Skarprettere i Norge
Per-Erik Skramstad
opptrer i kildene). Er det noen som har tilleggsinformasjon om noen av
dem eller kjenner til deres slekter? Eller kjenner til andre?
Bergen
1564 Mester Clemmed
1566 M: Suen den Suenske bøddel
1567 Mester Clemet
1570 Mester Holger
1571 Mester Holger. Også en viss "Odger" blir nevnt (Absalon
Pederssøns Dagbok), men dette er sannsynligvis feil for Holger)
1689 Augustus Høcher (1707: dømmes til å betale 12 Rdr. for ulovlig
medisinsk praksis i Bergen)
1721 Augustus Høcher (se 1689) dør.
Johan Henrich Helmschläger overtar.
1760 Helmschläger dør, og etterfølges av Philip Giørtler (Gørtler,
Gürtler).
1765 Philip Giørtler dør.
Trondheim
1796 Erik Petersen ansatt som skarpretter i Trondheim
1814 Erik Petersen slutter som bataljonskirurg og begynner atter som
skarpretter
(Kilder: Absalon Pederssøns "Dagbok" og J. Scharffenberg: "Skarpretteren
som kirurg")
Lars Steinar Hansen
>Jeg har notert meg følgende skarprettere i Norge (årstallet er når de
>opptrer i kildene). Er det noen som har tilleggsinformasjon om noen av
>dem eller kjenner til deres slekter? Eller kjenner til andre?
Det er en artikkel om skarprettere i Trondheim i Trondhjemske
Samlinger (Trondhjems Historiske Forenings Årsskrift) for 1987.
Her nevnes i alle fall disse:
Mathias Christian Fliegenring ( -1728)
Ble hentet til Trondheim som faglært skarpretter i 1720. Før det hadde
han vært skarpretter i Helsingør. I 1728 ble han rammet av
forfølgesesvanvidd og gikk så langt at han skar strupen over på den 2
1/2 år gamle datteren Malena Kierstina. Han ble fenglet og døde ved
juletider. Enken og barna ble boende i byen et års tid. (TS 1987 s.
37ff)
Johan Gottlieb Heintze
Begravd i Vår Frue kirke, Trondheim. Tysker. Tilhørte en vidt
forgrenet skarpretterslekt. Var skarpretter i Trondheim 1729-1737. Før
det hadde han tjent under skarprettermester Müller i Lybeck. Han drev
også med omfattende legevirksomhet. (TS 1987 s. 39)
Johan Gottfried Helmkampf
Av tysk skarpretterslekt. Skarpretter i Trondheim 1738-1744. (TS 1987
s.40)
Johan Caspar Öhlstein
Skarpretter i Trondheim 1744-1768. Hadde gått i lære hos onkelen, som
var skarpretter i Bergen. Gift 1) med Karen Christina Nidaros og 2)
med Birgitta Martha Smith (Schmidt?) Hadde 5 barn med første og 1 med
andre kona. (TS 1987 s. 41)
Frantz Wilhelm Stengel
Sønn av skarpretteren i Ålborg. Var skarpretter i Trondheim 1768-1796.
(TS 1987 s. 42)
--
Lars Steinar Hansen
lar...@online.no
http://home.sol.no/~larssh/
Otto Jørgensen
Steinar Hansen) wrote:
Svensken Albrigt Jahnson var avretter 1 oktober 1814 på Moskenes i
Lofoten av en kvinne, to jekteskiprar, fire marinesoldater og en
underfogd ( den første for mord og de andre for høgforrederi)
--
Otto Jørgensen - 2020 Skedsmokorset
http://home.sol.no/~ojorgens/ epost: otjo...@online.no
Per-Erik Skramstad
> Svensken Albrigt Jahnson var avretter 1 oktober 1814 på Moskenes i
> Lofoten av en kvinne, to jekteskiprar, fire marinesoldater og en
> underfogd ( den første for mord og de andre for høgforrederi)
Takk! Har du noen kilde? Vet du om han ble innkalt for anledningen?
Apropos innvandrere: I 1760-årene opererte det en norsk skarpretter i
Gävle kalt "norske Niklas" (Niklas/Nicolaus Fredricsson). Han var
visstnok en bråkmaker og mistet jobben i 1769 da han ikke ville begrave
en selvmorder. (Kilde: Jan G. Ljungström: Skarprättare, bödel och
mästerman, 1996)
Otto Jørgensen
<pers...@online.no> wrote:
Historien er gjenfortalt i bygdeavisen for Moskenes 1980
og ble der gjenfortalt etter Amandus K. Pedersen for Lofotprosjektet av
T. O. Bjørnsen.
Om Tenneskapara er det fortalt at hun var født på Rødøy 1 august 1770
og døpt Kaspara Katrine Ingeborg Håkonsdtr. far hennes var jekteskipper
og omkom på Stadthaven høsten 1798 med hele sitt manskap.
I utgangspunkt var hun et dydeksempel av ei kvinne og det var først i
10-årsalderen at hun kom på kant med seg selv og samfunnet, sansynligvis
etter at hun ble studt sveken av en kar fra Lurøy, Ikke bare ble hun
lurt i kjærligheten men det var så ille at hun også kom i fengsel. Hun
satt vel et år i fengsel før det kom for en dag at hun var uskyldig
dømt. Men dette gjorde vel at hun miste respekt for både seg selv og
samfunnet.
Hun og familien fullet til Reine da hun var cirka 25 år gammel.
NB jeg har ikke mot andre kilder verifisert dette, men med slike
opplysninger burde man kunne finne vedkommende
og dermed også evt. opplysninger om Skarpretteren
Randi E. Hagen
i Trondheim. De har en utstilling nede i kjelleren. (Det om skarprettere
henger inne ved garderobeskapene)
Kanskje noen som går dit regelmessig kan bekrefte/avkrefte dette, og evt
skrive av det som stod der ?
Med hilsen Randi
Per Helge Seglsten
Per Helge
> >Otto Jørgensen wrote:
...
Odd Håkon Bjugn
Per-Erik Skramstad skrev i meldingen <35B10EC7...@online.no>...
>Jeg har notert meg følgende skarprettere i Norge (årstallet er når de
>opptrer i kildene). Er det noen som har tilleggsinformasjon om noen av
>dem eller kjenner til deres slekter? Eller kjenner til andre?
I Ft-1801 står det at det bodde en skarpretter på Gimstad, Bø i Vesterålen,
Nordland fylke:
"Jens Frideriksen Mand 70 Gift 2d. gg. Amtets skarpretter, nærer sig
disuden ved fiskerie men har nu ej jord".
Med hilsen
Odd H Bjugn
Gimstad, Bø i Vest.
Otto Jørgensen
<per.helge...@dagsavisen.no> wrote:
trykleif :=)
20 årsalderen
Per Lilje
skarpretterslekt som het Laedel i Oslo i flere generasjoner, og de dekket stort
sett oestlandet. Men den siste halshogging i Norge ble foretatt ved Elverum av en
obduksjonsassistent fra patologisk avdeling paa Rikshospitalet! (Den henrettede
hadde myrdet en forfar til en jeg kjente.)
Per B. Lilje
Per Lilje
I folketellingen for 1801 bor i Christiania August Laedell, snekkermester og
skarpretter (43 aar) med konen Randi Guttormsdatter (33 aar) og barna Frantz (9
aar), Elen (4 aar) og Johan (2 aar). Dessuten har han to snekkersvenner hos seg,
en tjenestepike og sin 72 aar gamle mor Elen Olsdatter, enke etter gamle
skarpretter Laedell. De bodde i Oevre Slottsgate. Grei kombinasjon med snekring
og halshogging. Faar holdt oekseferdighetene ved like. Hoeres ut som en hyggelig
familie....
Hilsen Per
Per-Erik Skramstad
Men den siste halshogging i Norge ble foretatt ved Elverum av en
> obduksjonsassistent fra patologisk avdeling paa Rikshospitalet! (Den henrettede
> hadde myrdet en forfar til en jeg kjente.)
Har du noe år? Eller kilde?
mvh
p-e
Per Lilje
Jeg husker ikke hvilken skriftlig kilde jeg har lest om dette i, jeg
tror det var en artikkel i A-magasinet, sannsynligvis i forbindelse med
100-års "jubileet", det var i hvet fall for over 15 år siden jeg leste
det. Henrettelsen fant sted ca. 1876, og er den siste utført for
forbrytelse gjort i fredstid i Norge. Den drepte (dette fikk jeg høre
fra min tidligere nabo Finn Dæhli som var den dreptes tipp (eller
tipptipp) oldebarn, og som dessverre omkom i en tragisk klatreulykke ca.
1984) var en bonde fra Hedemarken som var på vei alene til eller fra
"martnan" på Elverumsleiret med hest og slede. Han ble meget brutalt
overfalt og rovmyrdet (mordet var visst helt unødvendig, han ga fra seg
pengene frivillig) av den beryktede raneren og landeveisrøveren
"Svartbekken" på Midtskogen.
Etter datidens lov skulle henrettelsen finne sted nær stedet for
forbrytelsen, og hvis jeg husker rett fant den sted på Midtskogen, vel
nær der Midgard bensinstasjon og veikro er nå. Da det var en god del år
siden siste henrettelse i Norge, hadde man ikke lenger noen aktiv
skarpretter, og en obduksjonsassistent fra patologisk avdeling på
Rikshospitalet fikk jobben. Han fikk visst øve seg på noen lik av
fattige og forbrytere. Henrettelsen trakk svært mye folk, og det
fortaltes at folk som hadde klatret opp i trær for å se bedre falt ned i
forskrekkelsen når øksen falt. Dødsstraff ble beholdt i straffeloven i
ca. 20 år etter dette, men etter henrettelsen av Svartbekken ble det
bestemt at henrettelser fra nå skulle foregå med giljotine og ikke med
øks, og at henrettelser ikke lenger skulle foregå i offentlighet. Men
ingen flere henrettelser ble fullbyrdet inntil dødsstraff ble fjernet
fra den sivile straffelov.
Når det gjelder skarprettere: Før slutten av 1600-tallet var bøddel et
foraktet yrke. Man fikk så i stedet skarpretter-yrket, som var kongelige
embedsmenn med forholdsvis høy lønn. Meningen var nok å heve yrkets
status, noe som lykkedes delvis (skarpretterassistent, eller rakker [som
også hadde jobben med å fjerne kadavrene fra selvdøde dyr fra byen, St.
Hanshaugen var stedet de ble gravd ned i Oslo], var derimot SVÆRT
lavstatus, vi sier jo stadig "fytte rakkern"). I Oslo fikk man
Lædel-slekten som sønn etter far foretok de fleste henrettelser (og
piskinger, de var det MANGE flere av) på Østlandet i mange generasjoner
(fra ca. 1700 til ca. 1850). Men blant vanlige folk ble skarpretteren
sett på som "uren", og de som hadde vært i berøring med ham ble skydd.
Min kones slektning, stiftamtmann i Akershus, Frederik Otto von Rappe
fikk gjennomført ca. 1745 at yngre og førstegangsforbrytere ikke skulle
piskes av skarpretteren men av en fengselsassistent. Det viste seg
nemlig at på grunn av det folkelige tabu var det umulig for en som hadde
blitt pisket av skarpretteren å noen gang få seg ærlig arbeid, ingen
ville ansette en som hadde vært i berøring med skarpretteren. Dermed ble
de drevet til å fortsette forbryterbanen.. Derimot var det ikke så
farlig hvis man var pisket av en annen.
Per B. Lilje
Per Lilje
hele tre mennesker som i løpet av kort tid ble henrettet offentlig ved
halshogging i 1876. Jeg antar Svartbekken (som forresten har inspirert
et bilde av Henrik Sørensen) var den siste av disse, og at det var den
samme assistenten fra patologisk avdeling på Rikshospitalet som sto for
alle tre?? Dødsstraff forsvant først med straffeloven av 1902, men ingen
ble henrettet i tiden 1876-1902.
> 1984) var en bonde fra Hedemarken som var på vei alene til eller fra
> "martnan" på Elverumsleiret med hest og slede. Han ble meget brutalt
> overfalt og rovmyrdet (mordet var visst helt unødvendig, han ga fra seg
> pengene frivillig) av den beryktede raneren og landeveisrøveren
> "Svartbekken" på Midtskogen.
Per
Ove Lysgaard
>
> Per-Erik Skramstad wrote:
> >
> > Per Lilje wrote:
> > Men den siste halshogging i Norge ble foretatt ved Elverum av en
> > > obduksjonsassistent fra patologisk avdeling paa Rikshospitalet! (Den henrettede
> > > hadde myrdet en forfar til en jeg kjente.)
> >
> > Har du noe år? Eller kilde?
> >
> > mvh
> > p-e
>
> Jeg husker ikke hvilken skriftlig kilde jeg har lest om dette i, jeg
> tror det var en artikkel i A-magasinet, sannsynligvis i forbindelse med
> 100-års "jubileet", det var i hvet fall for over 15 år siden jeg leste
> det. Henrettelsen fant sted ca. 1876, og er den siste utført for
> forbrytelse gjort i fredstid i Norge. Den drepte (dette fikk jeg høre
> fra min tidligere nabo Finn Dæhli som var den dreptes tipp (eller
> tipptipp) oldebarn, og som dessverre omkom i en tragisk klatreulykke ca.
> "martnan" på Elverumsleiret med hest og slede. Han ble meget brutalt
> overfalt og rovmyrdet (mordet var visst helt unødvendig, han ga fra seg
> pengene frivillig) av den beryktede raneren og landeveisrøveren
> "Svartbekken" på Midtskogen.
> forbrytelsen, og hvis jeg husker rett fant den sted på Midtskogen, vel
> nær der Midgard bensinstasjon og veikro er nå. Da det var en god del år
> siden siste henrettelse i Norge, hadde man ikke lenger noen aktiv
> skarpretter, og en obduksjonsassistent fra patologisk avdeling på
> Rikshospitalet fikk jobben. Han fikk visst øve seg på noen lik av
> fattige og forbrytere. Henrettelsen trakk svært mye folk, og det
> fortaltes at folk som hadde klatret opp i trær for å se bedre falt ned i
> forskrekkelsen når øksen falt. Dødsstraff ble beholdt i straffeloven i
> ca. 20 år etter dette, men etter henrettelsen av Svartbekken ble det
> bestemt at henrettelser fra nå skulle foregå med giljotine og ikke med
> øks, og at henrettelser ikke lenger skulle foregå i offentlighet. Men
> ingen flere henrettelser ble fullbyrdet inntil dødsstraff ble fjernet
> fra den sivile straffelov.
>
>
> Per B. Lilje
Det er laget en tegneserie om Svartbækken av Torger Almaas. Her står det
en god del om historien rundt Svartbækken, hans gjerninger og
henrettelse. Jeg vet ikke hvor korrekt innholdet i denne er, men det
virker som om den er bassert på seriøse kilder.
Denne er utgitt på:
THULE-forlag
Postboks 4006
2301 Hamar
--
- Ove Lysgaard
Gunnar Lossius
Svartbekken, ble også Soffie Jonsdatter fra Halden, og en Wallin fra Bergen
avrettet med øks.
Gunnar Lossius, Hitra.