Ansbach (på rett sted...)
Lars Steinar Hansen
Har funnet følgende med dette navnet:
Jørgen Meinertsen von Ansbach, borgermester i Skien, nevnt i Norsk
Personalhistorisk Tidsskrift II s. 305.
Hadde en datter med ukjent navn som ble gift med Peder Jørgensen,
borgermester i Skien og lagmann i Oslo fra 1600. Skifte etter ham og
kona i Oslo 20.1.1623.
De hadde en sønn Jørgen som tok navnet Ansbach og som arvet eiendommer
i Nedenes etter foreldrene. Han var gift 16.4.1654 med Sophie
Lasarusdatter.
En Karen Jørgensdatter von Ansbach var gift med sagbrukseier Søren
Nilsen. Deres datter var Femia Sørensdatter, gift med Gjert Jansen
Hollender i Skien. Han skal ha bodd i Harlem til 1586.
En Jørgen Jørgensen von Ansbach, nevnt 1559-96, er omtalt i Genealogen
2/96 s. 39. Han hadde en datter Karen, gift med borgermester i Skien
Engel Jenssen, nevnt 1580-1625.
Jeg ser ikke bort fra at det er en sammenheng mellom disse, uten at
jeg kjenner den.
--
Lars Steinar Hansen
lar...@online.no
http://home.sol.no/larssh/
jan m keus
Det ser ut til at den rette sannhet kommer frem.
Siden dette også er publisert i NPHT, spør jeg hvem forfatteren var.
Var det også Finne-Grønn? Og viste han til sin tidligere publikasjon?
Jan
Kaare Albert Lie
lar...@online.no (Lars Steinar Hansen) wrote:
>Har funnet følgende med dette navnet:
>Jørgen Meinertsen von Ansbach, borgermester i Skien, nevnt i Norsk
>Personalhistorisk Tidsskrift II s. 305.
>Hadde en datter med ukjent navn som ble gift med Peder Jørgensen,
>borgermester i Skien og lagmann i Oslo fra 1600. Skifte etter ham og
>kona i Oslo 20.1.1623.
>De hadde en sønn Jørgen som tok navnet Ansbach og som arvet eiendommer
>i Nedenes etter foreldrene. Han var gift 16.4.1654 med Sophie
>Lasarusdatter.
>En Karen Jørgensdatter von Ansbach var gift med sagbrukseier Søren
>Nilsen. Deres datter var Femia Sørensdatter, gift med Gjert Jansen
>Hollender i Skien. Han skal ha bodd i Harlem til 1586.
>En Jørgen Jørgensen von Ansbach, nevnt 1559-96, er omtalt i Genealogen
>2/96 s. 39. Han hadde en datter Karen, gift med borgermester i Skien
>Engel Jenssen, nevnt 1580-1625.
Jeg spurte etter Genealogen på biblioteket, men de kjente ikke
til dette tidsskriftet - for det er vel et tidsskrift? Hvor kan
jeg få tak i det? Hvilke opplysninger kan gi bibliotekaren, slik
at han lettere kan skaffe det?
Er samme nr. av Genealogen også kilde til nest nederste avsnitt
ovenfor, der Femia Sørensdatter er nevnt?
De fleste personene ovenfor er forresten omtalt i første bind av
Ivar Seierstad: "Skiens historie", 1958. Noen
slektskapsforbindelser er også nevnt, selv om denne boka
naturligvis ikke primært er noen genealogisk avhandling. Men det
er interessant å lese omstendighetene omkring Kristian den
tredjes bergverkseksperiment i Telemark, som førte Jørgen von
Ansbach til Norge, og liv og levnet ellers i Skien på den tida.
Slikt gir slektshistoria liv og farge!
mvh
Kåre Albert Lie
ka...@sn.no
Alf Christophersen
In article <5dckdq$5...@news1.sol.no>, ka...@sn.no says...
>
>Jeg spurte etter Genealogen på biblioteket, men de kjente ikke
>til dette tidsskriftet - for det er vel et tidsskrift? Hvor kan
>jeg få tak i det? Hvilke opplysninger kan gi bibliotekaren, slik
>at han lettere kan skaffe det?
Genealogen er medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, så man kan vel
ikke forvente at alle biblioteker har det. De aller fleste har heller ikke
Slekt og Data. Men jeg mener at du finner det på Biblioteket på Riksarkivet.
--
--------------------------------------
Alf Christophersen, Computer engineer
Nordic School of Nutrition,
PO Box 1046, Blindern, N-0316 Oslo Norway
Tel. +47 22 85 13 27, Fax: 22 85 15 32
URL: http://www.uio.no/~achristo
Lars Steinar Hansen
ka...@sn.no (Kaare Albert Lie) wrote:
>Jeg spurte etter Genealogen på biblioteket, men de kjente ikke
>til dette tidsskriftet - for det er vel et tidsskrift? Hvor kan
>jeg få tak i det? Hvilke opplysninger kan gi bibliotekaren, slik
>at han lettere kan skaffe det?
>
>Er samme nr. av Genealogen også kilde til nest nederste avsnitt
>ovenfor, der Femia Sørensdatter er nevnt?
Jeg ser at Alf har svart på hva Genealogen er for noe.
Når det gjelder Femia, så er kilden (som nevnt???) Roger de Robelins
bok Skanke ätten.
Kari Larsen
ka...@sn.no (Kaare Albert Lie) wrote:
>>En Jørgen Jørgensen von Ansbach, nevnt 1559-96, er omtalt i Genealogen
>>2/96 s. 39. Han hadde en datter Karen, gift med borgermester i Skien
>>Engel Jenssen, nevnt 1580-1625.
>Jeg spurte etter Genealogen på biblioteket, men de kjente ikke
>til dette tidsskriftet - for det er vel et tidsskrift? Hvor kan
>jeg få tak i det? Hvilke opplysninger kan gi bibliotekaren, slik
>at han lettere kan skaffe det?
Genealogen fikk jeg nettopp av Norsk Slektshistorisk Forening da jeg
meldte meg som medlem der. Tidsskriftet har nummer ISSN 0801-7514.
Norsk Slektshistorisk Forening har tlf. 22 42 22 04.
Jarl V. Erichsen
Lars Steinar Hansen wrote:
> N=E5r det gjelder Femia, s=E5 er kilden (som nevnt???) Roger de Robelin=
s
> bok Skanke =E4tten.
Femia er jo ellers et av de spesielle navnene i Friis-slekten i Landvik,
Grimstad - Der Ansbach'ene er koblet inn.
Jeg regner med at de som gransker dette er kjent med lokale artikler
m.v. omkring Grimstad/Landvik/Fj=E6re som tangerer denne slektskretsen.
mvh
- Jarl -
Kaare Albert Lie
>Lars Steinar Hansen wrote:
Regn ikke med at noen vet noe som helst! (Hadde alle visst alt,
hadde no.slekt.etterlysning vært unødvendig ..... ) :-)
Det du nevner her er interessant. Jeg har undret meg over navnet
Femina/Femia, og vært litt i tvil om dette har vært et reelt
navn. Men det du sier her, gjør det jo mer sannsynlig at det
virkelig fantes en person (eller flere) som het Femia, og at det
ikke bare er et tilnavn slik noen foreslo: "Femina fra Harlem =
Kvinnen fra Harlem".
Jeg kom meg til slutt da også så langt som til å slå opp i Norsk
Personnamleksikon, og der står det jo faktisk:
Femja f. kortf. av -> Eufemia. Kjent sidan ca. 1615 (Skien). Litt
brukt på Vestl. på 1700- og 1800-t. Namnet stod sterkast på
Sunnmøre, med tyngdepunktet i Sunnylven og Norddal. Romanen
"Jemja" (1973) av Marta Schumann. Ft 1801 har og varianten Femma
(Skjold i Ryfylke, Bergen).
Hvilke artikler er det du viser til, og hvor er de å finne?
Ole Bjørn Darrud
Vedr. Femina i Skien:
I Skien 1661 dør ei Femina Jørgensdtr 32 år gammel gm Jan Bush. (Iflg.
kirkebok Skien). Det er nok en forbindelse til Femina fra Harlem og Jørgen
von Ansbach.
Ole Bjørn Darrud
Kan du gi meg henvisning til hvor disse artiklene kan skaffes!
Jarl V. Erichsen <jar...@post.skoleveien.telepost.no> skrev i artikkelen
<32FED6...@post.skoleveien.telepost.no>...
Lars Steinar Hansen wrote:
> Når det gjelder Femia, så er kilden (som nevnt???) Roger de Robelins
> bok Skanke ätten.
Femia er jo ellers et av de spesielle navnene i Friis-slekten i Landvik,
Grimstad - Der Ansbach'ene er koblet inn.
Jeg regner med at de som gransker dette er kjent med lokale artikler
m.v. omkring Grimstad/Landvik/Fjære som tangerer denne slektskretsen.
mvh
- Jarl -
----------
Gunnar Aaboe
Kaare Albert Lie wrote:
> Jeg kom meg til slutt da også så langt som til å slå opp i Norsk
> Personnamleksikon, og der står det jo faktisk:
>
> Femja f. kortf. av -> Eufemia. Kjent sidan ca. 1615 (Skien). Litt
> brukt på Vestl. på 1700- og 1800-t. Namnet stod sterkast på
> Sunnmøre, med tyngdepunktet i Sunnylven og Norddal. Romanen
> "Jemja" (1973) av Marta Schumann. Ft 1801 har og varianten Femma
> (Skjold i Ryfylke, Bergen).
Jeg har truffet på dette navnet ved flere anledninger i eldre kirkebøker
her i Kragerø. Det er interessant å følge slike sjeldne navn.
Det "sies" jo at Jørgen von Ansbach "giftet til seg" endel av
"Hardangergodset" og flere mener at dette skjedde slik som Jarl skriver
ved at han var giftet inn i slektene fra Nednes. Hiis, Asdal, Landvik,
osv.
Noen mener at disse slektene kan følges tilbake til Aga i Hardanger.
Mye av dette er basert på skifte/arv og kanskje noe "tynn" bevisførsel...
Men artig er det jo å se at Eufemia/Femia også peker mot Vestlandet.
Hilsen
- Gunnar
Kaare Albert Lie
Gunnar Aaboe <gunn...@sn.no> wrote:
>Kaare Albert Lie wrote:
>> Jeg kom meg til slutt da også så langt som til å slå opp i Norsk
>> Personnamleksikon, og der står det jo faktisk:
>>
>> Femja f. kortf. av -> Eufemia. Kjent sidan ca. 1615 (Skien). Litt
>> brukt på Vestl. på 1700- og 1800-t. Namnet stod sterkast på
>> Sunnmøre, med tyngdepunktet i Sunnylven og Norddal. Romanen
>> "Jemja" (1973) av Marta Schumann. Ft 1801 har og varianten Femma
>> (Skjold i Ryfylke, Bergen).
Tyrkleif: Romanen heter selvfølgelig "Femja".
>Jeg har truffet på dette navnet ved flere anledninger i eldre kirkebøker
>her i Kragerø. Det er interessant å følge slike sjeldne navn.
>Det "sies" jo at Jørgen von Ansbach "giftet til seg" endel av
>"Hardangergodset" og flere mener at dette skjedde slik som Jarl skriver
>ved at han var giftet inn i slektene fra Nednes. Hiis, Asdal, Landvik,
>osv.
>Noen mener at disse slektene kan følges tilbake til Aga i Hardanger.
>Mye av dette er basert på skifte/arv og kanskje noe "tynn" bevisførsel...
>Men artig er det jo å se at Eufemia/Femia også peker mot Vestlandet.
I sin artikkel nevner Finne-Grønn dette. Eiendomsforholdene
virker jo rimelig klare, og et sted må han vel ha fått det fra.
Men navnet på hustruen hans er visstnok ikke kjent, i alle fall
kan ikke Finne-Grønn peke ut noen bestemt person. Finnes det noe
mer forskning på dette spørsmålet, tro?
Ole Bjørn Darrud
I den dataavskriften som finnes her http://home.sol.no/jchriste/ står det
"Femia".
Kaare Albert Lie <ka...@sn.no> skrev i artikkelen
<5dqm16$1...@news1.sol.no>...
> Kan du sjekke om stavemåten er med eller uten "n"?
> Femina eller Femia - ev. Femja, Femija?
Jan Christensen
Femia i Skien
Det fins flere Femia'er i Skien.
Jeg har på min hjemmeside lagt ut de 4 første skifteprotokollene for
Skien og ved søk der finner man i protokoll nr 3:
604 1713.07.04 Even Laurssøn
Enke: Femia Jørgensdatter
Barn: Inger 12, Karen 8
Dessuten fins:
509 1708.01.21 Fimia Olsdatter
Enkem.: Snedker Jacob Sørensen
Barn: Jens (myndig), Søren 18
522 1709.01.18 Femia Christensdatter
Enkem.: Isaach Persen Leth
Barn: Christen
245 1700.10.12 Femia Willemsdatter
Enkem.: Hans Georg Wæber, musicant
Barn: Wilhelm, Erhard, Uldrich,
Fredrich, Sørren
Catharina, maria, Doretea
så ikke så uvanlig navn i Skien på den tida.
Hilsen
Jan
--
"Ah, but you who philosophy disgrace, and criticize all fears
Bury the rag deep in your face, for now is the time for your tears"
-- Bob Dylan -----------------------------
http://home.sol.no/jchriste/
Gunnar Aaboe
Har registrert ca 2500 etterkommere etter Jørgen von Ansbach
.
Her kommer et lite utdrag av de første generasjonene som jeg har funnet, sammen med litt
referanser. Kom gjerne med kommentarer til dette !
Jørgen von Ansback (943). Han var fra Ansbach nær Nurnberg i
Bayern, Tyskland. I 1549 gikk det nedover med kongens
bergverksdrift. Mange tyske berg- verksfolk reiste tilbake til
Tyskland. Andre hadde fremdeles tro på at det fantes muligheter,
blant dem var bergfogdens forvalter Jørgen von Ansbach. I 1545 er
han ennå fullt sysselsatt i bergverkets tjeneste ute på Gimsøy
med å ta imot ved fra bøndene. Han kvitterte det året for i alt
486 favner ved fra 81 bønder. Da bergverksfolkene reiste hjem til
Tyskland i flokk og følge, stod han igjen sammen med en djerv
liten flokk som ennå ikke hadde fått nok av dette barske landet.
Jørgen von Ansbach så hva andre ikke så. Ingen behøvde å tvinge
ham til å bosette seg i Skien og bli borger i byen. Jørgen von
Ansbach var en mann med glimrende innsikt i alle tidens
næringstekniske problemer, en veldig viljestyrke og en
arbeidskraft utenom det vanlige. Han hadde trolig fra sin
tidligste ungdom arbeidet i gruve- industrien, og som sakkyndig
bergmann visste han at fjell ikke var ugjennombrytelig. Da
bergverksplanen fra Gimsøy sank i grus, ble han værende igjen på
Gimsøy med en liten mannskapsstyrke. Han satte sine folk i gang
både på Eidet og ute på Gimsøy. De samlet store vedmengder, fyrte
opp til berget var glohett, og pøste på med iskalt elvevann.
Berget sprakk, og bergbryterne tok fatt. Det var et seigt slit,
men Jørgen von Ansbach visste at det ville gi god lønn. Han gav
seg ikke før fjellet var gjennombrutt på flere steder og vannet
strømmet fra Hjellevannet gjennom rennene i berget og ut i
Bryggevannet. Dette var et ingeniørarbeid uten sidestykke i norsk
sagbrukshistorie på den tiden. Aldri før i Norges historie hadde
så veldige naturkrefter blitt temmet og tatt i bruk av mennesket.
Kongen og Peder Bild var med ett blitt herre over det største
sagbruksanlegg i Norge. Men det var Skiensborgeren Jørgen von
Ansbach, støttet av hans medborgere og tjenere som var
grunnleggeren. I september 1559 fikk han brev på Gimsøy kloster
og den sag som han hadde bygget på Klosterøya i Østre
Klosterfossen, og på en kongesag helt inne ved byen på Bollefoss
og Dølevik, som antagelig også var bygget av ham selv. I 1585 og
1586 utførte han henholdsvis 12780 og 15084 bord, og et betydelig
antall spirer og sparrer, og dertil endel svære master som
hollenderne var villig til å betale dyrt. Bare på disse to årene
solgte Jørgen von Ansbach trelast for ca 3000 riksdaler. Og slik
hadde han nå sittet i snart 30 år som byens fremste sagbruker og
trelasthandler. I tidens løp hadde han vunnet stor rikdom. Han
eide jord og drev lakse- fiske i Strømsåsen i Landvik sogn i
Nedenes. Til og med så langt unna som Hardanger eide han flere
gårder. I Bratsberg len hadde han trolig også verdifulle
eiendommer ved siden av sagbruket. Han drev Brekke gård ved
Skien, bygd kvernhus ved en av Skiensagene og var en av de få som
befattet seg med brynesteinhandel. I byens sentrum eide han den
fornemste bygården og den største tomten, som strakte seg ned til
bryggene og elvekanten. Jørgen von Ansbach var i 1580 årene en
aldrende mann, antagelig mellom 60 og 70 år. Han var pioneren
blant sagbrukerne, innflytter, men etter 30 års virksomhet ved
sagene var han den eldste og betydligste representant for det nye
Skien, for sagbruksmiljø og sagbrukstradisjon i byen. Han nevnes
som borgemester i Skien i 1568, 1570 og 1578. På et dokument
datert 2. okt. 1341 finnes nedtegnet det jordegods som ble
utloddet til Margrete Thorbergsdatter på hennes bryllupsdag med
Ivar Erlingsson av Vikør. Dette jordegods besto bl.a av
gårdparter i Axnes og Ulvik i Østensø skibrede og Sætveit i
Jondal skibrede. Både Axnes og Ulvik nevnes i eldre diplomer som
tyder på at deres eiere har vært knyttet til Sandvin ætten. Det
kan virke som om enten Ivar eller Margrete har hatt tilknytning
til denne ætten. Senere omtales den samlede eiendom som
"Hardangergodset". Godset blir senere utvidet og på 1500 tallet
er samlet landskyld på 18 huder. Eierne av dette godset befinner
seg nå på Østlandet. "Bringsværfolket" i Fjære i Nedenes eier den
ene delen på 9 huder og den andre delen også på 9 huder eies av
borgemester Jørgen von Ansbach i Skien. Hvordan han har tilegnet
seg denne delen vet man ikke, men det er trolig at det har skjedd
ved arv. Jeg finner ham omtalt både som Jørgen Meinertsen von
Ansback og som Jørgen Jørgensen von Ansback. Hva som er rett vet
jeg ikke, men Tore H. Vigerust ved Riksarkivet i Oslo, omtaler
ham som Jørgensen. I sitt prosjekt "Adelsprosjektet" omtaler han
Jørgen Ansback som en person som tilhørte Adelstanden. Jørgen von
Ansback døde ca 1598.
Gift med ? ? Bringsvær (1039). Ingen vet sikkert hvordan
slektskapsforholdet er her videre bakover, men man kan med
sikkerhet si at hun stammer fra Gunder Jonsen Bringsvær.
Sansynligvis er hun datter-datter av ham.
¦
+--Karen Jørgensdatter von Ansback (1037).
¦
¦ Gift første gang med Søfren Nielsen (1132). Døde sansynligvis
¦ i begynnelsen av 1580 årene. (Skiens hist.b1.s.129)
¦
¦ Gift andre gang med Engel Jensen (1040). Borgemester i Skien
¦ 1602. Var fra Nordre Mæla. Lagmann i 1603. Avsatt 1604. Den
¦ 15/6 1615 bortvist både fra sognet og lenet. Flyttet til
¦ Nedenes. Slo seg ned på gården Skaregrøm ved Grimstad i Fjære.
¦ I tillegg til å eie 5 huder i denne gården eide Engel også
¦ Molland i Landvik, flere gårdparter i Nedenes og Bratsberg
¦ samt en part i "Hardangergodset". Far: Jens Engelsen (1041).
¦ Født 1565. Død 1607.
¦ ¦
¦ +--Bodil Severinsdatter (Søfrensdatter) (8486).
¦ ¦
¦ ¦ Gift med Werner Henricksen (8487).
¦ ¦
¦ +--Henrik Engelsen (1133). Født 1587. Trelasthandler i Skien.
¦ ¦
¦ +--Anne Engelsdatter (2167). Født 1589. Død 7/12 1660 i Skien.
¦ ¦
¦ ¦ Gift første gang med Claus Køster (2168).
¦ ¦
¦ ¦ Gift andre gang med Jan Corneliussen Trinnepol (2149).
¦ ¦ Borgemester i Skien.
¦ ¦
¦ +--Lazarus Engelsen (1134). Han eide Skraregrøm og Molland og
¦ ¦ en part i "Hardangergodset". Død ca 1643 i Skaregrøm.
¦ ¦
¦ ¦ Gift med Helvig Nielsdatter Jacobsen Friis (1135). Av de
¦ ¦ adelige Friis'er på Molland i Landvik.
¦ ¦
¦ +--Maren Engelsdatter (2154). Hun ble enke i 1652. Var fra
¦ ¦ Skien.
¦ ¦
¦ ¦ Gift med Henrik Jacobsen Friis (2153). Adelsmann. Bodde på
¦ ¦ Moland i Landvik. Far: Jacob Friis (14388). Mor: Helvig
¦ ¦ Skade (14390).
¦ ¦ ¦
¦ ¦ +--Karen Friis (2152). Død 1695.
¦ ¦
¦ ¦ Gift 1645 med Cornelius Jansen Trinnepol (1949). Født
¦ ¦ 1611. Cornelius var rådmann i Skien.Han ble gift andre
¦ ¦ gang 1645 med Karen Friis. Endel av disse opplysningene
¦ ¦ er hentet fra Norsk Personalhist.Tidsskrift B1 s.357.
¦ ¦ Død 4/8 1678. Far: Jan Corneliussen Trinnepol (2149).
¦ ¦ Mor: Karen Gjertsdatter (2150).
¦ ¦ ¦
¦ ¦ +--Inger Corneliusdatter Trinnepol (2047). Født 1630.
¦ ¦ Død 1694.
¦ ¦
¦ ¦ Gift 1653 med Povel Pedersen Paus (2046). Født 1625 i
¦ ¦ Vinje. Sogneprest. De hadde visstnok 9 barn i.flg.
¦ ¦ Kviteseid bygdebok 1 s.453. Han var sogneprest i
¦ ¦ Hjartdal og det finnes mange etterkommere etter ham.
¦ ¦ Død 1682. Far: Peder Povelsen Paus (2043). Født ca
¦ ¦ 1590 i eller ved Oslo. Død 23/7 1653. Sogneprest.
¦ ¦ Mor: Johanne Madsdatter (2042).
¦ ¦
¦ +--Ole Engelsen (1137). Handelsmann i Skien i 1650. Det ble
¦ holdt skifte etter hans datter Marte i Gjerpen 27/4 1666.
¦
+--Margrethe Jørgensdatter von Ansback (1038). Gift med Jørgen
¦ Iversen Nordre Frogner. (Skien). Finne Grønn oppgir Iver
¦ Christensen som gifte i Norsk Personal- historisk tidsskrift.
¦ B1 1910 side 356.
¦
¦ Gift med Iver Christensen (2155). Han var i 1585 og i flere år
¦ fogd i Øver Telemarken. I 1596 rådmann i Skien. Han finnes
¦ nevnt som rådmann også i 1606 og 1609. Han drev også sagbruk
¦ på Gimsø klosters grund med bevilgning fra 21/10 1602 og
¦ betydelig trelasthandel. Finne Grønn omtaler ham som familien
¦ Kloumans stamfar. Død 1622 i Skien.
¦ ¦
¦ +--Gjert Iversen (2156). Født ca 1600. Han var handelsmann i
¦ ¦ Skien. Skifte 9/3 1657. Død 1657 i Skien.
¦ ¦
¦ ¦ Gift med Johanne Lauritzdatter (2157). Født 1606. Begravet
¦ ¦ 22/3 1662.
¦ ¦
¦ +--Anne Iversdatter (2151). Død 1642.
¦ ¦
¦ ¦ Gift med Cornelius Jansen Trinnepol (1949). Født 1611.
¦ ¦ Cornelius var rådmann i Skien.Han ble gift andre gang 1645
¦ ¦ med Karen Friis. Endel av disse opplysningene er hentet fra
¦ ¦ Norsk Personalhist.Tidsskrift B1 s.357. Død 4/8 1678. Far:
¦ ¦ Jan Corneliussen Trinnepol (2149). Mor: Karen Gjertsdatter
¦ ¦ (2150).
¦ ¦
¦ +--Hans Iversen (2158). Født 2/2 1617 i Skien. Han var
¦ rådmann, og betydelig jordegodseier i Skien. Begravet 30/6
¦ 1668 i Skien.
¦
¦ Gift første gang ca 1641 i Skien med Pernille Halvorsdatter
¦ (2159). Født ca 1624. Død 1659. Far: Halvor Nielsen (2160).
¦ Mor: Anne Jacobsdatter (2161).
¦
¦ Gift andre gang 2/12 1660 i Skien med Magdalene
¦ Jessesdatter (2162). Far: Jesse Madsen (2163). Mor:
¦ Elisabeth Boesen (2164).
¦
+--Maren Jørgensdatter von Ansback (941). Først gift med Paul
Brodersen fra Skien ?
Gift med Claus Niemann (942). Han fikk 12/2 1611 lov til å
holde vinkjeller i Skien. Han var rådmann i Skien.
¦
+--Claus Clausen Niemann (1131). Han var rådmann i Skien 1625.
¦ Han "ble stukket" i 1631. Han hadde visstnok en sønn Gjert
¦ Clausen Niemann.
¦
+--Jørgen Claussen Niemann (940). Han var rådmann og jordeier
i Skien. Død 1645 i Skien.
¦
+--Claus Jørgensen Niemann (934). Han var prest i Drangedal
¦ fra 1650 til 1676. På mor siden stammet han fra Jørgen
¦ von Ansback fra Nyrnberg i Bayern. Claus var bror til
¦ trelast- handler Morten Jørgensen i Kragerø. Han arvet
¦ størstedelen av det såkalte "Hardangergodset". Død 1676
¦ i Drangedal.
¦
¦ Gift med Maria ? (11386).
¦ ¦
¦ +--Jørgen Claussen Niemann (933). Født 1656. Prest,
¦ ¦ Drangedal. Død 1701 i Drangedal.
¦ ¦
¦ ¦ Gift med Maria Tolfsdatter Tveit (703). Født 1643.
¦ ¦ Hun drev Solberg i Drangedal.Flyttet etter hans død
¦ ¦ til Tørnes hvor hun senere døde. Barn i 2 ekteskap:
¦ ¦ Klaus Jørgensen (S.Tørnes.),Inger Jørgensdtr g.m.
¦ ¦ Jørgen Jørgensen fra Skien.,Anne Jørgensdtr g.m.Tor
¦ ¦ Bjørnson Bustrak senere Holte.,Synnøve Jørgensdtr
¦ ¦ g.m. Torbjørn Bjørnson Bustrak. Skifte etter henne se
¦ ¦ Bamble Skifteprot. 3b 1732-1737 s.123b 18/3 1734. Død
¦ ¦ 1707 i Tørnes, Drangedal. Far: Tolf Carlsson (729).
¦ ¦ Mor: Mariken Berntsdatter Tveit (730). Født 1621. Død
¦ ¦ 1707.
¦ ¦
¦ +--Inger Clausdatter Niemann (937). Født 16/7 1660 i
¦ Drangedal. Bodde på Henneseid ved hennes død. Ser
¦ ikke ut til at hun hadde barn. Død 1711 i
¦ Henneseid,Drangedal.
¦
¦ Gift 1679 i Drangedal med Åsold Persen Henneseid
¦ (8084). Han omtales som Aasel Hennesø. Født 1657. Død
¦ 1737. Far: Per Tykesen Finneid (771). Født 1616 i
¦ Drangedal. Død 1686 i Drangedal. Mor: Kari
¦ Torbjørnsdatter (772). Død ca 1660.
¦
+--Morten Jørgensen Niemann (11385). Han kjøpte Heibø på
Levang, og eiendommen ble i denne slekten lenge. Morten
bodd på gården og drev den, men i perioder var det også
andre brukere. Begravet 24/12 1709 i Kragerø.
Gift med Margaretha Augustinsdatter (11387). Enke etter
borger i Kragerø, Børge Eriksen. (Fra Fredrikstad)
¦
+--Euphemia Mortensdatter Niemann (11388). Begravet 8/6
1743 i Kragerø.
Gift med Lauers Nielsen (11389). Født ca 1645 i Klim,
Danmark. Han nevnes som Laurs Nielsen Kiib og som
Ungkarl i Klim i 1672 og 1682. Stedet Klim ligger i
nærheten av Fjerritslev på nord vest kysten av
Danmark. I 1672 stod han som eier av hans brødre
Sevnd og Anders Kiib bebodde gård i Bonderup,
Haverslev Sogn, men det ser ut til at det er først i
1679 at han fikk "adkomst" på den, fordi Ove
Brokenhuus 21 okt 1679 pantsatte den for 200 rdl. til
"velagtede Karl" Laurids Nielsen af Klim. Han nevnes
også som eier av denne gård og også Bonderup
Vejrmølle, og av Bondeskylden av 2 gårder i Gøttrup
Sogn. I 1710 stod han fremdeles som eier av gården
Bonderup, som broren Svend da var bruker av. Lauers
Nilsen kalte seg ikke Kiib, men Klim. Han drev med
skutehandel "paa" Norge fra før 24/4-1675, sammen med
broren Anders. Lauers nevnes som kjøpmann i Skien i
1683, men det er usikkert om han bodde i Skien. Han
nevnes i 1699 og 1710 som borger og kjøpmann i
Kragerø. Barna deres fikk Heibø, men bodde i Kragerø.
Lauers leide bort eiendommen til Jens Østerholt fra
Gjerstad og solgte den til ham i 1713. Opplysninger
om denne slekten mottok Håkon Finstad i Kragerø i
jan.1994, fra Anne Lise Brahtz, Højlundshusene 71,
3500 Værløse. Denne slekt er nevnt av
personalhistoriker Carl Klitgaard i 1943 i Historisk
Aarbog for Thisted Amt. Det kan se ut til at det i
kirkeboken finnes minst 2 personer med navnet Lars
Nielsen samtidig og de blir begravet samme år. Den
ene er innført som Lars (Lauers) Nilsen Portør, men
dette er trolig en annen person, selv om div.
litteratur omtaler Lauers Nilsen som Lauers Nilsen
Portør, så finnes det ikke noe som knytter ham til
dette stedet. Begravet 20/6 1714 i Kragerø. Far:
Niels Laursen (9535). Født ca 1605 i Klim, Danmark.
Mor: Kirsten Svendsdatter (9536).
Hilsen
- Gunnar