WW 1 - Merkelige forhold ved Første Verdenskrig?
jon
Første Verdenskrig:
NB! skrevet av en selv erklært anti-zionist / "anti-semitt"
og konvertert tidligere jøde
Benjamin Freedman:
"World War I broke out in the summer of 1914. Nineteen-hundred and
fourteen was the year in which World War One broke out. There are few
people here my age who remember that. Now that war was waged on one
side by Great Britain, France, and Russia; and on the other side by
Germany, Austria-Hungary, and Turkey. What happened?
Within two years Germany had won that war: not alone won it
nominally, but won it actually. The German submarines, which were a
surprise to the world, had swept all the convoys from the Atlantic
Ocean, and Great Britain stood there without ammunition for her
soldiers, stood there with one week's food supply facing her -- and
after that, starvation.
At that time, the French army had mutinied. They lost 600,000 of
the flower of French youth in the defense of Verdun on the Somme. The
Russian army was defecting. They were picking up their toys and going
home, they didn't want to play war anymore, they didn't like the
Czar. And the Italian army had collapsed.
Now Germany -- not a shot had been fired on the German soil. Not
an enemy soldier had crossed the border into Germany. And yet, here
was Germany offering England peace terms. They offered England a
negotiated peace on what the lawyers call a status quo ante basis.
That means: "Let's call the war off, and let everything be as it was
before the war started."
Well, England, in the summer of 1916 was considering that.
Seriously! They had no choice. It was either accepting this
negotiated peace that Germany was magnanimously offering them, or
going on with the war and being totally defeated."
--
resten av hans tale er selvsagt ikke syn jeg kan eller vil dele, men
denne delen var interessant historisk, selv om USAs engelske dominans
selvsagt mer enn godt nok forklarer USAs inntreden i 1ste verdenskrig
til tross for deres isolasjonisme m.m.
men mer detaljert forklaringer / teorier hadde vært morsomt.
cheers
Torbjørn Morka
"jon" <lage...@yahoo.com> skrev i melding
news:1171198391.2...@p10g2000cwp.googlegroups.com...
Første Verdenskrig:
Benjamin Freedman:
--
cheers
Med andre ord, Tyskland ble tvunget til og gi fra seg store deler av
områdene mot Polen, og en nedrustning som kun skulle gjelde dem,
som IKKE var ansvarlig for skuddene i Sarajevo mot tronarvingen ??
Ikke rart dette gav grobunn for en ellers god malerspire som valgte
politikken istedetfor...
Torbjørn.
Brumle Måseegg
> "jon" <lagerb...@yahoo.com> skrev i meldingnews:1171198391.2...@p10g2000cwp.googlegroups.com...
Det er en del som jeg ikke får til å stemme med timingen her..
Sommeren 1916 hadde de vestallierte fremdeles stort håp om å vinne
krigen. De hadde lidt voldsomme tap, men det hadde sannelig også
tyskerne gjort. Men nå begynte omsider å skje saker og ting i
Russland. Nye armeer var under utdannelse, og såvel landets
egen våpenproduksjon, som ferdigbyggingen av skikkelig
jernbaneforbindelse til Murmansk gjorde absolutt sitt.
Jyllandslaget hadde ført til at den tyske flåte omsider bestemte seg
for å satse fullt og helt på ubåter, men de 200 som var under bygging
ble ikke kampklar før 1917, og selv om britene ikke uten grunn var
bekymret over utsiktene, så regnet de med at RNs nesten 3000 fartøyer
burde holde denne flåten i sjakk. Men i 1916 var ikke problemene så
store, da var det verre for tyskerne at britene kjøpte opp nesten all
fisk som ble fanget i Norge til gode priser, kun for at de ikke skulle
havne i tyske mager.
Dardanellene var et stort nederlag for de allierte, og førte til at
Churchills ivring for en mer bevegelig krig ikke førte frem, og han
ble selv satt utenfor et års tid. På vestfronten kan selvsagt
situasjonen best beskrives ved at den beste bok som ble skrevet om
dette fikk navnet "Intet nytt fra Vestfronten"
Det var således ingen grunn til å tro at det var så veldig stor
nederlagssteming på alliert side da.
Men situasjonen utviklet seg raskt over nyttår. Da seilte de tyske
ubåtene ut, og før britene fikk utviklet et skikkelig konvoisystem,
førte dette til enorme tap.
Den russiske revolusjon i mars 1917 var vel heller gunstig for de
allierte. Man ble kvitt Tzaren, og Kerenski ville fortsette krigen,
med en ledelse som i alle fall ikke var fullt så inneffektiv som
Nikolai (og ikke minst Rasputins) Det var først senere på året at
tyskerne ga en stor sum penger samt jernbanetransport fra Sweitz til
St Petersburg for Lenin & co, som betaling for at de skulle trekke
Russland ut av krigen.
Det er selvsagt ingen tvil om at USAs deltagelse vippet vektskåle over
i alliert retning, men denne ble føsrt effektiv over nyttår 1918.
Min hovedkilde har her vært Churchills verk, som selvsagt er ensidig
på sitt vis, men bør vel stemme mht de faktiske datoer.
Torbjørn Morka
"Brumle Måseegg" <herman...@gmail.com> skrev i melding
news:1174991757.4...@p15g2000hsd.googlegroups.com...
< litt klipping
Det er en del som jeg ikke får til å stemme med timingen her..
Sommeren 1916 hadde de vestallierte fremdeles stort håp om å vinne
krigen. De hadde lidt voldsomme tap, men det hadde sannelig også
tyskerne gjort. Men nå begynte omsider å skje saker og ting i
Russland. Nye armeer var under utdannelse, og såvel landets
egen våpenproduksjon, som ferdigbyggingen av skikkelig
jernbaneforbindelse til Murmansk gjorde absolutt sitt.
Det er selvsagt ingen tvil om at USAs deltagelse vippet vektskåle over
i alliert retning, men denne ble føsrt effektiv over nyttår 1918.
Min hovedkilde har her vært Churchills verk, som selvsagt er ensidig
på sitt vis, men bør vel stemme mht de faktiske datoer.
>
Helt klar, det og "planlegge" en krig, er ikke lett.
Jeg vil anta at den godeste daværende president Wilson i USA, nok hadde
mange kalkyler og ta hensyn til.
Finnes det i denne sammenheng "noen" som faktisk tjente penger på denne
krigen, og den neste ?
*Koser meg med boken av Ertresvåg*
_Torbjørn.