Finske og samiske navn til norsk

[Per Helge Seglsten]

I folketellinger og kirkebøker for de nordligste fylkene våre vil man finne
en rekke personer beskrevet som finske eller samiske (lappiske), men
likevel med norske etternavn. Jeg går ut fra at finske innvandrere og samer
har måttet skifte til norske navn av praktiske grunner. Spørsmålet er: Er
det mulig å finne tilbake til personers finske/samiske etternavn med
bakgrunn i de norske navnene de har tatt (fått?)? Er det for eksempel slik
at en finsk innvandret Magnussen egentlig het Mauno?
Takker for svar.
--
Hilsen
Per Helge Seglsten
per.helge...@dagsavisen.no

[Per Helge Seglsten]

Denne er nok vanskelig, men jeg prøver igjen:
I folketellinger og kirkebøker for de nordligste fylkene kan man finne

personer beskrevet som finske eller samiske (lappiske), men
likevel med norske etternavn. Jeg går ut fra at finske innvandrere og samer

har måttet skifte til norske navn av praktiske grunner. Spørsmålet er: Kan
man finne tilbake til personers finske/samiske etternavn med bakgrunn i de

[Greta Hysvær]

On 20 Nov 1997 13:28:06 GMT, "Per Helge Seglsten"
<per.helge...@dagsavisen.no> wrote:

>Denne er nok vanskelig, men jeg prøver igjen:
>I folketellinger og kirkebøker for de nordligste fylkene kan man finne
>personer beskrevet som finske eller samiske (lappiske), men
>likevel med norske etternavn. Jeg går ut fra at finske innvandrere og samer
>har måttet skifte til norske navn av praktiske grunner. Spørsmålet er: Kan
>man finne tilbake til personers finske/samiske etternavn med bakgrunn i de
>norske navnene de har tatt (fått?)? Er det for eksempel slik at en finsk
>innvandret Magnussen egentlig het Mauno?
>Takker for svar.

Mauno er et stedsnavn, jeg har ikke godt nok kart til å fortelle
akkurat hvor det er, men jeg vil tro det ligger i grenseområdet
Sverige/Finland i Norrbotten. Det er flere familier som ikke er i
slekt med hverandre som bruker det som slektsnavn idag.

Jeg tror at de som valgte seg slektsnavn tok stedsnavnet eller
gårdsnavnet der de kom fra, de andre tok fars-navnet, fornorsket det
og satte på -sen.

Når det gjelder fornavn har jeg noen eksempel:
Heikki = Henrik
Artturi = Arthur
Jussa = Johan
Kusti = Gustav
Jaarli = Charles

Disse hører til Søderholm familien i Kamøyvær på Magerøya.

Hilsen fra Greta Hysvær.

[Jan Erik Frantsvåg]

Når du her sier etternavn, går jeg ut fra at du mener patronymikon (altså
navn av typen som slutter på -sen/-datter).

Både i norske, svenske og finske kilder finner du disse navnene i deres
nordiske form, dvs at navnene er oversatt fra finsk/samisk til sine
svenske/norske(danske) ekvivalenter.

På finsk var ikke navneskikken med -sen/-datter egentlig utbredt, vanligere
er et stedsnavn i genitiv foran egennavnet. Eks (hentet fra Nordreisa
bygdebok) Sappen-Feeto, på norsk Fredrik Isaksen Sappen. Til dels brukes
også personnavnskonstruksjoner, eks Lassin-Antti, Andreas Larsen. (Navn er
tatt etter hukommelsen, forbehold om mulige feil i detaljene!)

Du kan trygt gå ut fra at finske/samiske personer ikke omtalte seg selv
eller ble til- eller omtalt av andre finske/samiske med de navn de er
oppført med i norske offentlige papirer.

En oversikt over en god del finske navn med deres svenske ekvivalenter
finner du i skriftserien Tornedalica, nr 2. (Har oversikten hjemme, er du
interessert kan du få den per post.)

Mvh
Jan Erik Frantsvåg

PS: Er Seglsten-navnet hentet fra Nordfoldstranda?

Per Helge Seglsten <per.helge...@dagsavisen.no> skrev i artikkelen
<01bcf5b7$9e80e940$8273...@meyer.arbeiderbladet.no>...

> Denne er nok vanskelig, men jeg prøver igjen:
> I folketellinger og kirkebøker for de nordligste fylkene kan man finne
> personer beskrevet som finske eller samiske (lappiske), men
> likevel med norske etternavn. Jeg går ut fra at finske innvandrere og
samer
> har måttet skifte til norske navn av praktiske grunner. Spørsmålet er:
Kan
> man finne tilbake til personers finske/samiske etternavn med bakgrunn i
de
> norske navnene de har tatt (fått?)? Er det for eksempel slik at en finsk
> innvandret Magnussen egentlig het Mauno?
> Takker for svar.

[Regnor Jernsletten]

Etter laaaaaaaaaaaaangt fravær har jeg igjen begynt å lese
slekts/genealogy-grupper, så je har myyyye jeg skulle ha
sagt :)

Redigerer litt:

>Per Helge Seglsten <per.helge...@dagsavisen.no> skrev i artikkelen
><01bcf5b7$9e80e940$8273...@meyer.arbeiderbladet.no>...
>> Denne er nok vanskelig, men jeg prøver igjen:
>> I folketellinger og kirkebøker for de nordligste fylkene kan man finne
>> personer beskrevet som finske eller samiske (lappiske), men
>> likevel med norske etternavn. Jeg går ut fra at finske innvandrere og
>samer
>> har måttet skifte til norske navn av praktiske grunner. Spørsmålet er:
>Kan

"Jan Erik Frantsvåg" <janerik....@adm.uit.no> wrote:

>Både i norske, svenske og finske kilder finner du disse navnene i deres
>nordiske form, dvs at navnene er oversatt fra finsk/samisk til sine
>svenske/norske(danske) ekvivalenter.

Vel, men ettersom det finske eller samiske navnet ikke
alltid kan `oversettes' direkte, kan det hende at navnet
blir oversatt ulikt på f.eks. norsk og svensk side. Jeg har
erfaringer med Ohcejohka/Utsjoki (Finland) og Deatnu/Tana
(Norge) hvor de samme slektene finnes på begge sider av
grensa. I soc.genealogy.* var det for et par år siden en
lignende diskusjon om overgangen fra keltisk (eller heter
det gælisk?) til hhv. engelsk i Skottland og engelsk i USA
vedr. immigranter. Store identifikasjonsroblemer.

Samme navnet kan få ulike varianter -- og hva som har vært i
muntlig bruk kan nok overraske. Problemet er jo at vi ikke
kan være sikre på den muntlige formen. Jeg har f.eks. i
kirkebøkene i Deatnu/Tana:

"Kare"
"Gadja"/"Gagja"
"Gajsa"/"Kaisa"/Kajsa"

Øvelse: Hva sa folk sjøl? Og husk at vi har både nordmenn,
kvener og samer i området.

>På finsk var ikke navneskikken med -sen/-datter egentlig utbredt, vanligere
>er et stedsnavn i genitiv foran egennavnet. Eks (hentet fra Nordreisa
>bygdebok) Sappen-Feeto, på norsk Fredrik Isaksen Sappen. Til dels brukes
>også personnavnskonstruksjoner, eks Lassin-Antti, Andreas Larsen. (Navn er
>tatt etter hukommelsen, forbehold om mulige feil i detaljene!)

Kanskje konstruert fra eksemplet: Ragnar Lassinantti :)

Formen <fars/mors-navn> <egennavn> (Lassin Antti, Lásse
Ánde) brukes også på Osterøy ved Bergen også iflg. ei dame
derfra, så samer/finlendere har ikke monopol på det.

--
Regnor Jernsletten rjer...@online.no
Tromso, Norway http://www.uit.no/ssweb/

Et slags svar på øvelsen:

"Kare" (samisk uttale: Káre, men men)
"Gadja"/"Gagja" (samisk uttale Gáddjá)
"Gajsa"/"Kaisa"/"Kajsa" (finsk, Kaisa)

Det interessante er at skriftformen "Karen" både blir brukt
om samiske kvinner som ble kalt Gáddjá _eller_ Káre.
"Gagja"/"Gadja" peker til uttaleformen Gáddjá. I dag bruker
man å oversette det samiske Káre til "Karen" og Gáddjá til
"Kaisa", men 1750--1850 ser det ut til at "Kaisa" bare blir
brukt om kvenske kvinner, mens navnet visst ikke forekommer
blant norske kvinner. Her har det skjedd en
"oversettingsglidning" når det gjelder den samiske varianten:

Før: uttale: Gáddjá > skriftform: "Gadja"/"Gagja"/"Karen"
Nå: uttale: Gáddjá > skriftform: "Kaisa"

Det var en merknad i kirkeboka av typen:
Gagja (kaldes Karen)
som satte meg på sporet. Dessuten har jeg formen "Gaja"...

Det er kvinnenavn som skaper mest problemer i en
lenkingsprosess, fordi menn mer regelmessig kommer i kontakt
med fogd og fut på ting og ved skattebetaling, og
opparbeider seg en fast norsk variant av det samiske/finske
navnet. Navnet varierer ikke fra gang til gang, men det
"norskspråklige navneforrådet" blir lite, det er færre
navnevarianter i samiske områder enn i norske områder i
Nord-Norge.

Sjøl om samiske menn har opparbeidet seg et norsk navn med
fast skriftform, betyr med andre ord ikke at vi dermed vet
hvordan den samiske navneformen for hver enkelt "Anders",
"John" og "Peder" var/ble uttalt. Dette skaper f.eks.
usikkerhet når menn i to ulike administrasjonskulturer skal
lenkes f.eks. ved migrasjon, slik som i Utsjoki og Tana.
"Oversettelsestabellen" er litt forskjellig på finsk og
norsk side. Og på finsk side hadde svensk- og finskspråklige
prester kanskje hver sin "tabell" i hodet eller i form av
tradisjon?

Det at det blir så få navnevarianter er et mye større
problem i lenkingsarbeidet enn det eksemplet med kvinnenavn
som jeg startet med. Vi ender opp med langt flere ektepar
enn vi burde hvor både mannens og konas fornavn/patronymikon
er identiske. Variasjon i skriftform kan gi oss mulighet for
å gjette oss til hva som ligger i botn uttalemessig.

Som Tecumseh ville ha sagt det: Jeg har talt.

*** end of mail ***