fjerstål
Morten Andre Gården Pedersen
låsinga bra,men da brakk fjera,fjerstål må ha ei ny kann eg lag ho sjøl,ka e
kunsten
Hilde Fandrem Prestmo
Junkers, også, og særlig fjærer.
Hvilket kaliber er revolveren i? Løpslengde, og rammestørrelse? Totallengde
pleier å si ganske mye.
ErikP
Morten Andre Gården Pedersen <mgpe...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:PYtW3.6855$1C4....@news1.online.no...
>
Andrew Walls
Gun Parts Corporation: http://www.gunpartscorp.com/index.html
Andrew Walls
Near the Arctic Circle
Norway
Tor Halle
load.
Funker som bare det.
mvh
Morten Vinje
says...
> Skaff uherdet fjærstål, klipp til emne, bøy og bend, herd og anløp, lock and
> load.
> Funker som bare det.
Pass bare på at bending & bøying (smiing) forgår med
arbeidsstykket varmet opp til korrekt temperatur så det ikke
oppstår spenninger som kan føre til brudd.
--
Morten
"En mann som ikke liker mennesker som er ham overlegen,
bør ikke ha makt over dem som er ham underlegen."
Tor Halle
Morten Vinje wrote:
Stemmer! Før "bøy og bend" skulle det stått "fyr og pyr" eller noe lignende,
absolutt nødvendig, iallfall for V- fjærer og annet med kraftig bøy.
mvh
Frode Krogstad
Tor Halle wrote in message <383869D6...@eunet.no>...
>Skaff uherdet fjærstål, klipp til emne, bøy og bend, herd og anløp, lock
and
>load.
>Funker som bare det.
Jaja!
Det er noen år siden jeg hadde materiallære på skolen, men jeg driver da i
bransjen ennå :O) så jeg må si at den derre bøy,bend,herd og anløp virker
litt enkelere enn det egentlig er! i Teorien stemmer d bra, MEN hvis du skal
behandle fjærstål rett så trenger man herde ovn! fjærstålet er ikke som en
kjørner da! bare varm den opp til en mørk rødlig farge og senk den ned i ei
bøtte med olje :o) Får at fjærstål skal få den rett strukturen så må de inn
i en herdeovn som har en prosedyre på oppvarming, nedkjøling o.s.v! normalt
sett for å få en maksimal rett kornstruktur i stålet så snakker vi om en
herdeprosess på en dag! Orginalt er ikke oppskrytt! mulig "fjærene" dere har
laget fungerer bra til å begynne med, men ikke lag deg en fjær til
avtrekket! mulig den holder 1100g med en gang men jeg regner med at etter
noen skudd så blir den rimelig slapp i fisken! Fjærstålet trenger en viss
nedkjøring i en herdeovn for å få rett struktur/holdbarhet!
Mvh Stålmannen
Morten Vinje
frode.k...@c2i.net says...
<snip>
> Får at fjærstål skal få den rett strukturen så må de inn
> i en herdeovn som har en prosedyre på oppvarming, nedkjøling o.s.v! normalt
> sett for å få en maksimal rett kornstruktur i stålet så snakker vi om en
> herdeprosess på en dag!
I beg to differ.
En dag i herdeovn med herdtemperatur vil føre til utbrenning av
alt karbon, og da er ikke stålet lenger herdbart. En time med de
dimensjonene på herdetemperatur er faktisk nok til brenne ut så
mye karbon at arbeidsstykket blir ubrukelig.
Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
er lavlegert, og inneholder sjelden mer enn 0,9% karbon, og få
eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
Til slutt vil korrekt anløping være avgjørende.
> Orginalt er ikke oppskrytt! mulig "fjærene" dere har
> laget fungerer bra til å begynne med, men ikke lag deg en fjær til
> avtrekket! mulig den holder 1100g med en gang men jeg regner med at etter
> noen skudd så blir den rimelig slapp i fisken!
Jeg forstår ikke problemet med å lage en selv, om man er
kompetent til det - man har vesentlig større kontroll med en fjær
man fremstiller selv, enn med flere tusen under masseproduksjon.
> Fjærstålet trenger en viss
> nedkjøring i en herdeovn for å få rett struktur/holdbarhet!
Dette må du forklare for meg.
Morten
--
You can't be a Real Country unless you have a beer and
an airline. It helps if you have some kind of a football team,
or some nuclear weapons, but at the very least you need a beer.
- Frank Zappa -
Morten Vinje
> Får at fjærstål skal få den rett strukturen så må de inn
> i en herdeovn som har en prosedyre på oppvarming, nedkjøling o.s.v! normalt
> sett for å få en maksimal rett kornstruktur i stålet så snakker vi om en
> herdeprosess på en dag!
I beg to differ.
En dag i herdeovn med herdtemperatur vil føre til utbrenning av
alt karbon, og da er ikke stålet lenger herdbart. En time med de
dimensjonene på herdetemperatur er faktisk nok til brenne ut så
mye karbon at arbeidsstykket blir ubrukelig.
Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
er lavlegert, og inneholder sjelden mer enn 90% karbon, og få
Frode Krogstad
Morten Vinje wrote in message ...><snip>
>
>> Får at fjærstål skal få den rett strukturen så må de inn
>> i en herdeovn som har en prosedyre på oppvarming, nedkjøling o.s.v!
normalt
>> sett for å få en maksimal rett kornstruktur i stålet så snakker vi om en
>> herdeprosess på en dag!
>
>I beg to differ.
>
>En dag i herdeovn med herdtemperatur vil føre til utbrenning av
>alt karbon, og da er ikke stålet lenger herdbart. En time med de
>dimensjonene på herdetemperatur er faktisk nok til brenne ut så
>mye karbon at arbeidsstykket blir ubrukelig.
>
>Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
>eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
>eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
>Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
>rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
>
>Til slutt vil korrekt anløping være avgjørende.
>
>> Orginalt er ikke oppskrytt! mulig "fjærene" dere har
>> laget fungerer bra til å begynne med, men ikke lag deg en fjær til
>> avtrekket! mulig den holder 1100g med en gang men jeg regner med at etter
>> noen skudd så blir den rimelig slapp i fisken!
>
>Jeg forstår ikke problemet med å lage en selv, om man er
>kompetent til det - man har vesentlig større kontroll med en fjær
>
>man fremstiller selv, enn med flere tusen under masseproduksjon.
>
>> Fjærstålet trenger en viss
>> nedkjøring i en herdeovn for å få rett struktur/holdbarhet!
>
>Dette må du forklare for meg.
>
>
>Morten
Har ikke glemt deg ennå :O) kommer tilbake litt senere! venter på en
papirbunke for og avslutte diskusjonen.....
Må bare få lov til å stille spørsmål på dette du skrev om flere tusen
under masseproduksjon... De fleste konsern som produserer fjærer
idag er under ISO 90021.... For å ha det kvalitet stemplet så er det
ikke mulig å produsere dårlige fjærer.... Mange stikkprøver fra hver
lot blir tatt med til lab og strukket og spendt etter alle kunstens
regler for å sikkre kvaliteten! du sier det som at masseproduksjon er
det samme som dårlige varer..... Unnskyld meg men....det er noe av
det dummeste jeg har hørt på lang tid! sorry! Jeg kommer tilbake med
en nøyaktig prossess......
Forøvrig angående legering... ifølge NS 13 611,NS 13 612, NS 13 614
så er legeringen i fjærstål: Fosfor,svovel og kopper......
Og forøvrig, Fjærstål har til likhet men med maskinstål litt høyt
karboninnhold ( ca 0,5%) som gjenspeiller seg i den dårlige
sveiseegenskapen......
Du sier skjelden mere enn 0,9% C......tja, det er jo sjelden noe stål er
mere en det! eneste jeg kan komme på som er over det er verktøystål!
Når man snakker om lavt karboninnhold så sankker man om 0,10 til
rundt 0,4 % C som de fleste ståltyper kommer innenfor.....
P.g.a karbonnivået er det viktig med lang nedkjølings tid får at strukturen
skal bli jevn (les: helst i vakum for å få en helt jevn varme i hele stålet)
Ved de temperaturene så blir karbonet utbrendt? har ikke nevnt noen om
hvilken tempratur det er snakk om.....forøvrig hvis jeg ikke husker feil så
blir fjærstål herdet i ett rikt karbonmiljø enten ved pulver eller gass men
det kommer jeg tilbake til.....
Vh RH
Morten Vinje
Krogstad wrote...
<snip>
> Må bare få lov til å stille spørsmål på dette du skrev om flere tusen
> under masseproduksjon... De fleste konsern som produserer fjærer
> idag er under ISO 90021.... For å ha det kvalitet stemplet så er det
> ikke mulig å produsere dårlige fjærer....
Jeg kjenner godt til ISO 9000-systemet, og ingen
kvalitetssikringssystem garanterer feifri produksjon - det
dokumenterer gangen fra ordren mottas til kunden har produktet i
hånden - også reklamasjon, ISO 9000 handler om et
kvalitetsforbedringssystem som er tilpasset den aktuelle
bedriften under en felles paraply av kvalitetsbegreper. Den skal
således fange opp feil på et tidligst mulig tidspunkt på et
tidligst mulig nivå - og den beskriver ikke bare
produksjonsprosesser, men hele bedriften inkludert spedisjon,
logistikk og ledelse også. Noen bedrifter fører til og med sine
forhandlere inn i samme prosess. Beste måten å unngå å oppdage
feil på er å tro at du ikke gjør dem. En kvalitetsprosess er ikke
en statisk ting - det er derfor det heter prosess - den er
dynamisk og i stadig utvikling. Hadde man hatt oppskriften på en
en feilfri produksjonsprosess, hadde man ikke hatt behov for
kvalitetssikringssystemer. Den er ment å minimalisere feil.
Hva vil du gjøre med råvarer som inneholder feil da? Jo riktig -
du setter krav til leverandørene. Betyr det så at du _aldri_ får
råvarer med feil i? Er det mulig, tror du?
Kvalitetssikring/styring er ikke magi, så er det sagt.
Men vær så snill å ikke beskrive ISO eller andre
kvalitetssikringsprosesser for meg nå - jeg skal ha min andre
eksamen om emnet om en uke. Nok er nok :-)
> Mange stikkprøver fra hver
> lot blir tatt med til lab og strukket og spendt etter alle kunstens
> regler for å sikkre kvaliteten! du sier det som at masseproduksjon er
> det samme som dårlige varer..... Unnskyld meg men....det er noe av
> det dummeste jeg har hørt på lang tid! sorry! Jeg kommer tilbake med
> en nøyaktig prossess......
Ja nå kan du være sorry.
For jeg har ikke sagt at masseproduksjon nødvendigvis er
dårligere - men pekt på at å fremstille _en_ enhet ikke
nødvendigvis må gi et dårligere resultat, i og med at man har
kontroll med hver enkelt prosess med den enkelte biten. Sørg for
å ha kontroll på hva du kritiserer.
> Forøvrig angående legering... ifølge NS 13 611,NS 13 612, NS 13 614
> så er legeringen i fjærstål: Fosfor,svovel og kopper......
>
> Og forøvrig, Fjærstål har til likhet men med maskinstål litt høyt
> karboninnhold ( ca 0,5%) som gjenspeiller seg i den dårlige
> sveiseegenskapen......
Opp til denne grensen er stål _betinget_ sveisbare - dvs at det
skal spesielle prosedyrer til for å unngå spenninger forårsaket
av uønskede punktherdinger.
Som jeg allerede har vært inne på i et annet innlegg - det har
forsåvidt lite eller ingenting med saken å gjøre.
> Du sier skjelden mere enn 0,9% C......tja, det er jo sjelden noe stål er
> mere en det! eneste jeg kan komme på som er over det er verktøystål!
Jeg kommer i hvertfall på et til; fjærstål.
Og det er ikke sjelden at stål er mer enn det - men kanskje de
stålene du selv befatter deg med.
> Når man snakker om lavt karboninnhold så sankker man om 0,10 til
> rundt 0,4 % C som de fleste ståltyper kommer innenfor.....
Jasså du. Snakker du konstruksjosstål da? for i så fall har du
rett - men de brukes sjelden eller aldri i våpensammenheng.
> P.g.a karbonnivået er det viktig med lang nedkjølings tid får at strukturen
> skal bli jevn (les: helst i vakum for å få en helt jevn varme i hele stålet)
Fortell meg _hvorfor_ dette er så viktig, duuu :-)
> Ved de temperaturene så blir karbonet utbrendt? har ikke nevnt noen om
> hvilken tempratur det er snakk om.....forøvrig hvis jeg ikke husker feil så
> blir fjærstål herdet i ett rikt karbonmiljø enten ved pulver eller gass men
> det kommer jeg tilbake til.....
Kom tilbake til det - og leser du leksen din i mellomtiden,
finner du også ut at settherding av fjærer forekommer sjelden.
Karbonet blir brent ut ved å holde det for lenge på
herdetemperatur - men dette bør du vite, så jeg stopper der. Du
får si fra om du trenger en oppfriskning.
Frode Krogstad
Blanke ark, nye muligheter.......
Til nå har du benektet fakta i materiallæren for videregående
skole! greit det Morten.... Når jeg leste det siste innlegget
ditt ble jeg lei og la meg litt mere i "sælene" for å få deg
eller den som har lært deg at det du sier er feil! ALT som jeg
kommer til å skrive i avsnitt under her er tatt skriftlig rett ut
av ett hefte fra en person ved navn Torstein Kvam, som forøvrig
jobber for STI (Statens teknologiske institutt) Heftet på 64
sider som jeg har lest nå heter "materiallære/varmebehandling
av stål. Hvis du nå igjen skal benekte det jeg sier så får du
sende ett brev til herr Kvam og fortelle han dette :o) Forskere
innen metallurgi er ikke feilfrie de heller... Må forøvrig rette en
takk til deg for denne diskusjonen! Jeg har ikke vært borti
fjærstål så mye, men mest ST37-52 og Rustfri/syrefast!
jeg fikk med meg flere ting som er kjekt og jeg kan få bruk
for i min daglige jobb (ja jeg har fagbrev som Platearbeider/
sveiser).... Jeg skal prøve å hoppe over det mest tekniske
uten å miste poenget....vi får se og det lykkes :O)
Først vil jeg besvare dette:
-Jeg kjenner godt til ISO 9000-systemet, og ingen
-kvalitetssikringssystem garanterer feifri produksjon - det
-dokumenterer gangen fra ordren mottas til kunden har produktet i
-hånden - også reklamasjon, ISO 9000 handler om et
-kvalitetsforbedringssystem som er tilpasset den aktuelle
-bedriften under en felles paraply av kvalitetsbegreper. Den skal
-således fange opp feil på et tidligst mulig tidspunkt på et
-tidligst mulig nivå - og den beskriver ikke bare
-produksjonsprosesser, men hele bedriften inkludert spedisjon,
-logistikk og ledelse også. Noen bedrifter fører til og med sine
-forhandlere inn i samme prosess. Beste måten å unngå å oppdage
-feil på er å tro at du ikke gjør dem. En kvalitetsprosess er ikke
-en statisk ting - det er derfor det heter prosess - den er
-dynamisk og i stadig utvikling. Hadde man hatt oppskriften på en
-en feilfri produksjonsprosess, hadde man ikke hatt behov for
-kvalitetssikringssystemer. Den er ment å minimalisere feil.
Tja, hvor skal man begynne? dette varierer fra bedrift til bedrift,
etter hva som produseres... La oss ta Lesjøfors som er sveriges
største fjærprodusent, (ja de er ISO serfisert) kunden bestemmer
selv hvilken kvalitetsnivå og feilmargin som skal legges til grunn.
De har en tabell for hvor stor kontroll det skal være fra noen få til
100%, d.v.s at hver eneste fjær blir kontrollert....
kvalitetssikringssytemer er ikke bare for å minimalisere feil men
for at kundene kan være sikker på at de kravene de setter til grunn
blir fulgt!
så dette:
-Hva vil du gjøre med råvarer som inneholder feil da? Jo riktig -
-du setter krav til leverandørene. Betyr det så at du _aldri_ får
-råvarer med feil i? Er det mulig, tror du?
Hva mener du med feil? hva i verden er uten feil hvis du titter
nærme nok? Når vi får en stålplate til oss følger med det ett
serfikat på hvilken kvalitet som er i den...stålverkene tar prøver
av hver eneste ause for så og bestemme kvaliteten på den.
Det er ikke noe som heter feilfritt stål når du ser på stålet under
ett elektronmikroskop! der kommer standarene inn og forteller
hva den typen stål kan brukes til med tanke på bearbeiding og ikke
minst sikkerhet ved evt belastning! alt stål inneholder forurensing
som f.eks. svovel og fosfor....det er en "feil" som må være der"
produserer de en tykk plate med deffekter så blir den klasifisert
ned til ett nivå der slike feil godtas! jeg har jobbet der jeg jobber
nå i 6 år og har ennå ikke måttet kassere en bjelke p.g.a feil!
Og så denne:
-Men vær så snill å ikke beskrive ISO eller andre
-kvalitetssikringsprosesser for meg nå - jeg skal ha min andre
-eksamen om emnet om en uke. Nok er nok :-)
Hvilket grunnlag legger du til grunn når du benekter at systemet
ikke fungerer som det skal.... Virker ikke som du har vært inne
i systemet og sett hvordan det fungerer i praksis? En
ISO serfisert bedrift fungerer ikke som naboen som også er ISO
serfisert...men for meg virker det som at du har vært hos en kjøtt
produsent og tror at det har de samme måtene som hos en stål
produsent....
Videre til denne:
-Jeg forstår ikke problemet med å lage en selv, om man er
-kompetent til det - man har vesentlig større kontroll med en fjær
-man fremstiller selv, enn med flere tusen under masseproduksjon.
Tja det er flere måter å behandle fjærstål på, alt etter type o.s.v. men
hvis vi ser på metoden din dah! varmer opp det og bearbeider det
mens det er varmt....I grove trekk så kan det ligne på det man kaller
en "plastisk varmebehandling" Varmebearbeiding er en fellesbetegnelse
på alle plastiske formgivningsprossesernsom foregår over rekrystall-
isasjonsgrensen. Formgivingen vil følgelig foregå i ett tempraturområde
avgrenset av øvre og nedre varmebearbeidingstempratur. skal
bearbeidingen vidreføres etter at nedre varmearbeidingstempratur er
nådd, må emnet på nytt oppvarmes i glødeovn.Flere forhold begrenser
imidlertid de nevnte tempraturgrenser. Den øvre bearbeidingstempratur
begrenses oppad på grunn av seigringer og evt varmesprøhet.
Seigringer kan føre til lavsmeltelig eutektika i korngrensene(sprekker).
Når det gjelder den nedre varmebearbeidingstempratur så er den
begrenset av den stadige avtagende rekrystallisasjonshastighet som
etter hver vil gi fastning. Det er viktig at bearbeidingne ikke avsluttes
for
tidlig pga faren for kornvekst. det er selve formeprossesen, og før det så
må ardeidsstykket oppvarmes...Hvis öppvarmingen skjer for hurtig, kan
arbeidsstykket deformeres eller sprekke på grunn av indre varmespenninger.
disse beror på at det oppstår temperaturforskjell mellom overflaten og
det indre av ardeidsstykket. Det er derfor viktig at oppvarmingen foregår
langsomt nok,slik at tempraturen får tid til å utjevne seg mest mulig.
spesielt er det vesentlig med langsom oppvarming først. over dette
utbygges spenningene lettere på grunn av nedsatt formendringsmotstand
og oppvarmingshastigheten kan økes. ved bruk av glødeovn er man
sikkret jevn temperatur i hele arbeidstykket samt bra kontoll på tempratur
områdene. Tempraturene vil forandre seg etter type metall,legeringer,
tykkelser, egenskape o.s.v. Plastisk varmebearbeiding er metoden brukt ved
stålverk ved valsing fra bulk til f.eks. profiler og plater.
er du med? er noe uklart? så til denne..
-En dag i herdeovn med herdtemperatur vil føre til utbrenning av
-alt karbon, og da er ikke stålet lenger herdbart. En time med de
-dimensjonene på herdetemperatur er faktisk nok til brenne ut så
-mye karbon at arbeidsstykket blir ubrukelig.
Greit, herdeovn er kansje feil uttrykk...ifølge boken så skal det hete gløde
ovn. og en dag er lang tid ja. så skal jeg lese under "Holdetid": Holdetiden
vil i prinsippet være avhenging av hvilken grad av karbidoppløsning som
ønskes. Da karbid-mengde og art varierer med ståltypen, blir selvfølgelig
også holdetidenavhengig av ståltypen. En skal i denne forbindelse være
oppmerksom på at temperatur og tid til en viss grad er ekvivalente faktorer
slik at høy herdetemperatur kombinert med kort holdetid kan ha samme
effekt som lavere temperatur og lengre holdetid. lavlegerte stål må ha noe
lengre holdetid. dog minst 5 min maks 2 timer. Kromstål bør minst ha 10 min.
Holdetiden vil være avhengig av:ståltype,godsdimensjoner,ovnstype og
oppvarmingsmetote forøvrig. Stållverandører har disse anvisningene.
Jeg er fullstendig klar over hva som skjer hvis man brenner ut karbonet
av stålet...jeg jobber med stål jo :o) Ganske fint da når du brenner opp
karbonet egentlig....en gløde ovn har ikke bare en bryter med on/off
Så til disse:
-Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
-er lavlegert, og inneholder sjelden mer enn 90% karbon, og få
-eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
-eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
-Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
-rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
-Til slutt vil korrekt anløping være avgjørende.
sjelden mere en 90% karbon....dra meg baklengs inn i fuglekassa
som kjent person sa! Det må da være skrivefeil? 90%? tviler faktisk
at det er så mye karbon i trekull engang! og det er karbonrikt! :o)
Var oppe på kontoret idag og tittet i hyllen til en av våre kloke hoder.
Der fant jeg fjærkatalogen fra sveriges største produsent av fjærer, og
trolig blandt de største i norden.... da skal jeg nå skrive litt fra den om
legeringen og bla karbon innholdet i disse:
SS 177404 (mest vanlige fjærstål)
Karbon 0.50% - 0.95% (høyeste karboninnhold i fjærstål er dette)
Silisium 0.15% - 0.40% (øker fasthet og herdetemperatur)
Mangan 0.30% - 0.80% (øker fastheten og slitestyrken)
Fosfor 0% - 0.035% (forurensing/ feil :o)
Svovel 0% - 0.035% (samme med denne)
en morsom en her:
SS 2343 (rustfri,syrefast fjær tråd)
Karbon 0% - 0.05% (nesten 90%?)
Silisium 0% - 1.0%
Mangan 0% - 2.2%
Krom 17%
Nikkel 12%
Molybden 2.7%
Avanserte herdeprossedyrer finnes ikke for stål i denne kategorien?
hva mener du? at det ikke finnes noen eller bare enkle... på en side
i heftet til STI står det om en prossedyre som blir brukt til fjærstål:
Austempring:
Ved austempring eller banittherding avkjøles arbeidsstykket på
samme metode som ved stegherding i et saltbad med temperaturer
noe over Ms-temperaturen.(temperaturen der omvandlingen starter)
Ved austempring kan det oppnås en større seighet i stålet enn det
som fåes ved vanlig herding og anløping til samme hardhet. Dessuten
så unngåes de sprøhetsfenomener som i visse temperaturområder
opptrer under anløpning etter vanlig herding. Videre blir krympe- og
omvandlingsdeformasjonen liten. Den hardheten og strekkfastheten
som oppnås er normalt størst ved badetemperaturer like over Ms-
linjene. ved økende badtemeratur minsker hardheten. For høylegert
stål begrenses anvendelsen ved at omvandlingstiden blir urimelig
lang, men den brukes for lavlegerte konstruksjonsstål, f.eks. FJÆRSTÅL
i mindre dimensjoner
Rekrystalliseringstemp ja....sikker på at du ikke har rotet i papirene
dine nå. nå skal du høre her litt: Ett materiale som er kalddeformert
kan ved hjelp av en hensiktsmessig varmebehandling få tilbake sin
opprinnelige egenskaper. En slik glødeprosses som gjennomføres
for å oppheve fastningsvirkningen, kalles rekrystallisasjonsgløding!
så lenge du varmer opp arbeidsstykket faller dette bort....
Så til disse:
> Når man snakker om lavt karboninnhold så sankker man om 0,10 til
> rundt 0,4 % C som de fleste ståltyper kommer innenfor.....
-Jasså du. Snakker du konstruksjosstål da? for i så fall har du
-rett - men de brukes sjelden eller aldri i våpensammenheng.
Ok, jeg skal ta litt på min skulder der...boken fra skolen er ikke helt
100%....så helt rett var det ikke...rett skal være 0,1% - 0,89% Karbon
Og konstruksjons stål ja, under det begrepet ligger Fjærstål ifølge
Statens teknologiske institutt. Ang våpen så har jeg bare kjennskap til
Beretta..de har en Alu legering i ramme og kaldsmidd stål. Hvilken
type er for meg uvisst men jeg det kan jeg vel finne ut.. tviler sterkt på
at det er noe annet en konstruksjonsstål med en legering. For mye
karbon vil gjøre f.eks sleiden sprø. Det funker dårlig med den banken
det får med vibrasjoner o.s.v. Seig kjærne og hard ytre vil jeg tro uten
at jeg står for det!!!
så til denne:
-Kom tilbake til det - og leser du leksen din i mellomtiden,
-finner du også ut at settherding av fjærer forekommer sjelden
Har lest veldig mye jeg nå :O) Settherding ja.....da kommer man
inn på tilføring av karbon i overflaten. Arbeidstykket legges i
en kasse med karbon rikt pullver (knust trekull) og div andre
stoffer....Om det brukes til fjærer skal jeg ikke påstå for det står
det ingen ting om! Settherdingen gjør overflaten mye hardere
uten å påvirke kjernen i arbeidsstykket. Kan vel tenkes passende
metode for sleider? Fjærer? det ar såpass harde fra før så det
er vel tvilsomt kansje. Forøvrig så kan je si at svenskene bruker en
metode på fjærene som heter kulebombing! ja du leste rett :O) ved
å bombardere fjærene med små stålkuler får de fjærene til å øke
livslengden med 100% og styrke på 50%....hvem sa at stål kuler
i hagla ikke er brukbart! skyt fjærene du lager så blir de dobbelt
så bra! ifølge Lesjøfors dah!
Til slutt:
> Du sier skjelden mere enn 0,9% C......tja, det er jo sjelden noe stål er
> mere en det! eneste jeg kan komme på som er over det er verktøystål!
-Jeg kommer i hvertfall på et til; fjærstål.
-Og det er ikke sjelden at stål er mer enn det - men kanskje de
-stålene du selv befatter deg med.
her er karboninnholdet til fjærene hos sveriges størte produsent! alle 16
typene de har! og det er vel de fleste som masseproduseres?
SS1774-04 SS1774-05 SS1774-06 0.5% - 0.95%Karbon
SS1770 0.65% - 0.75% Karbon
SS2090 0.50% - 0.60% Karbon
SS2230 0.48% - 0.55% Karbon
OTEVA 70 0.50% - 0.60% Karbon
SS2331-06 0% - 0.16% Karbon
SS2331-16 0% - 0.16% Karbon
SS2343 0% - 0.05% Karbon
SS2570 0% - 0.08% Karbon
SS2340(17-7PH) 0.09% Karbon
NIMONIC90 0.13% Karbon
INCONEL X750 0.030% Karbon
SS5428 0% Karbon
Cu-Bu 250 0% Karbon
Dette må være gruppas lengste skrevne innlegg?
Nå er jeg lei fjærstå og ja! kunne ha skrevet masse
mere men en plass for grensen gå
Vh RH
Morten Vinje
wrote...
>
> Blanke ark, nye muligheter.......
>
> Til nå har du benektet fakta i materiallæren for videregående
> skole! greit det Morten.... Når jeg leste det siste innlegget
> ditt ble jeg lei og la meg litt mere i "sælene" for å få deg
> eller den som har lært deg at det du sier er feil!
Hvorfor er du så forferdelig opptatt av at jeg på død & liv skal
ta feil? Er det ikke et poeng å heller fremme materiale til
gruppen som den jevne leser her kan ha nytte av?
> ALT som jeg
> kommer til å skrive i avsnitt under her er tatt skriftlig rett ut
> av ett hefte fra en person ved navn Torstein Kvam, som forøvrig
> jobber for STI (Statens teknologiske institutt) Heftet på 64
> sider som jeg har lest nå heter "materiallære/varmebehandling
> av stål. Hvis du nå igjen skal benekte det jeg sier så får du
> sende ett brev til herr Kvam og fortelle han dette :o) Forskere
> innen metallurgi er ikke feilfrie de heller... Må forøvrig rette en
> takk til deg for denne diskusjonen! Jeg har ikke vært borti
> fjærstål så mye, men mest ST37-52 og Rustfri/syrefast!
> jeg fikk med meg flere ting som er kjekt og jeg kan få bruk
> for i min daglige jobb (ja jeg har fagbrev som Platearbeider/
> sveiser).... Jeg skal prøve å hoppe over det mest tekniske
> uten å miste poenget....vi får se og det lykkes :O)
Jeg har gått på videregående, jeg har jobbet som låses_smed_, som
våpenteknikker og en del med produktutvikling i stykkproduserende
industri. Etter dette har jeg utdannelse i maskinteknikk på
teknisk fagskole, og avslutter til våren et høgskolestudie i
maskinteknikk med fordypning bl a i konstruksjon og mekaniske
fag. Her inngår også kvalitetsledelse, kvalitetsutvikling,
kvalitetsstyring og kvalitetssikring obligatorisk.
Så dersom dette betyr at jeg da gir blaffen i hvordan _du_ tolker
materialteknikk på _videregående_ nivå, skyldes dette at jeg bl a
har studert dette på alle trinn i utdannelsen jeg akkurat har
nevnt. Siste trinn dekker nivået i grunnleggende metallurgi ved
NTNU i Trondheim (Tidligere NTH), så jeg tror det holder til å
kunne vurdere i alle fall noen av aspektene ved smiing og
varmebehandling av stål.
Litteraturliste har du her, om du vil kontrollere grunnlaget for
uttalelsene mine:
* B. Arne Gustafsson: Materialteknikk
* Weffring & Gørrissen: Konstruksjons- og verktøystål
* Almar Næss: Metalliske Materialer (pensum ved NTNU)
> Først vil jeg besvare dette:
> -Jeg kjenner godt til ISO 9000-systemet, og ingen
> -kvalitetssikringssystem garanterer feifri produksjon - det
> -dokumenterer gangen fra ordren mottas til kunden har produktet i
> -hånden - også reklamasjon, ISO 9000 handler om et
> -kvalitetsforbedringssystem som er tilpasset den aktuelle
> -bedriften under en felles paraply av kvalitetsbegreper. Den skal
> -således fange opp feil på et tidligst mulig tidspunkt på et
> -tidligst mulig nivå - og den beskriver ikke bare
> -produksjonsprosesser, men hele bedriften inkludert spedisjon,
> -logistikk og ledelse også. Noen bedrifter fører til og med sine
> -forhandlere inn i samme prosess. Beste måten å unngå å oppdage
> -feil på er å tro at du ikke gjør dem. En kvalitetsprosess er ikke
> -en statisk ting - det er derfor det heter prosess - den er
> -dynamisk og i stadig utvikling. Hadde man hatt oppskriften på en
> -en feilfri produksjonsprosess, hadde man ikke hatt behov for
> -kvalitetssikringssystemer. Den er ment å minimalisere feil.
>
> Tja, hvor skal man begynne? dette varierer fra bedrift til bedrift,
> etter hva som produseres... La oss ta Lesjøfors som er sveriges
> største fjærprodusent, (ja de er ISO serfisert) kunden bestemmer
> selv hvilken kvalitetsnivå og feilmargin som skal legges til grunn.
Poenget?
Jeg har akkurat ramset opp hvor vidt begrepet er - og at det
skreddersys til den aktuelle bedriften innenfor hovedrammene av
konseptet til kvalitetssikringskonseptet som skal fange. Jeg
forstår ikke hensikten din med å gjenta det.
> De har en tabell for hvor stor kontroll det skal være fra noen få til
> 100%, d.v.s at hver eneste fjær blir kontrollert....
> kvalitetssikringssytemer er ikke bare for å minimalisere feil men
> for at kundene kan være sikker på at de kravene de setter til grunn
> blir fulgt!
Du kan få en _tilnærmet_ feilfri produksjon om du kontrollerer
hver enkelt del av fremstillingen så nøye som du antyder her.
Kommersiell produksjon dreier seg om lønnsomhet, ellers er den
ikke interessant. Og dess grundigere kvalitetskontroll man
foretar, dess dyrere blir den. Kvalitetssikringen handler om å
finne et nivå og en ramme som beskriver hvor mange feil pr x
produserte som er akseptabelt - dess færre feil - desto dyrere
blir hver bit. Og passerer du en gitt grense - blir
sannsynligheten for å oppdage feielen forsvinnende liten, mens
kostnadene forbundet med søkingen etter dem får eksponensiell
utvikling (rett til himmels). Produsenter konkurrerer - en
tilnærmet feilfri produksjon priser dem rett ut av markedet. Jeg
ser her bort fra helt spesielle tilfeller som setter særdeles
høye krav - som f eks romfart. Men der er også kostnadene av
sekundær betydning, forståelig nok.
> så dette:
> -Hva vil du gjøre med råvarer som inneholder feil da? Jo riktig -
> -du setter krav til leverandørene. Betyr det så at du _aldri_ får
> -råvarer med feil i? Er det mulig, tror du?
>
> Hva mener du med feil? hva i verden er uten feil hvis du titter
> nærme nok? Når vi får en stålplate til oss følger med det ett
> serfikat på hvilken kvalitet som er i den...stålverkene tar prøver
> av hver eneste ause for så og bestemme kvaliteten på den.
> Det er ikke noe som heter feilfritt stål når du ser på stålet under
> ett elektronmikroskop!
Dette var akkurat mitt argument når du hevdet at et
kvalitetssystem sikret feilfri produksjon. Men en charge-analyse
gir ingen garanti for den videre bearbeidingen - den er først og
fremst en kontroll av smeltens beskaffenhet, og til dokumentasjon
som følger materialet i form av et sertifikat.
Hvorfor fortsetter materialfeil å oppstå i det hele att, om
bedriftene har 100% kontroll på fremstillingsprosessen?
<snip>
> jeg har jobbet der jeg jobber
> nå i 6 år og har ennå ikke måttet kassere en bjelke p.g.a feil!
Dette har med at kravet til uniformitet som settes av standardene
til den bedriften som fremstiller delene der disse råvarene skal
benyttes. Og at du aldri har oppdaget feil betyr ikke
nødvendigvis at resten av verden ikke har det heller, i tilfelle
du skulle henfalle i slike tanker.
Det brukes forøvrig sjelden bjelker i håndvåpen, og grunnet den
enorme variansen i dimensjonene på materialer i håndvåpen og i
bjelker, tillates en større feilmargin for bjelker enn for
smådeler til våpen. Åpenbart.
> Og så denne:
> -Men vær så snill å ikke beskrive ISO eller andre
> -kvalitetssikringsprosesser for meg nå - jeg skal ha min andre
> -eksamen om emnet om en uke. Nok er nok :-)
>
> Hvilket grunnlag legger du til grunn når du benekter at systemet
> ikke fungerer som det skal.... Virker ikke som du har vært inne
> i systemet og sett hvordan det fungerer i praksis?
Jeg har jobbet i ISO-sertifisrt bedrift, bl a med utviklingen og
oppfølgingen av systemet. Hva forsøker du å gjøre et poeng av
her?
> En
> ISO serfisert bedrift fungerer ikke som naboen som også er ISO
> serfisert...men for meg virker det som at du har vært hos en kjøtt
> produsent og tror at det har de samme måtene som hos en stål
> produsent....
Om du ønsker en konstruktiv debatt eller er ute etter å "vinne"
diskusjonen, begynner å bli litt uklart for meg på dette
tidspunktet. For å lire av deg dette tullet her avstedkommer ikke
annet enn at jeg begynner å tro at du slipper opp for argumenter,
og forsøker å slå deg ut av et hjørne ved å slenge dritt. Jeg er
åpen for en ryddig diskusjon dersom du opptrer saklig, ellers er
dette totalt uinteressant for meg.
Jeg har _utdannelse_ i ISO-sertifisering, og tilliten til stoffet
jeg har tilegnet meg gjør at jeg faktisk tror jeg vet noe om det.
> Videre til denne:
>
> -Jeg forstår ikke problemet med å lage en selv, om man er
> -kompetent til det - man har vesentlig større kontroll med en fjær
> -man fremstiller selv, enn med flere tusen under masseproduksjon.
>
> Tja det er flere måter å behandle fjærstål på, alt etter type o.s.v. men
> hvis vi ser på metoden din dah! varmer opp det og bearbeider det
> mens det er varmt....I grove trekk så kan det ligne på det man kaller
> en "plastisk varmebehandling"
Plastisk _bearbeiding_ om jeg må be. Vi har tross alt begynt å
spikke fliser, har vi ikke?
<snip> læreboksitat.
> er du med? er noe uklart?
Ikke noe er uklart - dette er grunnleggende teori. Hva var
forresten poenget ditt?
> så til denne..
>
>
> -En dag i herdeovn med herdtemperatur vil føre til utbrenning av
> -alt karbon, og da er ikke stålet lenger herdbart. En time med de
> -dimensjonene på herdetemperatur er faktisk nok til brenne ut så
> -mye karbon at arbeidsstykket blir ubrukelig.
>
> Greit, herdeovn er kansje feil uttrykk...ifølge boken så skal det hete gløde
> ovn. og en dag er lang tid ja.
<snip> atter et læreboksitat.
Kan du ikke heller argumentere, og ikke minst klargjøre hva du
argumenterer for eller i mot? Jeg har alt det teoretiske stoffet
jeg trenger i bokhyllene mine - du behøver ikke sitere slikt for
meg. Da er det bedre at forklarer meg hva _du_ ønsker å si eller
oppnå, ok?
> Jeg er fullstendig klar over hva som skjer hvis man brenner ut karbonet
> av stålet...jeg jobber med stål jo :o) Ganske fint da når du brenner opp
> karbonet egentlig....en gløde ovn har ikke bare en bryter med on/off
>
> Så til disse:
>
> -Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
> -er lavlegert, og inneholder sjelden mer enn 90% karbon, og få
> -eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
> -eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
> -Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
> -rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
> -Til slutt vil korrekt anløping være avgjørende.
>
> sjelden mere en 90% karbon....dra meg baklengs inn i fuglekassa
> som kjent person sa! Det må da være skrivefeil? 90%?
Det var en skrivefeil - med dine kunnskaper om stål går jeg ut
fra at du tok den rimelig kjapt.
Det skulle forøvrig være 0.90% - og ut fra det jeg skrev i
forrige innlegg og i den andre artikkelen her om v-fjærer, skulle
det gå rimelig greit frem at dette var tilfellet - selv for en
uten forkunnskaper.
> tviler faktisk
> at det er så mye karbon i trekull engang! og det er karbonrikt! :o)
> Var oppe på kontoret idag og tittet i hyllen til en av våre kloke hoder.
> Der fant jeg fjærkatalogen fra sveriges største produsent av fjærer, og
> trolig blandt de største i norden.... da skal jeg nå skrive litt fra den om
> legeringen og bla karbon innholdet i disse:
>
> SS 177404 (mest vanlige fjærstål)
> Karbon 0.50% - 0.95% (høyeste karboninnhold i fjærstål er dette)
> Silisium 0.15% - 0.40% (øker fasthet og herdetemperatur)
> Mangan 0.30% - 0.80% (øker fastheten og slitestyrken)
> Fosfor 0% - 0.035% (forurensing/ feil :o)
> Svovel 0% - 0.035% (samme med denne)
>
> en morsom en her:
>
> SS 2343 (rustfri,syrefast fjær tråd)
> Karbon 0% - 0.05% (nesten 90%?)
> Silisium 0% - 1.0%
> Mangan 0% - 2.2%
> Krom 17%
> Nikkel 12%
> Molybden 2.7%
Ramset du opp alt dette bare på grunn av en kommafeil i en
tallangivelse fra meg?
<snip> nok et sitat
Kan vi for tidens og interessens skyld unngå en konkurranse om
hvem som fortest kan nevne flest varmebehandlingsprosesser eller
ståltyper? Jeg ser ingen relevans i dette som styrker hva det nå
er du forsøker å si. Dessuten tror jeg de færreste her har en
interesse av det.
> Rekrystalliseringstemp ja....sikker på at du ikke har rotet i papirene
> dine nå. nå skal du høre her litt: Ett materiale som er kalddeformert
> kan ved hjelp av en hensiktsmessig varmebehandling få tilbake sin
> opprinnelige egenskaper. En slik glødeprosses som gjennomføres
> for å oppheve fastningsvirkningen, kalles rekrystallisasjonsgløding!
Dette har jeg da altså beskrevet her på gruppen lenge før denne
diskkusjonen begynte. Og det betry at jeg vet hva
rekrystalliseringsgløding er. Hva i all verden er poenget ditt
med å dra frem alle disse momentene i denne sammehengen da?
> så lenge du varmer opp arbeidsstykket faller dette bort....
>
> Så til disse:
> > Når man snakker om lavt karboninnhold så sankker man om 0,10 til
> > rundt 0,4 % C som de fleste ståltyper kommer innenfor.....
>
> -Jasså du. Snakker du konstruksjosstål da? for i så fall har du
> -rett - men de brukes sjelden eller aldri i våpensammenheng.
>
> Ok, jeg skal ta litt på min skulder der...boken fra skolen er ikke helt
> 100%....så helt rett var det ikke...rett skal være 0,1% - 0,89% Karbon
> Og konstruksjons stål ja, under det begrepet ligger Fjærstål ifølge
> Statens teknologiske institutt.
Konstruksjonsstål bl a definert som ikke hardbare, eller kanskje
betinget herdbare. Jeg ser bort fra settherding. Den overordnede
grensen mellom konstruksjons- og verktøystål er definert av
mengden av det eneste legeringselemenntet som faktisk forårsaker
positiv hardhetsendring ved varmebehandling; nemlig karbon.
> Ang våpen så har jeg bare kjennskap til
> Beretta..de har en Alu legering i ramme og kaldsmidd stål. Hvilken
> type er for meg uvisst men jeg det kan jeg vel finne ut.. tviler sterkt på
> at det er noe annet en konstruksjonsstål med en legering.
Da tar du grundig feil - dette ville gitt en sleide son var så
myk at den ble deformert under bruk. Sleidene er varmebehandlet,
og er ikke fremstilt av konstruksjonnstål.
> For mye
> karbon vil gjøre f.eks sleiden sprø. Det funker dårlig med den banken
> det får med vibrasjoner o.s.v. Seig kjærne og hard ytre vil jeg tro uten
> at jeg står for det!!!
Og dette er umulig å oppnå uten en varmebehandlingsprosess som
ibefatter herding og anløping. Klart at stål blir hardt ved
herding - det er hovedårsaken til at det anløpes ved den
temperaturen som til slutt gir den ønskede hardheten i delen.
Grunnet en sleides komplekse form og dermed svært varierende
godstykkelser, tror jeg ikke den er overflateherdet slik du
hevder, men gjennomherdet og anløpt. Anløpt stål blir som kjent
seigere, på bekostning av hardheten.
> så til denne:
>
> -Kom tilbake til det - og leser du leksen din i mellomtiden,
> -finner du også ut at settherding av fjærer forekommer sjelden
>
> Har lest veldig mye jeg nå :O) Settherding ja.....da kommer man
> inn på tilføring av karbon i overflaten. Arbeidstykket legges i
> en kasse med karbon rikt pullver (knust trekull) og div andre
> stoffer....Om det brukes til fjærer skal jeg ikke påstå for det står
> det ingen ting om!
Så hvorfor trekke det inn i herdeteknikk mhp fjærstål i det hele
tatt?
> Settherdingen gjør overflaten mye hardere
> uten å påvirke kjernen i arbeidsstykket. Kan vel tenkes passende
> metode for sleider?
Nei. Det er både for dyrt og uhensiktsmessig. Gjennomherding og
anløping er suverent mest brukt da dette er prosesser som
enklere kan automatisereres og er lite resurskrevende, raskere og
mindre energikrevende enn settherding.
Settherding fordrer i utgangspunktet en ikke herdbar legering.
Mauser M98 er forøvrig settherdet.
> Fjærer?
Hvorfor det?
> det ar såpass harde fra før så det
> er vel tvilsomt kansje.
Fra før? Man herder da vel ikke noe som allerede er herdet? Du
tar den gamle herdselen så så snart du varmer fjæra opp til
herdetemperatur igjen.
> Forøvrig så kan je si at svenskene bruker en
> metode på fjærene som heter kulebombing! ja du leste rett :O) ved
> å bombardere fjærene med små stålkuler får de fjærene til å øke
> livslengden med 100% og styrke på 50%....hvem sa at stål kuler
> i hagla ikke er brukbart! skyt fjærene du lager så blir de dobbelt
> så bra! ifølge Lesjøfors dah!
Kan du ikke beskrive hvorfor dette skjer når du først har tatt
deg bryet med å nevne det? Vi snakker da om herdeprosesser,
materialstruktur og fasthetsegenskaper, ikke sant - så dette er
faktisk relevant.
En kort prinsippiell beskrivelse holder :-)
> Til slutt:
>
> > Du sier skjelden mere enn 0,9% C......tja, det er jo sjelden noe stål er
> > mere en det! eneste jeg kan komme på som er over det er verktøystål!
>
> -Jeg kommer i hvertfall på et til; fjærstål.
> -Og det er ikke sjelden at stål er mer enn det - men kanskje de
> -stålene du selv befatter deg med.
>
> her er karboninnholdet til fjærene hos sveriges størte produsent! alle 16
> typene de har! og det er vel de fleste som masseproduseres?
>
> SS1774-04 SS1774-05 SS1774-06 0.5% - 0.95%Karbon
<snip>
Og dermed var både sitatet og kommentaren hensiktsløs, ikke sant?
Og for the record: Mange verktøystål har karboninnhold mer enn
0,90%, til tross for at maksimal hardhet oppnås ved karboninnhold
på ca 0,83% (eutektoid). De er legert høyere fordi man ønsker
andre egenskaper dette overflødige karbonet gir. Da vertsgitteret
allerede er fyllt, legger karbonet seg i korngrensene - og
forårsaker at materialet blir sprøere enn ved lavere innhold.
(Korngrensesementitt)
> Dette må være gruppas lengste skrevne innlegg?
> Nå er jeg lei fjærstå og ja! kunne ha skrevet masse
> mere men en plass for grensen gå
Det kan du sikkert, men er det ikke på sin plass å begrense det
en smule, og heller stort sett holde seg til hovedpoengene?
Frode Krogstad
tilbake og
dele desimaler i 10 biter! de fleste i gruppen vet vel ikke hva halvparten
av
dette betyr. Om du ikke har forstått påenget med at jeg la ut så forferdelig
negativt om produsere egene fjærer så kan jeg begrunne hvorfor jeg la meg
borti ditt svar! Jeg tviler ikke på at du med de kunnskapene innen material-
lære vil kunne ha produsert en fjær med ganske bra restultat :O) Og har du
svart på dette spørsmålet i en news gruppe som f.eks heter....no.hobby hvor
en spurte om man kan lage seg sparkmeier i fjærstål.... Da har jeg ikke sett
noen grunn til å reagere :O) MEN Morten når du er i gruppen her, og jeg
regner
med de fleste ikke har din bakgrunn så kan svaret ditt få fatale følger! La
oss
for eksempel si at Ola har kjøpt seg en gammel STAR 1911 og avtrekket er
rustent og tregt... han demonterer pistolen og merker at fjærene er litt
slappe
i fisken! Han husker dine ord og husker han herdet en meisel i mekansike
fag, varm til rød og dupp i olje! suveren og herdet! hvis Ola finner en
annen
fjær i en skuff som kjennes bra ut varmer denne opp og bøyer denne til at
den passer perfekt! så "herder" han den og monterer våpnet! stolt drar han
til skytebanen og skyter 100 skudd med våpnet som fungerer glimrenede :O)
neste dag drar han på ny til skytebanen og begynner å skyte! etter skudd
nr 2 kommer nr 3 og 4 og 5 og 6....uten at han rører avtrekkeren! Forstår
du
nå hvorfor jeg er så opptatt av å belyse at fjærstål er ikke bare bare? Folk
som sitter og mekker avtrekk selv (det er mange) uten reel kompetanse kan
få fatale følger...det trenger man ikke doktorgrad for å forstå! Hvis du er
uenig
at dette kan skje så kan du ta en telefon til jaktpartner i Trondheim for å
høre
om han kjenner til problemet med at folk driver å tukkler med å file,bøye og
tøye avtrekk! kjøper du ett våpen er det ikke farlig, men en person som tror
han
kan fikse det meste og ikke kjenner våpnet fra grunnen av kan få det til å
bli
det! Så hvis noen har problemer med våpen og ikke har relevant utdanning,
lever dette til en børsemaker!
Vil bare avslutte med å si at mine referanser så er det 12 personer fra
europa....men det får være! virker som du SKAL ha siste ordet i denne
diskusjonen! Forøvrig så kjøp siste Handgunner! der står det om hvordan
en pistol blir produsert! prossesene som blir brukt er støping og smiing!
sålet er etter amerikansk standard 4140! har ikke tekniske tabeller med
overganger men etter teksten så tror jeg det dreier seg om settherding stål!
Vh RH
Hilde Fandrem Prestmo
Frode Krogstad <frode.k...@c2i.net> skrev i
news:HbU34.1255$Bu1....@juliett.dax.net
> Nå tar det av her ja.... vi kan jo sitte lenge og diskutere dette frem og
> tilbake og
> dele desimaler i 10 biter! de fleste i gruppen vet vel ikke hva halvparten
> av
> dette betyr.
> Vil bare avslutte med å si at mine referanser så er det 12 personer fra
> europa....men det får være! virker som du SKAL ha siste ordet i denne
> diskusjonen! Forøvrig så kjøp siste Handgunner! der står det om hvordan
> en pistol blir produsert! prossesene som blir brukt er støping og smiing!
> sålet er etter amerikansk standard 4140! har ikke tekniske tabeller med
> overganger men etter teksten så tror jeg det dreier seg om settherding
stål!
>
Hvis noen av deret to trodde DERE skulle få siste ord i denne
diskusjonen......
Dette har for såvidt vært interessant, men jeg datt av for lenge sida,
sammen med SIKKERT mange andre.
SÅ NÅ GÅR UTFORDRINGEN TIL DERE BEGGE:
Hvem av dere kan skrive Fjerstål for DUMMIES, på et språk som er forståelig
for the rest of us, og som VIRKER?
Dere skal få to forsøk hver, alt må være med, alt vi dødelige har bruk for
på halparten av det nest siste innlegget!
Hvis ikke så..... kan dere antakelig glemme hele greia.
Good luck Chaps!
ErikVitebegjærlig
Frode Krogstad
Hilde Fandrem Prestmo wrote in message ...
Hvis du tar en duppeditt og varmer den til "svimerking av ku" temp for så å
trampe den til, for så å hive den (duppeditten) i en sølepytt (helst brun)
så
har du en ny duppeditt med difus kvalitet! bør helst brukes i fjøset!
Bra sjef? :O) barneforklaringen :O)
Vh RH
Morten Vinje
wrote...
> Nå tar det av her ja.... vi kan jo sitte lenge og diskutere dette frem og
> tilbake og
> dele desimaler i 10 biter! de fleste i gruppen vet vel ikke hva halvparten
> av
Er du politi her da?
Jeg synes at folk skal få lov til å vurdere selv om de synes de
bør lage en fjær selv. Her var det snakk om en V-fjær - knekker
den, virker ikke smellerten. Jeg har ikke på noe tidspunkt
drøftet tuning av avtrekk, men jeg synes fremdeles at folk bør få
avgjøre om de er kompetente til å justere dem eller ikke - det er
tross alt deres eget ansvar. Gi råd, men ikke fortell hva de kan
og ikke kan. For alt vi vet er det folk med store kunnskaper om
det vi snakker om her som leser denne gruppen. Jeg vet i alle
fall om en ...
> Hvis du er
> uenig
> at dette kan skje så kan du ta en telefon til jaktpartner i Trondheim for å
> høre
> om han kjenner til problemet med at folk driver å tukkler med å file,bøye og
> tøye avtrekk! kjøper du ett våpen er det ikke farlig, men en person som tror
> han
> kan fikse det meste og ikke kjenner våpnet fra grunnen av kan få det til å
> bli
> det! Så hvis noen har problemer med våpen og ikke har relevant utdanning,
> lever dette til en børsemaker!
Jeg har jobbet med våpen en stund ...
> Vil bare avslutte med å si at mine referanser så er det 12 personer fra
> europa....men det får være! virker som du SKAL ha siste ordet i denne
> diskusjonen!
Har jeg sagt noe som underbygger denne påstanden får du hoste det
opp, ellers foreslår jeg at du lukker munnen godt, og holder den
lukket. Du påsto at jeg tok feil, og i tillegg slang du med leppa
- og det akter jeg ikke å finne meg i. I alle fall ikke før du
dokumenterer påstandene dine. Skal jeg fremstå som løgner, skal
det i det minste være sant.
Så du forholder deg til 12 personer - jeg forholder meg til det
jeg har lært. Og inntil noen påviser at alt jeg har lært er feil,
tror jeg fremdeles på det jeg har lært.
Dersom det er et stort problem for deg å bli satt på plass av en
_tilfeldigvis_ vet mer enn deg på et tilfeldig fagfelt, får du i
det minste la være å fremstå som du vet alt om det. I hvertfall
når det du sier er dels ufullstendig og dels feilaktig. I alle
fall når du i første omgang blir konfrontert med påstandene dine
og ikke kan tilbakevise dem.
Et praktisk og virkelig eksempel på dette:
Jeg har en del sveiseteori i utdannelsen min så langt, men skulle
jeg kaste meg ut i en diskusjon om praktisk sveising med deg (som
er fagmann), ville jeg trynet i første runde, derfor ville det
være meningsløst å gjøre det. Jeg er håpløs med sveiseapparater -
det eneste jeg er flink til er å lage store hull i tynne plater
med dem :-) Jeg trøster meg med at lodding går bra der jeg kan
bruke det.
> Forøvrig så kjøp siste Handgunner! der står det om hvordan
> en pistol blir produsert! prossesene som blir brukt er støping og smiing!
> sålet er etter amerikansk standard 4140! har ikke tekniske tabeller med
> overganger men etter teksten så tror jeg det dreier seg om settherding stål!
Meget mulig at enkelte gjør det - de fleste gjør ikke det, tror
jeg.
Ruger har brukt presstøping og pulvermetallurgiske
fremstillingsprosesser lenge, men hva slags (om de bruker det)
varmebehandling delene får, vet jeg ikke.
Og litt tilbake til det du sa om Beretta; dersom de fremstiller
sleidene sine ved kaldbearbeiding, er det faktisk mulig at man
slipper herding i det hele tatt - ettersom kaldbearbeidingen øker
fasthetsegenskapene i stålet. Det setter dog krav til en del
tilstedeværende legeringselementer for at egenskapene skal bli
tilstrekkelige uten for høye indre spenninger.
Jeg mener også at Tanfoglio i en periode overflateherding på sine
sleider i sin serie av CZ-kloner, og at disse var knallharde.
Noen var like harde tvers gjennom, og enkelte knakk under
skyting. jeg er dog ikke helt sikker - men de var i alle fall
ikke settherdet. Jeg understreker at det er en vesensforskjell på
overflateherding og settherding. Stål for overflateherding er
herdbart, mens legeringer for settherding ikke er det - her
tilføres karbon under oppkulling rund arbeidsstykket i ovnen,
slik du var inne på. Det er nedkjølingshastigheten som vanligvis
har vært for stor når deler som skal være overflateherdet har
blitt gjennomharde.
Det er også mulig å fremstille våpendeler av høylegerte stål som
ikke nødvendigvis er herdbare, ettersom de fleste våpendeler
krever seighet i større grad enn hardhet (relativ betraktning).
Ulempen med disse stålene er at de er kostbare og grunnet sine
fasthetsegenskaper også er kostbare å maskinere eller forme.
Frode Krogstad
Morten Vinje wrote in message ...
>wrote...
>Er du politi her da?
>
>Jeg synes at folk skal få lov til å vurdere selv om de synes de
>bør lage en fjær selv. Her var det snakk om en V-fjær - knekker
>den, virker ikke smellerten. Jeg har ikke på noe tidspunkt
>drøftet tuning av avtrekk, men jeg synes fremdeles at folk bør få
>avgjøre om de er kompetente til å justere dem eller ikke - det er
>tross alt deres eget ansvar. Gi råd, men ikke fortell hva de kan
>og ikke kan. For alt vi vet er det folk med store kunnskaper om
>det vi snakker om her som leser denne gruppen. Jeg vet i alle
>fall om en ...
>
Politi? Ser det slik ut? jeg bare poengterer at det kan være farlig å
"produsere" en fjær som f.eks brukes som rekylfjær! hva vil skje hvis
denne er blitt helt sprø og du fyrer av pistolen med en kraftig ladning?
ikke sikkert du gjør deg noe nei, kansje d går bra, kansje får du skade
på ramme sleide! hvordan trur du at du kan få ett våpen til å gå over
til automatsyklus hvis fjærene brekker? En "ukurrant" fjær trenger ikke
å brekke! det kommer an på deformasjonsgrad o.s.v.. jeg har da selv
"trimmet" luftgevær i min ville ungdom. Flere har vel gjort det! ta ut
fjæren og strekke den og varme den så den blir lengre! Du får ett utrolig
kraftig luftgevær....liten stund......så er den ubrukelig!
Vil gjærne pressisere dette:
Jeg anbefaler ikke noen å tukle med ett våpen! så lenge de ikke sitter
inne med relvevant bakgrunn....
Derfor kaller du meg politi? tror de fleste er veldig enige i denne her!
>Jeg har jobbet med våpen en stund ...
Bra for deg.....
>Har jeg sagt noe som underbygger denne påstanden får du hoste det
>opp, ellers foreslår jeg at du lukker munnen godt, og holder den
>lukket. Du påsto at jeg tok feil, og i tillegg slang du med leppa
>- og det akter jeg ikke å finne meg i. I alle fall ikke før du
>dokumenterer påstandene dine. Skal jeg fremstå som løgner, skal
>det i det minste være sant.
Er ikke ute etter henge deg jeg...jeg tenker på konsekvenser....
domumentere og dokumentere....har ikke prøvd annet jeg
men alt jeg sier er i dine øyne galt! her er en ny prøve:
Norge ligger i Asia?
>
>Så du forholder deg til 12 personer - jeg forholder meg til det
>jeg har lært. Og inntil noen påviser at alt jeg har lært er feil,
>tror jeg fremdeles på det jeg har lært.
Jeg forholder meg til det jeg leser og hører fra de jeg har snakket
med om dette temaet!
>Dersom det er et stort problem for deg å bli satt på plass av en
>_tilfeldigvis_ vet mer enn deg på et tilfeldig fagfelt, får du i
>det minste la være å fremstå som du vet alt om det. I hvertfall
>når det du sier er dels ufullstendig og dels feilaktig. I alle
>fall når du i første omgang blir konfrontert med påstandene dine
>og ikke kan tilbakevise dem.
Ufullstendig og feilaktig.... ja alt du sier stemmer jo som f.eks dette
få eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
Rekrystallisering brukes etter at ett fjærstål er blitt kaldformet, f.eks
spunnet som er den mest vanlige produksjons metode... er
du sikker på at du ikke mener omkrystallisering?
>Ruger har brukt presstøping og pulvermetallurgiske
>fremstillingsprosesser lenge, men hva slags (om de bruker det)
>varmebehandling delene får, vet jeg ikke.
Ruger var de som "oppfant" denne måten i våpen produkjsons
sammenheng og alle ruger sine pistoler er støpte igjennom
deres datterselskap Pine Tree Casting...de leverer også til
Caspian,Thompson og mange flere...
Først lages voksform
så blir denne døpt i leire
så blir de brent
så blir de fylt med med metall fra billigste støpjern til dyreste legering,
alt etter
så blir leiren/keramikken fjærnet
så blir det varmebehandlet
så blir de maskinert
så blir de pusset
så blir den siste varme behandlingen
Det er hos Ruger dah
>Og litt tilbake til det du sa om Beretta; dersom de fremstiller
>sleidene sine ved kaldbearbeiding, er det faktisk mulig at man
>slipper herding i det hele tatt - ettersom kaldbearbeidingen øker
>fasthetsegenskapene i stålet. Det setter dog krav til en del
>tilstedeværende legeringselementer for at egenskapene skal bli
>tilstrekkelige uten for høye indre spenninger.
>
>Jeg mener også at Tanfoglio i en periode overflateherding på sine
>sleider i sin serie av CZ-kloner, og at disse var knallharde.
>Noen var like harde tvers gjennom, og enkelte knakk under
>skyting. jeg er dog ikke helt sikker - men de var i alle fall
>ikke settherdet. Jeg understreker at det er en vesensforskjell på
>overflateherding og settherding. Stål for overflateherding er
>herdbart, mens legeringer for settherding ikke er det - her
>tilføres karbon under oppkulling rund arbeidsstykket i ovnen,
>slik du var inne på. Det er nedkjølingshastigheten som vanligvis
>har vært for stor når deler som skal være overflateherdet har
>blitt gjennomharde.
Overflateherding er ett fellesbegrep på:
1. Flammeherding
2. Induksjonsherding
3. Settherding (kassecemetering,saltbadcemetering og gasscemetering)
dette er vel sikker feil og? skrevet ordrett ifra kapitlet
overflateherding...
>Det er også mulig å fremstille våpendeler av høylegerte stål som
>ikke nødvendigvis er herdbare, ettersom de fleste våpendeler
>krever seighet i større grad enn hardhet (relativ betraktning).
>Ulempen med disse stålene er at de er kostbare og grunnet sine
>fasthetsegenskaper også er kostbare å maskinere eller forme.
Rustfri er mye brukt, det er hardt.... alle typer stål blir brukt i våpen,
og
hver produsent har sin "favoritt" og prossedyrer
Vh RH
oddvar
Det er en vanlig misforståelse at ingeniører kan noe... Det er faktisk det
eneste de burde få med seg :-)
mvh
den lykkelig uvitende
(tull)ing. oddvar
Morten Vinje <mvi...@online.no> wrote in message
news:MPG.12b9fe64a...@news.online.no...
Morten Vinje
wrote...
> Litt utenfor diskusjonen, men etter å fått med meg CV'en til MV....
> Det er en vanlig misforståelse at ingeniører kan noe... Det er faktisk det
> eneste de burde få med seg :-)
<snip>
Og så må vio passe på at Jante får sagt sitt, samt opprettholde
vår suverene forakt for kunnskap :-)
Morten Vinje
wrote...
>
> Morten Vinje wrote in message ...
> >In article <HbU34.1255$Bu1....@juliett.dax.net>, Frode Krogstad
> >wrote...
<snip>
> Vil gjærne pressisere dette:
>
> Jeg anbefaler ikke noen å tukle med ett våpen! så lenge de ikke sitter
> inne med relvevant bakgrunn....
>
> Derfor kaller du meg politi? tror de fleste er veldig enige i denne her!
Da går jeg også ut fra at du også tror at de er intelligente nok
til å fatte denne besluttningen selv, og at de spør dersom de er
i tvil?
<snip>
> Er ikke ute etter henge deg jeg...jeg tenker på konsekvenser....
Så rørende :-)
> domumentere og dokumentere....har ikke prøvd annet jeg
> men alt jeg sier er i dine øyne galt!
Nei, det er det ikke - men du forteller meg stadig at jeg tar
feil, og at du f eks aldri har hørt noe så dumt osv. Jeg kan
vedgå å ta feil, men da må du også vise at det faktisk er
tilfelle. Det du hittil har servert fra lærebøkene har ikke på
noen måte tilbakevist det jeg har sagt.
> her er en ny prøve:
>
> Norge ligger i Asia?
You do the maths and calculations, Floyd.
> >Så du forholder deg til 12 personer - jeg forholder meg til det
> >jeg har lært. Og inntil noen påviser at alt jeg har lært er feil,
> >tror jeg fremdeles på det jeg har lært.
>
> Jeg forholder meg til det jeg leser og hører fra de jeg har snakket
> med om dette temaet!
Fortsett med det :-)
> >Dersom det er et stort problem for deg å bli satt på plass av en
> >_tilfeldigvis_ vet mer enn deg på et tilfeldig fagfelt, får du i
> >det minste la være å fremstå som du vet alt om det. I hvertfall
> >når det du sier er dels ufullstendig og dels feilaktig. I alle
> >fall når du i første omgang blir konfrontert med påstandene dine
> >og ikke kan tilbakevise dem.
>
> Ufullstendig og feilaktig.... ja alt du sier stemmer jo som f.eks dette
>
> få eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
> eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
> Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
> rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
Nei, på ulegerte og lavlegerte verktøystål er dette tilfellet.
Basic knowledge.
> Rekrystallisering brukes etter at ett fjærstål er blitt kaldformet, f.eks
> spunnet som er den mest vanlige produksjons metode... er
> du sikker på at du ikke mener omkrystallisering?
Rekrystallisering er akkurat det samme, all den tid "re" betyr
det samme som "om". Eller kjenner du til en forskjell her som
ikke jeg gjør?
<snip>
> Overflateherding er ett fellesbegrep på:
>
> 1. Flammeherding
> 2. Induksjonsherding
> 3. Settherding (kassecemetering,saltbadcemetering og gasscemetering)
>
> dette er vel sikker feil og? skrevet ordrett ifra kapitlet
> overflateherding...
Riktig - men det er altså ikke samme prosessen for alle, og for
settherding benyttes ikke herdbare legeringer.
Merk også at i dag induksjonsherder man også mindre
arbeidsstykker til full dybde.
> >Det er også mulig å fremstille våpendeler av høylegerte stål som
> >ikke nødvendigvis er herdbare, ettersom de fleste våpendeler
> >krever seighet i større grad enn hardhet (relativ betraktning).
> >Ulempen med disse stålene er at de er kostbare og grunnet sine
> >fasthetsegenskaper også er kostbare å maskinere eller forme.
>
> Rustfri er mye brukt, det er hardt.... alle typer stål blir brukt i våpen,
> og
> hver produsent har sin "favoritt" og prossedyrer
Rustfritt er ikke spesielt hardt - det er seigt. Med mindre det
er en herdbar legering selvfølgelig.
Nå ser jeg bort fra ekstreme tilfeller som f eks Inkonel og
Elmax.
oddvar
> > Det er en vanlig misforståelse at ingeniører kan noe... Det er faktisk
det
> > eneste de burde få med seg :-)
>
>
> Og så må vio passe på at Jante får sagt sitt, samt opprettholde
> vår suverene forakt for kunnskap :-)
>
> Morten
Jeg har forholdsvis god kjennskap til hva en ingeniør kan (eller ikke kan),
for å si det sånn......
mvh
Fremdeles lykkelig uvitende mens vekttallene bare strømmer på...
oddvar ;-)
Morten Vinje
wrote...
> > In article <8JW34.1393$Bu1....@juliett.dax.net>, oddvar
> > wrote...
> > > Det er en vanlig misforståelse at ingeniører kan noe... Det er faktisk
> det
> > > eneste de burde få med seg :-)
> >
> >
> > Og så må vio passe på at Jante får sagt sitt, samt opprettholde
> > vår suverene forakt for kunnskap :-)
> >
> > Morten
>
> Jeg har forholdsvis god kjennskap til hva en ingeniør kan (eller ikke kan),
> for å si det sånn......
Alle ingeniører ... jaja ...
oddvar
inn på er noe som også er nevnt i denne diskusjonen. Og det er den stadige
oppmodning til å la proffene ta arbeidet og ikke la oss henlede til
"farlige" ekspedisjoner i kunnskapens navn. Du ser det på tv der snekkeren,
rørleggeren, maleren osv strå frem og sier at denne jobben må du la oss
gjøre. "Du vil vel ikke risikere det og det og det.... ?"
Så inntil videre forsøker jeg videre med "bedding" og andre mindre
vellykkede reparasjoner. Jeg fomler til og med å forsøker å dreie til og
legge inn et løp, dette til tross for at det er noen år siden jeg gikk på
"mask og mek ". En viss mengde sunn fornuft løser det meste...
mvh
Oddvar
Morten Vinje
wrote...
Enig - det er en hobby, ikke sant?
En prinsippiell sammenlikning i dette tilfellet må være for dem
som mekker bil selv. Tenk så mye farligere biler er i Norge enn
skytevåpen - DE skal man _i alle fall_ ikke skru på selv, om man
skal være konsekvent i tolkningen av noen resonementer som har
dukket opp her i det siste. Pokker heller, våpen er da nesten
uendelig mindre komplisert enn biler - de er og blir enkle
mekanismer det ikke krever så voldsomt mye for å forstå hvordan
fungerer.
Det koker ned til at enhver får være sitt ansvar bevisst, og ta
avgjørelsen selv. Har man spørsmål til ett eller annet, er det bl
a derfor denne gruppen eksisterer.
Hilde Fandrem Prestmo
Morten Vinje
Prestmo wrote...
<snip>
Jeg har nok med å gjenta meg selv om ikke du skal drive å gjenta
meg også :-)
Hilde Fandrem Prestmo
> En prinsippiell sammenlikning i dette tilfellet må være for dem
> som mekker bil selv. Tenk så mye farligere biler er i Norge enn
> skytevåpen - DE skal man _i alle fall_ ikke skru på selv, om man
> skal være konsekvent i tolkningen av noen resonementer som har
> dukket opp her i det siste. Pokker heller, våpen er da nesten
> uendelig mindre komplisert enn biler - de er og blir enkle
> mekanismer det ikke krever så voldsomt mye for å forstå hvordan
> fungerer.
Det var en arig vri - uendelig mye MINDRE......
Enig, pistoler og rifler er enkle saker, sammenlignet med mye annet, men den
"Entakts??" varmekraftsmaskinen har et relativt høyt cylindertrykk, det er
vel dét som virker foruroligende på noen av oss.....
Men det ER en hobby, en ganske interessant en også. For meg er det klare
grenser for hva jeg tar på meg av mekking, i enkelte tilfelle er det greit å
overlate ANSVARET til noen som kan bedre.
> Det koker ned til at enhver får være sitt ansvar bevisst, og ta
> avgjørelsen selv. Har man spørsmål til ett eller annet, er det bl
> a derfor denne gruppen eksisterer.
Enig! Fornuftige ord å legge seg på minnet både for "børsemakere" og
"hjemmeladere".
Ellers ville det være fint om dere to varmblodige kamphaner tenker litt på
oss andre, istedet for å fokusere sååå på å "vinne", hvis dere tilsammen får
et par-tre til å fatte interesse for temaet og forsøke å sette seg inn i
det, som dere begge! tydeligvis har gjort, så har alle parter vunnet.
Faglig uenighet mellom ingeniører vil alltid bli latterliggjort av
"ingeniører". Det får vi leve med, og det sier mer om oss som har det moro,
enn både dyktighet og kunnskapsnivå til de det går utover.
Men det ville være fint med ei kort "fjerstål for dummies" etterpå,
cosignert av de blodige kombattanter!
ErikP
--
"Disarm, then past the barbed wire, into the oven and out of the
smoke-stack..."
Please note that I'm posting through the family's e-mail address.
Do not embarass my wife, by sending mail to her about guns and related items
of interest!
My name is Erik Prestmo, thank you.
Visit Norwegian Forum for Practical Shooting (NFPS) :
http://www.delphi.com/Praktiskskyting/start
Visit Norwegian Miltary Historical Shooters Forum :
http://www.delphi.com/milihistforum/start
Follow links to Kel-Tec Hangout and other Forums.
Note that in order to enjoy Delphi Forums, the wise thing to do is to
Register! Free!
Frode Krogstad
Morten Vinje wrote in message ...
>> >In article <HbU34.1255$Bu1....@juliett.dax.net>, Frode Krogstad
>> >wrote...
>
>
>> Vil gjærne pressisere dette:
>> Jeg anbefaler ikke noen å tukle med ett våpen! så lenge de ikke sitter
>> inne med relvevant bakgrunn....
>> Derfor kaller du meg politi? tror de fleste er veldig enige i denne her!
>
>til å fatte denne besluttningen selv, og at de spør dersom de er
>i tvil?
Jaja, mulig trøndere er mindre intelligente da? siden de driver og
produserer fullautomatpistoler og kommer til børsemakeren med
pistolen i REMA1000 pose...Jeg har en pistol som har begynnt
og stamme ;o)
><snip>
>
>> Er ikke ute etter henge deg jeg...jeg tenker på konsekvenser....
>
>Så rørende :-)
Har vært litt over alt og opplevd både mye bra og mye dritt...dette
har gitt meg en del bredere syn på livet....nei jeg mener ikke at
du er en nærsynt bokorm :O)
>
>> domumentere og dokumentere....har ikke prøvd annet jeg
>> men alt jeg sier er i dine øyne galt!
>
>Nei, det er det ikke - men du forteller meg stadig at jeg tar
>feil, og at du f eks aldri har hørt noe så dumt osv. Jeg kan
>vedgå å ta feil, men da må du også vise at det faktisk er
>tilfelle. Det du hittil har servert fra lærebøkene har ikke på
>noen måte tilbakevist det jeg har sagt.
>
Jeg driver ikke å finner opp ting! jeg er ikke ute etter å ta deg, men
du snakker jo rundt deg selv noen ganger...
>
>> >Så du forholder deg til 12 personer - jeg forholder meg til det
>> >jeg har lært. Og inntil noen påviser at alt jeg har lært er feil,
>> >tror jeg fremdeles på det jeg har lært.
>>
>> Jeg forholder meg til det jeg leser og hører fra de jeg har snakket
>> med om dette temaet!
>
>Fortsett med det :-)
>
>> >Dersom det er et stort problem for deg å bli satt på plass av en
>> >_tilfeldigvis_ vet mer enn deg på et tilfeldig fagfelt, får du i
>> >det minste la være å fremstå som du vet alt om det. I hvertfall
>> >når det du sier er dels ufullstendig og dels feilaktig. I alle
>> >fall når du i første omgang blir konfrontert med påstandene dine
>> >og ikke kan tilbakevise dem.
>>
>> Ufullstendig og feilaktig.... ja alt du sier stemmer jo som f.eks dette
>>
>> få eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
>> eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
>> Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
>> rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig.
>
>Nei, på ulegerte og lavlegerte verktøystål er dette tilfellet.
>Basic knowledge.
>
Jaha, hvorfor skrev du da dette i en tidligere post?
"Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
er lavlegert, og inneholder sjelden mer enn 0,9% karbon, og få
eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig."
Lavlegert fjærstål.... holdetemperatur og tid samt rekrystallisering
etter smiingen... Hvordan har du forøvrig tenkt å klare å holde
arbeidstykket innenfor rett øvre og nedre temperatur? se på fargen?
eller termostifter? termostifter vil i teorien funke, men ikke i
virkligheten
når arbeidstykket er så lite...hva er holdetiden da? Mn gjør til at holde
tiden vil bli litt lengre
>> Rekrystallisering brukes etter at ett fjærstål er blitt kaldformet, f.eks
>> spunnet som er den mest vanlige produksjons metode... er
>> du sikker på at du ikke mener omkrystallisering?
>
>Rekrystallisering er akkurat det samme, all den tid "re" betyr
>det samme som "om". Eller kjenner du til en forskjell her som
>ikke jeg gjør?
bøyer du en kald pianotråd vil du ha deformert stukturen i bøyen,
Rekr...... vil ved rett prossedyre rette på strykturen til den omtrent
var før bøying....
Rekr...brukes etter plastisk kaldbearbeiding ikke varm som du
sier her....
Nå skal jeg lese utav boken fra STI
"En OMkrystallisering må IKKE forveksles med REkrystallisering,
en nydanning av strukturen ved rekrystallisasjon er mulig ved alle
metalliske matrialer,forutsatt at matrialet er KALDformet på
forhån. Omkry.... derimot er bare mulig ved jernmartialene og er
ikke avhengig av at materialet er kalddeformer"
Er du fortsatt uenig så vil jeg gjerne ha en kopi av den siden du
har fått den informasjonen utav! så skal du få en kopi av min :O)
siden du var så nøye på referanser, så skal du få de for denne
boken!
1. Egon Kauczor: Werkstattbucher, heft 121, metall unter dem mikroskop
2. R.G.Corneliussen: Mekanisk teknologi 1, Metallenes fysikalske og
kjemiske egenskaper
3. Greaves and Wrighton: Practical Microscopical metalloraphy
4. O.H.Henry,G.E.Claussen:Welding metallurgy iron and steel
5. Nilse Lefring: Kompendium mekanisk teknologi, del 1
6. A.Almar-Næss: Metalliske matrialer, strukturer og egenskaper
7. Bickel: Metallisches werkstoffes des maschinenbaues
8. Bo-Knudsen: gasssvetsing,lodning og skæring
9. R.G.Corneliussen: Mekanisk teknologi, plastiske og stykkskjærende
bearbeidingsprossesr
10. Freidrich Eisenkolb: Einfurung in die metallurgy
12. Eugen Piwowarsky: Hochwertiges gusseisen
oversatt og sammendrag av Torstein Kvam Statens teknologiske intitutt..
håpet jeg skulle slippe å skrive dette ja :O)
><snip>
>
>> Overflateherding er ett fellesbegrep på:
>>
>> 1. Flammeherding
>> 2. Induksjonsherding
>> 3. Settherding (kassecemetering,saltbadcemetering og gasscemetering)
>>
>> dette er vel sikker feil og? skrevet ordrett ifra kapitlet
>> overflateherding...
>
>Riktig - men det er altså ikke samme prosessen for alle, og for
>settherding benyttes ikke herdbare legeringer.
Merkelig hvordan du snur om på svarene.....:o) var ikke ute etter men
hvis o.s.v. du ba meg påpeke en feil.... du tok feil greit? da er vi ferdig
med dette...jeg er ikke ute etter å ta deg :O)
>> >Det er også mulig å fremstille våpendeler av høylegerte stål som
>> >ikke nødvendigvis er herdbare, ettersom de fleste våpendeler
>> >krever seighet i større grad enn hardhet (relativ betraktning).
>> >Ulempen med disse stålene er at de er kostbare og grunnet sine
>> >fasthetsegenskaper også er kostbare å maskinere eller forme.
>>
>> Rustfri er mye brukt, det er hardt.... alle typer stål blir brukt i
våpen,
>> og
>> hver produsent har sin "favoritt" og prossedyrer
>
>Rustfritt er ikke spesielt hardt - det er seigt. Med mindre det
>er en herdbar legering selvfølgelig.
>
>Nå ser jeg bort fra ekstreme tilfeller som f eks Inkonel og
>Elmax.
Dahh! ta på deg kjeldressen en dag å bli med meg :O) i de 2 siste mnd
har jeg banket kappet og sveist på noe som skal bli en ny FeSi ovn!
i bare rustfri! i alle kvaliteter! kromet,manganen og nikklet gjør det hardt
so F.... og det kjenner du på kroppen! Rustfri/syrefast/varmefast SUGER
å jobbe med...varmedeformasjonen er enorm også...lag en kasse helt rett
og kassen din er langt fra like stor etter sveising! og ja rustfri er også
veldig
seigt :O)
>--
>You can't be a Real Country unless you have a beer and
>an airline. It helps if you have some kind of a football team,
>or some nuclear weapons, but at the very least you need a beer.
>- Frank Zappa -
>
Håper du fortsatt smiler?
Vh RH
Morten Vinje
>
> Morten Vinje wrote in message ...
<snip>
> Jeg driver ikke å finner opp ting!
Ikke jeg heller :-)
> jeg er ikke ute etter å ta deg, men
> du snakker jo rundt deg selv noen ganger...
Dette er ørtenden gangen du hevder det, men du har fremdeles ikke
vist til hvor jeg tar feil. Du har sitert grunnleggende
definisjoner av hva navngitte herdeprosesser innebærer.
<snip>
> >Nei, på ulegerte og lavlegerte verktøystål er dette tilfellet.
> >Basic knowledge.
> >
>
> Jaha, hvorfor skrev du da dette i en tidligere post?
>
> "Likeså for anløpings- og rekrystalliseringstemperaturer; fjærstål
> er lavlegert, og inneholder sjelden mer enn 0,9% karbon, og få
> eller ingen andre legeringselementer. Avanserte herdeprosedyrer
> eksisterer derfor ikke for stål i denne kategorien.
> Holdetemperatur- og tid er det som avgjør resultatet, sammen med
> rekrystalliseringsglødingen etter smiingen selvfølgelig."
>
> Lavlegert fjærstål.... holdetemperatur og tid samt rekrystallisering
> etter smiingen... Hvordan har du forøvrig tenkt å klare å holde
> arbeidstykket innenfor rett øvre og nedre temperatur? se på fargen?
> eller termostifter? termostifter vil i teorien funke, men ikke i
> virkligheten
> når arbeidstykket er så lite...hva er holdetiden da? Mn gjør til at holde
> tiden vil bli litt lengre
Hvorfor drar du inn noe som er totalt irrelevant for diskusjonen
hele tiden? Hvorfor spør du meg om hva jeg vil gjøre med
teknikaliter hele tiden? Kan du ikke holde deg til poenget da?
Jeg vet utmerket godt hva lavlegerte stål er, og fjærstål er i
all hovedsaklighet lavlegerte, selv om de inneholder små mengder
legeringselementer. For at et stål skal være høylegert, skal det
bestå av en minimum prosentandel legeringselementer. Jeg kommer i
farten ikke på hvor mye, men fjærstål befinner seg i
allminnelighet under denne grensen.
> >> Rekrystallisering brukes etter at ett fjærstål er blitt kaldformet, f.eks
> >> spunnet som er den mest vanlige produksjons metode... er
> >> du sikker på at du ikke mener omkrystallisering?
> >
> >Rekrystallisering er akkurat det samme, all den tid "re" betyr
> >det samme som "om". Eller kjenner du til en forskjell her som
> >ikke jeg gjør?
>
> bøyer du en kald pianotråd vil du ha deformert stukturen i bøyen,
> Rekr...... vil ved rett prossedyre rette på strykturen til den omtrent
> var før bøying....
>
> Rekr...brukes etter plastisk kaldbearbeiding ikke varm som du
> sier her....
>
> Nå skal jeg lese utav boken fra STI
>
> "En OMkrystallisering må IKKE forveksles med REkrystallisering,
> en nydanning av strukturen ved rekrystallisasjon er mulig ved alle
> metalliske matrialer,forutsatt at matrialet er KALDformet på
> forhån. Omkry.... derimot er bare mulig ved jernmartialene og er
> ikke avhengig av at materialet er kalddeformer"
Var det ikke kaldbearbeiding du forutsatte her da?
Men jeg skal sjekke det opp - mulig jeg husker feil.
> Er du fortsatt uenig så vil jeg gjerne ha en kopi av den siden du
> har fått den informasjonen utav! så skal du få en kopi av min :O)
>
> siden du var så nøye på referanser, så skal du få de for denne
> boken!
<snip>
Det holder lenge med dine egne referanser, om du ikke skal trekke
inn lærebokforfatterens også.
<snip>
> >> 1. Flammeherding
> >> 2. Induksjonsherding
> >> 3. Settherding (kassecemetering,saltbadcemetering og gasscemetering)
> >>
> >> dette er vel sikker feil og? skrevet ordrett ifra kapitlet
> >> overflateherding...
> >
> >Riktig - men det er altså ikke samme prosessen for alle, og for
> >settherding benyttes ikke herdbare legeringer.
>
> Merkelig hvordan du snur om på svarene.....:o) var ikke ute etter men
> hvis o.s.v. du ba meg påpeke en feil.... du tok feil greit? da er vi ferdig
> med dette...jeg er ikke ute etter å ta deg :O)
Kan du VÆRE SÅ SNILL å påpeke nøyaktig der jeg tok feil istedet
for å bare påstå det? Eier du ikke debattetikk overhodet?
HVOR tar jeg feil? Jeg ser ikke et eneste sted i det du skrev som
viser til dette.
Og så kan du legge frem et sitatsammendrag som viser at jeg snur
om på svarene.
> >> >Det er også mulig å fremstille våpendeler av høylegerte stål som
> >> >ikke nødvendigvis er herdbare, ettersom de fleste våpendeler
> >> >krever seighet i større grad enn hardhet (relativ betraktning).
> >> >Ulempen med disse stålene er at de er kostbare og grunnet sine
> >> >fasthetsegenskaper også er kostbare å maskinere eller forme.
> >>
> >> Rustfri er mye brukt, det er hardt.... alle typer stål blir brukt i
> våpen,
> >> og
> >> hver produsent har sin "favoritt" og prossedyrer
> >
> >Rustfritt er ikke spesielt hardt - det er seigt. Med mindre det
> >er en herdbar legering selvfølgelig.
> >
> >Nå ser jeg bort fra ekstreme tilfeller som f eks Inkonel og
> >Elmax.
>
> Dahh! ta på deg kjeldressen en dag å bli med meg :O) i de 2 siste mnd
> har jeg banket kappet og sveist på noe som skal bli en ny FeSi ovn!
> i bare rustfri! i alle kvaliteter! kromet,manganen og nikklet gjør det hardt
> so F.... og det kjenner du på kroppen!
Kjenner du forskjell på å bli slått med en bolt i st52 og en i
AISI 303, sier du? Eller er det hardhetsprøver du sikter til?
Rustfritt stål er høylegert, og er nødvendigvis også noe
hardere, men knallhardt er det ikke. Men det kan under ingen
omstendigheter bli hardere enn et herdet rent karbonstål.
Med mindre det har dukket opp en eller annen
superultradildolegering til ørten tusen pr kg i det siste, da.
<snip>
> Håper du fortsatt smiler?
Du aner ikke hvor bredt...
:-)
Morten
Frode Krogstad
Morten Vinje wrote in message ...
>In article <KOd44.519$zI2....@juliett.dax.net>, Frode Krogstad
>wrote...
>>
>> Morten Vinje wrote in message ...
>> >> 1. Flammeherding
>> >> 2. Induksjonsherding
>> >> 3. Settherding (kassecemetering,saltbadcemetering og gasscemetering)
>> >>
>> >> dette er vel sikker feil og? skrevet ordrett ifra kapitlet
>> >> overflateherding...
>> >
>> >Riktig - men det er altså ikke samme prosessen for alle, og for
>> >settherding benyttes ikke herdbare legeringer.
>>
>> Merkelig hvordan du snur om på svarene.....:o) var ikke ute etter men
>> hvis o.s.v. du ba meg påpeke en feil.... du tok feil greit? da er vi
ferdig
>> med dette...jeg er ikke ute etter å ta deg :O)
>
>Kan du VÆRE SÅ SNILL å påpeke nøyaktig der jeg tok feil istedet
>for å bare påstå det? Eier du ikke debattetikk overhodet?
>HVOR tar jeg feil? Jeg ser ikke et eneste sted i det du skrev som
>viser til dette.
se her:
"Jeg mener også at Tanfoglio i en periode overflateherding på sine
sleider i sin serie av CZ-kloner, og at disse var knallharde.
Noen var like harde tvers gjennom, og enkelte knakk under
skyting. jeg er dog ikke helt sikker - men de var i alle fall
ikke settherdet. Jeg understreker at det er en vesensforskjell på
overflateherding og settherding. Stål for overflateherding er
herdbart, mens legeringer for settherding ikke er det - her
tilføres karbon under oppkulling rund arbeidsstykket i ovnen,
slik du var inne på. Det er nedkjølingshastigheten som vanligvis
har vært for stor når deler som skal være overflateherdet har
blitt gjennomharde."
overflateherding er ett begrep på b.l.a metoden settherding!
overflateherding er ikke et prossedyre....enig?
>> >> >Det er også mulig å fremstille våpendeler av høylegerte stål som
>> >> >ikke nødvendigvis er herdbare, ettersom de fleste våpendeler
>> >> >krever seighet i større grad enn hardhet (relativ betraktning).
>> >> >Ulempen med disse stålene er at de er kostbare og grunnet sine
>> >> >fasthetsegenskaper også er kostbare å maskinere eller forme.
>> >>
>> >> Rustfri er mye brukt, det er hardt.... alle typer stål blir brukt i
>> våpen,
>> >> og
>> >> hver produsent har sin "favoritt" og prossedyrer
>> >
>> >Rustfritt er ikke spesielt hardt - det er seigt. Med mindre det
>> >er en herdbar legering selvfølgelig.
>> >
>> >Nå ser jeg bort fra ekstreme tilfeller som f eks Inkonel og
>> >Elmax.
>>
>> Dahh! ta på deg kjeldressen en dag å bli med meg :O) i de 2 siste mnd
>> har jeg banket kappet og sveist på noe som skal bli en ny FeSi ovn!
>> i bare rustfri! i alle kvaliteter! kromet,manganen og nikklet gjør det
hardt
>> so F.... og det kjenner du på kroppen!
>
>Kjenner du forskjell på å bli slått med en bolt i st52 og en i
>AISI 303, sier du? Eller er det hardhetsprøver du sikter til?
Jeg sikter til praktisk hverdag's problemer! som F.eks stansing og borring!
jeg har sarvet en del lock-tapper! dessuten mest brukt hos oss er forøvrig
316LSi (syrefast) det er jo blandingen av krom,mangan og nikkel som får
d til å bli så j...... umulig og banke på! en AISI303 kul vil være mere
sirkulær
iforhold til St52 og 2.06% høyere ;o)
>Rustfritt stål er høylegert, og er nødvendigvis også noe
>hardere, men knallhardt er det ikke. Men det kan under ingen
>omstendigheter bli hardere enn et herdet rent karbonstål.
>
>Med mindre det har dukket opp en eller annen
>superultradildolegering til ørten tusen pr kg i det siste, da.
Prøv med en varmebestandig rustfritype :O) koste pæng ja :O)
>
><snip>
>
>> Håper du fortsatt smiler?
>
>Du aner ikke hvor bredt...
Mitt er bredere! får jeg vant i telenors julekonkurranse igår så jeg nå :O)
Vh RH
Morten Vinje
wrote...
<snip>
> se her:
>
> "Jeg mener også at Tanfoglio i en periode overflateherding på sine
> sleider i sin serie av CZ-kloner, og at disse var knallharde.
> Noen var like harde tvers gjennom, og enkelte knakk under
> skyting. jeg er dog ikke helt sikker - men de var i alle fall
> ikke settherdet. Jeg understreker at det er en vesensforskjell på
> overflateherding og settherding. Stål for overflateherding er
> herdbart, mens legeringer for settherding ikke er det - her
> tilføres karbon under oppkulling rund arbeidsstykket i ovnen,
> slik du var inne på. Det er nedkjølingshastigheten som vanligvis
> har vært for stor når deler som skal være overflateherdet har
> blitt gjennomharde."
>
> overflateherding er ett begrep på b.l.a metoden settherding!
Det er defor man bruker forskjellige ord på herdeprosessenene -
for å skille dem fra hverandre. Skal du overflateherde et
arbeidsstykke, forstås det slik at materialet er herdbart, ferdig
med det.
Skal du settherde et arbeidsstykke, forstås dette slik at
arbeidsstykket skal tilføres karbon i overflateskiktet ved
oppkulling i ovn (fordi det ikke inneholder nok karbon til å
være herdbart), ved ulike metoder, slik at _overflaten_ blir
herdbar. Poenget er at dersom man forsøker å settherde herdbart
stål, blir det gjennomhardt. Settherdet stå skal ha _myk_ kjerne.
Ved overflateherding får arbeidsstykket en gradvis avtakende
hardhet et stykke innover mot kjernen - dette styres med mediet
det avkjøles i, samt tiden. (Her benyttes induksjonsoppvarming i
stor utstrekning - i alle fall på lange arbeidsstykker)
Så som du ser, er det så åpenbare forskjeller at de ikke kan
kalles det samme.
> overflateherding er ikke et prossedyre....enig?
I så fall er det både ja og nei. I miljøene jeg har jobbet i,
samt på skolen har man altså satt klart skille mellom de ulike
prosessene som fanges under _fellesbegrepet_ du nevnte. Jeg synes
det er litt missvisende å kalle alle disse for overflateherding
siden hensiktene og prosedyrene er så forskjellige. Meg om det.
Hilde Fandrem Prestmo
kan se, down from all time high på 17 - 19 Kb i forrige uke.
Når det nå roer seg ned så skriver dere i felleskap! en FAQ på dette
stoffet, en skriver den ande QC og omvendt.
Det ville vært fint.
ErikLeser
Odd Håvard Skevik
Frode Krogstad <frode.k...@c2i.net> wrote in message
news:8aW34.1366$Bu1....@juliett.dax.net...
> Jeg forholder meg til det jeg leser og hører fra de jeg har snakket
> med om dette temaet!
>
Det er kanskje ikke så dumt å prøve og høre på hva som blir
fortalt her, heller?
(Hvis du ikke har skjønt det enda; Morten har _god_ peiling på
det han snakker om her! Mye av det er godt forklart, også.)
>
> Rustfri er mye brukt, det er hardt.... alle typer stål blir brukt i våpen,
> og
Bare for å ha nevnt det : Rustfrie stål er ikke nødvendigvis harde og sprø.
Hvilke
egenskaper et stålstykke har, avhenger stort sett av legeringen, og hva
stålet har
vært utsatt for av varmebehandling og deformasjoner. Også rekkefølgen av de
to siste
har mye å si.
(En annen sak er at de aller fleste rustfrie stål får dannet et hardt
oksidskikt i overflaten. Det er
dette som hemmer den videre oksidasjonsprosessen. )
Hvorfor metaller, og da spesielt stål, oppfører seg på bestemte måter etter
hvilken
behandling de får, er et _alt_ for stort emne til å diskutere her. Det er
f.eks. ikke alle
legeringer som reagerer på lik varmebehandling av samme grunn, selv om
resultatet
kan være ganske likt....
mvh
Odd Håvard Skevik
Odd Håvard Skevik
Hilde Fandrem Prestmo <hfan...@online.no> wrote in message
news:qb644.7128$8Z4....@news1.online.no...
> Men det ville være fint med ei kort "fjerstål for dummies" etterpå,
> cosignert av de blodige kombattanter!
>
> ErikP
Hva bør en slik blekke inneholde, da?
Antar at "Kokebok for fjærsmeder" er mer interessant en
"Martensittomdannelse og kornvekst i lavlegerte stål" :-)
ohs
Erik Prestmo
Odd Håvard Skevik <odd.h....@proxycom.no> skrev i
news:84qt8t$srp$1...@storm.q-free.com
Jo nå har jeg sagt før at jeg har prøvd ærlig og alvorlig å følge denne
SPRINGENDE debatten!
Men jeg har falt av lasset for lenge siden, jeg er ikke metallurg, jeg bare
delte sal med en del av dem for en eller to mannsaldre siden, vi spilte mest
kort sammen..... (mattis!)
Nå har det seg slik at interessen for fjærstål har avtatt vesentlig, fordi
siste katalog fra Dixie ramlet inn i posten rett før jul!
Hva er Dixie?, jo det er de gutta som nesten egenhendig gjenoppdaget og
reddet Svartkruttskytingen på '50-tallet over in the US.
Katalogen inneholder alt mulig rart, fra skytevåpen til bøker og klær!
Flott for alle nyslåtte Cowboyer!!
Interessert i å kjøpe saluttkanon, svartkrutt i kaliber 2,25 tommer? DIXIE!
Katalogen inneholder også hundrevis av illustrasjoner på deler til gamle
våpen, forlengst gått ut av alle våpensjapper.
Også fjærstål. Fjærstål til bestemte våpentyper, ved siden av Gun Parts
Corp. verdens beste kilde til reservedeler for gamle svartkruttvåpen.
Så mens dere gutter slenger om dere med fremmedord - vi vet for øvrig alle
hva Martensitt er! - så kjøper vi oss ei fjær vi, nyprodusert på gamlemåten
etter mal og mål og herding som stemmer med bruksområdet.
Sorry guys, dere brukte for lang tid på å pusse egoet alle mann, i stedet
for å bli enige og selge en vare eller ei tjeneste til oss andre, som ikke
har den FJERNESTE peiling!
Det kalles "Free Enterprise System", eller også "Give the Customer what the
Customer Wants - not a barrel full of thin air"!
ErikP
--
From sign-waving liberal to gun-toting liberal! - EP
http://www.delphi.com/Colt1911Tech/start
http://www.delphi.com/ReloadingForum/start
--
Democracy: Two wolves and a sheep negotiating on what to have for dinner
Freedom: Two very hungry wolves looking for dinner and finding a very
well-informed and well-armed sheep. NN 9-7-99
Morten Vinje
wrote...
<snip>
> Sorry guys, dere brukte for lang tid på å pusse egoet alle mann, i stedet
> for å bli enige og selge en vare eller ei tjeneste til oss andre, som ikke
> har den FJERNESTE peiling!
Jeg har faktisk begynt, Erik - "Fjærer For Duster" er under
utarbeidelse med skisser & det hele. Men nå som du har løst
problemet, legger jeg det på hylla ennå en stund - har masse
annet å drive med også. Bl a en serie med nyutviklede og
_kompakte_ (men fremdeles like effektive) lyddempere som går i
produksjon denne uken.
> Det kalles "Free Enterprise System", eller også "Give the Customer what the
> Customer Wants - not a barrel full of thin air"!
Som sagt, var det på gang - du må bare ikke forvente at alt går
med ønskehastighet. Jeg hadde tenkt å lage beskrivelsen av
fremgangsmåten for å lage v-fjærer så detaljert og lettfattelig
som overhodet mulig. Problemet er at slikt nødvendigvis må ta
litt tid, i alle fall om resultatet skal bli brukbart og ingen
vesentlige detaljer utelates - ellers har det ingen hensikt.
:-)
Erik Prestmo
plass på web-sidene til Scandinavian Western Shooters og NSU burde også
kjenne sin besøkelsestid!
Det jeg var ute etter var å slå litt kaldt vann i blodet på dere kamphaner!
Sett slikt drive på og krangle på nettet! Det er jo nesten uhørt! :-)
OG selvsagt få dere til å samarbeide om prosjektet! Tenk deg to stykker med
ulikt utgangspunkt, går sammen og skriver, sender til hverandre og
korrigerer hverandre, hele tiden med OSS i bakhodet, hvordan få de umælende
dyr til å skjønne de edle sortemannskunster fra smienes sorte skygger?
Ellers er det nok riktig prioritering å satse på dempere: vi er et par mann
som lukter seriøst på å forsøke å ta en søknad/klagesak på dempere, vi lider
av Tinitus, og det er alvorlige greier det!
Og jeg går ut fra at du mailer meg med tilbud på kompakt og effektiv demper?
Jeg er interessert, hørselen min blir ikke bedre.
ErikP
--
Democracy: Two wolves and a sheep negotiating on what to have for dinner
Freedom: Two very hungry wolves looking for dinner and finding a very
well-informed and well-armed sheep. NN 9-7-99
Morten Vinje <mvi...@online.no> skrev i
news:MPG.12dc922e8...@news.online.no
> In article <Ssbc4.9036$sH.4...@news1.online.no>, Erik Prestmo
> wrote...
>
> <snip>
>
> > Sorry guys, dere brukte for lang tid på å pusse egoet alle mann, i
stedet
> > for å bli enige og selge en vare eller ei tjeneste til oss andre, som
ikke
> > har den FJERNESTE peiling!
>
> Jeg har faktisk begynt, Erik - "Fjærer For Duster" er under
> utarbeidelse med skisser & det hele. Men nå som du har løst
> problemet, legger jeg det på hylla ennå en stund - har masse
> annet å drive med også. Bl a en serie med nyutviklede og
> _kompakte_ (men fremdeles like effektive) lyddempere som går i
> produksjon denne uken.
>
> > Det kalles "Free Enterprise System", eller også "Give the Customer what
the
> > Customer Wants - not a barrel full of thin air"!
>
> Som sagt, var det på gang - du må bare ikke forvente at alt går
> med ønskehastighet. Jeg hadde tenkt å lage beskrivelsen av
> fremgangsmåten for å lage v-fjærer så detaljert og lettfattelig
> som overhodet mulig. Problemet er at slikt nødvendigvis må ta
> litt tid, i alle fall om resultatet skal bli brukbart og ingen
> vesentlige detaljer utelates - ellers har det ingen hensikt.
>
> :-)