kl. 22:21:59 UTC+1 mandag 4. mars 2013 skrev Paul T Hübert følgende:
> Fysikeren og forfatteren Paul Davies peker på at vitenskapen gjør en enestående jobb ved å forklare fysiske fenomener som for eksempel regn. Men han sier: «Når det gjelder . . . spørsmål som: ’Hvorfor finnes det naturlover?’, er situasjonen mer uklar. Slike spørsmål har lite med konkrete vitenskapelige oppdagelser å gjøre – mange av de virkelig store spørsmålene har vært de samme siden sivilisasjonens begynnelse, og de virker fortsatt frustrerende på oss i dag.»
> «Det som er viktig, er ikke bare naturens lovmessighet», skrev Flew i 2007, «men at denne lovmessigheten er matematisk nøyaktig, universell og ’samordnet’. Einstein omtalte dette som ’legemliggjort fornuft’. Det spørsmålet vi bør stille, er hvordan det har seg at naturen er kommet til oss slik den er. Dette er et spørsmål vitenskapsmenn fra Newton til Einstein og Heisenberg har stilt seg – og besvart. Svaret deres var: Guds sinn.»
Hva får deg til å tro at de refererte til *din* gud? Eller til noe som i det hele tatt ligner på guder slik du kjenner det?
> Mange høyt respekterte vitenskapsfolk synes faktisk ikke det er uvitenskapelig å tro på en intelligent Førsteårsak.
Jeg har mistanke om at du ikke forståt hva som menes med "respektert." Omtrent som med sigvald og "ekspert."
> Det å si at livet og universet med sine lover har oppstått av seg selv, er på den annen side intellektuelt utilfredsstillende.
Jeg skal gi deg et vitenskapelig svar på dette: Vi vet ikke -- enna.
> Vi vet av erfaring fra dagliglivet at design – spesielt svært avansert design – er blitt designet av noen.
Ja, men da snakker vi ikke om ting som lager kopier av seg selv.
Og: Hvor kom Gud fra?