Oddgeir Johansen
>Hva synes man her om oppslaget i Dagbladet 4. og 5. des. om Bondevik og det
>hemmelige kristne brorskapet hvor også Bush og hans håndlangere er med?
Jeg synes disse avsnittene oppsummerer det ganske godt:
"I et intervju om saken noen timer seinere gjentar Bondevik
hvor «ufarlig» Cedars er:
- De har ikke politisk makt, og det er ikke poenget deres
heller. Poenget er å bringe sammen mennesker som har en religiøs
dimensjon i sitt liv, ikke bare kristne. Jeg har aldri opplevd at
de har vært opptatt av å utøve politisk makt.
Dagbladets gjennomgang av dokumenter fra amerikanske arkiver,
artikler i amerikansk presse og intervjuer med sentrale kilder
viser at den norske statsministeren deltar aktivt i en
organisasjon han i beste fall ikke vet hva er."
>Jeg
>for min del synes ikke det er så merkelig at det er slik, men det betyr
>dermed ikke at det skal aksepteres.
Det er egentlig lite som overrasker meg når det gjelder hva kristne
politikere får seg til å si og gjøre. Og at Bondevik har tilknytning
til en slik organisasjon er forsåvidt greit nok. Men da bør han a)
vite hva det dreier seg om, og b) være åpen og ærlig overfor velgerene
om hva det dreier seg om. At Bondevik enten i beste fall - som
Dagbladet sier - ikke er klar over hva slags organisasjon det er snakk
om, eller i verste fall lyver journalistene rett opp i ansiktet når
han påstår at organisasjonen ikke har eller søker politisk makt, det
er skremmende.
--
Riktig sitering gjør meldingene dine lettere å lese:
< url: http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html >
>>Oddgeir Johansen skrev:
>>Hva synes man her om oppslaget i Dagbladet 4. og 5. des. om Bondevik
>>og det hemmelige kristne brorskapet hvor også Bush og hans håndlangere
>>er med? http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/12/04/416569.html
>
>
>Jeg synes disse avsnittene oppsummerer det ganske godt:
> "I et intervju om saken noen timer seinere gjentar Bondevik
> hvor «ufarlig» Cedars er:
> - De har ikke politisk makt, og det er ikke poenget deres
> heller. Poenget er å bringe sammen mennesker som har en
> religiøs dimensjon i sitt liv, ikke bare kristne. Jeg har aldri opplevd
> at de har vært opptatt av å utøve politisk makt.
> Dagbladets gjennomgang av dokumenter fra amerikanske arkiver,
> artikler i amerikansk presse og intervjuer med sentrale kilder
> viser at den norske statsministeren deltar aktivt i en
> organisasjon han i beste fall ikke vet hva er."
Dette lille utdraget fra en lang artikkel i Harper's Magazine (mars
2003, av Jeffrey Sharlet) gir et innblikk i hvordan det tenkes innad i
dette brorskapet:
http://www.harpers.org/JesusPlusNothing.html
Two weeks into my stay, David Coe, Doug's son and the presumptive heir
to leadership of the Family, dropped by the house. My brothers and I
assembled in the living room, where David had draped his tall frame
over a burgundy leather recliner like a frat boy, one leg hanging over
a padded arm.
"You guys," David said, "are here to learn how to rule the world." He
was in his late forties, with dark, gray-flecked hair, an olive
complexion, and teeth like a slab of white marble. We sat around him
in a rough circle, on couches and chairs, as the afternoon light
slanted through the wooden blinds onto walls adorned with foxhunting
lithographs and a giant tapestry of the Last Supper.
"Hey," David said, "let's talk about the Old Testament. Who would you
say are its good guys?"
"David," Beau volunteered.
"King David," David Coe said. "That's a good one. David. Hey. What
would you say made King David a good guy?" He was giggling, not from
nervousness but from barely containable delight.
"Faith?" Beau said. "His faith was so strong?"
"Yeah." David nodded as if he hadn't heard that before. "Hey, you know
what's interesting about King David?" From the blank stares of the
others I could see that they did not.
"King David," David Coe went on, "liked to do really, really bad
things." He chuckled. "Here's this guy who slept with another man's
wife - Bathsheba, right? - and then basically murders her husband. And
this guy is one of our heroes." David shook his head. "I mean, Jiminy
Christmas, God likes this guy! What," he said, "is /that/ all about?"
The answer, we discovered, was that King David had been 'chosen.' To
illustrate this point David Coe turned to Beau. "Beau, let's say I
hear you raped three little girls. And now here you are at Ivanwald.
What would I think of you, Beau?"
Beau shrank into the cushions. "Probably that I'm pretty bad?"
"No, Beau. I wouldn't. Because I'm not here to judge you. That's not
my job. I'm here for only one thing."
"Jesus?" Beau said. David smiled and winked.
He walked to the National Geographic map of the world mounted on the
wall. "You guys know about Genghis Khan?" he asked. "Genghis was a man
with a vision. He conquered" - David stood on the couch under the map,
tracing, with his hand, half the northern hemisphere - "nearly
everything. He devastated nearly everything. His enemies? He beheaded
them." David swiped a finger across his throat. "Dop, dop, dop, dop."
David explained that when Genghis entered a defeated city he would
call in the local headman and have him stuffed into a crate. Over the
crate would be spread a tablecloth, and on the tablecloth would be
spread a wonderful meal. "And then, while the man suffocated, Genghis
ate, and he didn't even hear the man's screams." David still stood on
the couch, a finger in the air. "Do you know what that means?" He was
thinking of Christ's parable of the wineskins. "You can't pour new
into old," David said, returning to his chair. "We elect our leaders.
Jesus elects his."
He reached over and squeezed the arm of a brother. "Isn't that great?"
David said. "That's the way everything in life happens. If you're a
person known to be around Jesus, you can go and do anything. And
that's who you guys are. When you leave here, you're not only going to
know the value of Jesus, you're going to know the people who rule the
world. It's about vision. 'Get your vision straight, then relate.'
Talk to the people who rule the world, and help /them/ obey. Obey Him.
If I obey Him myself, I help others do the same. You know why? Because
I become a warning. /We/ become a warning. We warn everybody that the
future king is coming. Not just of this country or that, but of the
world." Then he pointed at the map, toward the Khan's vast,
reclaimable empire.
...
De som tror - eller hevder - at Fellowship-stiftelsen er en
organisasjon som /ikke/ søker politisk innflytelse lever i en annen
verden. Fellowship-stiftelsen er en del av den fundamentalistiske
evangeliske kristendommen som sprer seg over hele verden.
Fellowship-stiftelsens mål er å forandre samfunnet gjennom å påvirke
politikere og statsledere, og vår egen statsminister er en del av
deres nettverket. At Bondevik og andre KrF-ere benekter at dette er en
meget mektig organisasjon kan neppe bety annet enn at de føler ubehag
når sannheten om sammenblandingen av politikk og religion kommer ut.
>>Jeg for min del synes ikke det er så merkelig at det er slik, men det
>>betyr dermed ikke at det skal aksepteres.
>
>
>Det er egentlig lite som overrasker meg når det gjelder hva kristne
>politikere får seg til å si og gjøre. Og at Bondevik har tilknytning
>til en slik organisasjon er forsåvidt greit nok. Men da bør han
>a) vite hva det dreier seg om, og
>b) være åpen og ærlig overfor velgerene om hva det dreier seg om.
>At Bondevik enten i beste fall - som Dagbladet sier - ikke er klar over
>hva slags organisasjon det er snakk om, eller i verste fall lyver
>journalistene rett opp i ansiktet når han påstår at organisasjonen ikke
>har eller søker politisk makt, det er skremmende.
Det ville ikke overraske meg om Bondevik forsøker å dekke over hvilken
type organisasjon dette er. At Bondevik bevisst blander religion og
politikk er hevet over enhver tvil, og han gjør så godt han kan for å
skjule sanheten for allmennheten.
Religionshistoriker Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo har skrevet
boka "Gud i norsk politikk", og her dokumenterer han hvordan gudstroen
til Bondevik og hans KrF-statsråder får konkrete utslag. Brekke
konkluderer med at religion har vært et langt viktigere element i
Norges utenrikspolitikk under Bondevik-regjeringen, enn under
foregående regjeringer. Gud fosser fram som en mye sterkere kraft i
norsk og internasjonal politikk.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/11/417280.html
--
Erik
"So I don't know where he [bin Laden] is.
I just don't spend that much time on him.
I truly am not that concerned about him."
- George W. Bush