Jo da, helt riktig, men fylkene har jo sett at dette nettopp er _små_
klasser, og hva gjør man med dem? Jo slår dem sammen slik at man får _store_
klasser naturligvis. Det sparer man penger på, og penger skal man jo spare.
Så da kan man yrkesrette naturbruk, kokk og servitør og sosial- og helsefag
_samtidig_. Var ikke det lurt? Jovisst, men slutt for f.... å snakk om
yrkesretting!
Einar Berg
Det er riktig at det er små klasser; men det betyr ikke at
allmen-fagene blir 'vinklet mot de enkelte yrker'. (Ikke nødvendigvis
p.g.a. store klasser)
Før 'Reform 94' hadde (slik jeg har forstått det) yrkesfagene egne
lærere i de allmene fagene, og de ble vinklet mot yrket man studerte
til. Det var vist også lettere å få til samarbeid mellom fagene.
I dag får vi lærere fra allmenfag-siden, som ikke vet noe om
studieretningen vår, så vi lærer nøyaktig på samme måte som de som går
allmenfag. Jeg kan huske flere tillfeller der lærere har forsøkt å
lage prosjekter etc. der man har forsøkt å legge inn flere fag. Disse
har det som oftest ikke blitt noe av. Jeg tror det stopper hos
allmenlærerene, fordi de vet lite om yrkesdelene. (?)
Det med sammenslåing av klasser har jeg aldrig vært bortig, men jeg
har inntrykket av at selv om pensumlista ser noenlunde lik ut, så
bruker lærere 'det samme opplegget', isteden for å forsøke å
vinkle/integrere faget med andre yrkesrettede fag.
Et eksempel:
Jeg går nå VK2 "Service-elektroniker Kontor- og Datamaskiner" (Hvorfor
ikke forkorte navnene på disse studieretningene? Er "Reform 2000"
opptatt?)
-Men, altså, jeg går nå VK2. Jeg har gått Grundkurs, og VK1
Elektroniker.
På grunnkurs lærte vi matte i de fleste yrkesfag, forde matte er
ganske viktig innen min 'yrkesretning'.
Vi hadde mattetimer, men mattelæreren lå etter yrkesfagene.
Det endte med at vi lærte matten i yrkesfagene, slik at vi ble
'bestjålet' en del tid.
Så, tre uker senere, ble vi sittende å høre på mattelæreren repetere
det vi allerede kunne.
Samarbeidet: yrkeslærere <--> mattelærer var lik null...
Samarbeidet mellom de fleste allmenlærere har, for det meste, vært lik
null, når jeg tenker tilbake. -Yrkesfaglærerene har i det minste
forsøkt å by opp til samarbeid en del ganger, men jeg tror ikke
allmenfag-lærere prioriterer yrkesfag-klasser høyt nok, siden mange
bare har dem to-tre timer i uken.
[Beklager for en noe lang posting her... Det er sent, og jeg håper jeg
ikke har 'forskrevet' meg for mye... ;)]
Vær så god, skyt ned. ;)
--
-Lupus-
HTTP: http://welcome.to/eddings/
IRC: @Belgarath_ in #Eddings on Dalnet
ICQ: 8053045
Dersom du oppfattet innlegget mitt som en nedvurdering av yrkesfagene (ved
at du skriver 'yrkesfagene') har du misforstått meg. Her i Nord-Trøndelag
mener jeg det er ledelsen på skolene og utdanningskontoret som står for
nedvurderingen, ved at skolene faktisk tvinges til, og godtar, en
sammenslåing slik jeg har nevnt.
> Det er riktig at det er små klasser; men det betyr ikke at
> allmen-fagene blir 'vinklet mot de enkelte yrker'. (Ikke nødvendigvis
> p.g.a. store klasser)
Jeg trodde at vinkling mot de ulike yrkesfagene var et stort poeng ved
yrkesretting?
> Før 'Reform 94' hadde (slik jeg har forstått det) yrkesfagene egne
> lærere i de allmene fagene, og de ble vinklet mot yrket man studerte
> til. Det var vist også lettere å få til samarbeid mellom fagene.
En av de viktigste endringene ved reformen var at allmennfagene fikk mye
bredere plass. Jeg tror nok at de 'gamle' lærerne framdeles er med, men i
tillegg har det kommet inn mange nye.
> I dag får vi lærere fra allmenfag-siden, som ikke vet noe om
> studieretningen vår, så vi lærer nøyaktig på samme måte som de som går
> allmenfag. Jeg kan huske flere tillfeller der lærere har forsøkt å
> lage prosjekter etc. der man har forsøkt å legge inn flere fag. Disse
> har det som oftest ikke blitt noe av. Jeg tror det stopper hos
> allmenlærerene, fordi de vet lite om yrkesdelene. (?)
Her har du et poeng. Det beste hadde sikkert vært at yrkesfaglærere tok
etterutdanning, slik at de fikk undervisningskompetanse i allmennfagene.
> Det med sammenslåing av klasser har jeg aldrig vært bortig, men jeg
> har inntrykket av at selv om pensumlista ser noenlunde lik ut, så
> bruker lærere 'det samme opplegget', isteden for å forsøke å
> vinkle/integrere faget med andre yrkesrettede fag.
Jeg har sett mange eksempler på at allmennfaglærere i f.eks. engelsk tar for
seg tekster som passer for de elevene de har, avhengig av hvilken
studieretning de går på. Dette blir mye vanskeligere når forskjellige yrker
blandes i store klasser.
> Samarbeidet mellom de fleste allmenlærere har, for det meste, vært lik
> null, når jeg tenker tilbake. -Yrkesfaglærerene har i det minste
> forsøkt å by opp til samarbeid en del ganger, men jeg tror ikke
> allmenfag-lærere prioriterer yrkesfag-klasser høyt nok, siden mange
> bare har dem to-tre timer i uken.
Du motsier deg sjøl litt her, du sa nettopp at allmennfaglærerne hadde
forsøkt tverrfaglighet, uten å lykkes. Ellers er det en viktig forskjell på
eksamensformen i yrkesfag og allmennfag, vad at i mange yrkesfag er det
tverrfaglig eksamen. Eksamensformen er styrende for det som skjer i
skoleåret, og det er nok rett som du sier at yrkesfaglærere oftere gjør
forsøk på samarbeid, selv om resultatene hemmes av diverse forhold på
skolene.
Einar Berg
Det er fint å høre elevene sine erfaringer. Det får oss lærere til å tenke.
hilsen lærer på VK1 elektronikk
Odd Byrkjeflot
ob...@sit.no
Lupus wrote in message <371ce30f...@news1.c2i.net>...
>
>[Bare en ganske normmal elev fra et av disse 'yrkesfagene'... Jeg må
>bare blande meg inn ;)]
>
>
>On Sun, 18 Apr 1999 15:02:34 +0200, "Einar Berg"
><ove...@namdalsnett.no> wrote:
>
>>I siste Skolefokus slo statssekretær i KUF Marit Elisebet Totland fast at
>>yrkesrettingen av allmennfagene på de yrkesfaglige studieretningene ikke
har
>>kommet langt nok. Det er da rart, det er jo små klasser, og store
muligheter
>>til å vinkle norsk, engelsk, matematikk osv mot de enkelte yrker. Eller
>>hva...?
>>
>>Jo da, helt riktig, men fylkene har jo sett at dette nettopp er _små_
>>klasser, og hva gjør man med dem? Jo slår dem sammen slik at man får
_store_
>>klasser naturligvis. Det sparer man penger på, og penger skal man jo
spare.
>>Så da kan man yrkesrette naturbruk, kokk og servitør og sosial- og
helsefag
>>_samtidig_. Var ikke det lurt? Jovisst, men slutt for f.... å snakk om
>>yrkesretting!
>
>Det er riktig at det er små klasser; men det betyr ikke at
>allmen-fagene blir 'vinklet mot de enkelte yrker'. (Ikke nødvendigvis
>p.g.a. store klasser)
>
>Før 'Reform 94' hadde (slik jeg har forstått det) yrkesfagene egne
>lærere i de allmene fagene, og de ble vinklet mot yrket man studerte
>til. Det var vist også lettere å få til samarbeid mellom fagene.
>
>I dag får vi lærere fra allmenfag-siden, som ikke vet noe om
>studieretningen vår, så vi lærer nøyaktig på samme måte som de som går
>allmenfag. Jeg kan huske flere tillfeller der lærere har forsøkt å
>lage prosjekter etc. der man har forsøkt å legge inn flere fag. Disse
>har det som oftest ikke blitt noe av. Jeg tror det stopper hos
>allmenlærerene, fordi de vet lite om yrkesdelene. (?)
>
>Det med sammenslåing av klasser har jeg aldrig vært bortig, men jeg
>har inntrykket av at selv om pensumlista ser noenlunde lik ut, så
>bruker lærere 'det samme opplegget', isteden for å forsøke å
>vinkle/integrere faget med andre yrkesrettede fag.
>
>Et eksempel:
>Jeg går nå VK2 "Service-elektroniker Kontor- og Datamaskiner" (Hvorfor
>ikke forkorte navnene på disse studieretningene? Er "Reform 2000"
>opptatt?)
>-Men, altså, jeg går nå VK2. Jeg har gått Grundkurs, og VK1
>Elektroniker.
>På grunnkurs lærte vi matte i de fleste yrkesfag, forde matte er
>ganske viktig innen min 'yrkesretning'.
>Vi hadde mattetimer, men mattelæreren lå etter yrkesfagene.
>Det endte med at vi lærte matten i yrkesfagene, slik at vi ble
>'bestjålet' en del tid.
>Så, tre uker senere, ble vi sittende å høre på mattelæreren repetere
>det vi allerede kunne.
>
>Samarbeidet: yrkeslærere <--> mattelærer var lik null...
>
>Samarbeidet mellom de fleste allmenlærere har, for det meste, vært lik
>null, når jeg tenker tilbake. -Yrkesfaglærerene har i det minste
>forsøkt å by opp til samarbeid en del ganger, men jeg tror ikke
>allmenfag-lærere prioriterer yrkesfag-klasser høyt nok, siden mange
>bare har dem to-tre timer i uken.
>
>
>> [Bare en ganske normmal elev fra et av disse 'yrkesfagene'... Jeg må
>> bare blande meg inn ;)]
>
>Dersom du oppfattet innlegget mitt som en nedvurdering av yrkesfagene (ved
>at du skriver 'yrkesfagene') har du misforstått meg. Her i Nord-Trøndelag
>mener jeg det er ledelsen på skolene og utdanningskontoret som står for
>nedvurderingen, ved at skolene faktisk tvinges til, og godtar, en
>sammenslåing slik jeg har nevnt.
Neida, det er ikke ment som noe angrep på deg. Jeg hadde bare lyst til
å komme med min side av saken, siden mye av det jeg skrev faktisk er
et problem for mange elever på yrkesfag.
Feil formulering fra min side. :-|
>> Det er riktig at det er små klasser; men det betyr ikke at
>> allmen-fagene blir 'vinklet mot de enkelte yrker'. (Ikke nødvendigvis
>> p.g.a. store klasser)
>
>Jeg trodde at vinkling mot de ulike yrkesfagene var et stort poeng ved
>yrkesretting?
Det burde vært slik, men (som du skriver lenger ned) allmenfagene fikk
en mye bredere plass. -Og allmenfagene er det vel ikke mange som har
klart å forandre (tilpasse?) noe særlig på...
Jeg _tror_ også at yrkesfagene fikk 'strengere' læreplaner; men jeg
vet jo egentlig ikke hvordan ting var før...
>> I dag får vi lærere fra allmenfag-siden, som ikke vet noe om
>> studieretningen vår, så vi lærer nøyaktig på samme måte som de som går
>> allmenfag. Jeg kan huske flere tillfeller der lærere har forsøkt å
>> lage prosjekter etc. der man har forsøkt å legge inn flere fag. Disse
>> har det som oftest ikke blitt noe av. Jeg tror det stopper hos
>> allmenlærerene, fordi de vet lite om yrkesdelene. (?)
>
>Her har du et poeng. Det beste hadde sikkert vært at yrkesfaglærere tok
>etterutdanning, slik at de fikk undervisningskompetanse i allmennfagene.
Ja, i noen tilfeller.
-Men det er ganske mange lærere på yrkesfag som har en veldig lang
utdanning. Det er flere av lærerne mine som "slår" allmenlærerne i
utdanningsnivå. Tror bl.a. Data-læreren min er bedre utdannet enn
samtlige matte-lærere på skolen (lektor, tror jeg det heter, ja.. ;).
-Skulle bare ønske han underviste matte; han er faktisk en av de beste
og minst kjedelige (firkantede?) lærerne jeg har møtt.
Men, vi mangler nok noen yrkes-orienterte lærere i fag som Norsk,
Samfunnslære etc. (ser sikkert anderledes ut ved andre
studieretninger)
>> Samarbeidet mellom de fleste allmenlærere har, for det meste, vært lik
>> null, når jeg tenker tilbake. -Yrkesfaglærerene har i det minste
>> forsøkt å by opp til samarbeid en del ganger, men jeg tror ikke
>> allmenfag-lærere prioriterer yrkesfag-klasser høyt nok, siden mange
>> bare har dem to-tre timer i uken.
>
> Du motsier deg sjøl litt her, du sa nettopp at allmennfaglærerne hadde
>forsøkt tverrfaglighet, uten å lykkes. Ellers er det en viktig forskjell på
>eksamensformen i yrkesfag og allmennfag, vad at i mange yrkesfag er det
>tverrfaglig eksamen. Eksamensformen er styrende for det som skjer i
>skoleåret, og det er nok rett som du sier at yrkesfaglærere oftere gjør
>forsøk på samarbeid, selv om resultatene hemmes av diverse forhold på
>skolene.
Nei, det var yrkesfag-lærerne som hadde forsøkt å by opp til
samarbeid.
Jeg vet ikke om dette samarbeidet stopper på allmen-lærerne, eller om
det stopper på lærer-planene i allmen-fagene. (?)
Vil også gjerne gjøre det klart at det finnes noen (få) unntak.
Men det er viktig det du sier om eksamene. Det er klart at samarbeide
mellom yrkesfag og allmenfag bør stemme overens med de forskjelliges
lære-planer. Det er kanskje her at mange momenter hemmes, siden det
nok er vansklig å slå sammen f.eks. noveller og transistorteknikk.
Men jeg tviler ikke på at ting som rapporter (som vi skriver _mye_ av
hvor jeg går) kunne bli sendt innom norsk-læreren, slik at han kunne
gi elevene tilbakemelding på hvordan rapporten var i forhold til
oppsett og språk o.l. Ved å gjøre dette kan norsk-læreren bedømme
elevene på raportene de har brukt i de andre fagene, noe som sparer en
del tid i norsk-timer, og det vil nok bli lagt litt mer flid i å lage
en 'korrekt' rapport fra elevenes side. Et samarbeid som dette vil
også vise at norsk faktisk er et relevant fag. I dag så skribler man
bare noen rapporter i yrkesfagene, mens man i norsk-timen hører på
læreren, og har en "prøve" hvor man skal skrive en rapport. Gørr
kjedelig, og koblingen mellom fagene er så godt som usynlig for de
fleste elevene.
Jeg tror at hvis noe slikt ble satt i gang, ville også allmen-lærerne
også få et innblikk i hva yrkesfagene faktisk var, noe som neppe
skader. ;)
-Men, men.. Jeg skriver for meget. ;)
Og fint at lærere som deg er villige til å høre på elevene... ikke alle er
det!
MVH Cat
Tom Ramberg
Einar Berg skrev i meldingen ...