Lærere og lønn.
Brumle Måseegg
Da jeg begynte i skolen var lærergjerningen et meget ettertraktet
yrke, godt betalt og med høy status. Og det var bare kremen av
artianerne som slapp inn på lærerskolene som det het den gangen.
Hvordan har vi havnet så ettertrykkelig i grøfta? Og er det mulig å
reise kjerringa igjen?
Den tiden var ikke alle lærene like. Det fantes ferske og
entusiastiske kolleger som koset seg bak kateteret, men ofte med
trang økonomi. Som gjerne tok på seg overtimer for ikke å snakke om
vikartimer. Og hadde man fremdeles litt arbeidslyst igjen så kunne
man ta på seg en godt betalt bistilling som samlingsstyrer. De aller
dyktigste og mest erfarne ble øvingslærere og sopte inn velfortjente
penger på å lære opp nye krefter. Men det fantes selvsagt også de som
var lut lei skolen, ofte uteble fra timene, sluntret unna med
arbeidet, og som bare så frem til pensjonsalderen. De benyttet seg
selvsagt ikke av mulighetene for ekstrainntekter.
Sakte men sikkert ble disse mulighetene forminsket og fjernet.
Samlingsstyrerjobbene ble stadig mindre attraktive, og gjerne avlønnet
med nedslag i leseplikt i stedet for med penger, vi ble nektet ta
overtimer og etterhvert forsvant også vikartimene. Var dette en
bevist politkk fra organisasjonenes side? Var det særlig
maktpåliggende å sørge for at ekstra innsats ikke skulle gi seg utslag
i lommeboka?
Særlig bittert var det å være dataansvarlig i Osloskolen. Opprinnelig
var godtgjørelsen stipulert ut fra 4 «balsaflåter» (TIKI-100
maskiner) pr. skole, men da byen pluselig fikk en god slump ekstra
skattekroner pga salget av en sjokoladefabrikk, ble maskinparkene
solid utvidet. Dette førte selvsagt til en god del ekstraarbeide for
oss. Men i og med at dette var likt for alle Osloskolene så gikk vi ut
fra at organisasjonene ville sørge for en brukbar kompensasjon. Jeg
fikk da også selv bekreftet telefonisk «Jada, vi er i full gang med
forhandlinger for dere»
Jotakk. Jeg husker ikke hvor mange år det gikk før vi fikk en slags
avtale, men der var det overhodet ikke snakk om tilbakevirkende kraft,
og slett ikke om penger. Vi fikk et nedslag i timetallet som
overhodet ikke var tilstrekkelig til å gjøre jobben. Og for sikkerhets
skyld – siden denne avtalen kom i stand midt i et skoleår så ville den
ikke begynne å gjelde før neste høst. For utbetaling av penger – nei,
fyda. Da måtte vi heller arbeide gratis til tross for at de nødvendig
midler alerede forelå på skolebudsjettet.
Aller mest smålig ble situasjonen da hjelpemiddelsentralene begynte
låne ut PC-er til trengende elever. Å frakte disse hjem til eleven,
pakke ut, koble opp og legge inn programvare, det ville man nødig
gjøre gratis. Dette begrep da også Skolesjefens kontor, og de fikk
raskt en avtale om at man skulle få 500 kroner pr. maskin for umaken.
Reaksjonen fra forbundet var rask og resolutt. Vi ble nektet å ha noe
som helst med elevenes hjemmemaskiner å gjøre.....
Komedien ble fullstendig rett før regjeringsskiftet 2001. Da gjaldt
det å få brukt opp de pengene som var bevilget til å styrke lærernes
økonomi. I hui og hast ble da det laget en avtale om at alle lærerne
under 55 år ble pålagt å undervise en time mer. En slik overtime som
altså det var for slitsomt å påta seg på frivillig basis.
Lønnskompesasjonen for denne obligatoriske overtimen var til og med
mindre enn om vi hadde fått lov til å ta på oss denne som vanlig
overtime.
For man fryktet det verste fra Clemets side. Og det slo til. De
dyktigste og mest energiske av lærene skulle få et par hundrelapper
mer å rutte med hver måned. En passende kompensasjon for at de da i
prinsippet skulle veilede sine kolleger slik at de også kunne
kvalifisere seg for opprykk ved neste korsvei.
Dette førte til et ramaskrik i lærerpampenes kretser. Tenk at
avlønning ikke bare skulle avhenge av utdannelse og ansennitet. Dette
var jo grusomt. En hatkampanje mot «trynetilleggene» ble satt i gang.
Og ettersom hele systemet i skolen går ut på å unngå at elever eller
lærere tilegner seg skadelig selvtillit, men lojalt holder seg til
«Jantelovens» bud, fikk denne solid oppsluttning. Og senere ble det
tydeligvis viktigere å rette opp lønnsforskjellene enn å belønne
dyktighet og ekstra innsats.
Likevel, det er godt kjent i resten av samfunnet at det er
kvalitetsforskjell på lærerne. Derfor vil det tvinge seg frem en mer
differensiert læreravlønning. Det er tragisk at dette motarbeides av
organisasjonene. Jeg stiller meg skeptisk til at det kan bli en
skikkelig opvurdering av lærergjerningen uten at de ikke bare godtar
individuelle kvalitetsvurderinger, men også bidrar aktivt til å finne
frem til de kriterier som bør benyttes.
Det bør også bli slutt på at ukvalifiserte personer får anledning til
å undervise i skolen. Det må overhodet ikke godtas slike tilsettinger
så fremt det er mulig å finne kvalifiserte lærere som er villige til å
ta overtimer. Og kortidsvikariater bør selvsagt også være forbeholdt
skolenes faste lærerstab.
Det er ikke bare lærenes organisasjoner som rynker på nesen av tanken
på at ekstra innsats skal gi seg utslag i lønningsposer. Det later til
å være en utbredt frykt blant fagforeningspamper for at voksne
mennesker skal ta på seg så meget arbeide at de blir overanstrengte.
Jeg lurer på om denne barnepikeholdningen er en av årsakene til at så
vidt mange fagorganiserte stemmer stikk i strid med sine
tillitsvalgtes anbefalinger.
Thomas Lundquist
> Likevel, det er godt kjent i resten av samfunnet at det er
> kvalitetsforskjell på lærerne. Derfor vil det tvinge seg frem en mer
> differensiert læreravlønning. Det er tragisk at dette motarbeides av
> organisasjonene. Jeg stiller meg skeptisk til at det kan bli en
> skikkelig opvurdering av lærergjerningen uten at de ikke bare godtar
> individuelle kvalitetsvurderinger, men også bidrar aktivt til å finne
> frem til de kriterier som bør benyttes.
Hvordan skal man måle slikt? Vi ser jo hvordan Osloskolene måles
og resultatet av dette som at svake elever får ikke ta prøvene, det
kan jo resultere i lavere snitt. I tillegg får man
prøveoptimalisert læring.
Om man bruker elev/forelderudersøkelser vil kan fort kunne få
ryggslikkende lærere som ikke tør ta tak i problemunger med fare
for at foreldra skal bli sure og gi dårlig skussmål og dermed
lavere lønn.
På en eller annen måte må vi klare å beholde de gode
lærerene og gjerne bli kvitt de elendige men jeg er usikker på
hvordan man gjør dette. Å beholde kan gjøres med høyere
lønn, noe fagforeningen aldri vil protestere mot, om alle får
den høye lønna men de elendige blir beskyttet.
Jeg vil heller ha en ufaglært men entusiastisk og engasjerende
"lærer" enn en godt utdanna surpomp som ikke gjør annet enn å
messe de samme ordene de har gjort i førti år mens de teller
dager til pensjonisttilværelsen.
ez
--
Med infrastruktur bygger vi landet.
Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
Brumle Måseegg
>
> Hvordan skal man måle slikt? Vi ser jo hvordan Osloskolene måles
> og resultatet av dette som at svake elever får ikke ta prøvene, det
> kan jo resultere i lavere snitt. I tillegg får man
> prøveoptimalisert læring.
Med den samme metode som man brukte for 50 år siden - simpelten ved å
se hvilke lærere som elsket jobben og gjerne påtok seg overtimer, og
hvem som hadde mer en nok med posten.
> Jeg vil heller ha en ufaglært men entusiastisk og engasjerende
> "lærer" enn en godt utdanna surpomp som ikke gjør annet enn å
> messe de samme ordene de har gjort i førti år mens de teller
> dager til pensjonisttilværelsen.
>
Selvsagt. Det som må bort er organsisasjonens bakvendte holdning til
ekstratimer og ekstra innsats, og dette må da belønnes med cash, ikke
med reduserte timer og avspaseringer.
Thomas Lundquist
> Med den samme metode som man brukte for 50 år siden - simpelten ved å
> se hvilke lærere som elsket jobben og gjerne påtok seg overtimer, og
> hvem som hadde mer en nok med posten.
Høres ut som en mulig metode ja.
Lasse G. Dahl
> Med den samme metode som man brukte for 50 �r siden - simpelten ved �
> se hvilke l�rere som elsket jobben og gjerne p�tok seg overtimer, og
> hvem som hadde mer en nok med posten.
Vil man ikke da fort ekskludere l�rere som for eksempel har barn, og
spesielt barn som trenger ekstra oppf�lging? Eller l�rere som gjerne vil
ta vare p� sine syke foreldre litt bedre enn hva kommunen klarer? Eller
l�rere som gjerne vil videreutdanne seg ved siden av jobben, og derfor
har nok, ja nesten mer enn nok, med �posten�?
Jeg tror de l�rerne som viser at de elsker jobben ved � gjerne p�ta seg
overtimer, er de l�rerne som har en kone som tar seg av hjem og barn,
og som gjerne lar v�re � komme hjem til den nevnte kona og deres barn.
Jeg er ikke sikker p� om vi har s� mange slike. De fleste l�rerne er
vel kvinner som, p� tross av den meldte likestillingen _fremdeles_ har
hovedansvaret for hjem og barn. Da kan �posten� v�re tilstrekkelig. Og
de (sikkert stort sett mannlige) l�rerne som er single og barnl�se, og
derfor kan bruke hele sin tid p� �posten�, er kanskje single og barn-
l�se av en grunn?
Jeg vil gjerne ha gode l�rere for barna mine, og jeg skulle �nske at
alle hadde den samme respekten som jeg har for de som har valgt som
yrkeskarri�re � forberede ungdom p� resten av livet. Men jeg vil ikke
ha l�rere som prioriterer gjerningen over sitt eget liv - jeg tror det
er en fordel � v�re _menneskelig_ n�r du skal l�re andre � v�re
mennesker.
Men jeg gikk p� skole p� 70- og 80-tallet - s� hva vet vel jeg? :-)
--
Lasse G. Dahl <URL: http://www.lassedahl.com/ >
I'm a citizen of Legoland travellin' incommunicado
Brumle Måseegg
> * Brumle M seegg:
>
> > Med den samme metode som man brukte for 50 r siden - simpelten ved
> > se hvilke l rere som elsket jobben og gjerne p tok seg overtimer, og
> > hvem som hadde mer en nok med posten.
>
> Vil man ikke da fort ekskludere l rere som for eksempel har barn, og
> spesielt barn som trenger ekstra oppf lging? Eller l rere som gjerne vil
> ta vare p sine syke foreldre litt bedre enn hva kommunen klarer? Eller
> l rere som gjerne vil videreutdanne seg ved siden av jobben, og derfor
> har nok, ja nesten mer enn nok, med posten ?
Nettopp. Kan ikke alle ha det godt så får værsågod alle ha det ille.
Typisk sosialistisk dillprat. Dessuten er det mye av dette som kan
kompenseres ved anstendige barnetrygder og klekkelig kontanttilskudd
til de som velger være hjemme for å ta seg av barna. Kompensasjon til
de som tar seg av syke/gamle er også et forsømt kapittel og bør heller
ikke være påskudd for å tvinge lærere til å ikke jobbe for meget.
> Jeg tror de l rerne som viser at de elsker jobben ved gjerne p ta seg
> overtimer, er de l rerne som har en kone som tar seg av hjem og barn,
> og som gjerne lar v re komme hjem til den nevnte kona og deres barn.
Ren gjettning. Dessuten er det nå for tiden svært mange som velger
ikke ha barn i det hele ttt, eller vente med å få barn til de i alle
fall har greid å betale ned mesteparten av etablerings- og
utdannelsesutgiftene.
> Jeg er ikke sikker p om vi har s mange slike. De fleste l rerne er
> vel kvinner som, p tross av den meldte likestillingen _fremdeles_ har
> hovedansvaret for hjem og barn.
Du har muligens registrert at det har skjedd en voldsom forskyvning
mht kjønnene innen læreryrket. Hva tror du grunnen er til dette?
> Da kan posten v re tilstrekkelig. Og
> de (sikkert stort sett mannlige) l rerne som er single og barnl se, og
> derfor kan bruke hele sin tid p posten , er kanskje single og barn-
> l se av en grunn?
For eksempel at de ikke har råd til å treffe andre. Mere sannsynlig
enn at de ikke har tid. Tross alt er det bare snakk om noen få timers
ekstra arbeidstid. To ekstra undervisningstid pr uke er bortimot 10%
ekstra lønnstillegg.
> Jeg vil gjerne ha gode l rere for barna mine, og jeg skulle nske at
> alle hadde den samme respekten som jeg har for de som har valgt som
> yrkeskarri re forberede ungdom p resten av livet. Men jeg vil ikke
> ha l rere som prioriterer gjerningen over sitt eget liv - jeg tror det
> er en fordel v re _menneskelig_ n r du skal l re andre v re
> mennesker.
Når du skal lære andre mennesker, da bør du være såvidt voksen at du
også kan tillates å selv prioritere over ditt eget liv.
Thomas Lundquist
> Ren gjettning. Dessuten er det nå for tiden svært mange som velger
> ikke ha barn i det hele ttt, eller vente med å få barn til de i alle
> fall har greid å betale ned mesteparten av etablerings- og
> utdannelsesutgiftene.
Jeg vil anta at det er en viss korrelasjon mellom å ønske å
jobbe med barn og ønske om å få barn selv.
> Du har muligens registrert at det har skjedd en voldsom forskyvning
> mht kjønnene innen læreryrket. Hva tror du grunnen er til dette?
Jeg leser om det ja men det var jo akkurat sånn da jeg gikk på
skolen. I løpet av de ni grunnskoleåra hadde jeg aldri en fast
mannlig lærer i noe annet enn sløyd og knapt nok noen innom som
vikarer.
Det var vel en, kanskje to mannlige allmennlærere på skolen
totalt.
pelle thomsen
Men nå er vel realiteten at noen få timer, på
toppen av 100%, gir ganske mye mer i lønningsposen.