Skolen for jenter-:(
HKH
at alle skal lære det samme til samme tid. I tilegg er det et like stort
problem at gutter og jenter behandles også likt. Det er knapt kontroversielt
å hevde dette. På det visueller området ligger gutter foran, men ellers
leder jentene på alle andre områder.
Ved syv-, åtte- og ni årsalder er det minst et år forskjell i utviklingen
på jenter å gutter. Om en tenker seg ei gjennomsnittsjente født føsrt i
januar og en gjennomsnittsgutt født sist i september vil det minst to års
forskjell i modningalder mellom de. De skal allikevel lære det samme til
samme tid. Om det i tillegg er slik at jenta er tidlig moden og gutten er
sent moden, vil det være flere års forskjell i modningsalder. (ingenting med
det omstridte begrepet IQ å gjøre).
Hva skjer. Jenta blir skolevinner og gutten blir skoletaper. Selvfølgelig.
Det fins ingenting som er mer urettferdig enn å behandle alle likt.
I tillegg kan nevnes at skolen er en "feminin" arena der feminine egenskaper
blir favoritisert (sitte stille, gjøre det en får beskjed om, snakke i
stedet for å handle osv)
Og hva får vi ut i andre enden:
Skoleflinke, lite kreative jenter (flink pike) dominerer høyere utdanning:
http://www.aftenposten.no/utdannelse/article1128578.ece
HKHJ
Isachsen
>
> Det fins ingenting som er mer urettferdig enn å
> behandle alle likt.
>
> HKHJ
Forsøk å fortelle det til en fundamentalistisk demokrat.
Isachsen
Rom
"HKH" <dul...@peri.net> skrev i melding
| Hva skjer. Jenta blir skolevinner og gutten blir skoletaper. Selvfølgelig.
| Det fins ingenting som er mer urettferdig enn å behandle alle likt.
Den statistikken som viser at de som blir vinnere er
folk med middels karakter på skolen, og at det å være
skolevinnere ikke er noen fordel, får meg
til å trekke andre konklusjoner her.
Så vidt meg bekjent har ingen "skolevinner" noensinne
blitt milliardær i Norge.
Kjell
Isachsen
Jeg har lest, at selveste Ibsen strøk i norsk - likevel ble han en vinner i
det samme. Hadde han levet idag ville han kanskje endog ha blitt noe på
milli-.
Isachsen
boskar
"Rom" <nos...@please.com> skrev i melding
news:sMCdnRqbcYa...@telenor.com...
Litt stygt sagt kanskje men ........ Mener du dermed at millionærer og
milliardærer ligger nærmer apene i utvikling? (Spøk henledet av konsekvensen
jo dummere jo rikere). Og selvfølgelig jo klokere jo fattigere.
Bo Skar
Rom
"boskar" <bos...@frisurf.no> skrev i melding
| > Så vidt meg bekjent har ingen "skolevinner" noensinne
| > blitt milliardær i Norge.
|
| Litt stygt sagt kanskje men ........ Mener du dermed at millionærer og
| milliardærer ligger nærmer apene i utvikling? (Spøk henledet av
konsekvensen
| jo dummere jo rikere). Og selvfølgelig jo klokere jo fattigere.
(Hvis prøver meg på litt matematikk)
Hvem kommer først til Bejing?
(A og B er jevnaldrende)
A. Klassens idrettsener og et talent i racerbilkjøring
Etter å ha vunnet flere mesterskap så oppnår han
å bli sponset i en alder av 20. Den bilen han får er
en turbo Renault.
B. Sigøyner som droppet ut av skolen i en alder av 10.
B får tak i et vrak av en Trabant når han er 14, og etterhvert
klarer han å få den i kjørbar stand
B kommer først til Bejing! (ren matematikk).
I den virkelige verden er talent ingen betingelse.
De som starter først vinner lett.
Kjell
boskar
C en alminnelig middelmådighet som hadde sinnsærværelse nok til å kjøpe en
flybillett. (noe vi alle greier om vi vil et sted og går inn for noe).
Rom
"boskar" <bos...@frisurf.no> skrev i melding
| > B kommer først til Bejing! (ren matematikk).
| > I den virkelige verden er talent ingen betingelse.
| > De som starter først vinner lett.
|
| C en alminnelig middelmådighet som hadde sinnsærværelse nok til å kjøpe en
| flybillett. (noe vi alle greier om vi vil et sted og går inn for noe).
Når ambisjonene aldri er noe annet enn hus og bil
så forventer jeg ikke noe annet enn hus og bil +
et ønske å vinne i lotto. Disse ønsker gjerne at
sjefen (som tilbyr dem etableringsstøtte og
garantert inntekt i to år dersom de som permitterte
vil starte egen virksomhet) ... måtte brenne i helvete
til evig tid.
Kjell
Erik Naggum
> Så vidt meg bekjent har ingen "skolevinner" noensinne blitt
> milliardær i Norge.
Nei, det er sant. De drar til USA og blir milliardærer der, isteden.
--
Erik Naggum 2005-280-20226 «lectitare humanum est»
Member of AAAS, ACM, AMS, APS, ASA, EMS, IMS, MAA, NMF, NYAS.
http://naggum.no/nocebo -- fear of harm is by itself harmful.
Erik Naggum
> I den virkelige verden er talent ingen betingelse.
Joda, men det er en /nødvendig/ betingelse, ikke en /tilstrekkelig/.
(Hvorfor er det så mange av de som ikke kan tenke her på Usenet som ikke
engang vet om disse to typene betingelsene og deres betydning for logisk
resonnement? Jeg lærte om dem som barn, før jeg var 10 år gammel,
omtrent samtidig med mottoet: «Det er bedre å vite hvordan tingene er
enn å tro at de er slik de ser ut til å være», som også ser ut til være
rene fremmedord for de som ikke kan tenke klart her på Usenet.)
--
Erik Naggum 2005-280-20725 «lectitare humanum est»
Erik Naggum
> Hva skjer. Jenta blir skolevinner og gutten blir skoletaper.
> Selvfølgelig.
Det er slett ikke selvfølgelig. Gutter er fremdeles nesten enerådende i
å nå til topps i harde fag hvor de faktisk må anstrenge seg som nøkken
for å klare å forstå faget og å produsere noe av betydning. Jenter er
derimot mye flinkere til å fullføre studier i lettere fag, som
litteratur og historie og andre synsefag hvor kravet til forståelse og
publikasjon er relativt lavt. Gutter som tar slike fag, er allerede i
utgangspunktet svakere enn jentene, siden de ikke forstod de harde
fagene på videregående og derfor ikke kan bli med på konkurransen der
guttene vinner. Jentene prøver seg ikke på noe de ikke på forhånd vet de
kan klare og konkurrerer derfor ikke i fag der det er sentralt og
grunnleggende for å lykkes å ha en lang rekke dypt frustrerende nederlag
før man lykkes.
Å optimere for jenters suksess, er å senke terskelen. Jenter flest
hater nederlagsfølelsen og føler en dyp og varig personlig skam over å
mislykkes -- og er følgelig svært risikoaversive. Gutter flest elsker
risiko og tåler å få en trøkk eller ti på veien til det de ønsker seg i
det fjerne. Dersom vi lager en skole som er for «trygge», vil gutter få
mark og kjede vettet av seg, for de makter ikke å opprettholde
interessen for noe uten risiko, som for dem betyr både fravær av
nederlag /og/ fravær av den store lykkerusen. Jenter trenger ikke den
store lykkerusen -- mange jenter i skolen ser dertil ned på gutter som
slåss som nøkken for å forstå noe og så endelig gjør det: De tror at den
som må slåss ikke «egentlig» kan forstå det eller alltid må kjempe fra
en svakhetsposisjon. Derfor velger jenter det de /lett/ lykkes med ved
hver eneste korsvei, og de blir tilsvarende voldsomme skoletapere dersom
nederlag og tap blir en sentral del av læringsomgivelsene, slik de er
det virkelige liv. (Med «lett» mener jeg her at de bevisst unngår nederlag.)
Det som virkelig ødelegger gutters læremuligheter er å behandles
som jenter når de mislykkes. Jenter synes synd på hverandre og støtter
hverandre når de mislykkes i noe og det er uhyre viktig å skylde på noe
utenfor dem selv som forårsaket nederlaget. (Se bare på jenter som
postrasjonaliserer sine oppbrudd med gutter med å fortelle forskrudde
eventyr om hvor fæle og slemme de var. Omtrent som de /verste/ taperne
her på Usenet, som viser hvor galt det går når jenters holdninger
opptaes av gutter.) Gutters måte å ta et nederlag på er å prøve igjen og
igjen til de lykkes, men så innser de også at de kan ha tatt feil -- og
står ved dette, også. Gutter kan si at de har forsøkt noe veldig stort
og ikke fått det til, med en viss stolthet over at de prøvde og kom så
langt de kom. Jenter betrakter dette som skamfullt og forstår ikke
hvordan en gutt kan skryte av noe de ikke lykkes i.
Vi ser den samme utviklingen i samfunnet ellers -- jenters frykt
for nederlag er i ferd med å ødelegge hele samfunnet, for gutter som
forsøker seg på ting de mislykkes i, behandles ekstremt dårlig av
samfunnet på alle nivåer. Her på Usenet er det flusst av slike «sissies»
som griner som stukne griser dersom de ikke dulles med og alle tar
hensyn til de sarte følelsene deres. Flere har vist at dersom de sier
noe dumt eller usant eller ulogisk, så vil de akseptere en korreks så
lenge man overhodet ikke impliserer dem i at de har begått uttalelsen,
men straks man gjør dem personlig ansvarlig for det de faktisk har sagt,
begynner de å klore og lugge den som sier som sant er at det var de som
sa det dumme, usanne, eller ulogiske. Dette er den typen reaksjon man
venter seg fra /jentunger/ som overbeskyttes av foreldre og lærere mot
alt som ligner personlig risiko, men de poster ihvertfall med et
mannsnavn på Usenet.
Den kanskje største bragden menneskeheten har begått er å forstå
hvordan man skulle forvalte risiko slik at noen kunne ta veldig stor
risiko uten at de ville lide tilsvarende store nederlag. Ved å spre
risikoen på mange, har menn gjennom historien gjort ting som bare etter
at de lykkes så smarte ut for alle de andre som ikke turde gjøre det.
Utallige menn har dødd i forsøk på å gjøre store fremskritt -- og mange
har fulgt dem i døden helt til noen fikk det til uten å stryke med.
Risiko er mannens verden. Tilogmed fagene rundt risiko (finans,
statistikk og sannsynlighetsregning) har en dramatisk overrepresentasjon
av menn.
Problemet med «jenteskolen» er følgelig ikke /at/ jenter vinner,
men /hvorfor/ jenter vinner. De vinner fordi de føler seg trygge på at
de vil vinne om de bare gjør som læreren sier og følger studieplanen.
For gutter er dette akkurat det motsatte av det de trenger for å ville
satse på noe som helst. Noen barn trenger en enorm trygghet for å klare
å tenke og yte skikkelig (og noen voksne menn her på Usenet slutter helt
å tenke om de må beskytte egoet sitt samtidig), og de bør få den
tryggheten. Studier av barn som er utsatt for overgrep eller aggressive
omgivelser viser at de får store konsentrasjonsvansker når de opplever
truende situasjoner, slik mange voksne menn fremdeles viser tydelige
tegn til her på Usenet. Dersom de skal fungere, må de følgelig holdes
adskilt fra slike omgivelser (og de som ikke tåler den harde
virkeligheten bør finne seg måter de slipper å se noe til
konfrontasjoner her på Usenet). Noen barn vil derimot trenge stor risiko
og tøffe vilkår for å klare å tenke og yte på sitt beste, slik vi ser
her på Usenet hvor en rekke mennesker tar seg kraftig sammen /bare/ når
de møter solid motbør og de virkelig må kjempe for sin sak. Typiske
gutter vil når de møter motgang /ikke/ sutre og grine over ytre forhold
som andre så skal tilrettelegge for dem, men vil anstrenge seg veldig
for å overvinen dem, for de finner sin selvrespekt i å overvinne
motgang. De som er slik, bør definitivt få en opplæring som er i tråd
med deres natur og ikke gis den «sissy»-behandlingen som vi ser at mange
her på Usenet fremdeles krever for ikke å miste kontrollen over seg selv
fullstendig.
Den store feilen er helt korrekt å behandle alle likt, for mennesker har
dramatiske forskjeller i aggressivitet og risikoaffinitet. Noen begynner
å sippe straks man tar tak i noe de har gjort og gir dem personlig
ansvar for det, for de føler en slik skam over nederlag at andre må late
som om det ikke var dem som gjorde det, men de som er slik faller i to
typer: De som virkelig mener at alle andre har en /plikt/ til å late som
om de ikke gjorde det, og de som bare skammer seg og stikker av. Det er
den første av denne typen som alltid lager et helvete her på Usenet når
omgivelsene ikke «respekterer» de sarte følelsene deres. Andre vil
oppleve det som en stor urett dersom de /ikke/ gjøres personlig
ansvarlig for sine handlinger, for da vil de heller ikke kunne ta æren
for noe de har gjort, og de vil ikke lære av feil som skyldes ytre forhold.
Dersom en vet hva slags type en er, må en uansett selv sørge for å
skaffe seg slike omgivelser som en yter best i, /ikke/ anklage andre for
ikke å ha «tilrettelagt forholdene» for ens type, for en slik personlig
favoriserende tilretteleggelse medfører nødvendigvis at mange andre
/ikke/ får forhold som er tilrettelagt for dem. I den virkelige verden
er det derfor bare én mulighet: Den enkelte må ta personlig ansvar for å
skape seg omgivelser i tråd med sin egen natur. Der er ingen vei utenom
dette. Dette betyr igjen at noen bør få kommunistiske samfunn der
tryggheten er så overoptimert at all risiko er tvunget ut av det og alle
har det «godt» uten fare for å måtte tåle nederlag av noen sort. Det er
en stor urett mot de som vil ha det slik å påtvinge dem «frihet» og en
risiko de ikke vil ha. Tilsvarende bør andre få kapitalistiske samfunn
der risikoen fordeles slik at nederlagene blir levelige og de store
seirene beriker mange. (Der er en utbredt tro blant kommunister og
kommunist-inspirerte at kapitalisme handler om pengekonsentrasjon.
Poenget er egentlig risikofordeling, men det er vanskelig for
kommunister å forstå at noen vil ha risiko, så alt de ser er at noen får
mye penger og andre får lite, som er et produkt av at de fattige ikke
/deltar/ i risikospredningssystemet.) I dagens samfunn er det vanskelig
å finne ordninger som gir noen kommunistiske vilkår og andre
kapitalistiske, for vi tror liksom at det skal være ett samfunn for
alle. Dette forverres veldig at av verden utsettes for det samme
forkvaklede synet på én mulig samfunnsorden -- og noen ønsker én annen
samfunnsorden, men ikke den pluralisme som er nødvendig i en virkelig
fri verden.
Gamle dagers skole var tuftet på gutters vilkår og menn var lærere.
Nyere dagers skole er tuftet på jenters vilkår og kvinner er lærere.
Dette er en ganske opplagt sammenheng, men løsningen er langt fra
opplagt: Vi bør vurdere gutteskoler med mannlige lærer og jenteskoler
med kvinnelige lærere, med rikelig og sosialt akseptert mulighet for at
barn kan ha «feil kjønn»: Noen jenter er «guttete» og noen gutter er
«jentete», men dét blir bare er problem dersom de eller omgivelsene
forsøker å fornekte det, slik vi f eks ser her på Usenet. Dersom vi
faktisk /vil/ legge forholdene til rette for den enkelte, slik
politikerne påstår at de vil, så må vi kvitte oss med en kjønnsnøytral
skole som er fullstendig overtatt av feminister som attpåtil ser veldig
ned på gutters naturlige risikoaffinitet. Vi bør også tenke litt over
dette i lys av at våre innvandrergutters primitive kultur er /veldig/
mye mer polarisert maskulin, hvor feminine trekk er verboten og
undertrykkes hos begge kjønn, enn vår avanserte kultur som har utviklet
seg til å forstå hele mennesket og hele kjønnsspekteret og tilhørende
personlighetstrekks kontinuitet. Mange norske gutter mobbes av
innvandrergutter fordi de ikke undertrykker sin feminine side, og dette
er også en veldig utfordring i skolen -- innvandrergutter gjør det
utrolig dårlig på alle områder i norsk skole. Dette bør vi bekjempe av
mange grunner, og den kanskje viktigste er at skoletapere av begge kjønn
(og alle kulturer) knuller seg til den dyriske meningen med livet: Å
formere seg raskest mulig. Sivilisasjonsgraden kan måles på
gjennomsnittlig alder for første graviditet, og ingenting fungerer
raskere og bedre for å heve sivilisasjonsgraden i et samfunn enn å lære
jenter at det finnes en annen mening med livet enn å knulle seg til
avkom de ikke kan ta seg av. Gutter har det dessverre ingen hensikt å
utdanne hvis ikke jentene også utdannes, for når deres egen utvikling
avsluttes ved å bli foreldre, vil utviklingen i samfunnet bare
begunstige avkommet deres. (Derfor er det et sunnhetstegn av dimensjoner
at folk blir skikkelig voksne før de får barn. 30 år er en god alder i
vår avanserte kultur. 20 år ville være en god start i Afrika.)
Jeg har liten tro på at vi vil klare å erkjenne at gutter er gutter og
jenter er jenter i en tid da det er politisk korrekt å late som om kjønn
er uvesentlig, men vi gjentar da bare fortidens feil med motsatt
fortegn: Istedenfor å drive skole og samfunn på gutters premisser, med
risiko og vekst, vil vi drive skole og samfunn på jenters premisser, med
trygghet og stabilitet. I en globalisert verden der maskuline kulturer
formerer seg med vederstyggelig hastighet og feminine kulturer som vår
ikke gjør det, er det ikke en sjanse i havet for at vi vil vinne på lang
sikt med mindre vi kjibber ut feministene fra gutters skolehverdag og
aktivt hindrer dem i å ødelegge for menn som ønsker risiko, vekst og
personlig ansvar, herunder økonomisk rikdom, i samfunnet forøvrig,
fremfor /bare/ trygge og stabile omgivelser som kan sikre barnas
oppvekst, som er det kvinner er veldig flinke til å optimere for,
herunder å velge den rikeste mannen som har vist seg sterkest i
konkurransen med andre menn. Slik fremelsker faktisk den
foster-sentrerte kvinnepolitikken risikoadferd hos menn, for det er slik
menn konkurrerer. Dersom kvinne var mindre hysterisk engstelige for å
miste sin trygghet i et samfunn preget av risikosøkende menn ville de
også velge fornuftigere blant menn, som da ville slippe å måtte «vise
seg» hele tiden for å vinne deres gunst. Ironisk nok er det derfor
kvinnene som kan avgjøre risikograden i samfunnet, men ikke ved å
undertrykke menn -- de kan bare gjøre det ved å lære å kjenne seg selv
og sine /forskjeller/ fra menn. Likestillingen skaper altså større
risikoadferd hos gutter og mer trygghetssøken hos kvinner, som dessverre
virker som en pådriver for mer likestilling, ikke mindre, gitt den
predominante kjønnsforståelsen, som særlig kvinner har stått for. Det er
altså på tide at gutter trekker en strek i sanden og sier «nok er nok»
til kvinner som velger «vinnere» i en konkurranse guttene heller ikke
ønsker så veldig mye av. Begge kjønn har en viktig oppgave foran seg,
men den må begynne med å /være/ sitt kjønn.
--
Erik Naggum 2005-280-25528 «lectitare humanum est»
Trond Ruud
Isachsen <origi...@c2i.netinvalid> wrote:
(...)>
> Jeg har lest, at selveste Ibsen strøk i norsk - likevel ble han en
> vinner i det samme. Hadde han levet idag ville han kanskje endog ha
> blitt noe på milli-.
>
> Isachsen
Og Einstein hadde problemer i matten på gymnaset(?)
Nerdene er jo vanligvis selvlærte gutter, som ofte får fine jobber innen IT,
ettehvert som de får litt arbeidserfaring og referanser å vise til.
Mange interessante poenger i denne tråden. Konklusjonen blir kanskje at,
skolen ikke er det eneste, eller viktigste stedet, hvor man lærer i livet?
Dekksgutten Kjell Inge var visstnok en s.k. "skoletaper" :-)
Men endel allmenkunnskaper og basisferdigheter i språk og regning er vi
allikevel avhengige av å få tilført gjennom skolegang. Men skolegangen er
kanskje lenger, enn strengt tatt nødvendig?
--
Trond Ruud
"Denne boken fyller et meget viktig tomrom"- Moses Hadas (1900-1966) i
bokanmeldelse