HĂžyesterett avviste fetterens anke
HÞyesteretts kjÊremÄlsutvalg avviste fredag anken fra Birgitte
Tengs' fetter over erstatningsdommen fra Gulating lagmannsrett.
Etter at fetteren fikk medhold i Strasbourg, behandlet HĂžyesterett
saken nok en gang. Domstolen fant da grunnlag for Ă„ sende saken
tilbake til Gulating. I fjor avgjorde Gulating at saken ikke skal
gjenopptas.
Dermed stÄr fremdeles dommen ved lag, og fetteren mÄ betale
erstatningen siden han ikke nÄdde fram i HÞyesterett.
---------------------
NÄr hÞyestrett ikke respekterer menneskerettsdomstolen i Strasbourg
har den strengt tatt spilt falitt. Regjering og Storting bÞr nÄ
avklare om Norge er bundet av internasjonale avtaler eller ikke. Dersom
man ikke trenger Ă„ bry seg om internasjonale avtaler/forpliktelse i
denne sammenhengen sÄ er det selvsagt heller ingen grunn til Ä gjÞre
det i forhold til flykaprene og Mullah Krekar som myndighetene nekter
Ă„ sende ut av landet p.g.a. slike avtaler.
Sigvald
> NÄr hÞyestrett ikke respekterer menneskerettsdomstolen i Strasbourg
> har den strengt tatt spilt falitt.
FÞr du falitterklÊrer, bÞr dommen leses nÄr den kommer ut pÄ
SÄ var det ingen anke, det var et kjÊremÄl -- for dem dette er
interessant for ... og om man skal tro pÄ det VG skriver.
Vissvass.
HÞyesterett og resten av det sÄkalte norske rettsvesen har
sagt at du samtidig kan vÊre bÄde skyldig og uskyldig,
litt skyldig pÄ pengefronten, men helt uskyldig pÄ skyldigfronten.
Det er som Ä fastslÄ at en kvinne kan vÊre litt gravid.
Jeg tror det strider mot 95% av norsk befolknings rettsbevissthet,
at du kan vĂŠre uskyldig i drap, med skyldig penger for det samme
drapet likevel.
Den falittĂŠrklĂŠringen lyder hĂžyt og tydelig over landet.
Man mÄ nesten vÊre advokat for ikke Ä forstÄ sÄpass.
Bjarte
Nei. Det de har sagt er at det mÄ vÊre bevist _utenfor rimelig tvil_ at
tiltalte er skyldig fĂžr han kan idĂžmmes straff. Det finnes ikke grader
av skyld. Enten er det bevist utenfor rimelig tvil at man er skyldig,
eller sÄ er det ikke bevist at man er skyldig, og da kan man heller ikke
idĂžmmes straff. SĂ„ enkelt er det.
Erstatningskravet er imidlertid et privatrettslig anliggende. Det kreves
her ikke at skyld er bevist utenfor rimelig tvil. Det som kreves er at
fetterens opptreden (at han har drept kusinen) fremstÄr som den _mest
sannsynlige Ärsak til skaden_ (at hun er dÞd og familien har behov for
oppreisning). Enten sÄ er det mest sannsynlig at hun er dÞd pga. hans
handlinger, eller sÄ er det ikke det.
Det er imidlertid mye lettere Ă„ sannsynliggjĂžre enn Ă„ bevise utenfor
rimelig tvil!
> Det er som Ä fastslÄ at en kvinne kan vÊre litt gravid.
Nope! Enten sÄ er hun gravid, eller sÄ er hun ikke det. Om hun har stÄtt
i en masse uten Ä bli gravid, sÄ kan jeg jo vÊre enig i at det
umiddelbart virker mest rettferdig Ä si at hun i alle fall mÄ vÊre litt
gravid (ihvertfall hvis hun Þnsker Ä vÊre gravid), men det er hun altsÄ
ikke. :-)
Tilsvarende blir det ikke riktig Ä si at fetteren bÞr gÄ i fengsel selv
om retten anser det sannsynlig at han drepte kusinen.
> Jeg tror det strider mot 95% av norsk befolknings rettsbevissthet,
> at du kan vĂŠre uskyldig i drap, med skyldig penger for det samme
> drapet likevel.
Du kan jo selv tenke deg hva som ville skjedd dersom vi i alminnelighet
oppstilte en like streng bevisbyrde for erstatningskrav som for Ă„ idĂžmme
straff. Tipper f.eks at det hadde blitt en del flere avisoppslag om
trafikkskadeofre som sloss mot forsikringsselskaper, og sÄ bortetter.
Synes du virkelig at det bÞr vÊre vanskeligere for familien Ä fÄ
erstatning dersom jenta blir sex-misbrukt og drept enn dersom hun blir
truffet av et fallende piano? Tror mer enn 5 % av befolkningen vil svare
annerledes pÄ dette.
At bevisbyrdereglene er annerledes nr det er tale om Ă„ idĂžmme straff
kontra ved privatrettslige erstatningskrav er for Ăžvrig ikke noe
sĂŠrnorsk fenomen. Dette er rettstilstanden i de aller fleste land i
verden. Se eksempelvis pÄ OJ Simpson-saken.
Ei heller har EMD uttalt at det er i strid med menneskerettighetene Ă„
dÞmme fetteren til Ä betale erstatning nÄr han er frikjent i
straffesaken. Det EMD har sagt (sÄ vidt jeg husker) er at han ikke kan
idÞmmes erstatningsplikt pÄ det grunnlag at han ikke _selv har bevist
sin uskyld_.
Det mÄ altsÄ vÊre opp til den som krever erstatning Ä sannsynliggjÞre at
fetterens opptreden er Ärsaken til at kusinen er dÞd. Hvorvidt dette er
sannsynliggjort mÄ Lagmannsretten avgjÞre nÄr de fÄr saken til fornyet
behandling. Det er ingen ting i veien for Lagmannsretten finner
forholdet tilstrekkelig sannsynliggjort ved annen gangs behandling av
saken, selv om EMD mente at Lagmannsretten bygde pÄ feil premisser ved
fĂžrste gangs behandling.
> Den falittĂŠrklĂŠringen lyder hĂžyt og tydelig over landet.
> Man mÄ nesten vÊre advokat for ikke Ä forstÄ sÄpass.
>
> Bjarte
Jepp! La oss bytte ut alle verdens jurister med lekfolk med en eneste
gang, sÄ skal du se det blir sving pÄ sakene! :-)
Simon
>> [krystallklar redegjĂžrelse]
Gi opp. De kommer aldri til Ä forstÄ dette :-8(
(kfr. liknende "oppstandelse" i USA i forb. med OJ Simpson-saken).
SÄ komplekse sammenhenger kan bare forstÄs ved Ä lese bÞker.
Jeg opplevde for et par mÄneder siden at 30-Äringer med (dagens)
universitetsutdannelse ikke tar det. (Det hadde ikke vĂŠrt noe om dette i
"Lord of the Rings"- eller "Star Wars"-filmene -?)
Det vestlige, siviliserte samfunn er altfor_komplisert for "den tause
majoritet", som i gjennomsnitt har lest 0,7 bĂžker hver.
Og nÄ som nesten alle kan komme til ordet ("Hvordan kan mange
millionĂŠrer vĂŠre null skatteytere, jeg bare spĂžr ??!" osv, osv), nytter
det nok ikke Ä stÄ imot orddelere og TV2-tittere.
Det gÄr neppe mer enn 20-30 Är fÞr "folket"/"den tause majoritet" har
all_makt i Stortinget. Og da fikses nok "problemene" i vÄrt, hittil,
elite-drevne samfunn.
Mannen har sikkert rett i at "det strider mot 95% av norsk befolknings
rettsbevissthet",
SpÞrsmÄlet man kan stille er: Hvis man hadde bedt, si 70% av
denne_befolkningsgruppen, om Ă„ danne en komite for Ă„ utarbeide nytt
lovverk, etter sine_begreper, ville man da endt opp i fullstendig
barbari, eller bare delvis barbari -?
Et annet spÞrsmÄl er: Hvor skal de 5% som da river seg i hÄret ta veien -?
erik
Dette er et meget besynderlig referat av det som har skjedd. I norsk og
vestlig rett er det slik at man opererer med sannsynligheter for om noe
har foregÄtt pÄ den mÄten anklageren mener det har foregÄtt. Det er ikke
mulig med 100% sikker viten om noe som helst, sÄ sannsynlighetsbegrepet
stÄr temmelig steilt mot den religiÞse utgaven av «viten» og den utgaven
av etikk som har bare to tilstander: Skyldig eller uskyldig. Det er ikke
slik verden virker, uansett hva enkle og religiÞse mennesker mÄtte tro.
Det er slik i erstatningsrett at sannsynlighet >= 0.5 for at noe har
funnet sted pÄ én bestemt mÄte kan utlÞse erstatningskrav. Samtidig er
det slik i strafferett at sannsynlighet <= 0.9 for at noe har funnet
sted pÄ én bestemt mÄte vil fÞre til frikjennelse pÄ grunn av rimelig
tvil. Hvis man sÄ har et tilfelle der sannsynlighet = 0.7, vil det altsÄ
kunne utlĂžse erstatningskrav samtidig som det medfĂžrer frikjennelse for
/straffeansvar/. (Selv om ikke «0.9» er noe eksakt tall, sÄ er begrepet
om en rimelig tvil uttrykkbar pÄ den mÄten.)
Dette burde egentlig vĂŠre ganske elementĂŠrt, men fremdeles er det endel
klare mangler ved den norske grunnskolen som dukker opp av og til og
steller til mye stĂžrre problemer enn det ville ha vĂŠrt Ă„ utdanne folket
i sannsynlighetsregning i fĂžrste omgang.
> Det er som Ä fastslÄ at en kvinne kan vÊre litt gravid.
Vi har altsÄ en egen lov om kvinner som er litt gravide. Fra unnfangelse
og i et visst antall dager, er kvinnen «litt» gravid pÄ en /kvalitativt/
forskjellig mÄte fra hva hun er et annet visst antall dager senere, da
man isteden forsĂžker Ă„ redde en prematur fĂždsel. I den fĂžrste perioden
kan kvinnen med full rÄderett over egen kropp velge Ä gÄ fra Ä vÊre litt
gravid til Ă„ ikke Ă„ vĂŠre gravid, lenger. FĂžr den andre perioden kan man
under bestemte betingelser ogsÄ gÄ fra Ä vÊre litt (mer) gravid til ikke
Ă„ vĂŠre gravid, lenger.
> Jeg tror det strider mot 95% av norsk befolknings rettsbevissthet, at
> du kan vĂŠre uskyldig i drap, med skyldig penger for det samme drapet
> likevel.
Men han er ikke «uskyldig i drap». Han kan bare ikke /straffes/ for det
han med en overvekt av sannsynlighet har gjort.
Ditt syn er faktisk ganske ille, for det betyr at dersom man kan tukle
til etterforskningen eller bevisene slik at det oppstÄr en viss mulighet
for tvil, skal man ogsÄ gÄ /helt/ fri. Dette strider ihvertfall mot
/min/ rettsforstÄelse. F eks kan en gjeng begÄ et drap, der én av dem
faktisk stÄr for den dÞdelige handlingen, for sÄ Ä forkludre bevis og
skylde pÄ hverandre slik at ingen kan /straffes/ for drapet, selv om man
kanskje kan straffe hele gjengen for medvirkning. Jeg vil uansett om de
klarer dette juridiske kunststykket eller ikke mene at hele gjengen skal
bÊre et Þkonomisk erstatningsansvar. Gjenger er notoriske for Ä ha «sin
egen justis» som er vanskelig for myndighetene Ä trenge inn i, og din
retorikk er faktisk en oppfordring til kriminelle om Ă„ danne slike
gjenger og slik /unndra/ seg straffeansvar for sine handlinger. Derfor
har vi ogsÄ egne paragrafer mot gjengkriminalitet, i full erkjennelse av
at de normale strafferettslige betingelser er ment Ă„ gjelde /individer/,
ikke primitive rovdyr i flokk.
> Den falittĂŠrklĂŠringen lyder hĂžyt og tydelig over landet.
> Man mÄ nesten vÊre advokat for ikke Ä forstÄ sÄpass.
Eller ha en annen hĂžvelig hĂžyere utdannelse, tydeligvis.
--
Erik Naggum 2005-078-60774 <nocebo(at)acm.org>
Du kan servere tonnevis med juridisksprÄklige forklaringer for Ä forklare
hvorfor det mÄ vÊre som du og norsk rettsvesen for tiden sier,
at du kan vĂŠre frikjent for drap, mens du samtidig er skyldig til
Ă„ betale penger for det drapet du er uskyldig i.
At reglene er forskjellige i sivilrettslige - og i kriminalsaker _er_
falittĂŠrklĂŠringen.
DĂžmt uskyldig og skyldig samtidig av samme rettsstat.
Falitt er ordet.
Bjarte
> Du kan servere tonnevis med juridisksprÄklige forklaringer for Ä forklare
> hvorfor det mÄ vÊre som du og norsk rettsvesen for tiden sier,
> at du kan vĂŠre frikjent for drap, mens du samtidig er skyldig til
> Ă„ betale penger for det drapet du er uskyldig i.
>
> At reglene er forskjellige i sivilrettslige - og i kriminalsaker _er_
> falittĂŠrklĂŠringen.
Takk for at du sÄ raskt og utvetydig dokumenterte mitt poeng.
Til Jynge: Gir du opp nÄ -? :)
erik
> Men han er ikke «uskyldig i drap». Han kan bare ikke /straffes/ for det
> han med en overvekt av sannsynlighet har gjort.
Hvor er det blitt av "Uskyldig inntil det motsatte er bevist"?
Det du og andre forfekter er jo "Vi kan ikke bevise noe, men
han er nok skyldig likevel".
Kan noen med hÄnden pÄ hjertet kalle det rettssikkerhet?
> Ditt syn er faktisk ganske ille, for det betyr at dersom man kan tukle
> til etterforskningen eller bevisene slik at det oppstÄr en viss mulighet
> for tvil, skal man ogsÄ gÄ /helt/ fri. Dette strider ihvertfall mot
> /min/ rettsforstÄelse.
Dersom ikke bevis kan fĂžres skal vel dom ikke felles.
Det er _min_ og mange andres rettsforstÄelse.
Politiets og domstolenes eventuelle inkompetanse
skal vel strengt tatt ikke belastes hverken uskyldige eller skyldige.
> > Den falittĂŠrklĂŠringen lyder hĂžyt og tydelig over landet.
> > Man mÄ nesten vÊre advokat for ikke Ä forstÄ sÄpass.
>
> Eller ha en annen hĂžvelig hĂžyere utdannelse, tydeligvis.
Med "hĂžvelig" menes "nok til Ă„ kunne svelge kameler"?
Bjarte
Har ikke fetteren fÄtt medhold i menneskerettsdomstolen i Strasbourg?
--
Torkill
> Har ikke fetteren fÄtt medhold i menneskerettsdomstolen i Strasbourg?
Vet ikke.
So what?
Dette dreier seg om prinsipper: Om strafferettslige krav til bevis
kontra sivilrettslige krav til bevis.
Ville/burde prinsippdiskusjonen bli anderledes om Overstyringsdomstolen
pÄ Mars publiserte en kjennelse?
erik
>> HÞyesterett og resten av det sÄkalte norske rettsvesen har
>> sagt at du samtidig kan vÊre bÄde skyldig og uskyldig,
>> litt skyldig pÄ pengefronten, men helt uskyldig pÄ skyldigfronten.
>
>Nei. Det de har sagt er at det mÄ vÊre bevist _utenfor rimelig tvil_ at
>tiltalte er skyldig fĂžr han kan idĂžmmes straff. Det finnes ikke grader
>av skyld. Enten er det bevist utenfor rimelig tvil at man er skyldig,
>eller sÄ er det ikke bevist at man er skyldig, og da kan man heller ikke
>idĂžmmes straff. SĂ„ enkelt er det.
At det ikke kan bevises at man er skyldig bĂžr ikke bare innebĂŠre at
man ikke kan idĂžmmes straff, det bĂžr innebĂŠre at man ansees som
_uskyldig_.
>> Jeg tror det strider mot 95% av norsk befolknings rettsbevissthet,
>> at du kan vĂŠre uskyldig i drap, med skyldig penger for det samme
>> drapet likevel.
>
>Du kan jo selv tenke deg hva som ville skjedd dersom vi i alminnelighet
>oppstilte en like streng bevisbyrde for erstatningskrav som for Ă„ idĂžmme
>straff. Tipper f.eks at det hadde blitt en del flere avisoppslag om
>trafikkskadeofre som sloss mot forsikringsselskaper, og sÄ bortetter.
Det er (minst) to viktige forskjeller mellom denne saken og de fleste
saker om trafikkskadeerstatning. Den ene er at dersom tilalte er
skyldig, sÄ er han skyldig i en alvorlig straffesak. Den andre er at
at det omstridte ikke er hendelsesforlĂžpet, men om tiltalte/saksĂžkte
overhodet var involvert.
Det er IMO stor forskjell mellom Ă„ idĂžmme erstatning til en person som
utvilsomt var involvert i hendelsen som skapte skaden, og som kanskje
men ikke sikkert var skyldig i hendelsen, og Ă„ idĂžmme erstatning til
en person som kanskje men ikke sikkert var involvert i hendelsen, men
som utvilsomt var skyldig dersom han var pÄ stedet.
>Synes du virkelig at det bÞr vÊre vanskeligere for familien Ä fÄ
>erstatning dersom jenta blir sex-misbrukt og drept enn dersom hun blir
>truffet av et fallende piano?
Jeg synes at erstatningsspÞrsmÄlet i saker med ukjent gjerningsmann,
enten det nÄ gjelder sex-misbruk eller fallende pianoer, bÞr kunne
lÞses pÄ andre mÄter enn Ä peke ut en "sannsynlig" gjerningsmann. Og
jeg trodde ĂŠrlig talt at det var litt av poenget med
voldsoffererstatning.
--
Riktig sitering gjĂžr meldingene dine lettere Ă„ lese:
< url: http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html >
>Torkill Bruland wrote:
>
>> Har ikke fetteren fÄtt medhold i menneskerettsdomstolen i Strasbourg?
>
>Vet ikke.
SÄvidt jeg husker og har forstÄtt det:
Domstolen i Strasbourg har sagt at det ble gjort en feil da han ble
idÞmt erstatningen. (Og deres dom bygger ikke pÄ prinsippielle
problemer med at han frikjent i straffesaken og dĂžmt i
erstatningssaken.) Men Strasbourg-domstolen har ikke myndighet til Ă„
_oppheve_ dommen. For Ä fÄ opphevet dommen mÄ saken gjenopptas i norsk
rettsvesen. I tilfeller der det foreligger en dom fra Strasbourg
pleier dette Ă„ vĂŠre en formalitet, men i dette tilfellet var det
tydeligvis ikke det.
>So what?
>Dette dreier seg om prinsipper: Om strafferettslige krav til bevis
>kontra sivilrettslige krav til bevis.
Tja, spÞrsmÄlet om hvorfor kjÊremÄlsutvalget i dette tilfellet avviste
gjenopptagelse pÄ tross av at Strasbourg har sagt at dommen er gitt pÄ
feil grunnlag er vel ogsÄ et relevant spÞrsmÄl. Selv om det er et
annet spÞrsmÄl enn debatten om ulikt utfall i straffesak og
erstatningssak.
> Tja, spÞrsmÄlet om hvorfor kjÊremÄlsutvalget i dette tilfellet avviste
> gjenopptagelse pÄ tross av at Strasbourg har sagt at dommen er gitt pÄ
> feil grunnlag er vel ogsÄ et relevant spÞrsmÄl.
Er med deg. Synes umiddelbart Ä vÊre "et relevant spÞrsmÄl" i norsk
/rettspraksis/.
> Selv om det er et
> annet spÞrsmÄl enn debatten om ulikt utfall i straffesak og
> erstatningssak.
Takk, for det; vi er ihvertfall pÄ linje her.
SĂ„ at du et annet sted sa:
"At det ikke kan bevises at man er skyldig bĂžr ikke bare innebĂŠre at
man ikke kan idĂžmmes straff, det bĂžr innebĂŠre at man ansees som _uskyldig_."
Antar at det betyr at hvis man ikke kan dÞmmes etter straffeloven, sÄ
skal man heller ikke kunne dĂžmmes privatrettslig.
Et fair standpunkt. Men det har sÄ mange implikasjoner at jeg - nÄr jeg
bruker tid pÄ Ä veie for og imot - havner pÄ motstanderlaget.
(Men det virker som om vi_to ihvertfall spiller samme_spill, og bruker
samme_regelbok. Det er verre nÄr man knytter fotballstÞvlene, varmer
opp, og sÄ ser at konkurrentene bowler, eller curler -.)
erik
Og det var? Det er selve grunnlaget for det jeg har sagt.
> Det du og andre forfekter er jo "Vi kan ikke bevise noe, men han er
> nok skyldig likevel".
Nei, det er det ikke. PrĂžv Ă„ fĂžlge med her og lytt til det andre sier,
ikke bare tro at de sier det du er forberedt pÄ Ä motargumentere.
> Kan noen med hÄnden pÄ hjertet kalle det rettssikkerhet?
Det er jo ingen som hevder det du hevder de hevder. Ta deg sammen.
> Dersom ikke bevis kan fĂžres skal vel dom ikke felles.
> Det er _min_ og mange andres rettsforstÄelse.
Men nÄ er ikke «bevis» et enkelt éntallsbegrep. Det er sammensatt av et
stort antall separate pÄstander som trekker i litt forskjellig retning.
Bevisene kan altsÄ vÊre sterke nok til Ä gi overvekt av sannsynlighet,
men ikke sterke nok til fjerne rimelig tvil. Den rimelige tvilen kan
altsÄ vÊre tilstrekkelig til Ä frita for straff, men ikke tilstrekkelig
til Ă„ frita for erstatningsansvar.
Dette er faktisk helt elementÊrt for en som bare har snust pÄ
beslutningsteori -- og de fleste som har gymnas/almenfaglig har gjort
dét, og de som har ex.phil (etc) har det ihvertfall.
> Politiets og domstolenes eventuelle inkompetanse skal vel strengt
> tatt ikke belastes hverken uskyldige eller skyldige.
Hva har dette med noe Ă„ gjĂžre?
>>> Den falittÊrklÊringen lyder hÞyt og tydelig over landet. Man mÄ
>>> nesten vÊre advokat for ikke Ä forstÄ sÄpass.
>> Eller ha en annen hĂžvelig hĂžyere utdannelse, tydeligvis.
> Med "hĂžvelig" menes "nok til Ă„ kunne svelge kameler"?
Det begynner Ä gÄ opp for meg hvorfor du ikke forstÄr poenget her.
--
Erik Naggum 2005-078-72830 <nocebo(at)acm.org>
Vi fÄr blÄse liv i T5PC. ;-)
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
> Vi fÄr blÄse liv i T5PC. ;-)
Yep. For da blir det vel et enda_mer velegnet lovverk for trylleĂžkonomi
og slangeolje-bransjen. :)
erik
> Men nÄ er ikke «bevis» et enkelt éntallsbegrep. Det er sammensatt av et
> stort antall separate pÄstander som trekker i litt forskjellig retning.
> Bevisene kan altsÄ vÊre sterke nok til Ä gi overvekt av sannsynlighet,
> men ikke sterke nok til fjerne rimelig tvil. Den rimelige tvilen kan
> altsÄ vÊre tilstrekkelig til Ä frita for straff, men ikke tilstrekkelig
> til Ă„ frita for erstatningsansvar.
LOL!
- og hvor ble det av _Uskyldig_ inntil det motsatte er bevist?
"U", "S", "K", "Y", "L", "D", "I", "G", "uskyldig"!
Du har tydeligvis ikke fÄtt med deg spÞrsmÄlet fÞr,
sÄ jeg gjentar det nÄ.
Bjarte
> SĂ„ at du et annet sted sa:
> "At det ikke kan bevises at man er skyldig bĂžr ikke bare innebĂŠre at
> man ikke kan idĂžmmes straff, det bĂžr innebĂŠre at man ansees som
_uskyldig_."
>
> Antar at det betyr at hvis man ikke kan dÞmmes etter straffeloven, sÄ
> skal man heller ikke kunne dĂžmmes privatrettslig.
NÄr norsk "ny-rett" finner at en uskyldig likevel kan dÞmmes,
da er det ikke rett, men galt.
SÄ blant de fleste menige, men ogsÄ i Strasbourg og sikkert andre steder.
"Retten sier du er uskyldig i drap, men vi er ikke sikker, sÄ du fÄr
i det minste betale erstatning for drapet til slektningene til den drepte,
- jadda, jadda, du er ikke skyldig i drap, men du skal punge ut likevel!
HĂžrer du ikke hva vi sier!?
Du er uskyldig, men betal, for f...!!!"
Dette er visst dagens norske rettssikkerhet i et nĂžtteskall.
Bjarte
Jeg tror heller du bÞr forstÄ det slik: "Retten mener at det er
overveiende sannsynlig at du har drept N.N., tiltalte dĂžmmes derfor til
Ä betale hennes etterlatte erstatning. Det er likevel sÄpass stor tvil
om skyldspÞrsmÄlet at tiltalte ikke kan idÞmmes fengselsstraff." Er
dette sÄ vanskelig Ä skjÞnne...?
(Dessuten: En Ăžkonomisk erstatning kan tilbakebetales dersom man finner
ut at dommen er feil. Et fengselsopphold er det vanskeligere Ă„
"refundere".)
Du har en skivebom her.
Det er ikke vanskelig Ä forstÄ tankegangen til dere prosentskyldistene,
der er bare vanskelig Ă„ akseptere det som _rett_.
Bjarte
Og du har ikke fÄtt med deg svaret, sÄ jeg noterer meg at du virker
relativt alvorlig sinnslidende og skal fĂžlgelig la deg i fred.
--
Erik Naggum 2005-079-52511 <nocebo(at)acm.org>
Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Her en to av dem: Ă
leve
som Ăžkonomisk slave uten rett til Ă„ eie noe er som regel mye verre og
mye mer Ăždeleggende for et menneskes fremtid enn et fengselsopphold.
Ăkonomisk slaveri er ikke bundet i tid. Og Ăžkonomisk slaveri har sĂ„
store fÞlger at en «tilbakebetaling» mÄtte ha vÊrt omkring 50 ganger
stĂžrre enn belĂžpet som er innkrevet gjennom slaveriet for Ă„ ha mening.
Case in point: Dagens gjeldsslaver har det /vesentlig/ verre enn de som
ble satt i gjeldsfengsel fĂžr de som ville ha pengene og gav faen i
skyldnernes liv fikk fjernet den ordningen. FravĂŠret av frihet fĂžles
verre, det har stÞrre helsekonsekvenser, og det er ikke mulig Ä fÄ den
tiden som gikk tapt tilbake. I dagens Norge er det slik at bedrifter
uten Ä blunke taper store penger pÄ konkurser hvert eneste Är, men gÄr
etter private smÄskyldnere med et Þnske om Ä trellbinde dem som en mÄ
tilbake til slaveriets tidsalder for Ă„ finne tilbake til. Myndighetene
har ogsÄ bestemt sÄ lave grenser for hva man skal ha igjen Ä leve for
mens de holder folk nede at samliv brytes opp, helsen ryker, og det er
svÊrt fÄ muligheter for de som rammes av Þkonomiske straffer til Ä fÄ
tilbake livet sitt. De fleste dÞr meget unge, ofte for egen hÄnd.
Ă
ha drept noen med Ăžkonomisk frihetsberĂžvelse ansees idag ikke som en
straffbar handling, sÄ myndighetene ivrer voldsomt for Ä ta livet av
folk pÄ denne mÄten, som sparer samfunnet for bÄde pensjonsutgifter og
fengselsoppholdsutgifter, og de kan tilogmed nektes stĂžtteordninger som
ville ha holdt hodet over vannet.
Jeg mener at vi mÄ avvikle alle former for Þkonomisk straff, at en som
tar sitt eget liv pÄ grunn av hardkjÞr fra inkassoselskap eller
myndighetenes, skal medfĂžre samme straff for de personene som har tatt
avgjĂžrelsen som om de hadde drept dem med overlegg og seigpint dem selv,
og at mennesker som settes til Ă„ administrere pengeinnkrevning skal ha
plikt til Ä sette liv og helse over pengene /hele tiden/, ikke bare nÄr
de lykkes i Ă„ knuse livet til skyldnerne.
Samfunnet taper vesentlig mer pÄ Ä drive med Þkonomisk slaveri enn vi
ville ha gjort pÄ Ä la folk slippe unna med litt svindel, men vi har av
en eller annen merkelig grunn funnet det for godt Ă„ kreve inn den siste
kronen fra private skyldnere, uansett forhold i livet og uansett hva den
faktisk koster (som kan vÊre mange hundre ganger mer enn man fÄr inn).
Jeg har selv tapt penger pÄ at inkassoselskapene og myndighetene kjÞrte
en som skyldte meg penger i dĂžden, jeg har sett noen av mine tidligere
forretningsforbindelser svinebindes av myndighetene og gÄ til grunne pÄ,
og jeg har selv fÞlt skattemyndighetenes sinnssyke vrede, sÄ jeg vet
litt for godt hva de som tror at et helt liv er verd mindre enn en god
ÄrslÞnn fÄr seg til Ä gjÞre nÄr de fÞrst fÄr blod pÄ tann.
I USA, hvor det er vanlig med Ăžkonomisk slaveri i mange deler av
samfunnet, er det overhodet ikke snakk om Ä ha avtjent sin straff og sÄ
komme tilbake til samfunnet -- erstatningskravene kan effektivt ta livet
av noen fÞrst nÄr de slipper ut. Verre er det at amerikanere som ser at
noen tar livet av seg pÄ grunn av det Þkonomiske slaveriet mener at det
er en passende hevn /etter/ at den regulĂŠre straffen er avtjent.
Jeg vil ikke ha et sÄ organisert inhumant samfunn at mennekers liv og
helse veies opp mot Ăžkonomiske krav og finnes for lett. Jeg har tapt
penger pÄ folk som har skyldt meg penger etter ulykker fremfor Ä sende
de syke gribbene i inkassobransjen etter dem, sÄ jeg har «put my money
where my mouth is», og da jeg selv ble kronisk syk opplevde jeg den
samme humanismen fra alle andre bedriftsledere, men ikke fra de som gikk
til inkassoselskaper. Jeg tror derfor at vi har latt de verste og mest
inhumant empatilÞse menneskene samfunnet kan oppdrive fÄ en jobb med Ä
Þdelegge menneskeliv fullstendig pÄ grunn av Þkonomiske krav som normalt
viser seg Ä vÊre uhyggelig smÄ nÄr folk fÞrst er kjÞrt i dÞden, og synes
helt oppriktig at det Ä idÞmme noen Þkonomiske erstatninger som vil fÄ
natur av en inhuman straff burde rammes av menneskerettighetene og
medfĂžre straffeansvar for politikere som vedtar slike lover og for de
dommerne som velger Ă„ bruke slike sanksjoner.
--
Erik Naggum 2005-079-50456 <nocebo(at)acm.org>
Aldri! ;-)
Simon (BadAss Ung Idealist Under Utdanning Full Av Krutt)
Det kan jeg isolert sett vÊre enig i, men da oppstÄr problemet med at
familien til en ung jente som blir voldtatt og drept har mindre rett til
Ă„ kreve erstatning enn om jenten var truffet av et fallende piano.
Minner for Ăžvrig om at dersom du mister et piano over noen er det ikke
noe absolutt vilkÄr at du kan klandres for skadesituasjonen for at du
skal bli pliktig til Ă„ betale erstatning.
> Jeg synes at erstatningsspÞrsmÄlet i saker med ukjent gjerningsmann,
> enten det nÄ gjelder sex-misbruk eller fallende pianoer, bÞr kunne
> lÞses pÄ andre mÄter enn Ä peke ut en "sannsynlig" gjerningsmann. Og
> jeg trodde ĂŠrlig talt at det var litt av poenget med
> voldsoffererstatning.
Nei. Voldsoffererstatning er en sÄkalt rimelighets- eller
billighetserstatning. Den ytes av staten der det ikke er er mulig Ă„
kreve erstatning fra noen andre, men der det ville virke alldeles for
gĂŠli om offeret ikke fikk noen kompensasjon.
Simon
SÄvidt jeg husker har han fÄtt medhold i at erstatningsansvaret er idÞmt
pÄ feil premisser. EMD har imidlertid klart uttalt at det det ikke er
til hinder for erstatningsansvar at han er frikjent i straffesaken.
Som sagt, med forbehold om at jeg husker riktig fra EMD's dom.
Simon
Jepp, det er jeg fullt ut klar over. Men man mÄ gjÞre en avveining
mellom ulike hensyn her:
For det fÞrste mÄ man ikke oppstille et sÄ svakt beviskrav i
strafferetten at uskyldige blir dĂžmt.
For det andre mÄ man ikke oppstille et sÄ sterkt beviskrav i
erstatningsretten at det blir umulig Ä oppnÄ erstatning.
For det tredje Þnker man et regelsett som er sÄ logisk, konsekvent og
forstÄelig at du, Bjarte, og resten av de 95 % av befolkningen som
tenker akkurat som deg kan ha respekt for rettsordenen. Det er
prinsipielt meget uheldig dersom dette siste hensynet ikke ivaretas, men
som jeg har forsÞkt Ä pÄpeke i tidligere postinger, sÄ kan jeg
vanskelig tenke meg en alternativ utforming av reglene som totalt sett
gir en like bra rettssikkerhet for alle impliserte parter. Jeg kan bare
konstatere at til tross for at du kritiserer den etablerte rettstilstand
pÄ omrÄdet, sÄ har heller ikke du foreslÄtt noe alternativ til gjeldende
rett som jeg kan se pÄ og tenke: "hmm, dette hÞrtes jo slett ikke sÄ
dumt ut...". Hadde du bare kunnet gjĂžre dette, ville det vĂŠrt mye
lettere Ă„ vĂŠre enig i kritikken din - og konstruktiv kritikk av
rettsvesenet er alltid en god ting!
Simon
Jeg holder pÄ at det skal vÊre bevist ut over enhver rimelig tvil
at en skyldig er skyldig, enten det er til straff eller til erstatning -
i sÊrdeleshet gjelder det sÄ gjennomgripende forhold som drap,
eller andre forhold som handler om lange fengselstraffer.
> "For det andre mÄ man ikke oppstille et sÄ sterkt beviskrav i
> erstatningsretten at det blir umulig Ä oppnÄ erstatning."
Neivel?
Hvorfor skal nettopp _pengekrav_ skulle kunne gjennomfÞres pÄ
svakere bevisbyrde enn straff?
Er det yrkesgruppens inntektsmuligheter som trenger Ă„ prioriteres her?
> Jeg kan bare
> konstatere at til tross for at du kritiserer den etablerte rettstilstand
> pÄ omrÄdet, sÄ har heller ikke du foreslÄtt noe alternativ til gjeldende
> rett som jeg kan se pÄ og tenke: "hmm, dette hÞrtes jo slett ikke sÄ
> dumt ut...". Hadde du bare kunnet gjĂžre dette, ville det vĂŠrt mye
> lettere Ă„ vĂŠre enig i kritikken din - og konstruktiv kritikk av
> rettsvesenet er alltid en god ting!
Jeg trodde at mitt forslag til alternativ lÄ helt oppe i dagen:
_En person som er frifunnet for straff skal ikke betale erstatning
for det forholdet han er frifunnet for._
Som jeg har antydet fĂžr:
En mÄ kanskje vÊre utdannet advokat for ikke Ä se at dette
skal vĂŠre et grunnprinsipp som fĂžlger automatisk av prinsippet
om "uskyldig til det motsatte er bevist".
Bjarte
Dette mÄ da med full rett kunne kalles vissvass:
1. Analogien er sĂŠrdeles lite analog.
2. Estatning er ingen menneskerett som skal gÄ foran skyldsspÞrsmÄl.
Hensynet til den gjenvÊrende familien mÄ da kunne ivaretas
uten at en frifunnet person skal vĂŠre den som punger ut.
Dersom ikke vÄr "rettsstat" er i stand til Ä finne annen form
for "rettferd" her, enn Ă„ suge blodet av en frifunnet person,
da er det pÄ tide Ä skifte bÄde regjering og det som verre er.
> Minner for Ăžvrig om at dersom du mister et piano over noen er det ikke
> noe absolutt vilkÄr at du kan klandres for skadesituasjonen for at du
> skal bli pliktig til Ă„ betale erstatning.
Mener du at det skal bli objektiv erstatningsplikt i alle drapssaker,
med enhver tiltalt som ansvarsbĂŠrer?
> > Jeg synes at erstatningsspÞrsmÄlet i saker med ukjent gjerningsmann,
> > enten det nÄ gjelder sex-misbruk eller fallende pianoer, bÞr kunne
> > lÞses pÄ andre mÄter enn Ä peke ut en "sannsynlig" gjerningsmann. Og
> > jeg trodde ĂŠrlig talt at det var litt av poenget med
> > voldsoffererstatning.
>
> Nei. Voldsoffererstatning er en sÄkalt rimelighets- eller
> billighetserstatning. Den ytes av staten der det ikke er er mulig Ă„
> kreve erstatning fra noen andre, men der det ville virke alldeles for
> gĂŠli om offeret ikke fikk noen kompensasjon.
Dersom en frifunnet person ikke skal betale erstatning,
hva er nĂŠrmere enn billighetserstatningen?
Det eneste hinderet her, sÄ vidt jeg kan se, er at griske slektninger
heller vil ha erstatning fra en person, fordi det gir fetere utbetaling
enn om vÄr gjerrige stat skulle trÄ til, og advokater er til for Ä fÞlge
opp sine klienters ÞnskemÄl, gale eller ikke.
Bjarte
Naggums spesiale:
Fjerndiagnostikk.
GĂ„ heller og ta deg en pinne.
Du trenger den nÄ.
Bjarte
> Hensynet til den gjenvÊrende familien mÄ da kunne ivaretas
> uten at en frifunnet person skal vĂŠre den som punger ut.
>
> Dersom ikke vÄr "rettsstat" er i stand til Ä finne annen form
> for "rettferd" her, enn Ă„ suge blodet av en frifunnet person,
> da er det pÄ tide Ä skifte bÄde regjering og det som verre er.
Jeg kunne ikke sagt det mer presist selv.
Alle vet at jeg ikke utstÄr den der Jakobsen-fyren, men jeg blir likevel
plassert ved samme bord som ham under Ärsfesten. Fumlete som alltid,
klarer jeg Ä velte bordet over ham, sÄ han ikke bare Þdelegger
Armanidressen og brekker venstre arm, men ogsÄ slÄr i stykker
tannimplantatet sitt igjen, og Rolex-uret.
Kan /jeg/ for at jeg dessuten faller over ham og plasser kneet ytterst
uheldig under redningsaksjonen? SpĂžr du meg, kan det vel vĂŠre hipp som
happ med potensen hans - med dén kona, mener jeg.
NÄr jeg mÞter i straffesaken, som hans kones fetters hustru har fÄtt
til, gjĂžr de forbannet mye vesen av at jeg har sendt ham noen dusin
eposter - "truende", som aktor pÄstÄr - og de uheldige episodene under
de to foregÄende Ärsfestene. SmÄlig, spÞr du meg, siden fyren ikke ble
sykemeldt mer enn fem uker noen av gangene, og aldri fikk Ăždelagt
verdier for mer enn 85.000 kroner.
NÄvel, jeg blir frikjent - med minste_mulige margin, hevder min
forsvarer, og tĂžrker pannen:
- SpÞr du meg, er det ytterst_merkelig at de ikke fant pÄtalen bevist
utenfor rimelig tvil..
(Pytt. Som tidligere ustraffet, aktverdig borger, var jeg aldri bekymret
for fengselsstraff, egentlig. Dessuten kjente jeg jo to av vitnene - -.)
Takket vÊre "Runderheims lovreform", som det nÄ populÊrt kalles, trenger
jeg ikke engang bekymre meg Ă„ betale noen slags erstatning til det gufne
svinet, for Ăždelagte klĂŠr og tannbehandling etc.
Selv om de_fleste er enige om at at den mest sannsynlige Ärsak til
skadene, er "bevisst og planlagt voldelig aggresjon fra tiltaltes side".
Og alle_er_enige om at det var jeg, og bare_jeg - hevet over enhver_tvil
- som pÄfÞrte ham de pekuniÊre tap.
Men som "Runderheims lovreform" sier:
"En person som er frifunnet for straff, skal ikke betale erstatning for
det forholdet han er frifunnet for."
- Dersom du ikke er i stand til Ă„ finne annen form for "rettferd" enn Ă„
suge blodet av en frifunnet person, da er det pÄ tide Ä skifte bÄde
regjering og det som verre er, sa jeg til svinet.
Har allerede begynt Ä glede meg til neste Ärsfest -.
erik
Du store. Er du den typen som mener at dersom noen andre gjĂžr noe galt,
sÄ har du rett til /bÄde/ Ä si at det er galt /og/ Ä gjÞre det gale mot
dem i en primitiv tit-for-tat og/eller hevnreaksjon -- fremfor Ă„ gjĂžre
det du selv mener er riktig, og slik /vise/ at det gir bedre resultater
enn det du mener er galt? Hvorfor motsetter du deg isÄfall at jeg ser pÄ
deg som klin hakke sprĂž og at det beste Ă„ gjĂžre med deg Ă„ la deg holde
pÄ med den primitive hevngjerrigheten i fred?
Til forskjell fra deg gir jeg deg faktisk beskjed om hva jeg har
konkludert av Ä se pÄ din adferd slik at du skal kunne foreta andre valg
som gir deg bedre resultater. Du er bare en primitiv apekatt som trenger
Ä si noe stygt for Ä fÞle deg litt bedre. Faen sÄ /kvalmende/ det er med
sÄnne underutviklede skapninger i full offentlighet!
--
Erik Naggum 2005-079-61758 <nocebo(at)acm.org>
Allikevel oppsÞker du dem og henger deg pÄ ryggen til dem _gang pÄ
gang_.
Hva med Ă„ gi deg selv noen valgmuligheter her?
--
Ramp tiltrekkes av rampelyset
Jepp, men det mÄ ogsÄ med full rett kunne kalles et fornuftig
debattinnlegg, det beror pÄ Þynene som ser.
> 1. Analogien er sĂŠrdeles lite analog.
Beror pÄ Þynene som ser.
> 2. Estatning er ingen menneskerett som skal gÄ foran skyldsspÞrsmÄl.
Retten til liv, frihet og eiendom er basal.
> Hensynet til den gjenvÊrende familien mÄ da kunne ivaretas
> uten at en frifunnet person skal vĂŠre den som punger ut.
Utvilsomt, men jeg er ikke enig i at man automatisk skal gjĂžre den
frifunnede i en straffesak immun mot alle andre rettslige befĂžyelser.
Skal snart komme til hvorfor.
> Dersom ikke vÄr "rettsstat" er i stand til Ä finne annen form
> for "rettferd" her, enn Ă„ suge blodet av en frifunnet person,
> da er det pÄ tide Ä skifte bÄde regjering og det som verre er.
Ingen andre har snakket om Ă„ suge blod. Minner deg nok en gang om at de
fleste rettssystemer i verden har valgt den lĂžsningen du mener er
vissvass som sin gjeldende rett.
> Mener du at det skal bli objektiv erstatningsplikt i alle drapssaker,
> med enhver tiltalt som ansvarsbĂŠrer?
Nope, og dette var vel med respekt Ă„ melde en litt kjapp slutning av
deg. Jeg mener at den frikjente i drapssaken vil fÄ en tilfeldig fordel
i erstatningssaken dersom han _automatisk_ skal gÄ fri for
erstatningsansvar fordi de strenge beviskravene for Ă„ idĂžmme straff ikke
er oppfylt. Han bÞr etter min mening heller vurderes pÄ lik linje med
den som mister et piano fra takterrassen. SpÞrsmÄlet blir da om det
finnes grunnlag for Ă„ idĂžmme erstatningsansvar, eller ikke. Er ikke enig
i at dette er Ä behandle en frikjent som skyldig, men forstÄr for sÄ
vidt ditt standpunkt.
> Dersom en frifunnet person ikke skal betale erstatning,
> hva er nĂŠrmere enn billighetserstatningen?
> Det eneste hinderet her, sÄ vidt jeg kan se, er at griske slektninger
> heller vil ha erstatning fra en person, fordi det gir fetere utbetaling
> enn om vÄr gjerrige stat skulle trÄ til, og advokater er til for Ä fÞlge
> opp sine klienters ÞnskemÄl, gale eller ikke.
Det er imo. ikke behov for Ă„ nytte billighetserstatningen til dette
formÄlet, sÄfremt det gjÞres en kvalifisert vurdering som leder frem til
erstatningsansvar for den frifunnede drapstiltalte. FĂžrst derom det ikke
er rom for Ă„ idĂžmme slikt erstatningsansvar bĂžr billighetserstatningen
vĂŠre aktuell.
Simon
>SĂ„ at du et annet sted sa:
>"At det ikke kan bevises at man er skyldig bĂžr ikke bare innebĂŠre at
>man ikke kan idĂžmmes straff, det bĂžr innebĂŠre at man ansees som _uskyldig_."
>
>Antar at det betyr at hvis man ikke kan dÞmmes etter straffeloven, sÄ
>skal man heller ikke kunne dĂžmmes privatrettslig.
Jeg ser at den biten du siterer kan tolkes slik, men det er litt
sterkere enn det jeg egentlig mener. Det er mange situasjoner der det
kan vĂŠre riktig Ă„ ilegge erstatning uten at det er grunnlag for dom
etter straffeloven.
Det mest banale er at man f.eks i trafikkulykker kan vĂŠre
erstatningsmessig ansvarlig uten Ă„ ha brutt straffeloven. Det ser jeg
ingen grunn til Ä endre pÄ.
Videre er det situasjoner der man vet at man har gjerningsmannen, men
man kjenner ikke hendelsesforlĂžpet godt nok til Ă„ vite om det som
skjedde var en forbrytelse. Det kan vĂŠre et drap som tiltalte hevder
var selvforsvar, eller en voldtekt hvor tiltalte hevder han trodde hun
ville. I slike saker mener jeg ogsÄ at man kan ilegge erstatning pÄ
sannsynlighetsovervekt.
I tilfellet Birgitte Tengs er det ingen tvil om at den personen som
har forÄrsaket Birgittes dÞd er skyldig i voldtekt og drap - men det
er tvil om fetteren er denne personen. I slike tilfeller mener jeg at
man ikke skal kunne dĂžmmes til Ă„ betale erstatning dersom man ikke kan
dĂžmmes for drapet.
>Alle vet at jeg ikke utstÄr den der Jakobsen-fyren, men jeg blir likevel
>plassert ved samme bord som ham under Ärsfesten.
...
>Takket vÊre "Runderheims lovreform", som det nÄ populÊrt kalles, trenger
>jeg ikke engang bekymre meg Ă„ betale noen slags erstatning til det gufne
>svinet, for Ăždelagte klĂŠr og tannbehandling etc.
>
>Selv om de_fleste er enige om at at den mest sannsynlige Ärsak til
>skadene, er "bevisst og planlagt voldelig aggresjon fra tiltaltes side".
>Og alle_er_enige om at det var jeg, og bare_jeg - hevet over enhver_tvil
>- som pÄfÞrte ham de pekuniÊre tap.
>
>Men som "Runderheims lovreform" sier:
>"En person som er frifunnet for straff, skal ikke betale erstatning for
>det forholdet han er frifunnet for."
Det spÞrs pÄ definisjonen av "det forholdet han er frifunnet for". Jeg
har ingen problemer med Ă„ se at du kan frifinnes for "bevisst og
planlagt" aggresjon mot Jacobsen, men likevel finnes skyldig i Ă„ ha
Ăždelagt tennene og dressen hans. Dette er to forskjellige forhold, og
det forbauser meg egentlig hvis denne (imo ganske banale)
distinksjonen virkelig er umulig Ă„ se for jurister.
Hvis Jacobsen derimot hadde blitt overfalt i et smug pÄ vei hjem fra
firmafesten, og man ikke visste hvem av hans kollegaer (som alle
misliker ham sterkt) som sto for dette, sÄ bÞr du ikke kunne dÞmmes
til Ă„ betale erstatning bare fordi du var den som hatet Jacobsen
_mest_ og hadde dÄrligst alibi. Hvis du frifinnes for Ä ha vÊrt
involvert i overfallet, sÄ bÞr frifinnelsen ogsÄ gjelde erstatningen.
>>SĂ„ at du et annet sted sa:
>>"At det ikke kan bevises at man er skyldig bĂžr ikke bare innebĂŠre at
>>man ikke kan idĂžmmes straff, det bĂžr innebĂŠre at man ansees som _uskyldig_."
>>
>>Antar at det betyr at hvis man ikke kan dÞmmes etter straffeloven, sÄ
>>skal man heller ikke kunne dĂžmmes privatrettslig.
> Jeg ser at den biten du siterer kan tolkes slik, men det er litt
> sterkere enn det jeg egentlig mener. Det er mange situasjoner der det
> kan vĂŠre riktig Ă„ ilegge erstatning uten at det er grunnlag for dom
> etter straffeloven.
Da hÞres det ut som vi - mer og mer - er pÄ linje.
Og det er vel fint. :)
> Det mest banale er at man f.eks i trafikkulykker kan vĂŠre
> erstatningsmessig ansvarlig uten Ă„ ha brutt straffeloven. Det ser jeg
> ingen grunn til Ä endre pÄ.
Viktig presisering - enig.
> Videre er det situasjoner der man vet at man har gjerningsmannen, men
> man kjenner ikke hendelsesforlĂžpet godt nok til Ă„ vite om det som
> skjedde var en forbrytelse. Det kan vĂŠre et drap som tiltalte hevder
> var selvforsvar, eller en voldtekt hvor tiltalte hevder han trodde hun
> ville. I slike saker mener jeg ogsÄ at man kan ilegge erstatning pÄ
> sannsynlighetsovervekt.
Viktig presisering - enig.
> I tilfellet Birgitte Tengs er det ingen tvil om at den personen som
> har forÄrsaket Birgittes dÞd er skyldig i voldtekt og drap - men det
> er tvil om fetteren er denne personen. I slike tilfeller mener jeg at
> man ikke skal kunne dĂžmmes til Ă„ betale erstatning dersom man ikke kan
> dĂžmmes for drapet.
Faktisk kjenner jeg ikke saken. Diskuterer prinsipielt - fordi
diskusjonsinnspillene jeg har kommentert, har gÄtt pÄ prinsipper.
Det bÞr foreligge meget spesielle omstendigheter for at men skal nÄ frem
med privatsrettslige sÞksmÄl i slike situasjoner. Men jeg ville ikke
ekskludere_muligheten for Ä fremme slike sÞksmÄl.
(Kfr. mitt noe betente forhold til denne hr. Jakobsen: Frifunnet i
straffesak for bruk av grov, uprovosert, fysisk vold; likevel kommer han
og krever at jeg ihvertfall skal betale Armanidressen - jeg som er
frifunnet = "uskyldig", ifĂžlge noen). :)
erik
>> At det ikke kan bevises at man er skyldig bĂžr ikke bare innebĂŠre at
>> man ikke kan idĂžmmes straff, det bĂžr innebĂŠre at man ansees som
>> _uskyldig_.
>
>Det kan jeg isolert sett vÊre enig i, men da oppstÄr problemet med at
>familien til en ung jente som blir voldtatt og drept har mindre rett til
>Ă„ kreve erstatning enn om jenten var truffet av et fallende piano.
Ikke egentlig. Retten til Ă„ kreve erstatning er den samme. Situasjonen
som oppstÄr er at man, uansett om det er snakk om voldtekt og drap
eller fallende pianoer, mÄ finne personen som faktisk voldtok og
drepte, eventuelt mistet pianoet, fĂžr man kan kreve erstatning av ham.
Det kan kanskje kalles et problem at det i noen saker er vanskeligere
enn andre Ă„ finne riktig gjerningsmann, men det er et problem som jeg
synes bÞr lÞses pÄ andre mÄter enn ved Ä plukke en "sannsynlig"
gjerningsmann.
>Minner for Ăžvrig om at dersom du mister et piano over noen er det ikke
>noe absolutt vilkÄr at du kan klandres for skadesituasjonen for at du
>skal bli pliktig til Ă„ betale erstatning.
Nettopp. Og dermed er slike saker ingen god analogi. I saker der man
kan ha et erstatningsansvar uten Ă„ ha gjort noe strafferettslig galt
er det (selvsagt) ikke noe problem Ă„ ilegge erstatning uten Ă„ dĂžmme
strafferettslig.
I tilfellet Birgitte Tengs er det ingen tvil om at den personen som
har "mistet pianoet" er skyldig i voldtekt og drap. Fetteren er
frifunnet i straffesaken fordi det ikke kan bevises at han er denne
personen. Og da bĂžr han ikke kunne dĂžmmes til erstatning for Ă„ vĂŠre
denne personen.
>> Jeg synes at erstatningsspÞrsmÄlet i saker med ukjent gjerningsmann,
>> enten det nÄ gjelder sex-misbruk eller fallende pianoer, bÞr kunne
>> lÞses pÄ andre mÄter enn Ä peke ut en "sannsynlig" gjerningsmann. Og
>> jeg trodde ĂŠrlig talt at det var litt av poenget med
>> voldsoffererstatning.
>
>Nei. Voldsoffererstatning er en sÄkalt rimelighets- eller
>billighetserstatning. Den ytes av staten der det ikke er er mulig Ă„
>kreve erstatning fra noen andre, men der det ville virke alldeles for
>gĂŠli om offeret ikke fikk noen kompensasjon.
Greit, sÄ fÄr ordningen utvides til Ä dekke tilfeller som dette da.
Hallo? Av alt det rare du sier, hvor i alle dager har du dette fra?
> og henger deg pÄ ryggen til dem _gang pÄ gang_.
Det underligste med dette er at du antagelig tror det du sier.
> Hva med Ă„ gi deg selv noen valgmuligheter her?
Men kjÊre deg, hva /er/ det du har klart Ä innbille deg nÄ?
--
Erik Naggum 2005-080-28614 <nocebo(at)acm.org>
Jeg er kanskje ikke like sikker som deg pÄ at du ville gÄ
klar av de omtalte eskapadene.
Men, er du straffri, sÄ lykke pÄ reisa,
og ikke minst med Ärsfesten:-)
Bjarte
> Ingen andre har snakket om Ă„ suge blod. Minner deg nok en gang om at de
> fleste rettssystemer i verden har valgt den lĂžsningen du mener er
> vissvass som sin gjeldende rett.
Jaha. Jeg minner om at norsk hĂžyesterett har knesatt prinsippet om
"fĂžrst til mĂžlla" i vikepliktbestemmelsene for rundkjĂžring.
At norges hÞyeste rettsinstans klarer Ä gÄ til de grader pÄ tvers av
alle mulige prinsipper om forutsigbarhet og forhold til andre regler
viser at jusen i Norge ikke just er pÄ bedringens vei.
> Nope, og dette var vel med respekt Ă„ melde en litt kjapp slutning av
> deg. Jeg mener at den frikjente i drapssaken vil fÄ en tilfeldig fordel
> i erstatningssaken dersom han _automatisk_ skal gÄ fri for
> erstatningsansvar fordi de strenge beviskravene for Ă„ idĂžmme straff ikke
> er oppfylt. Han bÞr etter min mening heller vurderes pÄ lik linje med
> den som mister et piano fra takterrassen. SpÞrsmÄlet blir da om det
> finnes grunnlag for Ă„ idĂžmme erstatningsansvar, eller ikke. Er ikke enig
> i at dette er Ä behandle en frikjent som skyldig, men forstÄr for sÄ
> vidt ditt standpunkt.
Jeg har da ikke noe i mot at en som "mister" et piano fra en takterrasse
mÄ kunne pÄregne Ä erstatte et par hatter eller noe, _forutsatt_ at det kan
bevises at vedkommende for det fĂžrste er rette vedkommende som "mistet",
og dernest at det er skjedd ved grov uaktsomhet.
Dersom det ikke kan bevises ut over enhver rimelig tvil
at han hadde noe med Ärsaksforholdet
til skaden Ă„ gjĂžre skal han heller ikke betale erstatning.
Mitt syn fortsatt.
> > Dersom en frifunnet person ikke skal betale erstatning,
> > hva er nĂŠrmere enn billighetserstatningen?
> > Det eneste hinderet her, sÄ vidt jeg kan se, er at griske slektninger
> > heller vil ha erstatning fra en person, fordi det gir fetere utbetaling
> > enn om vÄr gjerrige stat skulle trÄ til, og advokater er til for Ä fÞlge
> > opp sine klienters ÞnskemÄl, gale eller ikke.
>
> Det er imo. ikke behov for Ă„ nytte billighetserstatningen til dette
> formÄlet, sÄfremt det gjÞres en kvalifisert vurdering som leder frem til
> erstatningsansvar for den frifunnede drapstiltalte. FĂžrst derom det ikke
> er rom for Ă„ idĂžmme slikt erstatningsansvar bĂžr billighetserstatningen
> vĂŠre aktuell.
God bedring:-)
Bjarte
> Du er bare en primitiv apekatt som trenger
> Ä si noe stygt for Ä fÞle deg litt bedre. Faen sÄ /kvalmende/ det er med
> sÄnne underutviklede skapninger i full offentlighet!
Vakkert, nagger, vakkert.
Hvordan er det, har du nÄ sluttet Ä slÄ din kone?
Bjarte
>* Hans Petter Nenseth @2005-03-20 18:24Z
>> Allikevel oppsĂžker du dem
>
>Hallo? Av alt det rare du sier, hvor i alle dager har du dette fra?
>
>> og henger deg pÄ ryggen til dem _gang pÄ gang_.
>
>Det underligste med dette er at du antagelig tror det du sier.
>
>> Hva med Ă„ gi deg selv noen valgmuligheter her?
>
>Men kjÊre deg, hva /er/ det du har klart Ä innbille deg nÄ?
Hvor jeg har dette fra?
Det er det (ikke nĂždvendigvis riktige) inntrykket jeg sitter igjen
med i sammenheng med de "kranglene" du deltar i. For all del, folk
hiver seg over deg og.
Jeg lurer egentlig bare pÄ hvorfor det nesten uten unntak ender med
spetakkel (i de gruppene jeg ser deg i).
Det er bare folk som hiver seg over meg. De overreagerer hysterisk pÄ
noe de ikke engang klarer Ă„ gjengi korrekt. Du er jo vant til Ă„ hoppe
inn fra sidelinjen med usaklige og irrelevante kommentarer, sÄ du ser
sikkert ikke at det kan vÊre noe ufruktbart i dét, men det er faktisk
ikke min skyld at folk hopper inn fra sidelinjen med frÄden stÄende om
kjeften i sine fullkomment uprovoserte personangrep, samme hvor mye de
mÄ ha behov for Ä skylde pÄ meg for hva de har fÞlt.
> Jeg lurer egentlig bare pÄ hvorfor det nesten uten unntak ender med
> spetakkel (i de gruppene jeg ser deg i).
De som i utgangspunktet fÞler sÄ mye at vettet deres har fordampet, vil
ha veldig vondt for Ă„ akseptere at jeg avviser deres fĂžlelsesutbrudd og
betrakter deres hysterisk-psykotiske reaksjon som utslag av Ă„ ha mistet
det lille vettet de mÄtte ha hatt i utgangspunktet, for nÄr den typen
som har slike fÞlelser og slike adferdsproblemer har fÄtt det for seg at
verden virkelig /trenger/ Ă„ hĂžre om hvordan de fĂžler og hvor mye galt de
synes det (de tror) jeg har gjort er, sÄ skal ikke dem de fÞler dette om
og dem de forsÞker Ä «tilsnakke» ha rett til Ä ta til motmÊle, forsvare
seg, eller pÄ annen mÄte avvise dem, nei! Den «straffede» mÄ underkaste
seg deres sinnssyke, maktsyke befaling om Ă„ gjĂžre akkurat som de sier,
ellers skal de lage masse spetakkel, og sÄ lager de nettopp dét nÄr jeg
avviser sÄnne psykotiske gÊrninger som de sinnslidende tomskallene de
er. Folk som tror de har moralsk autoritet til Ä «tilsnakke» andre, er
fullstendig uimottagelige for at de selv kan gjÞre noe galt, sÄ nÄr jeg
viser dem at de fĂžrst og fremst handler galt selv og sier klart fra at
dersom de vil ha det de sier de vil ha, sÄ kan de begynne med seg selv,
er den ene tingen de virkelig protesterer mot, at jeg ikke godtar at de
tror de har den moralske autoriteten. Snarere tvert imot, folk som er sÄ
forskrudd at de tror de har moralsk autoritet over noen, pleier jeg Ă„ se
om er alvorlig sinnslidende ved Ä snu pÄ forholdet og behandle dem slik
at de tror at jeg vil ha moralsk autoritet over dem. De som da virkelig
er alvorlig sinnslidende, vil eksplodere i harnisk over at jeg ikke har
bĂžyd av for deres vilje. En ser det samme hos mennesker som begynner Ă„
slÄ til fysiske objekter som ikke gjÞr som de vil. Jeg har grunn til Ä
tro at de som reagerer slik, oppfatter datamaskinen sin som at den ikke
har gjort som de ville, og ikke forstÄr at jeg har en egen vilje som de
ikke /skal/ ha noen innvirkning pÄ. Men dette handler altsÄ om det jeg
har nevnt fĂžr: indrestyring vs ytrestyring.
Folk som fÞrst fÞler sÄ mye at de slutter Ä fungere, vil oppfÞre seg
akkurat sÄ dyrisk uintelligent som det noen elsker Ä skylde pÄ meg for
at de gjĂžr, og dette er absolutt ikke noe ukjent fenomen. Hvor som helst
det befinner seg alvorlig sinnslidende mennesker som tror at de har rett
til Ä dÞmme andre og at det Ä «opponere» mot deres dommer skal mÞtes med
enda hardere fordĂžmmelse, vil det Ă„ nekte Ă„ godta gĂŠrningenes
fÞlelsesbaserte fordÞmmelse lede til frÄdende raseri og personangrep av
nettopp den typen vi ser her. Siden jeg betrakter folk som tror de har
fÄtt rett til Ä dÞmme andre som alvorlig sinnslidende, faller dette de
som mener at det Ă„ si slike ting veldig tungt for brystet.
Jeg setter veldig pris pÄ at mennesker som tror de har fÄtt rett til Ä
dÞmme andre gÄr sÄ hardt og grundig inn for Ä Þdelegge seg selv og sin
egen troverdighet og ihvertall all tenkelig moralsk autoritet, sÄ om
noen fÞler for Ä «tilsnakke» meg som ikke kan oppfÞre seg skikkelig selv
-- noe som naturligvis er umulig for dem siden de ikke har vilje over
seg selv, bare lyst til Ä ha vilje over andre -- sÄ synes jeg det er en
god og viktig ting Ä fÄ sett om de er alvorlig sinnslidende eller om de
bare har en akutt «episode». De som er friske vil selvsagt ikke lage noe
spetakkel i det hele tatt, men akseptere at jeg ikke aksepterer deres
moralske autoritet, mens de som er alvorlig mentalt forstyrret vil gÄ
meget grundig inn for Ă„ bevise det hinsides enhver tenkelig tvil. Alt
jeg gjĂžr overfor dem er Ă„ ta tak i det faktum at de fabrikerer fantasier
som de tillegger meg og at dette er sinnssykt.
NÄr de slutter Ä renne over av slike sinnssyke fantasier som de ikke
klarer Ă„ skille fra det de faktisk kan vite noe om, har jeg ingen som
helst interesse av dem. For noen er dette enda verre enn Ä fÄ kjeft av
meg, sÄ de flyr pÄ meg igjen senere for Ä fÄ en viss anerkjennelse av at
de eksisterer. De som kommer over at jeg ikke kunne forestille meg Ă„
respektere eller akseptere noens forstyrrede vrangforestilling om at de
har noen moralsk autoritet over noe som helst, har vanligvis vansker med
Ä se hva det var de ikke taklet tidligere, sÄ det er temmelig god grunn
for Ä si at dette er en irrasjonell «episode» som de er nÞdt til Ä vÄkne
fra og fÄ et plutselig klarsyn i hva de har gjort. Det jeg har sett, er
at min reaksjon pÄ disse episodene /virker/. Langt de fleste «vÄkner» og
klarer Ă„ ta seg sammen, men i mellomtiden dukker det opp en ny gĂŠrning
fra sidelinjen som blir enda mye verre, siden han har Supermannkompleks
og skal «redde» noen fra en urett som ikke har rammet ham selv. Slike
ameriaksnek tegneseriehelter som skal redde verden er de alvorligste
tilfellene, og de kan bruke veldig lang tid pÄ Ä innse at selv om de
liker Ä opptre som The Caped Avenger, sÄ har de faktisk hverken makt
eller myndighet til Ă„ foreta seg noe som helst. Det meste spetakkelet du
ser, er slike gĂŠrninger med Supermannkompleks som Ăždelegger miljĂžet og
er en forbannet pest og en plage, men som /tror/ at de mÄ stanse meg for
at de skal fÄ et godt miljÞ. En kan ikke gjÞre annet enn Ä holde slike
gĂŠrninger i sjakk til de har gitt seg og har innsett at det /de/ gjĂžr er
mye verre for miljĂžet enn det de angriper noen andre for. Dette er en
selverkjennelse som sitter langt inne hos de som fÞrst gÄr over styr.
--
Erik Naggum 2005-080-46437 <nocebo(at)acm.org>
*snip*
Det slÄr meg mÄr jeg leser svaret ditt hvor forskjellige vi er. Ikke
bare ser det ut til at vi observerer (den samme) virkeligheten ganske
forskjellig (som du var inne pÄ i et annet innlegg), vi har ogsÄ
ganske forskjellige interesseomrÄder. Jeg har like liten interesse av
Ä diskutere det du tar opp her pÄ det planet du gjÞr, som jeg antar du
hadde hatt av Ă„ diskutere Beatles med meg (noe som er feil om du
faktisk interesserer deg for Beatles).
> Det du og andre forfekter er jo "Vi kan ikke bevise noe, men
> han er nok skyldig likevel".
>
> Kan noen med hÄnden pÄ hjertet kalle det rettssikkerhet?
Rettsikkerhet eksisterer kun i festtaler. Prinsippet har aldri vĂŠrt forsĂžkt
gjennomfĂžrt i praksis i Norge.
Man _vet_ f.eks. at uskyldige har en langt stĂžrre risiko for Ă„ bli dĂžmt enn
skyldige, gitt de samme "bevis"/indisier. Likevel er det ikke innfĂžrt noen
tiltak for Ă„ kompensere for dette. Man har i stedet valgt Ă„ straffe de
uskyldig dÞmte _strengere_ enn de skyldige, som kan tilstÄ og fÄ
strafferabbatt. Ă
dĂžmme noen "for sikkerhets skyld" til Ă„ betale
erstatning, nÄr bevisene er for svake til Ä idÞmme dem straff, viser veldig
tydelig hvor fjernt lovgivere og dommere stÄr fra rettsikkerhetsprinsippet.
Jarle
--
Jarle Aase http://www.jgaa.com
mailto:jg...@jgaa.com
<<< no need to argue - just kill'em all! >>>
Dette har du ganske sikkert rett i.
Jeg har lenge lurt pÄ hvordan retten kom frem til sin
dom i f.eks. Orderudsaken.
Bjarte
Ja, det skal noe til for Ă„ henge med i svingene i EN sine analyser
det kreves hjernekapasitet og stayer-evne
legg merke til analogien til _verdens_ supermenn/stater
sÄ sant sÄ sant
Ha en god pÄske velsignede kranglefanter
mvh
h
>Ja, det skal noe til for Ă„ henge med i svingene i EN sine analyser
>det kreves hjernekapasitet og stayer-evne
Det kreves hjernekapasitet til det meste.
SĂ„ sant
jeg er i grunnen tilhenger av understatements tror jeg
jeg mente sikkert svĂŠrt "god/stor " hjernekapasitet
Ellers,- ja !
God og kortfattet humor er ogsÄ en av de mer avanserte Þvelsene
som den mennesklige hjerne bedriver
mvh
h