk, man m�tte la motoren g� i noen minutter f�r
bakenden ville heve seg.
Christian Kavli
> (og da tenker jeg ikke på Zimbabwe)
Og det var et dårlig eksempel. Sist jeg var i Zimbabwe, riktignok ti
år siden, var veistandarden bedre enn i Norge.
--
christian
_________________________________
05 Audi A6 2.5 TDI quattro Avant
A.S.
> On 27 Nov 2009 08:38:43 +0100, Thomas Lundquist <er...@zelow.no> wrote:
>
>> Den gemene eier er nok stort sett den samme.
>
> Tja. Hvis jeg skal si inntrykket jeg har av den jevne Toyota-eieren,
> s� er det gjerne ikke folk som har noe spesielt folhold eller
> interesse til bil. Det var vel en unders�kelse for noen �r siden som
> viste at det var sv�rt f� Toyota-kunder som pr�vekj�rte noe annet,
> hvis de i det hele og store pr�vekj�rte bilen de kj�pte.
>
Mitt inntrykk er at folk med "kjedelige" japsebiler ofte har farlig
liten forstand p� viktige tekniske ting som ang�r bilen. N�r man kikker
oppi motorrommet s� er det like m�kkete som oppunder skjermene.
Vil t�rre � p�st� at en h�y andel av disse heller ikke skj�nner
forskjell p� gode og d�rlige kj�reegenskaper. Bare bilen forflytter seg,
at de f�r plass til p�et sitt og at de ender opp der de skal s� er de
forn�yd.
--
A.S.
A.S.
> Ja, �rsaken heter "fartsdumper", og kommunen betaler faktisk penger
> for disse. Hold fartsgrensa, s� varer bilen lengre.
Holder du fartsgrensen er til og med det ofte for h�y hastighet.
Dvs det sl�r godt i hjulopphenget og du kan ta nedi med bunnplaten.
--
A.S.
Knut Oddvar Riisøen
> Mitt inntrykk er at folk med "kjedelige" japsebiler ofte har farlig
> liten forstand på viktige tekniske ting som angår bilen. Når man kikker
> oppi motorrommet så er det like møkkete som oppunder skjermene.
>
> Vil tørre å påstå at en høy andel av disse heller ikke skjønner
> forskjell på gode og dårlige kjøreegenskaper. Bare bilen forflytter seg,
> at de får plass til pøet sitt og at de ender opp der de skal så er de
> fornøyd.
I motsetning til kjøpere av kjedelige utgaver av biler fra andre land?
Anonym
wrote:
>Har veivesenet egentlig noen tipstelefon hvor man kan ringe inn tips om
>hull som b�r fylles umiddelbart?
tlf 175
Koster halvannen formue i minuttet fra mobil tror jeg..
Dag-Erling Smørgrav
> Du kan melde inn problemer i trafikken eller farer på veien på 175, og
> politiet er rette instans om veien er så dårlig at den er farlig å
> kjøre på.
Har du prøvd? Det har jeg.
Bent Are Fikse
> Tore Wik <tor...@online.no> writes:
>> Du kan melde inn problemer i trafikken eller farer på veien på 175, og
>> politiet er rette instans om veien er så dårlig at den er farlig å
>> kjøre på.
>
> Har du prøvd? Det har jeg.
>
> DES
oljesøl og annet søl, samt hull og anna. Her i Bergen har de iallfall
tatt seriøst ting som har vært spesielt farlig for MCister. Faktisk
ganske imponerende. Litt slappere (tildels jæ... slapp) når jeg har
meldt i fra om vei hvor asfalten er så råtten at hver gang det regner så
kommer det nye svære hull. Jeg innbiller meg at mangelen på reaksjon i
det tilfellet, er at veien er generelt i så utrolig dårlig stand at alle
normale mennesker skjønner at det er galskap å kjøre maksimalt tillatt
hastighet.
--
Livet er en lek
Bent Are Fikse
Tobias Brox
> Neida. Det er utenom fartshumpene. Fartshumpene i Troms� er helt overfl�dige
> da det er st�rre humper i mellom dem. Hvis du ikke tror meg s� ta en tur
> �verst i WC veien!
Dette er jo et boligstr�k og ikke en gjennomfartsvei. Dersom man er
litt observang og dersom farten avpasses i forhold til gjeldende
fartsgrenser samt det faktum at det er et boligstr�k, utgj�r ikke
humpene der noe st�rre trussel ovenfor demperene.
Folk er stort sett veldig "flinke" til � klage p� de lokale
veistandardene, men jeg ser ikke helt problemet, strengt tatt har vi
relativt god infrastruktur. Det er to ting som virkelig har blitt et
problem i Troms� gjennom det siste ti�ret, det er saltingen (det er
virkelig en trussel mot b�de milj�, livskvalitet og bilholdet, og jeg
har mine tvil om at trafikksikkerhetsgevinsten er s� stor) og
kapasitetsproblemene i rushtrafikken, spesielt i desember (jeg
tror det problemet kunne v�rt redusert litt dersom �pningstidene i
barnehagene hadde blitt forlenget med en halvtime - et p�litelig og
gjennomtenkt busstilbud kunne kanskje ogs� hjulpet noe).
Det eneste jeg kan huske � ha irritert meg over mtp veistandard var
noen riktig ille telehivdumper p� Kval�yveien ved bananb�yeriet i
fjor, der er det gjennomfartsvei og fartsgrense 50, med reell
trafikkflyt p� 50-70 km/h ... men disse er visst blitt utbedret, i
allefall kan jeg ikke huske at det har v�rt noe problem i det siste.
A.S.
> veien for noen som ikke brukte hodet og holdt for h�y fart i
> boligstr�kene hvor slike fartsdempende tiltak blir benyttet.
Det er ikke det som er poenget!
Sett en fartsgrense som er egnet til omr�det og lag tilh�rende
fartshumper deretter. Det skader heller ikke om fartshumpene er merket.
--
A.S.
Tobias Brox
> Holder du fartsgrensen er til og med det ofte for h�y hastighet.
> Dvs det sl�r godt i hjulopphenget og du kan ta nedi med bunnplaten.
I utgangspunktet skal det g� bra � kj�re akkurat i fartsgrensen over
fartsdemperene, men av og til er det noe galt med fartsdemperene, og
selvf�lgelig avhenger det mye av hva slags bil man har.
Jeg kjente en gang en stolt og nybakt Citr�en-eier, han �nsket ofte �
demonstrere hvor godt dempesystem han hadde ... og holdt rett som det
var b�de 60 km/h og h�yere over fartsdemperene, uten at man f�lte at
noe var galt fatt ... men det tok ikke lang tid f�r nevnte Citr�en
m�tte inn p� et lengre og ganske kostbart verkstedsopphold. Om det
hadde noe sammenheng med grisekj�ring over fartsdemperene vites ikke,
men jeg har n� mine tanker om d�t ...
Bent Are Fikse
turbodiesel). Fikk pr�vd den p� en strekning med flere fartsdempere
(veien gikk inn i et omr�de hvor det aldri ble bygget hus). Faktisk den
mest komfortable hastigheten var rundt 80-85! Men ja, dette dreper
hydraulikken p� de bilene. Hydraulikken t�lte fint f.eks opp til 2 tonn
per hjul, s� � bruke bilen til � frakte ekstremt tunge ting, var
uproblematisk. Men sjokket den fikk med � "flekke" over en fartsdemper i
altfor h�ye hastigheter t�lte den ikke. Og det kostet flesk � ta en
fullstendig overhaling!
Med noenlunde edruelig kj�ring, og overholdt service hos
Citro�n-verksted, var nok det hydrauliske det jeg ville bekymret meg
minst over p� de bilene... Elektrisk, f.eks.
Lars-Erik �sterud
> sertifikat n� tenker jeg.
Jeg er enda i live :-)
Progresjon: Lada 2107 -> Kia Sephia -> Nissan X-trail :-)
--
Lars-Erik : Nissan X-trail : http://cars.osterud.name
Dag-Erling Smørgrav
> Progresjon: Lada 2107 -> Kia Sephia -> Nissan X-trail :-)
Det går nedover, ser jeg... :P
Tore Wik
>> Du kan melde inn problemer i trafikken eller farer på veien på 175, og
>> politiet er rette instans om veien er så dårlig at den er farlig å
>> kjøre på.
>
> Har du prøvd? Det har jeg.
Har ikke ringt om hull i veien, men har ringt inn en gang det var tåke
over Imingfjell, og ikke mulig å se veien. Kjørte i grøfta tre ganger,
da jeg så bare den ene brøytestikken, og kjørte på feil side. De stengte
etter jeg ringte.
--
mvh
Tore Wik
Dag-Erling Smørgrav
> Her har vi 30-sone, og fartsdumper. Det byr ikke på problemer å holde
> 30 km/t over uten at det går ut over verken hjuloppheng eller
> bunnpanne.
Det går an på bilens konstruksjon, oppsett, stand, last og mye annet -
og selv om bilen ikke tar skade kan det være j* ubehagelig for fører og
passasjerer.
Det går også an på humpene. Enkelte steder (bl.a. Lierskogen, og et
boligområde på Årnes der jeg kjørte med fullastet bil og henger en gang)
er de veldig glade i sånne minihumper, som er like høye som en vanlig
fartshump men mye kortere, og ikke gidder de merke dem heller. Det
kjennes omtrent som å kjøre rett på en fortauskant, og jeg kan love deg
at uansett hva slags bil du kjører er de langt fra behagelige å kjøre
over i noe særlig mer enn gangfart.
A.S.
>>> Heller en knust bunnpanne enn knust hode p� noen som uheldigvis kom i
>>> veien for noen som ikke brukte hodet og holdt for h�y fart i
>>> boligstr�kene hvor slike fartsdempende tiltak blir benyttet.
>> Det er ikke det som er poenget!
>
> Det er jo nettopp! det som er poenget.
Tror vi operer med helt forskjellige "poeng" her. At det er bedre med en
materiell skade enn personskade er tydeligvis ditt poeng. Noe jeg er
100% enig i. Mitt poeng er at det b�r v�re samsvar mellom fartsgrense og
fartshumpenes utforming.
> Her har vi 30-sone, og fartsdumper. Det byr ikke p� problemer � holde 30
> km/t over uten at det g�r ut over verken hjuloppheng eller bunnpanne. En
> annen sak er om ikke 30 km/t er for fort inne i et boligstr�k - uansett.
Kommer an p� hvordan de lokale forhold er selvsagt. Da er fartshumpene
enten riktig eller for lave. Hadde du knust bunnpannen i lovlig hatighet
ville jeg i hvertfall p�st� at det var ufortjent.
--
A.S.
A.S.
> Det går også an på humpene. Enkelte steder (bl.a. Lierskogen, og et
> boligområde på Årnes der jeg kjørte med fullastet bil og henger en gang)
> er de veldig glade i sånne minihumper, som er like høye som en vanlig
> fartshump men mye kortere, og ikke gidder de merke dem heller. Det
> kjennes omtrent som å kjøre rett på en fortauskant, og jeg kan love deg
> at uansett hva slags bil du kjører er de langt fra behagelige å kjøre
> over i noe særlig mer enn gangfart.
Å merke slike hadde nokk gagnet hensikten med at man oppnådde det man
ville nemlig lav/riktig hastighet. Slike feilaktig konstruerte og
umerkede humper kan i visse tilfeller nermest sortere under "veifelle":
Vet om et tilfelle der en vei var blitt ny-asfaltert. Man hadde
asfaltert over fartshumper. Disse hadde beholdt sin høyde (og vel så
det) men var nå vanskeligere å oppdage siden "skjøtene" var usynlige.
Kombinasjonen av sjåfør som ikke var lokalkjent, dårlig skilting,
"usynlige" fartshumper og nattemørke resulterte i en ulykke med personskade.
Man kan ikke bare lage noen ujevnheter i veien og kalle det fartshumper.
Ting bør oppfylle visse standarder.
--
A.S.
Tobias Brox
> Her har vi 30-sone, og fartsdumper. Det byr ikke p� problemer � holde 30
> km/t over uten at det g�r ut over verken hjuloppheng eller bunnpanne. En
> annen sak er om ikke 30 km/t er for fort inne i et boligstr�k - uansett.
N� er det jo litt forskjell mellom boligfelt og boligfelt da ... noen
har brede oversiktlige gjennomfartsveier med gatelys, gode fortau og
tilbaketrukne eneboliger med hekk/gjerde. Andre boligfelt er m�rke og
uoversiktlige, med 1.50 meter med br�yteskavel p� hver side, svinger
og bakker, hvor veien knapt nok er bred nok for en bil, med unger,
skig�ere, syklister og gamle damer i veien, ingen andre mulighet for
ferdsel enn � g� midt i gata, og gjerne s�pass tilbaketrukkent fra
gjennomfartsveiene at det faller seg naturlig � leke i gaten.
Ofte virker det latterlig med 30 km/h og fartsdumper i f�rste tilfelle,
mens man helst b�r holde under 30 km/h i andre tilfelle.
Siden vi f�rst har begynt � snakke om Troms�, og siden du ogs� har
fartstid fra Troms� ... et godt eksempel p� det f�rste er Ringveien i
Hamna, fra Solneset skole mot Ica, hvor man har godt opparbeidet (dog
til tider ubrukelig pga br�ytingen) fortau, gatebelysning, og
oversiktlig, bred og godt trafikkert gjennomfartsvei. Et par
eksempler p� det andre er kappil�rgatene lengre opp i Hamna S�r, samt
mange av sm�veiene p� s�r�ya.
Som bilist kan jeg ikke skj�nne behovet for farsdempere og I
utgangspunktet burde det v�rt greit der med 50 km/h. I mange av
sm�gatene virker fartsdemperene n�rmest overfl�dige, man skulle ikke
tro at noen kunne finne p� � grisekj�re der.
Som syklist synes jeg faktisk at fartsdempere kan v�re farlige. P�
nevnte strekning i Ringveien hender det rett som det er at en bil
passerer meg, presser seg inn rett forran meg og br�bremser forran
fartsdemperen for � unng� skader p� bilen ... og jeg m� ogs�
br�bremse. Sykler man gangstien p� universitet uten � f� �yekontakt
med bilistene aner man ikke om de bare bremser for fartsdemperen (som
er rett f�r eller rett etter overgangen) eller om de faktisk har tenkt
til � slippe syklisten frem. I sm�gatene kan det ofte v�re ganske
kaotisk, men sjeldent farlig - skj�nt, i g�r ble jeg nesten nedkj�rt
ca ved Senjaveien 39, jeg l� godt p� h�yre side av veien og hadde ikke
noe ekstraordin�rt stor fart da en sv�r bil kom i full fart, kuttet
svingen og �penbart ikke s� meg til tross for b�de reflekser og
blinkende forlykt; jeg m�tte ut av veibanen, hadde det v�rt br�ytekant
hadde det i beste fall blitt en kraftig ripe i bilen.
Som observat�r plages jeg ogs� av fartshumpene, lyden av en bil som
bremser ned assosierer jeg med at noen kommer p� bes�k e.l., s� det
stjeler oppmerksomheten min. De aller f�rste fartsdemperene i byen
fikk vi i Langnesbakken - og en av de f�rste observasjonene jeg gjorde
meg var at brannbiler med bl�lys og sirener pent m�tte holde seg til
fartsgrensa i 30-sonene der.
Som fotgjenger er jeg i det siste ofte blitt ganske skremt av mange av
bilistene - om man har aldri s� mange reflekser p� seg kommer mange av
dem rett p�, og suser forbi i 50 km/h nesten uten sikkerhetsmargin,
selv om det er svinglatt ute. Jeg foretrekker nesten � midt i h�yre
hjulspor p� h�yre side av veien, slik at jeg slipper � se trusselen og
slik at bilene blir n�dt til � bremse ned. Fartshumpene hjelper
dessverre ikke s� mye n�r man trenger dem mest, midt p� vinteren.
Vi har utkj�rsel mot Ringveien rett ved en fartshump, og det er
irriterende, vanskelig � planlegge, spesielt p� vinteren. Enkelte
bremser ned til 20 km/h rett f�r fartshumpen, andre holder jevnt 50
km/h over, s� man aner ikke hvor lang tid man har p� seg til � kj�re ut.
Som pappa synes jeg av og til det er skummelt � g� p� fortauet ... til
tross for utallige formaninger om � holde god avstand til
fortauskanten er det jo ikke alltid han gj�r som jeg sier, og heller
ikke alltid han har like god kontroll (f.eks. p� sykkel). N�r han
kommer farlig n�rt fortauskanten og det er biltrafikk i begge
retninger er det ikke mye sikkerhetsmarginer, og ingen mulighet for
bilistene til � styre unna dersom noe skulle g� galt ... og med
nedsnedde fartsdempere er farten farlig h�y.
I det hele tatt tror jeg at jeg har kommet frem til at fartsdempere er
en uting. Det er jo ellers noe idiotisk � med vilje �delegge
bilveiene. Men det mest idiotiske var da de pusset opp nordlige del
av Senjaveien, fra � v�re en alldeles gjennomhumpete vei hvor ingen
kunne holde mer enn 30 km/h, til � v�re en vei med nylagt asfalt og
fartsdempere. Penger ut av vinduet, sp�r du meg ...
Tobias Brox
> Du tenker da p� CX-en?
Ja, det var nok det.
> Men sjokket den fikk med � "flekke" over en fartsdemper i
> altfor h�ye hastigheter t�lte den ikke. Og det kostet flesk � ta en
> fullstendig overhaling!
Jepp, der var det en nabo som nok ble jekket ned noen hakk ... han
ergret seg meget mye b�de over langvarig verkstedsopphold og svindyr
regning.
Simen Malerbakken
"Clas Mehus" <Clas....@PCWorld.no> wrote in message
news:777vg5lsd96ipdrfl...@4ax.com...
> On 27 Nov 2009 08:38:43 +0100, Thomas Lundquist <er...@zelow.no> wrote:
>
>>Den gemene eier er nok stort sett den samme.
>
> Tja. Hvis jeg skal si inntrykket jeg har av den jevne Toyota-eieren,
> s� er det gjerne ikke folk som har noe spesielt folhold eller
> interesse til bil. Det var vel en unders�kelse for noen �r siden som
> viste at det var sv�rt f� Toyota-kunder som pr�vekj�rte noe annet,
> hvis de i det hele og store pr�vekj�rte bilen de kj�pte.
Og nettop det gjenspeiler seg ofte p� hvilke krav de stiller.
Jeg har kj�rt en god del Toyota i det siste, og ting som de fleste toyota
eiere anser som helt uproblematisk ville f�tt meg til � flytte inn p�
verkstedet.
JEG aksepterer ikke at bilen ikke har d�rplater som ligger jevnt, JEG
aksepterer ikke krnirkelyder, JEG akspeterer ikke � ha ulyd fra bilen n�r
man gasser i svinger, JEG aksepterer ikke vibrasjon i rattet, JEG aksepterer
ikke bevegelseskrefter i rattet, JEG forventer at bilen bremser og akselerer
rett frem, JEG forventer at bilen er lydisolert. Og nettop av slike grunner
tror jeg at andre bilmerker f�r flere feil.
N�r det er sagt s� er nok Toyota i s�rklasse den mest feilfrie bilen, men
jeg tror ogs� at terskelen for n�r noe er feil er veldig forskjellig.
P� en A8/7-serie/S-klasse s� er kravene for n�r noe er galt MYE strengere
enn p� en Yaris/Polo/Corsa.
Jeg har kj�rt Lexus LS 600h og duverden for en bil, men hjulopphenget var jo
laget rimelig d�rlig sammenlignet med feks S-klasse. Dog vant den p�
motorstyrke, fantastisk drivlinje.
Simen Malerbakken
"Tore Wik" <tor...@online.no> wrote in message
news:7n9kb7F...@mid.individual.net...
> Jeg synes ikke det er s� d�rlig som folk vil ha det til, og definitivt
> ikke d�rligere enn det har v�rt f�r (har kj�rt bil siden 1983). N�r
> bilforhandlerene sier at det er veiene sin skyld er det selvsagt bare for
> � bortforklare at bilene t�ler mindre enn f�r.
Jeg kan bare uttale meg om et merke, og forstillingskomponentene har blitt
svakere. Samtidig har man ekstremt stor forskjell p� Norge og utland.
Vi jobber n� med en garantisak p� v�re "Garantert Kvalitet" deler som har 4
�r ubegrenset km garanti.
Leverand�ren mener at noen foringer ikke kan ha blitt brukt p� ordin�r m�te,
kunden hevder at de ble brukt p� en helt ordin�r m�te.
I Norge er slitasjen noen tilfeller mer enn 10 ganger st�rre enn i feks
Tyskland, dette ser vi p� feks slitasjen av forstillingskomponenter.
Et eksempel er B�reuler p� 210 serien til MB. I Norge m� ofte b�rekuler
byttes etter bare 60 000km, mens det er sv�rt sjeldent dette blir byttet f�r
etter 200 000km i feks Tyskland.
I Norge er det blitt en vane � bytte p� ulyd, mens i Tyskland bytter man p�
m�ling, alts� mye strengere krav.
Skulle vi byttet p� m�ling hadde vi nok m�ttet ta det p� 40-50 000km.
Et vanlig problem i Norge er at kulen slites ut, mens det i Tyskland er mer
vanlig med morken mansjett.
Vi leverte "�konomideler" av denne delen, men de m�tte vi slutte med for i
Norge holdt dette fort bare 10 000km.
Samme del i Danmark holder oftest rundt 100 000km.
Ja det er klart vi har ikke samme grunnlaget � bygge vei p� som i andre
land, men forskjellen med andre land er ekstrem, Norge er helt vanvittig p�
� slite forstilling og hjuloppheng p� biler.
Samtidig har bilprodusentene kommet til at det ikke er noe poeng � bygge
bilen slik at den overlever 100 �r, det er ingen som har den lenger enn 5-10
�r likevel.
De f�rreste kj�rer noe over 300 000km med bilen uansett og da trenger ikke
ting vare s�rlig mye lenger.
Biler som er "normert" til 300 000km / 6 �r i Tyskland vil normalt v�re
utslitte i understell etter 30 000km/ 6 m�neder i Norge.
Lavprofildekk er nok ikke bare vanlig i Norge, s� argumentet faller i fisk
for min del i alle fall.
Det g�r veldig mange, veldig farlige biler p� Norske veier.
P�l Jensen
"BBO" <az...@dod.no> skrev i melding
news:iMydnTnE3OkCpInW...@telenor.com...
> Her har vi 30-sone, og fartsdumper. Det byr ikke p� problemer � holde 30
> km/t over uten at det g�r ut over verken hjuloppheng eller bunnpanne.
Tull. Her i byen knuser du bunnpanna eller feste til girkassa om holder 30
over fartshumpene....
P�l Jensen
"Simen Malerbakken" <ikk...@ikkenoe.no> skrev i melding
news:-qCdnWzak__QzovW...@telenor.com...
> I Norge er slitasjen noen tilfeller mer enn 10 ganger st�rre enn i feks
> Tyskland, dette ser vi p� feks slitasjen av forstillingskomponenter.
Det skyldes fartshumper og d�rlig veistandard.
Roy �yan
wrote:
Fartsdumper er aldri �rsak til �kt slitasje p� bilen!
Alle strekninger med fartsdumper er godt merket og har lav
fartsgrense. Ingen problem med � tilpasse kj�ringa til dumpene!
Bent Are Fikse
> Fartsdumper er aldri �rsak til �kt slitasje p� bilen!
> Alle strekninger med fartsdumper er godt merket og har lav
> fartsgrense. Ingen problem med � tilpasse kj�ringa til dumpene!
Selvsagt er fartsdumper med p� � slite p� bilens hjuloppheng. Hvorvidt
om det er vesentlig slitasje, i forhold til slitasje fra f.eks ujevn
veg, er en annen ting...
Du kan umulig ha v�rt her jeg bor, selv om du slenger ut p�stand om at
alle strekninger med fartsdumper er godt merket. Her jeg bor er det
absolutt ingen merking, og dumpene er asfaltert sammen med resten av
veien (helt svart asfalt). I praksis m� du kj�re ekstremt sakte, eller
v�re lokalkjent, for ikke � bomme p� dumpene. Enkelte av dumpene her er
faktisk s� skarpe at hastighet over 20 KM/t vil f� de fleste biler til �
skrape nedi. Uten fartsdumper ville jeg sagt at fornuftig hastighet i
omr�det burde v�re 25, maks 30 (det er 30 sone). Alts� s� sliter du, om
du kj�rer etter forholdene, men ikke klarer � se de godt skjulte
dumpene. Selv enkelte MC-er har tatt nedi de verste dumpene her.
Espen Vestre
> Fartsdumper er aldri �rsak til �kt slitasje p� bilen!
> Alle strekninger med fartsdumper er godt merket og har lav
> fartsgrense. Ingen problem med � tilpasse kj�ringa til dumpene!
Dette er ikke sant, jeg vet konkret om en strekning med 30-sone og
fartsdumper der selv 20 km/t er (eller var, n� er det visst nyasfaltert)
i overkant av hva man b�r utsette bilen for.
--
(espen)
Dag-Erling Smørgrav
> Fartsdumper er aldri årsak til økt slitasje på bilen! Alle
> strekninger med fartsdumper er godt merket og har lav
Det stemmer ikke. Jeg har tidligere i denne diskusjonen gitt to
eksempler på steder hvor humpene er både dårlig merket (eller ikke
merket i det hele tatt) og for skarpe til å passere i gjeldende
fartsgrense.
P�l Jensen
"Roy �yan" <roy....@gmail.com> skrev i melding
news:3u4rh5lnk8fp76sus...@4ax.com...
> Fartsdumper er aldri �rsak til �kt slitasje p� bilen!
Enhver hump gir slitasje p� hjuloppheng/dempere.
Snakket med en som bor i enden av 9 fartshumper. Han skifter st�tdempere
hver 70.000km......
Hans Petter Nenseth
>Roy �yan <roy....@gmail.com> writes:
>> Fartsdumper er aldri �rsak til �kt slitasje p� bilen! Alle
>> strekninger med fartsdumper er godt merket og har lav
>> fartsgrense. Ingen problem med � tilpasse kj�ringa til dumpene!
>
>Det stemmer ikke. Jeg har tidligere i denne diskusjonen gitt to
>eksempler p� steder hvor humpene er b�de d�rlig merket (eller ikke
>merket i det hele tatt) og for skarpe til � passere i gjeldende
>fartsgrense.
Gjeldende fartsgrense er ikke minste p�budte hastighet.
--
BMW Z3 2.8