Benkestok-familien
Lillian
Er det noen som vet noe om Benkestok-familien?
Dersom det er noen som kan hjelpe meg med opplysninger om denne slekta,
hadde det vært veldig fint.
Hilsen Lillian
Otto Jørgensen
On 3 Apr 1997 13:35:54 GMT, In no.slekt.etterlysning, "Lillian"
<l...@unique.no> wrote:
Wilhelmine Brandt har skrevet om "slægten Benskestokk" Boken er utgitt
i nytt opplag i 1985 av Damms Antikvariat.
Meløy kommune har gitt et nytrykk av de deler av familien som er
knyttet til Meløy.
Nedenfor også noe stoff som jeg har funnet et eller annet sted. Jeg
skulle ha hatt mer tid til å gått igjennomstoffet, da både min kone og
meg selv har knyttinger til flere personer som er nevnt. (Håper tiden
kommer) Det finnes sikkert like mange uriktigheter her som i boken av
WB, men kan nok være til hjelp
Benkestok (Benkestoch) -ætten.
[W. Brandt. - Selgten Benkestok ; NST,bd.3,s.290-92]
Ætten ble if. et nordnorsk sagn opphøyet i adelsstanden av kongen idet
ættens ukjente stamfar reddet kongens liv ved å skjule ham under en
stokk (=sengebenk, uthulet stokk).
Hvem denne kongen var, vites ikke. Det bør ha skjedd i urolige tider
og en kan gjette på borgerkrigstiden (1130-1240) selv om dette kanskje
er usannsynlig.
Oppr. skrivemåte var if. Brandt Benkestoch, senere endret til
Benkestok. Ættenavnet kom i bruk i skrivne kilder etter 1400.
Som kjent brukte adelsættene sjelden sine ættenavn (ofte oppr. tilnavn
til fremtredende medlemmer).
Det er trolig at ætten kunne ha vært ført langt tilbake i
middelalderen om skrivne kilder ikke manglet.
Våpen:
Et delt skjold hvis 1. felt var en halv blå lilje i sølv. 2. felt
skrådelt fra høyre hjørne av blått og sølv.
På våpenseglet dannes delingsbjelken av en skråbjelke som nærmest ser
ut som en uthulet stokk. Over hjelmen er "to af Blaat (blått) og Sølv
delte Vesselhorn". Farvene i skjoldene angis også omvendt.
Kilden for våpenbeskrivelsen er Trond Jonson til Meløs signetring
somennå er i hans etterkommeres eie.
1 Tord ?Trondson. Ukj. Bodde i ?Ryfylke/Rogaland.
Ættemedlemmers første embeter var iallfall i Ryfylke.
2a vb. Jon Benkestok
2b herr Trond Benkestok
2a Jon Tordson Benkestok. Omt. 1435. ?Væbner. Vissnok bos. i (ved)
Bergen. Brevvitne 1435 ved forlik mellom erkebisp Aslak Bolt og
Hallvard Hallvardson.
2b Herr Trond Tordson Benkestok til Talgø. Omt. 1444-1472.
Herr Trond bodde på Talgø (Talgje) på Finnøy, Ryfylke. Han
kan ha hatt denne gården til forlening fordi han hadde et
embete (?fogd) i Ryfylke.
NRR i 1444 ved sak i Bergen om utlenderingers handel. Han
var væbner ennå i 1472 og var meddommer i en
arvesak. Når han ble ridder, vites ikke.
Gm Brynhild (Bergiot), da Torleif NNson og Ingeborg,
da. Ulvhild Jonsd. (Smørs-ætt).
3a Anders (Andres) Benkestok
3b herr Torleif (Tord) Benkestok
3a Anders (Andres) Trondson Benkestok, c1455-e.1499.
Omt. 1480-1499. Student i Rostock 1480. Kannik i Nidaros. Sogneprest i
Bjørnør.
3b herr Torleif (Tord) Trondson Benkestok , c1450-1505.
Brandt kaller han Tord, kanskje er det riktig.
Torleifs setegård var if. Brandt Haraldseid i Skjold
pr.gjeld, Ryfylke. Han var kanskje også fogd i Ryfylke.
Torleif gm ?Adelus (Adelia) Eriksd., da herr Erik
Andersson i Fet (i Hafslo i Sogn), (omt. 1471) og h. Margrethe Iversd.
Margrethe var vissnok da. fru Kristin Toralded. (Hvit) [Aspa], da herr
Toralde Sigurdson (Hvit) [Aspa] og 2h. Adelus Erlingsd.,(d. e.1437)
[NST,bd.3].
Brandt oppgir derimot Torleifs (Tords) kone å være en Sigrid
Urup eller Anne Bosd. Flemming. Den siste kan være da. herr Bo
Flemming på Nesøien.
4a Fru Sigrid Benkestok
4b Peder (Peter) Benkestok
4c herr Trond Benkestok
4a Fru Sigrid Torleifsd. Benkestok. Omt. 1576.
4b Peder (Peter) Torleifson (Tollefson) Benkestok. Ukj.
?5a Tollef (Benkestok)
?5a Tollef Pederson (Benkestok). Omt. 1575. Bodde på Høyem i
Luster.
6a Peder (Benkestok)
6a Peder Tollefson (Benkestok). Ukj.
7a Tollef (Benkestok)
7a Tollef Pederson (Benkestok) på Saude. Lensmann i Luster 1625.
4c herr Trond Torleifson Benkestok til Hananger, c1490-1558.
Han bodde vissnok på Hananger [i Vanse pr.gjeld, Lista].
Han eide også Melø [Rødøy pr.gjeld, Helgeland] og
Jordanger [Hafslo pr.gjeld i Sogn]. Herr Trond fikk 1541 brev
på "Mellø" kapell i Rødø pr.gjeld med alt dets gods av kongen i
København.
Herr Trond var sysselmann i Lærdal, samt skibsreder i Sogn
1523-?29, i Jemtland 1529-?40, på Sunnmøre 1541-
1547-58 (da han døde). Begr. i Bergens domkirke.
Skiftet e. Trond ble holdt i Bergen i 1570.
Gm fru Anne Jonsd. Haar, d. 1569. Begr. i Domkirken i Bergen.
5a vb. Jon Benkestok
5b Fru Adelus Benkestok
5c Fru Brynhild(a) Benkestok
5d Herr Tord Benkestok
5e Fru Kristine (Kirstine) Benkestok
5f Berethe Benkestok
5a Jon Trondson Benkestok til Melø, d. 1593. Væbner.
Tilstede ved Brynhilds bryllup i 1565. Møtte på
skiftet e. foreldrene i 1570. Skifte e. Jon i 1599.
Gm "ufri" (uadelige) Birgitte Nielsd.
Hun var i 1599 gm Jens Christensen, lektor ("læsemester") ved
Latinskolen i Bergen fra c1575-1602. Han tok avskjed i 1602
pga. alderdom og "skrøbelighet".
Birgitte hadde 9 barn med Jon.
6a Torleif (Torlof, Tollef)
6b Anders Benkestok
6c Trond Benkestok
6d Johan (Jon) Benkestok
6e Tord Benkestok
6f Christopher (Christoffer) Benkestok
6g Niels Benkestok
6h Anna Benkestok
6i Margrethe Benkestok
Etterslekten etter barna er stor. Det mangler opplysninger om spesielt
sønnenes etterslekt, men desto mer om døtrenes.
Det kan skyldes den antagelse at (flere av) sønnene reiste ut slik at
slekten på Melø (Rødøy) ikke hadde opplysninger om de.
6a Torleif (Torlof, Tollef) Jonson Benkestok, d. 1622. Myndig i 1593.
Hadde reist ut og var 1597 i "Nordlandene".
Han bodde sist på øvre Fore i Melø (fjerding). Ble drept av sin nabo
Rasmus Olsen 10. juni 1622.
6b Anders Jonson Benkestok, d. e.1630. Myndig 1593. Kan ha reist ut.
Anders var vitne i 1618 ved broren Christofferssalg av 1 vog 2 1/2
pund jordegods i Valle.
Levde 1630, utstedte da et pantebrev på 5 "voger" jordegods i Meløen.
Gm ?NN, da Peder Ambjørnsen Gran. Etterslekt er ukjent.
6c Trond Jonson Benkestok til Melø, d. 1626.
Han utstedte et pantebrev i 1620 på en vogs fiskes "leye"
(leie) i "Beyeren". Hans signetring er i behold og eies av
etterkommere. Gm Gjertrud Peitersd. (Petersd.). Hun holdt
1628 jordskifte og husbytte med Tronds bror Johan Benkestok.
7a Ermegard (Ermegaard)
7a Ermegard (Ermegaard) Trondsd. Benkestok, c1610-1695.
Gm c1640 lensmann Jon Gundersen, d. før 1665. Jon levde ennå i
1661. De bodde på hennes gård Melø. I 1689 brant omtrent hele Melø
gård. Den store rikdom på Melø ble nå
mindre. Mange barn hvorav fem er kjent.
8a Magdalena
8b Trond
8c Gunder
8d Anne
8e Elling
8a Magdalena (Malena) Jonsd. (Benkestok), c1641 - før 1712.
Levde ennå 1701. Gm Amund Jonsen på Vigdelen, c1629-c1700. Mange barn.
8b Trond Jonson (Benkestok), c1645-1740. Lensmann i Meløen
fjerding 1698-1734. Bos. på Gåsvær (handelssted), flg. handelsmann.
Drev landbruk på Gåsvær, Melø og Meløskagen.
Han arvet morfarens signetring. Gm c1685 enke Karen Ellingsd.
(Benkestok), c1650-1720. Hun var enke e. Jon Olsen Gåsvær. To barn i
1. ekteskap, Ole og Elling. Elling døde ung.
9a Joen
9b Anders
9c Dorethe
9a Joen Trondsen, c1687-1720. Bos. i Melø. Døde like før sin mor. En
dtr. Karen.
9b Anders Trondsen, c1689-1762. Gbr. på Meløskagen og part av Melø
(som han eide). Barn: Trond, Ermegaard, Karen.
9c Dorethe Trondsd. c168-c1765. Gm Jon Andersen øvre Valle,
c1679-e.1756. Barn: karen, Kirsten.
8c Gunder Jonson (Benkestok) i Melø, c1651-1736. Gbr. på part av Melø.
Gm Berethe Andersd. øvre Valle, c1680-
c1748. Fem barn.
9a Jon
9b Anders
9c Ermegaard
9d Kirsten
9e Elling
9a Jon Gundersen (Benkestok), c1701-c1760. Gbr. på Melø.
Gm 1746 Anne Erichsd. Grøn fra Trondheim. c1710-54.
Barnløse.
9b Anders Gundersen (Benkestok), c1703-37.
9c Ermegaard Gundersd. (Benkestok), c1705-37. Gm Jon Olsen, på
Vigdelen, c1705-51. Ingen barn levde opp.
9d Kirsten Gundersd. (Benkestok), c1707-46. Gm Thomas Olsen,
1705-84. Handelsmann/skipper. Barn: Birgitte.
9e Elling Gundersen (Benkestok), c1710-57. Gbr. Melø. Kom bort på
sjøen.
8d Anne Jonsd. (Benkestok), c1653-1718. Gm1 Christen Povelsen på
Tonnæs, c1642-77. Gm2 Povel ?Ellingsen Tonnæs, c1650-1700. Gr. på
Tonnæs. 6 barn ialt.
8e Elling Jonson (Benkestok), c1658- e. 1666. Kan ha dødd som barn .
Han fikk ikke arv (nevnes ikke) e. skiftet e. moren Ermegaard som døde
1695.
6d Johan (Jon) Jonson Benkestok i Melø. Omt. 1628. Han holdt 1628
jordskifte og husbytte med broren Tronds kone Gjertrud Peitersd.
(Petersd.). Ellers ikke kjent.
Johan gm NN.
7a Anna Benkestok
7b Adelus Benkestok
7a Anna Johansd. Benkestok. Omt. 1652, bodde da på Melø.
Anna Benchestok ble i 1664 dømt å innløse (betale) til rådmann i
Bergen Olle (Ole) Anderssøn "en Vog Fiskes Leye i Indyr".
Gm c1665 Niels Simonsen på søndre Fore, c1644-17. Niels solgte 1676 2
1/2 vog fiskes landskyld i Meløen til Thomas Jensen Egh. Ermegard
Trondsd. i Melø prøvde å innløse dette kjøpet i 1687.
7b Adelus Johansd. Benkestok. d. før 1678. Gm Jacob Kaatte, d. før
1678. Denne var Bergensborger, kjøpmann og bodde if. dokumentet (1678)
på Aarem i Nordfjord.
8a Birgitte Kaatte
8b Peter Kaatte
8a Birgitte Jacobsd. Kaatte. Gm før 1678 Peter Jonson. Gullsmed i
Bergen. De solgte 2,5 vog i Melø grd. til kjøpmann Thomas Jensen Egh.
I domspapirene sies det uttrykkelig at Adelus Johansd. Benkestok var
Birgittes mor. Solgt eiendom var hennes odel.
8b Peter Jacobsen Kaatte. Sorenskriver i Sunnfjord c1676-v89.
6e Tord Jonson Benkestok. Hadde reist ut og var i utlandet i 1599.
6f Christopher (Christoffer) Jonson Benkestok. Gm Berete
Petersd. Christoffer solgte i 1618 1 vog 2 1/2 pund jordegods i
Valle. Han aktet å flytte til Trondheim.
Han tok pant Esvigen, 1 vog 2 1/2 pund til Niels Erichsen.
Dette pantet ble innløst av Christen Jenssen i 1631.
7a Jens Benkestok
7b Anders Benkestok
7a Jens Christofferson Benkestok, c1625-e.1665. Standsitter på
Meløen.
7b Anders Christofferson Benkestok, d. ?1672. Anders Benkestoks "lig"
ble begr. 1672 ved Vår Frues kirke i Tr.heim. Denne Anders kan være
Christoffers sønn.
?8a Trond Benkestok
?8a Trond Andersen Benkestok. Bodde i Tr.heim c1700.
9a Magdalena Benkestok
9a Magdalena Trondsd. Benkestok, c1710-c1760. Gm c1725 Alexander
Hermansen Lind, c1697-1757. Borger i
Tr.heim. 6 barn.
10a Anna Martha Lind
10b Beret lind
10c Trond Lind
10d Anders (Andreas) Lind
10e Henrik Lind
10f Magdalena Lind
10a Anna Martha Alexandersen Lind, c1726-e.1791. Gm Claus
Nielsen Moltue, d. 1791. Manfakturhandler i Tr.heim.
10b Beret Alexandersen Lind, c1728-e.1791.
10c Trond Alexandersen Lind, c1731-. D. ung.
10d Anders (Andreas) Alexandersen Lind, c1733-1791. Sogneprest i
Hafslo, Sogn. Gm 1757 Elisabeth Christine Hansd. Schønsal fra Danmark,
c1738-1818. 9 barn.
10e Henrik Alexandersen Lind, c1735-c1800. Stud. theol 1758. Kand.
theol. 1765. ?Begersvinger i Kbn. Sogneprest i Andenes 1776-87.
Avsatt ("entlediget") 1787. Bodde 1791på gården Bleg 1791. D. ug.
c1800.
10f Magdalena Alexandersd. Lind, c1737-89. Gm. i Tr.heim 1755 Jonas
Pedersen Hagen. Døde barnløs på grd. Melbo i Hadsel.
6g Niels Jonson Benkestok. Hadde reist ut og var i utlandet i 1599.
6h Anna Jonsd. Benkestok. Levde 1599. Om hun var tilstede ved
skiftet etter faren, vites ikke.
6i Margrethe Jonsd. Benkestok. Gm Christen Aalborg på Øsund (Øren) i
Melø c1600-1630. Aalborg var fra Danmark.
7a Berethe Aalborg
7a Berethe (Birgitte) Christensd. Aalborg, c1620-c1675.
Gm Jon Olsen Gåsvær, c1699-1780. Jon oppg.m. 1676 Karen Ellingsd.
(Benkestok). To sønner: Ole, Elling. Lensmann i Melø fjerding. Bodde i
Gåsvær. Jon satt med betydelig jordegods e. Benkestok-ene (skifter i
1570,1599) på sin kones vegne.
8a Karen
8b Kirsten
8c Margrethe
8d Anne
(8e Ole)
(8f Elling)
8a Karen Jonsd. Gåsvær, c1652-1734. Gm Christoffer Olsen Valle,
c1645-1680. Gbr. nedre Valle i Melø c1670-80. Gm2 Hans Pedersen Berg,
c1653-e.1718. Bgr. på nedre Valle.
Tre barn i 1. ekteskap. Syv barn i andre.
(1)9a Dorethe
9b Elling
9c Berethe
(2)9d Christoffer
9e Jon
9f Peder
9h Hans
9i Berethe
9j Benjamin
9k Willum
9a Dorethe Christoffersd. Valle, c1674-c1752. Gm1 Peder
"Bendtzen" Dalen, d. 1700. Gm2 Elling Pedersen Dalen, d.1720. Gm3
Niels Jacobsen Dalen, d. 1752. 10 barn i alt.
9b Elling Christoffersen Valle, c1676-1730. Handelsmann og
skipper på Fiskevaag i Saltdal. Drev med jektebruk. Gm enken Karen
Jensd., d. e.1730. Stamforeldre til slekten Ellingsen. 6 barn.
9c Berethe Christoffersd. Valle, c1678- e 1734. Gm 1709 Anders Jonsen
på Stor-Selsøen i Rødø, c1685-e.1734.
Tre barn.
9d Christoffer Hansen Berg, c1683- e.1734. Bos. i Tr.heim 1734. Gm NN.
Død før 1763.
10a Rudolph Berg, c1720-
10a Rudolph Berg, c1720-. Hadde vært "fraværende" i 16 år i 1763.
Slekten visste ikke hvor han evt. oppholdt seg.
9e Jon Hansen Berg, c1684-1747. Bodde på nedre Spilderen i Melø. Gm
Anna Andersd. Fore, c1695-1751. 10 barn.
9f Peder Hansen Berg, c1687- før 1734. Ukj.
9h Hans Hansen Berg, c1690-c1763. Død u. sjøreise fra Bergen.
Gbr./skipper på nedre Valle. Gm enke Anna Willumsd., c1690-1761, enke
e. Jon Trondsen på Melø grd.
9i Berethe Hansd. Berg, c1692-e.1757. Gm enkem. Peder Larsen på
Spilderen, c1680-før 1755. To barn: Elling, Anders.
9j Benjamin Hansen Berg, c1694-1743. Handelsmann/skipper på Støt i
Melø. Gm Sophie Olsd. Storch, c1709-92. 4 barn.
9k Willum Hansen Berg, c1698- før 1734.
8b Kirsten Jonsd. Gåsvær, c1654-c1715. Gm Anders Hansen øvre Valle,
c1640-1712. 9 barn.
9a Jon
9b Berethe
9c Else
9d Anne
9e Hans
9f Margrethe
9g Christen
9i Kirsten
9j Maren
9a Jon Andersen Valle, c1679-1760. Proprietær/skipper på nedre Valle.
Gm Dorethe Trondsd. Gåsvær, c1686-c1765. To barn.
9b Berethe Andersd. Valle, c1680-1748. Gm c1700 Gunder Jonsen
(benkestok) på Melø grd., c1651-1736. Gbr. på part av Melø.
10a Jon
10b Anders
10c Ermegaard
10d Kirsten
10e Elling
9c Else Andersd. Valle, c1683-e. 1729. Gm Jon Jonsen Næsøen,
c1678-. Bodde på Næsøen i 1712.
9d Anne Andersd. Valle, c1685-e.1729. G. i Risøy i Lurøy.
9e Hans Andersen Valle, c1687-c1750. Gbr. på Valle. Lensmann i Melø
(etter Trond Jonsen) fra ca. 1731 til i 1740-årene.
Gm1 Kirsten Ellingsd.,c 1694-1725. Gm2 Alette Knutsd., d. e.1740. To
barn: Maren, Anders.
9f Margrethe Andersd. Valle, c1789-1750. Gm 1716 Elling
Povelsen på Tonnæs i Lurø, c1683-1758. Tre barn.
9g Christen Andersen Valle, c1690-1757. Gbr. på Enga i Melø fra c1715.
Stamfar til fam. Christensen i Helgeland.
Gm1 Agnethe (Agnes) Willumsd., c1695-1748.
Gm2 Berethe (Birgitte) Andersd., c1725-e.1779. 7 barn i alt.
9i Kirsten Andersd. Valle, c1691-1714. Gm Tollef Jonsen, d. 1721. Bgr.
på nordre Næsøen i Rødø. En datter: Elisabeth (Lisbeth).
9j Maren Andersd. Valle, c1694-e.1729. Gm 1715 Thomas Jenssen på øvre
Tjong i Rødø.
8c Margrethe Jonsd. Gåsvær, c1650-e.1729. Gm enkem. Gabriel
Hanssen på Stor-Selsøen, c1620-før 1701. Tre barn.
9a Jon
9b Berethe
9c Margrethe
9a Jon Gabrielsen Selsøen, c1670-e.1729. Bodde først på Vaage. Siden
på Svinvær i Rødø.
9b Berethe Gabrielsd. Selsøen, d. e.1729. Bodde da på Øsund.
9c Margrethe Gabrielsd. Selsøen,d. før 1729. Gm Nils.
To barn:
Joen og Margrethe. Begge levde i 1729.
8d Anne Jonsd. Gåsvær, c1648-c1678. Gm Willum Melchiorson,
c1640-c1697. Skipper/gbr. på Øsund. Lensmann i Melø.
4 barn.
9a Melchior
9b Sophie
9c Berethe
9d Margrethe
9a Melchior Willumsen, c1671-c1726. Gbr./skipper på Øsund. Gm
Elisabeth (Lisbeth) Christensd. Tronnæs, c1676-1753.
6 barn.
9b Sophie Willumsd., c1673-c1740. Gm slektn. Ole Amundsen øvre
Vigdelen, c1671-c1732 (SD).
9c Berethe Willumsd., c1675-.ce,1729. Gm Ole Colbanussen
(Colbensen) på Sandvig i Gildeskål, c1669-e.1729.
Fire barn.
9d Margrethe Willumsd., c1677-e.1751. Gm 1715 Lars Andersen på Øsund,
c1675-1751. To døtre.
10a Berethe
10b Martha
8e Ole Jonsen Gåsvær, c1678-1747. Gbr. "6 vog" av Meløen. Eide grd.
Skaugvold i Gildeskål. Gm 1726 Anna Elisabeth Parelius, c1705-50, da
sognepr. i Fosnes Nils Olsen Parelius (1665-1721) og h. Anna Elisabeth
Falch, d. 1752.
Anne Christine oppg. med nypresten i Fosnes, Nils OlsenThulesius (d.
1737). 9 barn som ?alle antog morens slektsnavn.
9a Anders (Parelius), 1739-. D. ung
9b Nils (Parelius), 1742-. d. ung.
9c Sara Marie Parelius, 1727-1813
9d Jon Olsen Parelius, 1728-99.
9e Peter Olsen Parelius, 1732-1817
9f Karen Andrea Parelius, 1735-77.
9h Anna Elisabeth Parelius, 1737- e. 1816.
9i Elen Parelius, 1744-1805.
9j Maren Parelius, 1747-82
8f Elling Jonsen Gåsvær, d. c1675. Jons sønn med Karen Ellingsd.
5b Fru Adelus Trondsd. Benkestok til Hananger og Lunde, c1530- før
1607. Hun levde 1604. Ved skiftet e. foreldrene i 1570 arvet hun mye
jordegods. I 1540 fikk Adelus av jomfru Magsalena Olufsd. Bagge til
Hatteberg hele Hananger og Hananger gods på Lista "saameget som havde
fulgt hendes moder og hende... til evindelig Odel og Eiendom". Adelus
kalles her av jomfru Magalenes "sin kjære frenke". Hananager er
oppr. Smør-gods.
Adelus gm c1550 høvedsm. Christoffer Erikson (Bernhoft), c1520-1563,
sa. Erik Hansen (Bernhoft) og Maren Eriksd. Rostvig. Christoffer ble
begr. i Bergens domskirke. Han var forlenet med Bakke Kloster inntil
1556. Høvedsmann på Stenvikdholm 1556-60. I 1563 kalles han C.E. til
Hananger. Christoffer Eriksen var væbner ("ærlig og velbyrdig mann".
6a NN (s.)
6a NN Christoffersen (Bernhoft), d. 1562 (ung).
5c Fru Brynhild Trondsd. Benkestok, d. 1567 på Sunnmøre. Gm 1565 i
Bergen fogd Erik Hansen (Schønnebøl), Fyn c1530-1594, sa. Hans NNson
(Schønnebøl) og h. NN Eriksd. (Bernhoft), da. Erik Hansen (Bernhoft)
og Maren Eriksd. Rostvig. Christoffer Eriksen (Bernhoft), d. 1563 var
hans morbror.
Dette bryllupet i Bergen er skildret i Absalon Pedersøn Beyers bok
"Norriges Beskrifelse". Absalon var dengang slottspredikant (i Bergen)
og var en av bryllupsgjestene.
Utenlandsreise 1561 til England, Frankrike, Spania, Italia. Erik var
fogd på Nordmøre c1560-75 og i Vesterålen. c1575-79. Erik skal ha
forfattet en beskrivelse om Lofoten og Vesterålen i 1591.
Statsholder Axel Gyldenstierne kaller Erik en "ærlig" mann (1591).
Erik kausjonerer for sin svoger Jon Trondson Benkestok i 1581 og
kalles da E. H. til Vig.
5d Herr Tord Trondson Benkestok til Jordanger, d. 1587. Fogd i
Salten 1578-79. Lagmann i Steigen 1583-87.
Gm NN, da Jens Pedersen til Bro [Svanø i Sunnfjord].
6a Herr Trond Benkestok
6b Brynhild Benkestok
6c Adelus Benkestok
6d Anna Benkestok
6a Herr Trond Tordson Benkestok til Jordanger og Hananger, d. før
1624. Gm Anne Hansd. Teiste. En sønn døde som barn.
6b Brynhild Tordsd. Benkestok til Hananger og Lunde.
Gm Hans Teiste til Bjelland [på Sørlandet], d. 1624.
6c Adelus Tordsd. Benkestok. Gm lagm. Hans Jørgensen Staur.
6d Anna Tordsd. Benkestok. Gm Jon Christensen Gran. Kalles mr.
(?magister) [Brandt]
5e Fru Kristine (Kirstine) Trondsd. Benkestok, c1530-72. Gm
herr Axel Henrichsen Gyntersberg (Güntelberg) til c1525-1588, sa
Henrich Gyntersberg (Güntelberg) av adelig pommersk ætt og h. Adelus
Kruckow.
Herr Axel ble forlent med Torge fra 1574. Han hadde tidligere
Steinviksholm i forlening. 10 barn.
6a Henrik Gyntersberg
6b Margrethe Gyntersberg
6c Sophia Gyntersberg
6d Magdalena Gyntersberg
6e Anna Gyntersberg
6f Inger Gyntersberg
6g Sidsel Gyntersberg
6h Karen Gynterberg
6a Henrik Axelson Gyntersberg. Omt. 1582.
6b Margrethe Axelsd. Gyntersberg. Gm Peder Hansen (Schønnebøl), c1530
på Fyn - 1610, sa. Hans NNson (Schønnebøl) og h. NN Eriksd.
(Bernhoft), da. Erik Hansen (Bernhoft) og Maren Eriksd. Rostvig.
Peder var lagmann i Steigen (Nordlandene) 1594-1610.
7a Manderup Schønnebøl
7a Manderup Pedersen Schønnebøl, c1603-1682. Lagmann i Steigen
(Nordlandene) 1648-1682.
8a Fredrik Henrik Schønnebøl
8a Fredrik Henrik Manderupsen Schønnebøl, c1656-1725. Lagmann i
Steigen (Nordlandene) 1689-1725.
6c Sophia Axelsd. Gyntersberg, d. e.1607. Bodde også etter
Mogens's død i Danmark. Ble vissnok oppgift der. Hun hadde en prosess
om gods i 1607 med vb. Bertil Lauritssen til Hatteberg.
Sophia gm Mogens (Magnus) Heinesen, c1545-1589, fra Færøyene, sa
presten Heine havreke og 1h. Herborg. [Heine var oppr. fra Bergen. Var
prost på Førøyene og senere prest i ?Rødø pr.gjeld.]
Mogens var sjøkaptein og senere drev han med kapervirksomhet i
tjeneste hos da. konge og hos hollerne.
Var i hollandsk tjeneste da et eng. skip ble kapret.
Skipet havnet i Bergen og etter eng. klage ved dr. Elizabeth I. ble
Mogens fengslet i Danmark der han nå bodde. Henr. på Slottsplassen 18.
januar 1589.
Mogens hadde mange uekte barn på Føræyene.
6d Magdalena Axelsd. Gyntersberg. Gm Henrik von Ahlefeldt til Eik (i
Hjelmeland).
6e Anna Axelsd. Gyntersberg. Gm Tjøstel Bårdson til Bleken.
6f Inger Axelsd. Gyntersberg. Gm lagm. i Bergen, Jacob Jørgensen.
6g Sidsel Axelsd. Gyntersberg. Gm Jon Teiste i Kroken (Sogn), d. 1607.
6h Karen Axelsd. Gynterberg. Gm Anders Mowat (Mouatt) til Hovland [i
Kvinherred]. Anders (Andrew) var vissnok skotsk av fødsel, av en gml.
adelsætt.
Skrives også til grd. Onarheim i Onaheim pr.gjeld, Tysnes. Eide mye
gods i Sunnhordland.
7a Axel Mowat
7a Axel Andersson Mowat til Hovland, c1593-1661.
Gm ?Karen Eriksd. Dahl (Dal) av lavadelig no. ætt.
Offiser i kgl. marine 1633-42. Er skipshøvedsmann 1642.
Kalles også viceadmiral. Største jordeier i vestlandske
Norge i denne tid.
8a Anders (Mowat)
8b Karen Mowat
8a Anders Axelson (Mowat) på (til) Helviken [i Kvinnherrad],
c1620-1709. Kalles 1701 "er en gammel mand, lever vel er ej av
Bundestand". Gm Anna Catharina von Marquids, f. i "Tok" i Bayern 1632,
d. 1723. Begr. ved kvinnherrad hovedkirke. 11 barn.
9a Anna
9b Else
9c Axel
9d Ivar
9e Fredrik
9f Erik
9g Karen
9h Anders
9i Karen
9j Margrethe
9k Carl
9a Anna Andersd. (Mowat), c1651-.
9b Else Andersd. (Mowat), c1654-.
9c Axel Andersen (Mowat), c1656-1707. Bodde på Helviken. Ug.
Hadde vissnok en uekte sønn, Anders.
9d Ivar Andersen (Mowat), c1659-1720. Bos. påNord-Emna(-Ebna).
Fra 1707 på Helviken e. broren Axel. Gm1 c1684 Elen Marie Jensd.
Brose, c1662-93, da Jens Andersen Brose på Fatland i Fjellberg. Gm2
c1694 Dortheabelsd. Winberg. 7 barn.
10a Anne Marie
10b Lene
10c Anders
10d Anna
10e Abel
10f Claus
10g Cathrine
10a Anne Marie Ivarsd. (Mowat), c1685-.
10b Lene Ivarsd. (Mowat), c1687-.
10c Anders Ivarsen (Mowat), c1691-.
10d Anna Ivarsd. (Mowat), c1692-1712.
10e Abel Ivarsen (Mowat), c1695- før 1746. Bos. på Helviken.
Gm Kari Torgersd. Kroken, d. 1782. Fem barn. Alle i bondestand.
11a Ivar
11b Anders
11c Dorthe
11d Anna
11e Karen
10f Claus Ivarsen (Mowat), c1700-.
10g Cathrine Ivarsd. (Mowat), c1700-.
9e Fredrik Andersen (Mowat), c1661-.
9f Erik Andersen (Mowat), c1663-68.
9g Karen Andersd. (Mowat), c1665-66.
9h Anders Andersen (Mowat), c1666-.
9i Karen Andersd. (Mowat), c1668-68.
9j Margrethe Andersd. (Mowat), c1669-.
9k Carl Andersen (Mowat), c1673-73.
8b Karen Axelsd. Mowat, c1630-1675. Gm baron Ludvig Rosenkrantz, f. i
Odense, Danm. 1628, d. 1685.
Fikk oppr. baroniet Rosendal i 1678, ble selv friherre til Rosendal.
Det aller meste av jordegodset var 1. kones arv. Amtmann i Stvg.
Stiftsamtsmann i Chra. fra 1682, døde her 1685. Herr Ludvig ble gm2
1779 Clara Catharina von Stockhausen. Oppr. hoffdame hos dr. Charlotte
Amalie.
I første ekteskap 9 barn.
9a Holger Rosenkrantz
9b Christian
9b Fredrik
9c Axel
9d Maximilian
9e Riborg
9f Charlotte Amalie
9g Sophie Amalie
9h Catharina Justine
9a Holger Ludvigsen Rosenkrantz, d. 1689. Friherre til Rosendal.
Antatt død u. beleiringen av Mainz.
9b Christian Ludvigsen Rosenkrantz, d. 1689. Vissnok død u.
beleiringen av Mainz.
9b Fredrik Ludvigsen Rosenkrantz, d. ung.
9c Axel Ludvigsen Rosenkrantz, c1670-1723. Friherre til
Rosendal. Gm Anna Christine Godtzen, 1669-1750.
9d Maximilian Ludvigsen Rosenkrantz, c1672-. Død ung.
9e Riborg Ludvigsd. Rosenkrantz, 1662-63.
9f Charlotte Amalie Ludvigsd. Rosenkrantz. D. tidlig.
9g Sophie Amalie Ludvigsd. Rosenkrantz til Hovland, d. c1740.
Gm Iver de Coucheron. Kommandant på Bergenhus festning.
Barnløs.
9h Catharina Justine Ludvigsd. Rosenkrantz, d. 1746. Ug. En tid
hoffdame hos Christian VI.'s dronning.
5f Berete Trondsd. Benkestok, d. før 1570. Gm ?Elling Pederson Oxe, d.
1580. Magister. Kannik i Nidaros og sogneprest (pastor) i Rødøy.
Berete må ha vært barnløs da hun ikke nevnes 1570 ved skifter etter
foreldrene.
Herr Elling ble oppg. med hustru Karene (Karen) Torsteinsd. (?Kusse),
d. 1595.
--
Otto Jørgensen - 2020 Skedsmokorset
http://home.sn.no/~ojorgens/ e.mail: otto.jo...@sn.no
Norodd Hagenson
In article <334b0271...@news.sn.no>, otto.jo...@sn.no (Otto
Jørgensen) wrote:
> Nedenfor også noe stoff som jeg har funnet et eller annet sted. Jeg
> skulle ha hatt mer tid til å gått igjennomstoffet, da både min kone og
> meg selv har knyttinger til flere personer som er nevnt. (Håper tiden
> kommer) Det finnes sikkert like mange uriktigheter her som i boken av
> WB, men kan nok være til hjelp
>
>
>
> Benkestok (Benkestoch) -ætten.
>
>
> [W. Brandt. - Selgten Benkestok ; NST,bd.3,s.290-92]
>
Jeg har observert diskusjoner om Benkestok-slekta flere ganger i denne
gruppa. Otto Jørgensens innlegg var ett av de mer grundige, og med få
feil så vidt jeg kan se. Jeg har en viktig korreksjon (Gyntersberg/Mowat),
og ellers litt tilføyelser og mindre korreksjoner.
Jeg synes å observere at stoffet er en blanding av Wilhelmine Brandt og en
senere artikkel i Norsk Slektshistorisk tidsskrift. Når det gjelder de
eldste ledd, så er nok gamle slektsbøker som Wilhelmine Brandts vesentlig
mindre pålitelige og nøyaktige enn nyere artikler som kritisk går gjennom
kildegrunnlaget for det som gjentas og gjentas i slektstavler. Lars
Kindem er en annen forfatter som er populær å bruke for å lage
slektstavler, men det er mye upålitelig i de eldste ledd hos ham, også når
det gjelder Benkestok-slekta.
Mine kommentarer må stort sett baseres på hukommelsen. Jeg skulle nok
også ha gått gjennom mitt materiale om Benkestok-slekta litt mer grundig
en gang.
--------------------------------------------------------------
>
> 4c herr Trond Torleifson Benkestok til Hananger, c1490-1558.
> Han bodde vissnok på Hananger [i Vanse pr.gjeld, Lista].
> Han eide også Melø [Rødøy pr.gjeld, Helgeland] og
> Jordanger [Hafslo pr.gjeld i Sogn]. Herr Trond fikk 1541 brev
> på "Mellø" kapell i Rødø pr.gjeld med alt dets gods av kongen i
> København.
> Herr Trond var sysselmann i Lærdal, samt skibsreder i Sogn
> 1523-?29, i Jemtland 1529-?40, på Sunnmøre 1541-
> 1547-58 (da han døde). Begr. i Bergens domkirke.
> Skiftet e. Trond ble holdt i Bergen i 1570.
> Gm fru Anne Jonsd. Haar, d. 1569. Begr. i Domkirken i Bergen.
>
>
Jeg trodde også lenge at Anna var datter av Jon Olson Haar. Nå er jeg
slett ikke så sikker:
Roald Lyngvær har påpekt at Anna aldri nevnes med farsnavn, og
arguemnterer for at hun er den Anna Ivardatter som er søster til Gaute
Ivarson Valen av Slee/Dal- slekta. Man har tidligere ment at Anna
Ivarsdatter var gift med Jon Stillufseike. I Trond Teistes aner kalles
Trond Benkestoks hustru for "Anna Dall til Reine". I skiftet etter Trond
Benketok skal det være nevnt en part i Njøs i Leikanger, samme sted som
Gaute Ivarsons farbrødre eide jord før 1512. Se forordet til
faksimileutgaven 1984 av Erik Bakkevigs Sunnhordlandsslekter.
----------------------------------------------------------------------
>
> 5e Fru Kristine (Kirstine) Trondsd. Benkestok, c1530-72. Gm
> herr Axel Henrichsen Gyntersberg (Güntelberg) til c1525-1588, sa
> Henrich Gyntersberg (Güntelberg) av adelig pommersk ætt og h. Adelus
> Kruckow.
Adelus Kruckow er populær i slektstavler, men Henrik Gyntersberg var gift
to ganger. I Brønnøy kirke fantes det et epitafium med en våpentavle for
Axel Gyntersberg og hustru Kristine Trondsdatter Benkestok. Slektsvåpenet
til Axels mor var ikke Kruckow-våpenet. Altså må Axels være av første
ekteskap og hans mor må være Kristine Lavesdatter, Henrik Gynterbergs
første kone. Se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III s 274.
--------------------------------------------------------------------->
>
> 6c Sophia Axelsd. Gyntersberg, d. e.1607. Bodde også etter
> Mogens's død i Danmark. Ble vissnok oppgift der. Hun hadde en prosess
> om gods i 1607 med vb. Bertil Lauritssen til Hatteberg.
> Sophia gm Mogens (Magnus) Heinesen, c1545-1589, fra Færøyene, sa
> presten Heine havreke og 1h. Herborg. [Heine var oppr. fra Bergen. Var
> prost på Førøyene og senere prest i ?Rødø pr.gjeld.]
> Mogens var sjøkaptein og senere drev han med kapervirksomhet i
> tjeneste hos da. konge og hos hollerne.
> Var i hollandsk tjeneste da et eng. skip ble kapret.
> Skipet havnet i Bergen og etter eng. klage ved dr. Elizabeth I. ble
> Mogens fengslet i Danmark der han nå bodde. Henr. på Slottsplassen 18.
> januar 1589.
> Mogens hadde mange uekte barn på Føræyene.
>
>
Det ser ut til at en datter av Magnus Heineson og Sofie var gift med
Anders Matsson Ænes i Kvinnherad.
--------------------------------------------------------------------->
> 6h Karen Axelsd. Gynterberg. Gm Anders Mowat (Mouatt) til Hovland [i
> Kvinherred]. Anders (Andrew) var vissnok skotsk av fødsel, av en gml.
> adelsætt.
> Skrives også til grd. Onarheim i Onaheim pr.gjeld, Tysnes. Eide mye
> gods i Sunnhordland.
> 7a Axel Mowat
>
>
At Anders Mowat skulle være gift med en Karen Gyntersberg er nok en ganske
gammel feil. Slike feil har dessverre en lei tendens til å leve evig og
dukke opp som sitater igjen og igjen. Alt om Mowat-slekta bør derfor
utgå.
I Sunnhordlandsslekter av Erik Bakkevig står det: "Det har vært nevnt at
Anders har vært gift med Karen Axelsdatter Gyntersberg før han ble gift
med Else, men det er ikke korrekt, sier Finne-Grønni sin biografi om Axel
Gyntelsberg og likeledes Sollied i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift III
side 286. Axel hadde ikke noen datter Karen"
Anders Mowatt ble som enkemann gift med Else Kristoffersdatter Rustung.
De bodde på Hovland på Tysnes fra 1606. Tysnes Gards- og ættesoge skrevet
av Ernst Berge Drange er en meget god bygdebok, bedre enn de aller
fleste. Drange sier heller ikke noe om noen Karen Axelsdatter
Gyntersberg. Else Rustung hadde vært gift to ganger før, nemlig med Jon
Haar og med Axel Fredrikson Fridag til Lines i Salten.
Anders og Else hadde tre barn: Axel Mowat, Kristoffer Mowat og Karen Mowat
gift med Erik Otteson Orning til Vatne på Stord.
> 7a Axel Andersson Mowat til Hovland, c1593-1661.
> Gm ?Karen Eriksd. Dahl (Dal) av lavadelig no. ætt.
> Offiser i kgl. marine 1633-42. Er skipshøvedsmann 1642.
> Kalles også viceadmiral. Største jordeier i vestlandske
> Norge i denne tid.
> 8a Anders (Mowat)
> 8b Karen Mowat
>
> 8a Anders Axelson (Mowat) på (til) Helviken [i Kvinnherrad],
> c1620-1709. Kalles 1701 "er en gammel mand, lever vel er ej av
> Bundestand". Gm Anna Catharina von Marquids, f. i "Tok" i Bayern 1632,
> d. 1723. Begr. ved kvinnherrad hovedkirke. 11 barn.
>
Axel Mowatt var gift med Karen Bildt, men hadde sønnen Anders Helvik
utenfor ekteskap. Mor til Anders Helvik var Margrete Eriksdatter
Brandvik, datter av Erik Jonson Brandvik eller Ådland på Stord. Erik var
av Slee/Dal-ætta.
Med vennlig hilsen
Norodd Hagenson
Lillestrøm
Alf-Inge Johnsen
norodd....@ffi.no (Norodd Hagenson) wrote:
>Jeg trodde også lenge at Anna var datter av Jon Olson Haar. Nå er jeg
>slett ikke så sikker:
>Roald Lyngvær har påpekt at Anna aldri nevnes med farsnavn, og
>arguemnterer for at hun er den Anna Ivardatter som er søster til Gaute
>Ivarson Valen av Slee/Dal- slekta. Man har tidligere ment at Anna
>Ivarsdatter var gift med Jon Stillufseike. I Trond Teistes aner kalles
>Trond Benkestoks hustru for "Anna Dall til Reine". I skiftet etter Trond
>Benketok skal det være nevnt en part i Njøs i Leikanger, samme sted som
>Gaute Ivarsons farbrødre eide jord før 1512. Se forordet til
>faksimileutgaven 1984 av Erik Bakkevigs Sunnhordlandsslekter.
Sitter med en ny bok , FRA ADEL TIL BUMENN , av Gerd Fjellstad jeg
siterer fra boken
Anna Jonsdatter Haard gift med Tord Benkenstokk
Anna datter av Jon Olofson Haard , nevnt 1534 kom til Gjersvig i
Tysnes , (( sønn av Olof Pedersen til Bøjerod og hustrud Gunnil
Laurentsdatter Haard (Sparre) ))og fru Elene Aslagsdatter av Lund
(( datter av Aslak Toreson , nevnt 1472 norsk ridder og riksråd
og Ragnfrid Knutsdatter av Tre Roser til Manvik "Boltætta" ))
Hun oppgir en dansk-tysk adelsmann ved navn S,Otto Brenner
som kilde, han skal ha gitt en ane tavle i morgen gave til sin kone.
Hilsen Alf-Inge Johnsen
DIS-Salten
Nils Gunnar Ulvøy
On 3 Apr 1997 13:35:54 GMT, "Lillian" <l...@unique.no> wrote:
>Er det noen som vet noe om Benkestok-familien?
>
>Dersom det er noen som kan hjelpe meg med opplysninger om denne slekta,
>hadde det vært veldig fint.
>
>Hilsen Lillian
I boka "Sunnhordalandslekter" i kapittelet om Smørslekten står
følgende:
Magdalena Olavsdatter Bagge [Datterdatter til Bothilda Svalesdatter
Smør ( halvsøster til Inga Svalesdatter)] arvet Hatteberg, Hananger og
meget annet gods, derav endel fra Losnaætten. Hun var ugift og bodde
på Hattenberg 1532 og til sin død 1547, hun hadde vært syk i mange år
før hun døde, og var en av de største godseiere i landet. I levende
live hadde hun gitt bort Hatteberg i 1535 til en fjern slektning,
jomfru Anna Vincentsdatter Lunge, og Hananger og medfølgende jordegods
til en annen slektning, Adelus Trondsdatter Benkestok i 1540. Da hun
døde uten nære slektninger, blev der prosess mellem de forskjellige
fjerne slektninger om det øvrige jordegods. De som deltok i
arvestriden var: Erik Ormsen (se Orm-slekten), Trond Benkestok, som
stammet fra Svale Jonsen Smørs søster Ulvhild (se foran) og
Galleslekten som stammet fra Svales svoger Nicolaus Kane. Striden
varte i 10 år, og det blev visstnok Erik Ormsen til Vatne og Trond
Benkestok som vant saken og delte jordegodset mellem sig i 1557.
Mvh
Nils Gunnar Ulvøy
Nina Harkestad
Otto Jørgensen wrote:
>
> 4c herr Trond Torleifson Benkestok til Hananger, c1490-1558.
> Han bodde vissnok på Hananger [i Vanse pr.gjeld, Lista].
> Han eide også Melø [Rødøy pr.gjeld, Helgeland] og
> Jordanger [Hafslo pr.gjeld i Sogn]. Herr Trond fikk 1541 brev
> på "Mellø" kapell i Rødø pr.gjeld med alt dets gods av kongen i
> København.
> Herr Trond var sysselmann i Lærdal, samt skibsreder i Sogn
> 1523-?29, i Jemtland 1529-?40, på Sunnmøre 1541-
> 1547-58 (da han døde). Begr. i Bergens domkirke.
> Skiftet e. Trond ble holdt i Bergen i 1570.
> Gm fru Anne Jonsd. Haar, d. 1569. Begr. i Domkirken i Bergen.
> 5a vb. Jon Benkestok
> 5b Fru Adelus Benkestok
> 5c Fru Brynhild(a) Benkestok
> 5d Herr Tord Benkestok
> 5e Fru Kristine (Kirstine) Benkestok
> 5f Berethe Benkestok
>
Trond doede 14.02.1558 og Anna doede 27.11.1569.
Skiftet etter Trond og Anna ble holdt i Bergen i 1570, og er publisert i
Wilhelmine Brandts bok fra 1904. Her gaar det frem hvilket jordegods og
andre eiendommer de hadde. I Bergen eide de bl.a. handelsgaarden
Holmedal paa Bryggen og flere eiendommer ved Hollendergaten og
Strandgaten.
- Jeg har kopi av skiftet, som jeg kan sende til interesserte.
Trond og Annas bolig i Bergen stod paa Stranden i Domkirkens sogn, og
brant i bybrannen fredag 19.12.1561. Eiendommen grenset i nordvest til
eiendommen til lensherre Erik Rosenkrantz. Etter brannen maatte baade
Rosenkrantz og Trond Benkestoks arvinger avstaa grund til en almenning
som skulle begrense omfanget av fremtidige branner. Som kompensasjon
fikk Rosenkrantz bygge sitt nye murhus "Muren" paa almenningen, som fikk
navnet Muralmenningen. I soeroest grenset Benkestok-gaarden til
borgermester Anders Christensens gaard, kalt "Krugegaarden".
Benkestok-gaarden er trolig fra sent paa 1400-tallet.
> 5c Fru Brynhild Trondsd. Benkestok, d. 1567 på Sunnmøre. Gm 1565 i
> Bergen fogd Erik Hansen (Schønnebøl), Fyn c1530-1594, sa. Hans NNson
> (Schønnebøl) og h. NN Eriksd. (Bernhoft), da. Erik Hansen (Bernhoft)
> og Maren Eriksd. Rostvig. Christoffer Eriksen (Bernhoft), d. 1563 var
> hans morbror.
> Dette bryllupet i Bergen er skildret i Absalon Pedersøn Beyers bok
> "Norriges Beskrifelse". Absalon var dengang slottspredikant (i Bergen)
> og var en av bryllupsgjestene.
> Utenlandsreise 1561 til England, Frankrike, Spania, Italia. Erik var
> fogd på Nordmøre c1560-75 og i Vesterålen. c1575-79. Erik skal ha
> forfattet en beskrivelse om Lofoten og Vesterålen i 1591.
> Statsholder Axel Gyldenstierne kaller Erik en "ærlig" mann (1591).
> Erik kausjonerer for sin svoger Jon Trondson Benkestok i 1581 og
> kalles da E. H. til Vig.
Dette beroemte bryllupet fant sted i Muren, og ble bekostet av lensherre
Rosenkrantz selv. Lensherren broet ved denne anledningen lovverket, som
begrenset overklassens brylluper til aa vare i to dager i tillegg til
bryllupskvelden, gjestenes antall til 40 stk. og serveringen til 5-6
retter. Rosenkrantz serverte 8 retter. Anna Benkestok var naa enke, og
det var svigersoennen Axel Güntersberg som godkjente bryllupet paa Annas
vegne. Bruden ble pyntet av den mest navngjetne av bryllupsgjestene,
Anna Kristoffersdatter Rustung, omtalt som "Skottefruen", fordi hun var
forlovet med James Hepburn, jarlen av Bothwell.
- Jeg kan sende avskrift av Absalon Perersoens beskrivelse av bryllupet
til interesserte.
> 5e Fru Kristine (Kirstine) Trondsd. Benkestok, c1530-72. Gm
> herr Axel Henrichsen Gyntersberg (Güntelberg) til c1525-1588, sa
> Henrich Gyntersberg (Güntelberg) av adelig pommersk ætt og h. Adelus
> Kruckow.
> Herr Axel ble forlent med Torge fra 1574. Han hadde tidligere
> Steinviksholm i forlening. 10 barn.
> 6a Henrik Gyntersberg
> 6b Margrethe Gyntersberg
> 6c Sophia Gyntersberg
> 6d Magdalena Gyntersberg
> 6e Anna Gyntersberg
> 6f Inger Gyntersberg
> 6g Sidsel Gyntersberg
> 6h Karen Gynterberg
Ole Jensson paa Meloey fortalte i 1748 at det hang et bilde i Broennoey
kirke av Axel, Kristine, 4 soenner (to som het Trond og to seom het
Henrik) og 6 doetre (Margrethe, Sophia, Magdalena, Anna, Inger,
Sidsele). Midt paa bildet er et krusifiks, som Axel kneler foran paa
hoeyre side. Han har follede hender, er barhodet, har kort graatt haar
og roede kinn, bart og skjegg. Ved siden av ham er en kaarde og ved
foettene ligger hjelmen. Ved siden av Axel kneler fire soenner. Paa
krusifiksets venstre side kneler Kristine. Hun ser ung og frisk ut og
har paa seg en liten rund, roed og hvit spettet lue, krave om halsen, et
gullkjede firedobbelt over brystet, to smykker og en lang sort kjole med
smale spettede ermer. Seks doetre kneler ved hennes side. I tillegg til
religioese innskrifter, staar det nederst: "Kristine Benkestok doed paa
Torget 21 februar 1572".
Kristine doede 21.02.1572 i barselseng paa Torget (ved Torghatten),
Helgeland, da hun fikk soennen Trond.
Axel drev handel og sjoefart og var en rik mann. Han deltok i norsk
politikk, og stod da paa den nasjonale siden. Absalon Pedersoen omtaler
ham stadig i sin dagbok om livet i Bergen paa 1550-tallet, og det er
tydelig at de kjenner hverandre godt. Paa et moete i raadstuen i Bergen
04.08.1558 tittuleres Axel som befalingsmann paa Reins kloster. Axel ble
kjent for at han led nederlag under syvaarskrigen, da han i 1564 skulle
verne Stensvikholm festning ved Trondheim mot svenskene. Han ble tatt
til fange av svenskene, og ble derfor siden mistenkt for landssvik. Det
gikk foerst rykte om at baade Axel og Kristine hadde omkommet. Axel
hadde Stensvikholm som len foer 1574, og Helgeland som len fra
30.03.1574. Fra 17.01.1578 til 1581 hadde han i tillegg et saerskilt len
i Hardanger kalt "den geistlige jurisdiksjon", mot 40 daler i aarlig
avgift.
> 6c Sophia Axelsd. Gyntersberg, d. e.1607. Bodde også etter
> Mogens's død i Danmark. Ble vissnok oppgift der. Hun hadde en prosess
> om gods i 1607 med vb. Bertil Lauritssen til Hatteberg.
> Sophia gm Mogens (Magnus) Heinesen, c1545-1589, fra Færøyene, sa
> presten Heine havreke og 1h. Herborg. [Heine var oppr. fra Bergen. Var
> prost på Førøyene og senere prest i ?Rødø pr.gjeld.]
> Mogens var sjøkaptein og senere drev han med kapervirksomhet i
> tjeneste hos da. konge og hos hollerne.
> Var i hollandsk tjeneste da et eng. skip ble kapret.
> Skipet havnet i Bergen og etter eng. klage ved dr. Elizabeth I. ble
> Mogens fengslet i Danmark der han nå bodde. Henr. på Slottsplassen 18.
> januar 1589.
> Mogens hadde mange uekte barn på Føræyene.
Paa samme tid som Sophia giftet seg med Magnus Heineson, forfoerte
Magnus ikke mindre enn to av soesterne hennes, skal vi tro denne
beretningen. Han tok en av soestrene hennes med seg til sjoess, mens en
annen av soesterene samtidig gikk gravid med hans barn. Dette skal ha
vaert Margrethe, som holdt graviditeten skjult for sine foreldre. Barnet
foedte hun hos onkelen Elling Oxe paa Roedoey. Foreldrene var fremdeles
uvitende da lagmann Jens Pederson paa Steig fridde, og forholdet ble
ikke oppdaget foer paa bryllupsnatten. Da Axel fikk vite dette holdt han
datteren Margrethe innesperret paa Bergenhus til hun doede.
> 6f Inger Axelsd. Gyntersberg. Gm lagm. i Bergen, Jacob Jørgensen.
Jakob var lagmann i Gulating og eide i 1610 Mel i Rosendal,
Sunnhordaland.
- Er det noen som vet mer om ham?
Inger og Jakob hadde datteren Kirsten Jakobsdtr. (ca.1600-1682), som
giftet seg ca.1625 med Lauritz Anderson (Heiberg), doed ca. 1640.
Lauritz var fut paa Lydvo, Voss. Kirsten ble siden gift med Henrik
Gjertson Miltzow (20.10.1599-19.11.1666), sogneprest paa Voss.
(Dette er min linje etter Benkestok-slekten.)
- Vaapenskjoldet til Benkestok-slekten er avtegnet baade hos Wilhelmine
Brandt (1904) og Lars Kindem (1928). Jeg kan sende kopi av dette paa
forespoersel.
Hans Suni Jensen
Otto Jørgensen wrote:
>
> On 3 Apr 1997 13:35:54 GMT, In no.slekt.etterlysning, "Lillian"
> <l...@unique.no> wrote:
>
>
> 6c Sophia Axelsd. Gyntersberg, d. e.1607. Bodde også etter
> Mogens's død i Danmark. Ble vissnok oppgift der. Hun hadde en prosess
> om gods i 1607 med vb. Bertil Lauritssen til Hatteberg.
> Sophia gm Mogens (Magnus) Heinesen, c1545-1589, fra Færøyene, sa
> presten Heine havreke og 1h. Herborg. [Heine var oppr. fra Bergen. Var
> prost på Førøyene og senere prest i ?Rødø pr.gjeld.]
> Mogens var sjøkaptein og senere drev han med kapervirksomhet i
> tjeneste hos da. konge og hos hollerne.
> Var i hollandsk tjeneste da et eng. skip ble kapret.
> Skipet havnet i Bergen og etter eng. klage ved dr. Elizabeth I. ble
> Mogens fengslet i Danmark der han nå bodde. Henr. på Slottsplassen 18.
> januar 1589.
> Mogens hadde mange uekte barn på Føræyene.
>
Mogens (Magnus) Heinesen var _ikke_ Herborg's søn
Heine Havreke gift 1540 med Herborg (1512-1542) fik børnene
1) Jon Heinesen (1541-1589), Lagmand på Færøerne
2) Herborg Heinedatter (1542- )
Med sin anden hustru ?Gyrid fik han sønnerne
1) Mogens Heinesen (4.mar.1545 - 18.jan.1589)
[på Færøerne bedst kendt som Magnus Heinason]
2) Heine Heinesen (1546- )
Hilsen
Hans Suni Jensen
h...@fsk.dk
JCHA...@infoave.net
Greetings from Banner Elk, NC
Many thanks to Otto Jorgensen for sharing the information from W. Brandt's
"Selgten Benkestok."=20
I signed up for your list service about a month ago as I am not able to
access your Newsgroup from my internet provider. Not speaking Norwegian, I
have been reviewing all of my MANY daily e-mail messages from your group in
search for familiar names & locals. I was beginning to feel that this was
a futile attempt. The past week has been a gold mine!
I am a descendant of Otto Jorgensen's entry (6F), Inger Axelsd. Gyntersberg
who married Jacob J=F8rgensen (Lydvo). They resided in Voss, Norway and had=
a
daughter Kirsten Jakobsdatter Lydvo b. 1595 who married Lauritz Andersson
Heiberg. They had a daughter Inger Lauritzdatter Heiberg who married Klaus
Miltzow.=20
The regions of my primary interest would be Nes p=E5 Romerike and Voss. My
great great grandfather, Odd Johannesson Himle emigrated from Voss to the
United States in 1837. He married Mari Larsdatter Gjerme, also from Voss.
They settled in Dane County, Wisconsin. Their daughter, Ester Himle,
married Ole Ihlang (Ihland) from Nes p=E5 Romerike. My grandmother was
Josephine Ihland, one of their fifteen children born in Deforest, Dane
County, Wisconsin.
=20
I would be thrilled to hear from anyone researching ancestors from these
regions to compare notes and possible source material. I am sorry for
writing this message in English. What prompted me to post this message was
to thank Otto for all the work that he did in preparing the wonderful report
regarding the Benkestoks.
Best Regards,
Jane Champion
(Voss names include: Himle, Gjerme, Glymme/Glimme, Uppheim, Haugo, S=E6ve,
Miltzow, Sonve, Raustad, Rekve, Rokne, Gerstad, Gelland, Rue, Fenne,
Velken. Granvin area includes Moe, Nesheim, Spildo, Mon and Lillegraven
Nes P=E5 Romerike area names include Ihlang (Ihland), Opsalsetra, Nordli,
Sitterud. Towns of Krogsrudeie and Gjerstadgrinda.=20
>
bring....@lidingo.mail.telia.com
Norodd Hagenson wrote:
>
> In article <5i91um$r...@news1.sol.no>, aljo...@sn.no (Alf-Inge Johnsen) wrote:
>
> >
> > Sitter med en ny bok , FRA ADEL TIL BUMENN , av Gerd Fjellstad jeg
> > siterer fra boken
> >
> > Anna Jonsdatter Haard gift med Tord Benkenstokk
> >
> > Anna datter av Jon Olofson Haard , nevnt 1534 kom til Gjersvig i
> > Tysnes , (( sønn av Olof Pedersen til Bøjerod og hustrud Gunnil
> > Laurentsdatter Haard (Sparre) ))og fru Elene Aslagsdatter av Lund
> > (( datter av Aslak Toreson , nevnt 1472 norsk ridder og riksråd
> > og Ragnfrid Knutsdatter av Tre Roser til Manvik "Boltætta" ))
> >
> > Hun oppgir en dansk-tysk adelsmann ved navn S,Otto Brenner
> > som kilde, han skal ha gitt en ane tavle i morgen gave til sin kone.
> >
>
> stunder, jeg ser at den finnes på UB.
>
> At noe står på trykk trenger imidlertid ikke bety at det er riktig. Det
> er kildegrunnlaget som intereserer meg mest. Slektstavler er som regel
> ikke alltid helt pålitelige.
>
> Jeg observerer at det her sies at Jon Olofson Haard kom til Gjersvik på
> Tysnes. Så vidt jeg vet tilhørte Gjersvik Kruckow-slekta fra
> senmiddelalderen, og det bodde ingen Haar på Gjersvik før Jons sønn Nils
> Jonson Haar ble gift med Adelus Johansdatter Kruckow.
>
> At Jon Olson kan være sønn av Olof Person til Bøjerud og Gunnil
> Laurentsdatter Haard er jeg kjent med. Jeg merker meg imidlertid at det
> her presenteres som et faktum. Opprinnlig var det en gjetning, men slike
> gjetninger har en lei tendens til å bli presentert som mer og mer sikre jo
> flere ganger de gjentas.
>
> Fru Elene Aslaksdatter var ny for meg, så henne må jeg ta en titt på. Men
> det har også stått noe annet på trykk, nemlig at Jon Olson Haar skulle
> være gift med Cecilie Pedersdatter Bjølstad. Dette skal ha stått i Norsk
> Slektshistorisk Tidsskrift ifølge en melding jeg fikk i dag.
>
> Foreløpig har jeg ikke tatt noen bestemt stilling til de ulike
> mulighetene. Jeg ser all grunn til å gå tilbake til kildene og undersøke
> grunnlaget først.
>
> Norodd Hagenson
Otto Brenner har skrevet en ille beryktet bok om Gorm den gamles
etterkommere. Boka har mange interresante slektsforbindelser, men
kjenner ikke kildekritikk og må derfor brukes med den største
forsiktighet.
Hva angår Anna Ivarsdtr, har jeg annet steds gitt gode argument for at
hun var gift med Jens Andersson i Vik skiprede i Sogn (se NST bd XXXIV s
175 note 37, videreutviklet i et eget manus om Dall). Hvem Anna
(Jonsdtr) i så fall har vært, er et interresant problem.
Norodd Hagenson
In article <01IHHTXL3...@InfoAve.Net>, JCHA...@InfoAve.Net wrote:
> I am a descendant of Otto Jorgensen's entry (6F), Inger Axelsd. Gyntersberg
> who married Jacob J=F8rgensen (Lydvo). They resided in Voss, Norway and had=
> a
> daughter Kirsten Jakobsdatter Lydvo b. 1595 who married Lauritz Andersson
> Heiberg. They had a daughter Inger Lauritzdatter Heiberg who married Klaus
> Miltzow.=20
It is a small world. These are also my ancestors. Jakob Jørgenson lived
in Stavanger and Bergen where he was a judge. I do not think that he and
his wife ever lived at Voss.
Kirsten and Lauritz lived at Bolstad which is in Evanger, the western part
of Voss. Lauritz died in 1639 or 1640. They owned 7/10 of Lydvo, but did
not seem to live there. Lydvo was farmed by tenants. In 1649 Kirsten
sold her part of Lydvo to Henrik Miltzow, her second husband to be.
Henrik´s daughter Margreta and her husband Otto Schrøder then took over
Lydvo. Kirsten is once more the owner of Lydvo in 1652 and 1659.
Henrik´s son Gjert Miltzow owned Lydvo and lived there in 1661.
> (Voss names include: Himle, Gjerme, Glymme/Glimme, Uppheim, Haugo, S=E6ve,
> Miltzow, Sonve, Raustad, Rekve, Rokne, Gerstad, Gelland, Rue, Fenne,
> Velken. Granvin area includes Moe, Nesheim, Spildo, Mon and Lillegraven
I descend from Glymme/Glimme, Sæve, the Miltzow family, Gjerstad, Fenne,
Møn and Moe. Mail me.
Norodd Hagenson
Lillestrøm
Norodd Hagenson
In article <334A3C...@stv.uio.no>, Nina Harkestad
<nina.ha...@stv.uio.no> wrote:
> Skiftet etter Trond og Anna ble holdt i Bergen i 1570, og er publisert i
> Wilhelmine Brandts bok fra 1904. Her gaar det frem hvilket jordegods og
> andre eiendommer de hadde. I Bergen eide de bl.a. handelsgaarden
> Holmedal paa Bryggen og flere eiendommer ved Hollendergaten og
> Strandgaten.
> - Jeg har kopi av skiftet, som jeg kan sende til interesserte.
Ja takk, jeg tar gjerne imot en kopi.
> - Jeg kan sende avskrift av Absalon Perersoens beskrivelse av bryllupet
> til interesserte.
Ja takk, jeg tar gjerne imot en kopi av det også.
> > 6f Inger Axelsd. Gyntersberg. Gm lagm. i Bergen, Jacob Jørgensen.
>
> Jakob var lagmann i Gulating og eide i 1610 Mel i Rosendal,
> Sunnhordaland.
> - Er det noen som vet mer om ham?
Jakob Jørgenson er nevnt mange ganger i Norske rigsregistranter (NRR) og
Norske herredags dombøker (NHD). Jeg har følgende referanser, men uten å
ha (papir-)kopi av alt:
NHD 1. rekke bind V s 181 - 184 år 1599
NHD 1. rekke bind VI s 63 og 88 år 1604
NHD 2. rekke bind I s 3, 5, 6, 12, 13, 15, 18, 19, 22, 24 og 33 år 1607
NHD 2. rekke bind II s 3, 5, 7, 9, 97 år 1610
NHD 2. rekke bind IV dom nr. 1 år 1616
NRR bind 3
side 246 år 1592
side 342 år 1594
side 593, 600, 629 og 635 år 1600
side 645 år 1601
NRR bind 4
side 25 og 34 år 1603
side 55, 57 og 63 år 1604
side 117, og 133 år 1605
side 148 og 152 år 1606
side 192, 215, 221 og 226 år 1607
side 255 år 1608
side 293 år 1609
side 390 år 1610
Av disse referansene framgår det at Jakob Jørgenson var skriver på
Bergenhus, og sisemester i Bergen. Han ble lagmann i Stavanger 1600, og
var deretter lagmann i Bergen/Gulating 1603/1604 - 1610.
Nesten alle gangene han var nevnt i NHD, var han stevnet for å ha avsagt
gal dom. Nesten alle disse dommene ble kjent gyldige., men tre ble kjent
feil.
I 1599 saksøkte han Anders Mowat for å innløse jord som Jon Benekstoks
barn hadde solgt, men den saken tapte han. Fru Else Kristoffersdatter som
var gift med Anderw Mowat møtte i retten og viste kjøpebrevet.
I 1594 er Jakobs "Hustru Inger Axelsdatter" nevnt.
>
> Inger og Jakob hadde datteren Kirsten Jakobsdtr. (ca.1600-1682), som
> giftet seg ca.1625 med Lauritz Anderson (Heiberg), doed ca. 1640.
> Lauritz var fut paa Lydvo, Voss. Kirsten ble siden gift med Henrik
> Gjertson Miltzow (20.10.1599-19.11.1666), sogneprest paa Voss.
> (Dette er min linje etter Benkestok-slekten.)
Og en av mine også.
Norodd Hagenson