karaktersetting meningsløst?
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Hvis disse undersøkelsene samsvarer noenlunde med andre, kan man
| undres over hvorfor karakterer ofte tillegges så stor vekt.
det gjør de sjelden når du er ute av utdanningsinstitusjonene. jeg har
aldri hatt behov for karakterer i de jobbene jeg har hatt, selv når de
har avkrevet vitnemål.
--
Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
ro...@tag.uio.no
les dette før du svarer på meldinger i dette forumet:
http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
K.S. Brønnick
<snas...@my-deja.com> wrote in message news:876p51$f7p$1...@nnrp1.deja.com...
> x-no-archive: yes
>
> Fra http://www.ifi.uio.no/~fui/opptak/dokument.pdf , s. 20:
>
> "Lisbeth Berg (NIFU) har undersøkt studieløpet til 1340 studenter
> på universitetet i OSlo. Med studieløpet menes gangen gjennom studiet,
> fra første år til en har avsluttet studiet. Undersøkelsen så om det var
> sammenheng mellom resultatene på de utekasminerte og karakterene
> de oppnådde på videregående. Det viste seg at det ikke var noen
> sammenheng. (Kilde: Studieløpet - om tidsbruk, faglige valg og
> kunnskapsorienterte valg.
Jeg ville helst lest dette selv, men med forbehold vil jeg si følgende: Folk
som begynner på universitetsstudier er preselekterte. De svakeste elevene i
min egen klasse fra videregående søkte seg ikke inn på universitetet. Stort
sett valgte de lærerutdanning eller andre 3. årige utdanninger. Da støter du
fort på en tak-effekt. I hvilken grad har en megaflittig elev med 5.5 i
snitt bedre studiefremtid enn en latsekk med 5.0 i snitt? Min påstand er at
latsekken kan ha mer å gå på når han blir utfordret på universitetet. I
hvertfall kan slike mekanismer være medvirkende til å viske ut forskjeller.
En karakter er et multivariat fenomen, dvs. mange forhold er med å bestemme
resultatene. Når folk er nær den øverste delen av skalaen, kan ulike
delforhold som medvirket til å gi resultatet slå ulikt ut i den mer
ustrukturerte, og totalt sett vanskeligere studiesituasjonen. Derimot, om
en med 3.0 i snitt prøvde seg på universitetet, da tror jeg vedkommende ofte
ville slitt tungt. Jeg tror ikke så mange slike velger
universitetsutdanning, men jeg etterlyser data på dette.
> Universitetets studieavdeling har undersøkt samme forhold mellom
> studentenes resultater på lavere grad og hovedfag. på Mat. nat. finnes
> nesten ingen sammenheng mellom karakterene på lavere grad og
> hovedfag. (Kilde: Universitetets sentrale studieavdeling og Felles
> studentsystemer) "
Dette er interessant. Kanskje har dette noe å gjøre med at det stilles andre
krav ved hovedoppgave enn ved de innledende kursene? Jeg tenker på evne til
strukturering, motivasjonelle forhold, forhold til veilleder på hovedoppgave
er viktig for karaktersetting.
Vennlig hilsen Kolbjørn S: Brønnick
K.S. Brønnick
Rolf Marvin Bøe Lindgren <ro...@morgoth.uio.no> wrote in message
news:lbz7lgp...@morgoth.uio.no...
> [snash5738]
>
> | Hvis disse undersøkelsene samsvarer noenlunde med andre, kan man
> | undres over hvorfor karakterer ofte tillegges så stor vekt.
>
> det gjør de sjelden når du er ute av utdanningsinstitusjonene. jeg har
> aldri hatt behov for karakterer i de jobbene jeg har hatt, selv når de
> har avkrevet vitnemål.
Du har vel ikke hatt mange psykologjobber? Er ikke veritasjobben din første
jobb som psykolog? De andre jobbene dine fikk du vel mer i kraft av
realkompetanse?
I min nåværende jobb var karakterer ett punkt som skilte meg fra min argeste
konkurrent :-).
Kolbjørn S. Brønnick
Nei takk!
>Hvis disse undersøkelsene samsvarer noenlunde med andre, kan man
>undres over hvorfor karakterer ofte tillegges så stor vekt.
Jeg fikk min nåværende jobb på bakgrunn av blant annet
karakterer. Jeg tror Kolbjørn har rett i at slike undersøkelser må
ta hensyn til takeffekter. Det foregår en siling både etter
ungdomsskolen og etter videregående. En person med Ng i
snitt fra ungdomsskolen ender neppe opp som forsker.
Det man kunne spørre seg om er hvordan karakterene på
universiteter og høgskoler skal fastsettes. I dag har vi 60
karaktertrinn på NTNU (1.0 til 6.0), i Sverige brukes det tre
(underskjent, godkjent, vel godkjent). Vi kunne uten større
problemer innføre samme system Norge. Jeg tror karakterer
vil bli mindre tellende i framtiden.
En bedre undersøkelse ville trolig være å korrelere karakterer
etter ungsdomsskolen med mengden seinere utdanning.
Da ville man trolig funnet en klar sammenheng.
Sturla Molden
Rolf Marvin Bře Lindgren
| En bedre undersøkelse ville trolig være å korrelere karakterer etter
| ungsdomsskolen med mengden seinere utdanning. Da ville man trolig
| funnet en klar sammenheng.
det er fortsatt ingenting som har vist seg å være bedre enn IQ-tester og
personlighets/kompetansetester. hvis du _bare_ tenker på bedriftens ve
og vel og ikke på individets, vel å merke.