Kåre Mikkelsen
Mvh
Kari S.
Sissil
Kari og Per S. wrote in message ...
Noen andre priser på 1700-tallet jeg har kommet over i slekta:
I 1767 ble en temmelig stor gård i Vestfold (Sandar) kjøpt for 1200
riksdaler.
I 1777 ble et temmelig standsmessig hus i Holmestrand kjøpt for 99
riksdaler (tydelig at verdien av et bolighus var liten i forhold til
verdien av landbruksjord, sett i forhold til i dag).
I 1800 ble en lokalt stor gård (men ingen gårder der var store i
landssammenheng) på Lesja taksert til 1100 riksdaler.
I annen halvdel av 1700-tallet var en kapteins årlige pensjon 100
riksdaler.
I 1739 meldte en generalmajor seg inn i Pensjonskassen for
landmilitæretatens enker og barn ved å betale en engangssum på 1000
riksdaler, mot at hans kone skulle få en årlig pensjon på 400 riksdaler
så lenge hun levde hvis mannen døde først. En general/generalenkes
pensjon i 2. halvdel av 1700-tallet var typisk 400 riksdaler i året.
Denne generalmajoren var forresten litt av en riking, ved sin død i 1754
etterlot han seg 54000 riksdaler, synd ikke noe har tilfalt meg, i
dagens pengeverdi!
Per B. Lilje
Sissil
Per B. Lilje wrote in message <374AFF...@astro.uio.no>...
i bind 1 av Bygdebok for Lesja har Arnfinn Kjelland en "kuprisindeks" fra i hvert
fall 1500-tallet til ut på 1800-tallet, dvs. en verdi for riksdaleren i dagens
kroneverdi basert på kuprisen. Jeg husker ingen detaljer, men i hvert fall på
midten av 1700-tallet var vel en riksdaler av størrelsesorden 1000 til 3000
kroner. Man må huske på at det var forskjell på rikdaler specie og riksdaler
kurant. Riksdaler-mynten hadde samme sølvinnhold (25,28 gram) gjennom hele
perioden den var i bruk (1500-tallet til 1813). En riksdaler-mynt var en
riksdaler specie (myntene ble sjelden laget). Nominelt skulle en riksdaler være
96 skilling (1 rdl = 4 ort = 96 skilling), men i praksis sank metallinnholdet
i ort- og skilling-myntene med tiden, mens specie-riksdaleren altså ikke falt. En
sum penger lik verdien av 96 skillingmynter var definert som en riksdaler kurant,
og var vel det som vanligvis kalles en riksdaler (i hvert fall på 1700-tallet).
På midten av 1700-tallet tror jeg en riksdaler kurant var ca. 2/3 av en riksdaler
specie.
Per
>Du er inne på et emne som jeg har tenkt på i lange tider Hva kostet et
>brød i 1950 - 1900- 1850 osv og hva var lønningene eller et annet medium
>poteter korn osv eller et hus Min første sykkel kostet 100 kr i 1942 og jeg
>hikk mange penger til konfirmasjon 250kr 1942 noe å tenke på for de
>som vil lge en oversikt over lønn og priser.
Prøv:
http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/08priser/kpi/kpiregn.shtml
mvh
--
Leif Biberg Kristensen mailto:leif...@alfanett.no
Nils Kirkeruds vei 8 B phone: +47 67 13 22 64
N-1339 VØYENENGA, NORWAY Researching Solum, Telemark
Ellers har Rigsarkivet (Dk) udgivet et hæfte: "Mark og skilling, kroner og
øre" hvor der er regnet et pristal ud for hvert år. Det giver så muligheden
for at regne sig op gennem årene, men forfatteren fraråder det på det
bestemteste! I heftet ser man også hvad ting kostede for hvert årti, så man
kan se hvad der kunne købes for de 657 rd.
----------------------------------------------------------------------------
-----------
Steen Thomsen Priv: +45 3880
0202
Frederikssundsvej 128 H st-th
DK 2700 Brønshøj steent...@mail.danbbs.dk
Danmark
http://www.danbbs.dk/~stst
----------------------------------------------------------------------------
-----------
Kåre Mikkelsen wrote in message ...