Lånekassa igjen..
Gordon Spangelid
etter.
Dette bruker man som forklaring på hvorfor folk er treige med å få
betalt skyhøye avdrag.
-Det kan skyldes at folk mangler respekt for Lånekassen, at folk glemmer
eller har økonomiske problemer. Det er vel også en tendens i samfunnet
at folk
forholder seg slik til regninger, tror informasjonssjefen.
Tenker de ikke på at feks den knallharde gebyr politikken kan før til at
folk med en trang økonomi får enda større problemer med å betale til
forfall. Det begynner å bli sykt når man regner på hva de tar inn på
staffegebyrene 80 mill pr år.
Hadde det ikke vært en ide å gjøre noe med ordningen slik at folk går
til grunne pga utdannelse.
At vi finner oss i det
Hele saken finner dere under denne URLen
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/d88750.htm
Gordon
Som fikk bla bla fra både Kommuneforbundet og LO.
Harald Holm
Utakknemlige unge mann!
Ikke klag på gebyrer eller avdrag, du har selv valgt dette, da sitter du med
ansvaret enten du liker
det eller ikke.
Du er nettopp et lysende eksempel på en av mange som mangler respekt for
Statens Lånekasse.
Du skal bare være glad for at du i det hele tatt har fått lån og stipend til
utdannelsen din.
Mange får aldri muligheten til å ta
utdannelse, mens du får store deler av utdannelsen din betalt av
skattebetalere. Maken
til uttakknemlighet skal man lete lenge etter. Ungdommen nå til dags skriker
opp om
bagateller. Arbeide gidder dere ikke men dere er til gjengjeld flinke til å
klage og syte.
Dette er ikke ungdommens skyld alene, AP-staten og overformynderiet må også
ta sin del av skylda for at dagens ungdom mangler arbeidsmoral, respekt for
autoriteter,
økonomisk ansvarsfølese osv. Når skal vi få en endring på dette? Landet vårt
forfaller
og taper konkurranseevne mens solens sønner tar enda et steg videre.
--
Mvh.
Harald Holm
Gordon Spangelid
Du må svare meg på noen spørsmål.
1. Hvordan skal en nyudannet klare å ettablere seg med en lønn på 230000 og
350000 i studielån?
2. Er det Rimelig at Statens lånekasse skal kunne ta gebyrer som er tre ganger
så høye som en vanlig bank?
3. Du påstår at vi har så dårlig arbeidsmoral, kan du på noen måte dokumenterere
dette?
Gordon
Morten Vaagen
[Gordon Spangelid:]
> 1. Hvordan skal en nyudannet klare å ettablere seg
> med en lønn på 230000 og 350000 i studielån?
Med all respekt Gordon, men det burde du virkelig ha
tenkt på før du lånte så mye penger.
Mye kan sikkert sies om Statens Lånekasse, men at man
låner mer penger enn man klarer å betale tilbake,
ja det må man da virkelig passe på selv.
--
Morten Vågen
mor...@vaagen.priv.no
Kristian Horntvedt
kjære bank. I tilbudet om fastrente står det en rute for porto!?! Har noen
vært borti andre banker som IKKE ferdig frankerer post som skal returneres
fra kunde?
mvh
Kristian
Gordon Spangelid <gordon.s...@stv.uio.no.spam> wrote in message
news:3780D7EB...@stv.uio.no.spam...
Nils Christian Framstad
Harald Holm <hh...@online.no> writes:
> Utakknemlige unge mann!
hva i huleste var det for kommentar?
Når Lånekassa setter seg på sin høye hest og forklarer mislighold med
at de snørrungene de har til kunder ikke har tilstrekkelig respekt for
dem - uten engang å ha undersøkt årsakene - så får de forvente sånt.
Jeg har vitterligen tenkt å forbeholde meg min rett til å mene hva jeg
vil om hva den institusjonen måtte uttale uten at det skal avstedkomme
sånne karakteristikker hver gang jeg er måtte være uenig med dem.
--
mailto:n...@math.uio.no
There's beauty in the purity of sadness
Brynjar Mosbakk
>
> 1. Hvordan skal en nyudannet klare å ettablere seg med en lønn på 230000 og
> 350000 i studielån?
>
Du får leve billig. Bo billig : flytt ut av Oslo. Kutt ut ferier osv..
230.000 er da ingen dårlig lønn, bør da leve bra på den, etter skatt
sitter du vel igjen med ca. 165.000 netto. Bra det.
Harald Holm
> Harald Holm <hh...@online.no> writes:
>
> > Utakknemlige unge mann!
>
> hva i huleste var det for kommentar?
>
> Når Lånekassa setter seg på sin høye hest og forklarer mislighold med
> at de snørrungene de har til kunder ikke har tilstrekkelig respekt for
> dem - uten engang å ha undersøkt årsakene - så får de forvente sånt.
> Jeg har vitterligen tenkt å forbeholde meg min rett til å mene hva jeg
> vil om hva den institusjonen måtte uttale uten at det skal avstedkomme
> sånne karakteristikker hver gang jeg er måtte være uenig med dem.
Du er heldig som får en utdannelse, ikke alle får det, eller kan det.
Utdannelse blir i fremtiden ekstremt viktig. Du blir subsidiert av bl.a.
mine skattepenger.
Jeg syns ærlig talt du burde være mer takknemlig enn som så. Gebyrene til
lånekassen
er en bagatell. Da renten en periode var høyere enn markedsrenten kan jeg
forstå
kritikken, men ikke den sutringen og klagingen som Gordon Spangelid kom
med i sitt
innlegg. Lånekassen er dessuten ikke så veldig mer urimelig enn andre
statlige institusjoner.
Alle har ytringsfrihet i dette landet, eller på dette nettet, og du kan
mene hva du vil, noen
blir aldri fornøyd uansett. Folk krever og krever, skal ha skal ha, men
hvem skal bidra?
Når du har jobbet noen år og betalt skatt, da har du en "moralsk
tillatelse" til å klage. Jeg sier
også det jeg mener, og jeg mener at hadde det ikke vært gebyrene, så hadde
det vært noe annet
dere ikke var fornøyd med, og hvis alle studentene fikk all utdannelse
gratis, så hadde dere likevel funnet noe å klage på. Det er menneskets
natur. Jeg derimot, klager på skatten, som går
til hobbybønder som ikke dyrker noe, afrikanske diktatorer med
privatjetfly, sutrende studenter
som sitter på kafee og drikker øl istedenfor å gjøre viktigere ting og
hundretusenvis av funksjonærer i den offentlige sektor som flytter papirer
frem og tilbake. Mine penger har jeg tjent
pga. en eller annen arbeidsgiver tjener penger på meg, jeg er ansatt i den
private sektor.
Vær glad for den støtten dere tross alt får, gjør noe med dere selv heller
enn å klage på
andre. Du hadde et valg, du tok utdannelse, bra for deg, men ikke alle har
mulighet til å velge fra
øverste hylle her i livet. Hvis lånekassen er så fæl, slutt å studere og
begynn og jobb istedenfor.
--
Mvh.
Harald Holm
Gordon Spangelid
Morten Vaagen wrote:
> [Gordon Spangelid:]
> > 1. Hvordan skal en nyudannet klare å ettablere seg
> > med en lønn på 230000 og 350000 i studielån?
>
> Med all respekt Gordon, men det burde du virkelig ha
> tenkt på før du lånte så mye penger.
>
> Mye kan sikkert sies om Statens Lånekasse, men at man
> låner mer penger enn man klarer å betale tilbake,
> ja det må man da virkelig passe på selv.
DRIT OG DRA SETT DEG INN I SAKEN FØR DU SLENGER USAKELIG DRITT.
Gordon
Nils Christian Framstad
Harald Holm <hh...@online.no> writes:
> Utdannelse blir i fremtiden ekstremt viktig. Du blir subsidiert av
> bl.a. mine skattepenger. Jeg syns ærlig talt du burde være mer
> takknemlig enn som så.
Og derfor skal man holde kjeft når Lånekassen bare farer med
spekulasjoner de ikke har grunnlag for?
# Den statseide låneinstitusjonen har ikke foretatt noen
# brukerundersøkelser som gir noen forklaring på hvorfor
# tilbakebetalerne ikke betaler innen fristen.
De burde finne ut hva som er problemet, i stedet for å komme med
tomprat.
> Jeg derimot, klager på skatten, som går til hobbybønder som ikke
> dyrker noe, afrikanske diktatorer med privatjetfly, sutrende
> studenter som sitter på kafee og drikker øl istedenfor å gjøre
> viktigere ting og hundretusenvis av funksjonærer i den offentlige
> sektor som flytter papirer frem og tilbake.
yaddayaddayadda *gjeeesp* Hvis du er misfornøyd med at vi benytter oss
av ytringsfriheten her i landet, så flytt til et der den ikke er så
godt utbygd.
Du burde være bekymret over at Lånekassen ikke ser ut til å gidde å
komme til bunns i problemene sine og i stedet serverer ukvalifisert
synsing til offentligheten - særlig hvis du føler et eieforhold til
institusjonen.
> Mine penger har jeg tjent pga. en eller annen arbeidsgiver tjener
> penger på meg, jeg er ansatt i den private sektor.
Mine penger tjener jeg fordi en arbeidsgiver tjener penger på meg. Jeg
er for øvrig ansatt i offentlig sektor.
Harald Holm
> Harald Holm <hh...@online.no> writes:
>
> > Utdannelse blir i fremtiden ekstremt viktig. Du blir subsidiert av
> > bl.a. mine skattepenger. Jeg syns ærlig talt du burde være mer
> > takknemlig enn som så.
>
> Og derfor skal man holde kjeft når Lånekassen bare farer med
> spekulasjoner de ikke har grunnlag for?
Jeg sier ikke at du skal holde kjeft, men å klage på gebyrer og at man
ikke har råd til
å betale markedsrente holder ikke. Da burde man drukket mindre øl under
studietiden og
jobbet mer.
Take it or leave it, det er ditt valg, du trenger ikke bruke lånekassen,
ingen tvinger deg.
>
>
> # Den statseide låneinstitusjonen har ikke foretatt noen
> # brukerundersøkelser som gir noen forklaring på hvorfor
> # tilbakebetalerne ikke betaler innen fristen.
>
> De burde finne ut hva som er problemet, i stedet for å komme med
> tomprat.
Det spiller ingen rolle hvorfor folk ikke betaler, betale skal de uansett.
Du mener kanskje at det finnes gyldige grunner for å la være å betale
gjeld?
Lånekassen er altfor treige med å gå til inkasso og tvangsinndrivelse. Det
er et problem
som lånekassen må ta alvorlig. Hvorfor skal folk betale gjeld i det hele
tatt?
>
>
> > Jeg derimot, klager på skatten, som går til hobbybønder som ikke
> > dyrker noe, afrikanske diktatorer med privatjetfly, sutrende
> > studenter som sitter på kafee og drikker øl istedenfor å gjøre
> > viktigere ting og hundretusenvis av funksjonærer i den offentlige
> > sektor som flytter papirer frem og tilbake.
>
> yaddayaddayadda *gjeeesp* Hvis du er misfornøyd med at vi benytter oss
> av ytringsfriheten her i landet, så flytt til et der den ikke er så
> godt utbygd.
>
> Du burde være bekymret over at Lånekassen ikke ser ut til å gidde å
> komme til bunns i problemene sine og i stedet serverer ukvalifisert
> synsing til offentligheten - særlig hvis du føler et eieforhold til
> institusjonen.
Hovedproblemet er ikke lånekassen, problemet er at folk ikke betaler! Har
du ikke forstått
det, lærte du sannelig ikke mye under utdannelsen din. Kanskje lånekassen
burde være mer
kritiske med å gi lån til folk. Ikke alle er voksne og ansvarsfulle nok
til å gjøre opp for seg,
noe uttalelsen til lånekassen kan tyde på.
>
>
> > Mine penger har jeg tjent pga. en eller annen arbeidsgiver tjener
> > penger på meg, jeg er ansatt i den private sektor.
>
> Mine penger tjener jeg fordi en arbeidsgiver tjener penger på meg. Jeg
> er for øvrig ansatt i offentlig sektor.
Mange som jobber i statlig sektor er til byrde for samfunnet fordi de er
overflødige.
Det er ikke bare byråkratenes feil, politikere, spesielt AP må ta sin del
av ansvaret for
at staten har titusenvis av funksjonærer på sin lønningsliste som egentlig
burde jobbet i den
private sektor og bidratt med bl.a. skattepenger til samfunnet. Dette
gjelder ikke alle, endel stalige
foretak går med overskudd, men burde vært privatisert. Noen offentlige
stillinger må man jo ha,
fx innen helse/omsorg, domstolene/politiet o.l. Mange statlige ansatte er
ansatt
pga. at skattepenger fra privat sektor som går med overskudd blir brukt
til å betale lønningene til
statsansatte. Veldig mange gjør unyttige arbeid. Problemets årsak er at vi
har for mange
idiotiske og unødvendige lover og regler.
--
Mvh.
Harald Holm
Irene Grøneng
Harald Holm
>Med en beregnet inntekt på 230000 er du bl.a svært uvillig til å jobbe
overtid.
>Skjerp deg
>gutt, du må lære deg å ta i et tak!
Overtid? Betalt sådan? I offentlig sektor? Narr meg ikke til å le.
(Nå snakker jeg kun for den etaten jeg kjenner - trygdeetaten. Men jeg
tviler på at budsjettsituasjonen er særlig annerledes i de andre sektorene.
Det måtte i så fall være forsvaret.) Nei, der jobbes det overtid, det er
rett nok. Men det "belønnes" i form av flexitimer. Avspasering som man aldri
får tatt ut pga arbeidssituasjonen. De gangene vi får midler til overtid
(det har hent 3-4 ganger i løpet av min 10 års karriere i etaten) er de
oppbrukt i løpet av 1 uke.
En annen side av saken. Den eneste måten å virkelig øke lønna til
langtidsutdannede er lokale forhandlinger. De sentrale forh. vil aldri kunne
ta i så det monner for denne gruppa uten at makroøkonomien (er det ikke det
det heter da?) tar skade. Se bare hva som skjedde i fjor. Lønnshoppet ble
oppspist omtrent før det ble utbetalt pga renteoppgangen. Nei, det som
monner er de personlige tilleggene. Problemet er ofte at organisasjonene
ikke ønsker lokale forhandlinger fordi det fører til "trynepolitikk". Men er
det ikke det som er poenget da? Det skal lønne seg å være god. Ikke
nødvendigvis skal det lønne seg å ta 7 års utdanning, men det skal lønne seg
hvis man (i tillegg) er drivende flink i den jobben man er satt til. Det kan
kun belønnes gjennom lokale forhandlinger.
(Politikk eller økonomi? Vel resultatet merkes i lommeboka, så jeg synes
diskusjonen fortsatt hører hjemme her i nsod).
--
Irene Grøneng
Gordon Spangelid
Brynjar Mosbakk wrote:
> Gordon Spangelid wrote:
> >
> > 1. Hvordan skal en nyudannet klare å ettablere seg med en lønn på 230000 og
> > 350000 i studielån?
> >
>
> Du får leve billig. Bo billig : flytt ut av Oslo. Kutt ut ferier osv..
> 230.000 er da ingen dårlig lønn, bør da leve bra på den, etter skatt
> sitter du vel igjen med ca. 165.000 netto. Bra det.
OK 165000 / 12 = 13700
- 3000 til lånekassa
- 5500 i husleie
- 1000 i strøm
Da sitter man igjen med 4200 kr 250 kr over sosialhjelpsnormen i Oslo er det bra?
Hva om man trenger møbler, klær, ferie etc? Du kan ikke vente at Norge i det hele
tatt vil ha akademikere dersom vilkårene forblir så dårlige?. Du kan ikke mene at
at en hel genrasjon unge skal gidde å fø pensjonistene i fremtiden, sånn som
genrasjoene før oss snylter på oss.
Gordon
Gordon Spangelid
Harald Holm wrote:
> Nils Christian Framstad wrote:
>
> > Harald Holm <hh...@online.no> writes:
> >
> > > Utdannelse blir i fremtiden ekstremt viktig. Du blir subsidiert av
> > > bl.a. mine skattepenger. Jeg syns ærlig talt du burde være mer
> > > takknemlig enn som så.
> >
> > Og derfor skal man holde kjeft når Lånekassen bare farer med
> > spekulasjoner de ikke har grunnlag for?
>
> Jeg sier ikke at du skal holde kjeft, men å klage på gebyrer og at man
> ikke har råd til å betale markedsrente holder ikke. Da burde man drukket
> mindre øl under studietiden og jobbet mer.
Drikke mindre øl? Man må jobbe ved siden av studielånet for å ha råd til å
drikke.
Kosnadsnormen (studielånet) er så lavt at etter husleien for en 11 kvm hybel
på feks Kringsjå har man mindre å leve for en korttids satsen på sosialen. Tro
meg studenter de siste 10 -15 årene har måttet slite for sine grader. Det er
knall harde krav i mellom nivåene. Sjøl opplevde jeg i studietiden for å bli
ferdig å sitte å skrive fra kl 8.00 om morgenen til 3 om natten i nesten to
måneder i strekk. Tro meg dagens studenter er ingen daffinger.
> Take it or leave it, det er ditt valg, du trenger ikke bruke lånekassen,
> ingen tvinger deg.
Faktisk var det det som sjedde, bunnen falt ut av arbeidsmakedet for noen år
siden mange som var ferdige med lavere grad hadde ikke noe annet valg enn å ta
høyere gradsstudier for å få seg jobber
> Det spiller ingen rolle hvorfor folk ikke betaler, betale skal de uansett.
Jo men har du tenkt på for å klare å betale gjelden må lønningene stå i
forhold til gjelden.
Eller at man finner på ordninger som ikke ødelegger folks muligheter til å
etablere seg.
> Du mener kanskje at det finnes gyldige grunner for å la være å betale
> gjeld?
Nei, det finnes statistikk som forteller at de med lengst studier gjør opp for
seg.
> Lånekassen er altfor treige med å gå til inkasso og tvangsinndrivelse. Det
> er et problem
> som lånekassen må ta alvorlig. Hvorfor skal folk betale gjeld i det hele
> tatt?
Men i det øyeblikket det sjer så setter de opp renta med 1 % som gjør at de
som sliter ikke kommer seg ut av uføret.
> Hovedproblemet er ikke lånekassen, problemet er at folk ikke betaler! Har
> du ikke forstått
> det, lærte du sannelig ikke mye under utdannelsen din. Kanskje lånekassen
> burde være mer
> kritiske med å gi lån til folk. Ikke alle er voksne og ansvarsfulle nok
> til å gjøre opp for seg,
> noe uttalelsen til lånekassen kan tyde på.
Les artiklelen en gang til. De fleste gjør faktisk opp for seg også de som får
purringer. De kundene som du anklager for å ikke å gjøre opp for seg tjener
lånekassa 80 mill på i året.
> Mange som jobber i statlig sektor er til byrde for samfunnet fordi de er
> overflødige. Det er ikke bare byråkratenes feil, politikere, spesielt AP må
> ta sin del
> av ansvaret for at staten har titusenvis av funksjonærer på sin
> lønningsliste som egentlig
> burde jobbet i den private sektor og bidratt med bl.a. skattepenger til
> samfunnet. Dette
> gjelder ikke alle, endel stalige foretak går med overskudd, men burde vært
> privatisert. Noen offentlige stillinger må man jo ha,
> fx innen helse/omsorg, domstolene/politiet o.l. Mange statlige ansatte er
> ansatt pga. at skattepenger fra privat sektor som går med overskudd blir
> brukt
> til å betale lønningene til statsansatte. Veldig mange gjør unyttige arbeid.
> Problemets årsak er at vi har for mange idiotiske og unødvendige lover og
> regler.
Hva har dette med saken å gjøre?, Desuten løser det ikke dagens problemer at
du ikke liker offentlig sektor.
Gordon
Som synes du burde sette deg inn i saken før du poster mer dritt på denne
gruppa.
Harald Holm
Norge er et av landene i verden der det er minst forskjell på lønna til folk
mht. utdannelse. Dette kommer ikke til å fortsette i det lange løp. Globaliseringen
kommer til å forandre oss enten vi liker det eller ei. Takk norske politikere for den
lave lønna di, men
det mest oppsiktsvekkende er at NHO ser fordelen i at Norge har lav lønn for
akademikere,
det gjør oss mer konkurranseyktige på områder som fx høyteknologisk industri.
Velkommen til det frie marked Gordon, søk deg til privat sektor hvis du ikke allerede
er der,
eventuelt søk deg jobb i utlandet, fx EØS området.
--
Mvh.
Harald Holm
Harald Holm
Det fins andre byer enn Oslo både for å studere i og for å bo i.
Hvis du vil ha større lønnsforskjell relatert til utdanning må du ut av landet.
Norske politikere (med unntak av Frp og kanskje Høyre) vil at du skal tjene dårlig
og betale mye skatt. Hvorfor? Fordi det skal være en viss straff for å bo i dette
landet,
og straffen bør vel fordeles så noenlunde jevnt? Problemet du har er peanuts i
forhold
til mitt problem når markedskreftene begynner å virke. Nesten ingen i Norge har
høyere
utdannelse, de har flyttet ut, og staten kommer til å kreve meg for enda flere
skattekroner
fordi økonomien vil svekkes pga. bl.a. mangel på kompetanse. Jeg har ingen
utdannelse og
derved minimal mulighet til å få meg arbeid i utlandet. Jeg er stuck her i
Anne(Enger)ledeslandet. Ikke klag over din situasjon, du har valget og
mulighetene.
Ikke skyld på lånekassen eller infosjefen når du vet like godt som meg at det er
norske
politikere som har skylden.
--
Mvh.
Harald Holm
Codemann.(Cr)(H)ackers
<gordon.s...@stv.uio.no.spam> wrote:
>
>
>Morten Vaagen wrote:
>
>> [Gordon Spangelid:]
>> > 1. Hvordan skal en nyudannet klare å ettablere seg
>> > med en lønn på 230000 og 350000 i studielån?
>>
>> Med all respekt Gordon, men det burde du virkelig ha
>> tenkt på før du lånte så mye penger.
>>
>> Mye kan sikkert sies om Statens Lånekasse, men at man
>> låner mer penger enn man klarer å betale tilbake,
>> ja det må man da virkelig passe på selv.
>
>DRIT OG DRA SETT DEG INN I SAKEN FØR DU SLENGER USAKELIG DRITT.
Det ER mange som tar opp FULT lån og stipend og bruker det på ting som IKKE
har med utdanningen å gjøre.
Lån og stipend fra Statens Lånekasse ER MENT til å brukes på utdanning og
boutgifter (inkl. rimelige klær og rimelig mat + eventuelt
transportkostnader m/offentlig transportmiddel til/fra utdannelsestedet)
i forbindelse med utdanningen.
Så til saken:
Jeg vet at gebyret på NOK 45,- suger på 1.gangs varsel,
men gebyret på NOK 250,- på 2.gangs varsel og
gebyret på NOK 350,- på 3.gangs varsel er skyhøye.
Vis personen får andre og tredje gangsvarsel ER det personen sin
EGEN FEIL.
--
Gordon Spangelid
"Codemann.(Cr)(H)ackers" wrote:
>Det ER mange som tar opp FULT lån og stipend og bruker det på ting som IKKE
>har med utdanningen å gjøre.
>
> Lån og stipend fra Statens Lånekasse ER MENT til å brukes på utdanning og
> boutgifter (inkl. rimelige klær og rimelig mat + eventuelt
> transportkostnader m/offentlig transportmiddel til/fra utdannelsestedet)
> i forbindelse med utdanningen.
Hva har det med saken å gjøre? Vi diskuterer tilbakebetalingsfasen.
> Så til saken:
> Jeg vet at gebyret på NOK 45,- suger på 1.gangs varsel,
> men gebyret på NOK 250,- på 2.gangs varsel og
> gebyret på NOK 350,- på 3.gangs varsel er skyhøye.
> Vis personen får andre og tredje gangsvarsel ER det personen sin
> EGEN FEIL.
Selvfølgelig er det hans egen feil, men mat og husleie må gå forann. Årsaken
ligger i at systemet ikke er tilpasset virkeligheten.
Gordon
Morten Vaagen
[Gordon Spangelid:]
> DRIT OG DRA SETT DEG INN I SAKEN FØR DU SLENGER USAKELIG DRITT.
Jeg ønsker ikke å diskutere mer med deg, Gordon.
--
Morten Vågen
mor...@vaagen.priv.no
Jon Kvebaek
> Det fins andre byer enn Oslo både for å studere i og for å bo i.
> Hvis du vil ha større lønnsforskjell relatert til utdanning må du ut
> av landet. Norske politikere (med unntak av Frp og kanskje Høyre)
> vil at du skal tjene dårlig og betale mye skatt. Hvorfor? Fordi det
> skal være en viss straff for å bo i dette landet, og straffen bør
> vel fordeles så noenlunde jevnt? Problemet du har er peanuts i
> forhold til mitt problem når markedskreftene begynner å
> virke. Nesten ingen i Norge har høyere utdannelse, de har flyttet
> ut, og staten kommer til å kreve meg for enda flere skattekroner
> fordi økonomien vil svekkes pga. bl.a. mangel på kompetanse. Jeg har
> ingen utdannelse og derved minimal mulighet til å få meg arbeid i
> utlandet. Jeg er stuck her i Anne(Enger)ledeslandet. Ikke klag over
> din situasjon, du har valget og mulighetene. Ikke skyld på
> lånekassen eller infosjefen når du vet like godt som meg at det er
> norske politikere som har skylden.
jeg synes da vitterlig du klager og syter ganske mye selv. på
politikere, skattepress og folk som er misfornøyd med Lånekassen.
du velger selv å bo i dette landet, du har mulighet til å ta mer
utdannelse, og de politikerne som er på tinget kan du selv være med å
velge.
hvis man bruker de samme "argumentene" som du gjør mot de som
kritiserer lånekassen burde det da bare være gull og grønne skoger -
du er din egen lykkes smed og kan ikke kritisere noen. eller er det
slik at *du* kan klage, mens andre bør holde kjeft?
--
"Language is a virus from outer space." -W.S. Burroughs
Harald Holm
Statistiske undersøkelser viser at mengden og lengden på utdannelse
går i arv, alle får ikke muligheten til ta utdannelse.
Det var ikke jeg som begynte å klage på lånekassen, og lånekassen
er ikke et stort problem. Jeg har mistanke om at vedkommende som rettet
diverse klager mot lånekassen tilhører venstresiden i norsk politikk.
Hvis jeg klager på politikere, så klager jeg fx på mangelen på EU
tilpasning
hos regjeringen, og manglende evner hos stortingsflertallet til å akseptere
markedsmekanismene,
mens jeg selv stemmer på de mest liberale på dette området.
Det er noe helt annet enn det tråden startet med, nemlig klagingen på
statens lånekasse.
Hvis Spangelid hadde vært Frp'er hadde saken stilt seg helt annerledes.
--
Mvh.
Harald Holm
Brynjar Mosbakk
>
> OK 165000 / 12 = 13700
>
> - 3000 til lånekassa
> - 5500 i husleie
> - 1000 i strøm
>
ca. 2000 er nedbetaling til lånekassen.
Flytter du ut av Oslo får du lett en sokkel for 3500.
Med lønnsveksten osv. vi har i dag tjener du sikkert 300.000 om noen år,
dvs. ca. en 3800 e.skatt ekstra i måneden.
Da har du : 4200 + 2000(spart husleie) + 3800(ekstra lønn)
= 10.000 å leve for pr. mnd.
Gordon Spangelid
Morten Vaagen wrote:
> [Gordon Spangelid:]
>
> > DRIT OG DRA SETT DEG INN I SAKEN FØR DU SLENGER USAKELIG DRITT.
>
> Jeg ønsker ikke å diskutere mer med deg, Gordon.
Om hva da?
Gordon
Gordon Spangelid
Harald Holm wrote:
> Hvis Spangelid hadde vært Frp'er hadde saken stilt seg helt annerledes.
Kan du gi oss en redegjørelse for hvordan FRPs studiefinasiering ser ut?
Bare for å få dette ned på det sakelige planet.
Gordon
Som ikke tror Harald Holm forstår hva saken dreier seg om.
Gordon Spangelid
Brynjar Mosbakk wrote:
> Da har du : 4200 + 2000(spart husleie) + 3800(ekstra lønn)
> = 10.000 å leve for pr. mnd.
Vi lever i nuet og ikke på forvenet lønn. Vi kan ikker vente 10 - 15 år på å
få en normal levestandard. Tror du vi synes det er ålreit først å bo på 10
kvm i 6 -8 år for så få en dyr kjellerleilighet (tradisjonelt gutterom for
18 åringer) på bygda, for så i en alder av kansje 40 år få seg en et roms
leilighet. Wow for noen fremtidsutsikter du tilbyr.
En annen ting hvorfor vil du ha oss ut av Oslo, det er her jobbene er?
Gordon
Codemann.(Cr)(H)ackers
<gordon.s...@stv.uio.no.spam> wrote:
>
>
>"Codemann.(Cr)(H)ackers" wrote:
>
>> Lån og stipend fra Statens Lånekasse ER MENT til å brukes på utdanning og
>> boutgifter (inkl. rimelige klær og rimelig mat + eventuelt
>> transportkostnader m/offentlig transportmiddel til/fra utdannelsestedet)
>> i forbindelse med utdanningen.
>
>Hva har det med saken å gjøre? Vi diskuterer tilbakebetalingsfasen.
Det har mye med saken å gjøre.
Personen VET at STRAKS personen underskriver på søknadssjemaet for lån og
stipend, er at ALT SKAL tilbakebetales og at personen SKAL ha tak over hodet
når utdanningen er ferdig.
Personen VET også at personen SKAL betale gebyr på 1.ste gangs varsel.
STRAKS personen HAR UNDERSKREVET utbetalingspapiret har tilbakebetalingen
begynt.
Det er rentefritt og betalingsfritt i skoleåret, vis du HAR KRAV PÅ støtte.
>> Så til saken:
>> Jeg vet at gebyret på NOK 45,- suger på 1.gangs varsel,
>> men gebyret på NOK 250,- på 2.gangs varsel og
>> gebyret på NOK 350,- på 3.gangs varsel er skyhøye.
>> Vis personen får andre og tredje gangsvarsel ER det personen sin
>> EGEN FEIL.
>
>Selvfølgelig er det hans egen feil, men mat og husleie må gå forann. Årsaken
>ligger i at systemet ikke er tilpasset virkeligheten.
Mat og husleie går IKKE foran tilbakebetaling av lån.
Mat, husleie/strøm og lån (statlig og privat) ER LIKESTILT.
Husk at man trenger IKKE å låne for å ta en utdanning.
Harald Holm
Du klager over dårlig økonomi, du har studert og du har lån.
Du mener lånekassen har skylda, noe jeg er sterkt uenig i.
I andre vest-europeiske land er det langt større forskjell på folk
med utdanning og folk uten. Dette fordi de har større innslag av
markedsøkonomi.
Norske politikere, (med unntak av FRP og Høyre) hindrer at markedsøkonomien
får utvikle seg i Norge, med sine utallige reguleringer og statlig eierskap.
Selv om jeg ikke har utdanning
har jeg fordel av mer markedsøkonomi i Norge pga. at det hadde blitt lettere
å tjene
penger på aksjer. FRP's studieordning er ikke relevant i denne saken, se på
samfunnet
som en helhet.
--
Mvh.
Harald Holm
Harald Holm
Jeg kan bare føye til at vi begge har fordel av større innslag av markedsøkonomi
i Norge, selv om politikere ikke kan hindre dette på sikt, er det negativt at de
holder igjen slik at Norge kommer mer og mer i ubalanse i forhold til de landene
vi har mest samhandel med. Handelslekkasje til Sverige, utenlandske investorer
trekker seg ut pga. statlig eierskap og mye dårlig detaljregulering. At
akademikere
som har høy gjeld etter utdannelsen får lav lønn er bare en av veldig mange
følger av
vanstyringen til norske politikere. Jeg syns fortsatt at du ikke har mer grunn
til å klage
enn andre folk her i Norge, klag heller på inntektskatten, den er ment å være
utjemmende
men er det overhodet ikke. De som har utdannelse står og kommer til å sterkere
enn andre
i fremtiden, Norge har noen få prosent samfunnstapere, langtidsledige osv. de
har større
grunn til å klage enn deg. Hvis du derimot klager på fx AP og senterparti
politikere som
bl.a. er en del av årsaken til at du tjener forholdsvis lite som akademiker,
virker det
langt mer logisk.
--
Mvh.
Harald Holm
Vidar Andreassen
> Hadde det ikke vært en ide å gjøre noe med ordningen slik at folk går
> til grunne pga utdannelse.
Hmm, studielånet mitt er vel en av de beste investeringene jeg har gjort
(leiligheta mi scorer vel høyere) - jeg synes du har en underlig vinkling
på dette. Du tilbys en mulighet til å finansiere en utdanning du vil ha,
til en rente som ligger under markedsrente, at de vil ha igjen pengene
sine må man vel nesten finne seg i?
--
Vidar Andreassen
Dårlig quoting - et sikkert tegn på en clueless newbie:
<URL: http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html>
Brynjar Mosbakk
> Tror du vi synes det er ålreit først å bo på 10
> kvm i 6 -8 år for så få en dyr kjellerleilighet (tradisjonelt gutterom for
> 18 åringer) på bygda,
Jeg snakker om drabanby e.l. , 2-roms.
Er du ikke fornøyd med lønna, søk deg til det private næringsliv.
Kjell T Svindland
<Vidar.An...@online.no> wrote:
> [Gordon Spangelid]
>
> > Hadde det ikke vært en ide å gjøre noe med ordningen slik at folk går
> > til grunne pga utdannelse.
>
> Hmm, studielånet mitt er vel en av de beste investeringene jeg har gjort
> (leiligheta mi scorer vel høyere) - jeg synes du har en underlig vinkling
> på dette. Du tilbys en mulighet til å finansiere en utdanning du vil ha,
> til en rente som ligger under markedsrente, at de vil ha igjen pengene
> sine må man vel nesten finne seg i?
Et problem med å ta lån til utdanning er at dersom man ikke får noen jobb
for utdannelsen man låner til, eller av forskjellige grunner ikke fullfører
en utdannelse, kan man ikke levere utdannelsen tilbake på samme måte som
man kan selge en leilighet og få penger til å innfri et boliglån.
Heldigvis har Lånekassa ganske OK ordninger for betalingslettelser og
rentefritak for de som kommer i knipe.
--
Kjell T Svindland
69°41'N, 18°57'E
http://home.sol.no/~kjellts/
Kolberg&Moe
Gordon Spangelid
> -Det kan skyldes at folk mangler respekt for Lånekassen, at folk glemmer
> eller har økonomiske problemer.
> Tenker de ikke på at feks den knallharde gebyr politikken kan før til at
> folk med en trang økonomi får enda større problemer med å betale til
> forfall. Det begynner å bli sykt når man regner på hva de tar inn på
> staffegebyrene 80 mill pr år.
>
*sakse*
Det er jo ikke for ingenting at noen kaller den Satans lånekasse for
utarming. I høst fikk vi ikke november-regningen. Så surra vi litt før vi
savnet den, man har jo andre regninger også, og vips kom det en purring, og
det var 500 ekstra i gebyr ! Jeg prøvde å klage, men det trodde ikke
saksbehandler noe på, nei, jeg hadde rotet bort begge (!) regningene, slik
var det med den saken ! Arroganse, ja !!!
mvh. Anne Kjersti
Gordon Spangelid
Kolberg&Moe wrote:
> Gordon Spangelid
>
> > -Det kan skyldes at folk mangler respekt for Lånekassen, at folk glemmer
> > eller har økonomiske problemer.
> > Tenker de ikke på at feks den knallharde gebyr politikken kan før til at
> > folk med en trang økonomi får enda større problemer med å betale til
> > forfall. Det begynner å bli sykt når man regner på hva de tar inn på
> > staffegebyrene 80 mill pr år.
> >
> *sakse*
>
> Det er jo ikke for ingenting at noen kaller den Satans lånekasse for
> utarming.
> Arroganse, ja !!!
Amen
Gordon
Codemann.(Cr)(H)ackers
>Det er jo ikke for ingenting at noen kaller den Satans lånekasse for
>utarming. I høst fikk vi ikke november-regningen. Så surra vi litt før vi
>savnet den, man har jo andre regninger også, og vips kom det en purring, og
>det var 500 ekstra i gebyr ! Jeg prøvde å klage, men det trodde ikke
>saksbehandler noe på, nei, jeg hadde rotet bort begge (!) regningene, slik
>var det med den saken ! Arroganse, ja !!!
De burde ha etterlyst regninga.
De vet jo når regninga SKAL være betalt.
Vis De hadde etterlyst regninga, så hadde de sluppet ekstra gebyret.
Kolberg&Moe
Codemann.(Cr)(H)ackers
>>Kolberg&Moe:
> >Det er jo ikke for ingenting at noen kaller den Satans lånekasse for
> >utarming. I høst fikk vi ikke november-regningen. Så surra vi litt før vi
> >savnet den, man har jo andre regninger også, og vips kom det en purring,
og
> >det var 500 ekstra i gebyr ! Jeg prøvde å klage, men det trodde ikke
> >saksbehandler noe på, nei, jeg hadde rotet bort begge (!) regningene,
slik
> >var det med den saken ! Arroganse, ja !!!
>
> De vet jo når regninga SKAL være betalt.
Jada !
-men det man _ikke_ kunne vite før det var mulig med fast rente, var hvilket
beløp man skulle betale. Saksbehandleren prøvde seg nemlig med at vi jo bare
kunne betalt inn uten å ha motatt giro. Og å direkte påstå at jeg løy, det
er det jeg kaller å være arrogant. Ting har kommet bort i Posten før, og da
slipper man purregebyr hos de aller fleste firmaer ! Jeg synes også det er
særlig arrogant å ikke engang se på betalingsmønsteret. Hadde saksbehandler
giddet det hadde han sett at vi har betalt i god tid i alle år ! En har jo
lært da ! -at en i tilegg til et godt system for regningsbetaling innen
forfall, også må ha et system for å sjekke om man har motatt regningene fra
Lånekassa.
Uansett er jo poenget her at det er et urimelig høyt gebyr for første
purring !!
mvh. Anne Kjersti
Codemann.(Cr)(H)ackers
wrote:
>
>Codemann.(Cr)(H)ackers
>
>> De vet jo når regninga SKAL være betalt.
>
>Jada !
>-men det man _ikke_ kunne vite før det var mulig med fast rente, var hvilket
>beløp man skulle betale. Saksbehandleren prøvde seg nemlig med at vi jo bare
>kunne betalt inn uten å ha motatt giro. Og å direkte påstå at jeg løy, det
>er det jeg kaller å være arrogant. Ting har kommet bort i Posten før, og da
>slipper man purregebyr hos de aller fleste firmaer ! Jeg synes også det er
>særlig arrogant å ikke engang se på betalingsmønsteret. Hadde saksbehandler
>giddet det hadde han sett at vi har betalt i god tid i alle år ! En har jo
>lært da ! -at en i tilegg til et godt system for regningsbetaling innen
>forfall, også må ha et system for å sjekke om man har motatt regningene fra
>Lånekassa.
>
>Uansett er jo poenget her at det er et urimelig høyt gebyr for første
>purring !!
Selfølgelig kan De betale inn uten å ha mottat en giro,
men De bør ringe Lånekassen og få vite hvor mye De skal betale.
Saksbehandleren kan IKKE si/påstå at De lyver over telefonen.
Posten burde ikke ha rota vekk giroer i det hele tatt.
(Aller helst skulle posten ha rota vekk ALLE innbetalingsgiroer
(les regninger), for at vi kan si at vi ikke har mottat regninga og få
utsatt betalingsfristen i noen uker.
Det skulle posten også ha gjort med de nye innbetalingsgiroene som skal
erstatte de som kom vekk i posten.
(Det hadde vært en ønskedrøm å ikke betale regninger,
men desverre uten regninger hadde vi heller ikke fått lønn).)
Jeg er fullstendig enig med Dem at Lånekassens saksbehandler
skulle ha sett på betalingsmønsteret Deres, og ikke gitt purregebyr p.g.a.
at posten har rota vekk giroen og at De har vært punktlig med betalingen.
(Men vis det hadde skjedd ver gang regninga fra Lånekassen kommer,
så hadde jeg tvilt på at regninga hadde kommet vekk i posten.)
Men vis det skyldes at De eventuelt hadde flytta og De IKKE ga
Lånekassen skriftlig beskjed om den nye adressen, da har De ingen ting å
klage på.
Selvfølgelig lønner det seg å ha ett godt system for betaling og mottak av
regninger.
*saksa fra en tidligere posting i denne tråden*
( From: "Kolberg&Moe" <haol...@online.no> )
( Message-ID: <NF6h3.391$4L3....@news1.online.no> )
Det er jo ikke for ingenting at noen kaller den Satans lånekasse for
utarming. I høst fikk vi ikke november-regningen. Så surra vi litt før vi
savnet den, man har jo andre regninger også, og vips kom det en purring,
og det var 500 ekstra i gebyr ! Jeg prøvde å klage, men det trodde ikke
saksbehandler noe på, nei, jeg hadde rotet bort begge (!) regningene,
slik var det med den saken ! Arroganse, ja !!!
Det ER gebyret på 1.ste gangs varsel som suger.
Men et gebyr på NOK 500,- for 2.dre gangs varsel stemmer ikke.
1.ste gangs varsel = NOK 45,-
2.dre gangs varsel = NOK 250,- + 1.ste gangs varsel.
3.dje gangs varsel = NOK 350,- + 2.dre gangs varsel.
-
Forklaring av uttrykk.
1.ste gangs varsel = utsending av regninga.
2.dre gangs varsel = 1.ste gangs purring.
3.dje gangs varsel = 2.dre gangs purring.
Vis regninga IKKE er betalt innen fristen på 3.dje gangs varsel, dat går det
til påkrav.
Påkrav = Lånekassen sier opp HELE gjelden.
-
PS. Jeg er IKKE ansatt i Lånekassen, og har heller IKKE arbeidet der.
Gordon Spangelid
"Codemann.(Cr)(H)ackers" wrote:
> Forklaring av uttrykk.
>
> 1.ste gangs varsel = utsending av regninga.
> 2.dre gangs varsel = 1.ste gangs purring.
> 3.dje gangs varsel = 2.dre gangs purring.
>
> Vis regninga IKKE er betalt innen fristen på 3.dje gangs varsel, dat går det
> til påkrav.
>
> Påkrav = Lånekassen sier opp HELE gjelden.
Greit at du slenger opp lista men synes du ikke at det er noe galt fatt et sted
når Lånekassa må purre hele 1/5 av sine kunder? Jeg blir forbannet når jeg ser at
kassa tjener så mye som 80 mill bare i purregebyrer, på folk som sliter hardt for
å klare etablerings kostnadene. Ikke nok med det får de inn 180 kr pr kunde i
året for å sende ut de ordinære varslene. Hvorfor skal staten få lov til ta
høyrer gebyr en feks DNB?
Gordon
Kolberg&Moe
Codemann.(Cr)(H)ackers <
>
> Men et gebyr på NOK 500,- for 2.dre gangs varsel stemmer ikke.
>
> 1.ste gangs varsel = NOK 45,-
> 2.dre gangs varsel = NOK 250,- + 1.ste gangs varsel.
> 3.dje gangs varsel = NOK 350,- + 2.dre gangs varsel.
>
Presisering; Det ble 500,- i gebyr fordi vi begge har lån i lånekassa, som
da følgelig ikke var inni systemet vårt !
Ja, ja, surt er det okke som !
mvh. Anne Kjersti
Vidar Andreassen
> Greit at du slenger opp lista men synes du ikke at det er noe galt fatt et sted
> når Lånekassa må purre hele 1/5 av sine kunder?
Synes du ikke at det er noe galt fatt et sted når så mye som 20% av de som
har tatt høyere utdanning i Norge ikke har nok økonomisk styring til å
betale regningene sine i tide?
Gordon Spangelid
Vidar Andreassen wrote:
> [Gordon Spangelid]
>
> > Greit at du slenger opp lista men synes du ikke at det er noe galt fatt et sted
> > når Lånekassa må purre hele 1/5 av sine kunder?
>
> Synes du ikke at det er noe galt fatt et sted når så mye som 20% av de som
> har tatt høyere utdanning i Norge ikke har nok økonomisk styring til å
> betale regningene sine i tide?
For svært mange handler det ikke om styring men om evne. Det er alt for mange som går
fra Universitet til svært dårlige betalte jobber. Lånekassa og Staten må gå sammen om
å finne på et eller annet slik at denne gruppa også i fremtiden kan overleve
økonomisk.
Utdannelse skal ikke føre til økonomisk ruin. Det burde alle være ening i.
Gordon
Helge Rene Urholm
> For svært mange handler det ikke om styring men om evne. Det er alt for mange som går
> fra Universitet til svært dårlige betalte jobber.
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
Og siden det er svært dårlig betalte jobber er det jobber som
samfunnet vurderer dithen at det er ikke nødvendig å betale mer, og da
burde man kanskje ikke brukt så mye tid (og lån) på å utdanne seg til
noe som er så lavt verdsatt.
Eller burde rett å slett stipendandelen i Lånekassa gjenspeile de gode
forsettene bak utdanningsvalget? Med spørsmål av typen:
"
Hvor lyst har du til å ta denne utdannelsen på en skala fra 0 til 10 : [ ]
0 gir 0% stipend
1 gir 10% stipend
...
10 gir 100% stipend
"
> Lånekassa og Staten må gå sammen om
> å finne på et eller annet slik at denne gruppa også i fremtiden kan overleve
> økonomisk.
Piss. Enten så går den gruppa som har slike dårlige vilkår sammen og
forlanger ordentlig lønn og ser om det er noen som ønsker å betale den
lønn de forlanger eller så er ikke denne gruppa liv laga.
Det som vanligvis er fellestrekk ved en slik gruppe i tillegg til det
som allerede er beskrevet er at de er ansatt i stat, kommune og
offentlige etater. I det private betales det som oftest mer for
like/tilsvarende utdannelser.
Det finnes to grupper som tildels kan passe til beskrivelsen, og det
er sykepleiere og lærere. Begge er livredde for å forlange ordentlig
lønn, og begge er livredde for privatisering. Da har de selv satt seg
i en posisjon hvor de får det de ber om, og de har staten som motpart
som vanligvis en noe sterkere i å holde igjen i lønnsspørsmål enn
private er. Altså ligger skylda hos disse grupper selv.
Å si at staten som som oftest er arbeidsgiver i lavtlønnsyrker, skal
gripe inn for at staten skal gi mer lønn er noe absurd. Det kan være
at noen få idealistiske AKP'ere etc kunne klare å tru på dette, men i
den virkelige verden fungerer det ikke slik. Skulle for eks. Lilletun
løpe frem og tilbake over bordet og diskutere med seg selv:
Lilletun: Jo, lærerne burde nok ha mer lønn
(Løper over til andre siden av bordet, og bytter hatt under veis)
Lilletun: Jo, men det koster jo da Lilletun
(Løper over til andre siden av bordet, og bytter hatt under veis)
Lilletun: Jo det er sant, men de har jo ikke råd til ...
(Løper over til andre siden av bordet, og bytter hatt under veis)
Lilletun: Men hør nå her da Lilletun ...
Ser ut til å fungere bra det. Kunne kanskje oppnådd å få sperret inn
den mannen ihvertfall :-)
> Utdannelse skal ikke føre til økonomisk ruin. Det burde alle være ening i.
Å? Så om jeg med viten å vilje surrer rundt på Universitetet i 7 år og
hangler meg i gjennom en hovedfagsoppgave++ så skal jeg automatisk få
"nok" lønn? Uavhengig av om jeg er "nyttig" eller ikke? Kunne jeg da
ikke få borgerlønn tvert med beskjed om at hvis jeg holdt meg vekk så
ville jeg beholde borgerlønna resten av livet? Sånn rent økonomisk så
er det jo billigere enn å la meg surre rundt og oppta studentplasser
etc i tillegg til lønnsgarantien.
--
En Fremmed sa jeg måtte ha en .sig
Codemann.(Cr)(H)ackers
wrote:
Da forstår jeg hvorfor Dere fikk NOK 500,- i gebyr.
Det er pussig hvordan ting kan tolkes vis IKKE alle opplysningene er kommet
frem.
Codemann.(Cr)(H)ackers
<gordon.s...@stv.uio.no.spam> wrote:
>
>
>"Codemann.(Cr)(H)ackers" wrote:
>
>
>
>> Forklaring av uttrykk.
>>
>> 1.ste gangs varsel = utsending av regninga.
>> 2.dre gangs varsel = 1.ste gangs purring.
>> 3.dje gangs varsel = 2.dre gangs purring.
>>
>> Vis regninga IKKE er betalt innen fristen på 3.dje gangs varsel, dat går det
>> til påkrav.
>>
>> Påkrav = Lånekassen sier opp HELE gjelden.
>
>Greit at du slenger opp lista men synes du ikke at det er noe galt fatt et sted
>når Lånekassa må purre hele 1/5 av sine kunder? Jeg blir forbannet når jeg ser at
>kassa tjener så mye som 80 mill bare i purregebyrer, på folk som sliter hardt for
>å klare etablerings kostnadene. Ikke nok med det får de inn 180 kr pr kunde i
>året for å sende ut de ordinære varslene. Hvorfor skal staten få lov til ta
>høyrer gebyr en feks DNB?
Slenger?
Jeg INFORMERTE om hvor store gebyrene ER og hva de gjør vist personen IKKE
har betalt etter tredje gangs varsel.
Vis De HADDE LEST mitt INNLEGG BEDRE så står det at jeg ER ENIG med
"Kolberg&Moe" <haol...@online.no> at gebyret på første gangs varsel er
j****** å betale for at Lånekassen skal sende ut regninga,
men at gebyret på andre og tredje gangs varsel ER personen sin EGEN feil.
Lånekassen SKAL være selvfinansierende.
Dvs. at VIS 1000 kunder skulle dø FØR de hadde betalt ned all gjeld til
Lånekassen, MÅ DET DEKKES inn på en eller annen måte.
Foresten, HAR De lest RETNINGSLINJENE ifra Lånekassen?
yvind Seland
> On Mon, 12 Jul 1999 21:15:36 +0200, "Kolberg&Moe" <haol...@online.no>
> wrote:
>
> >
> >Codemann.(Cr)(H)ackers <
> >>
> >> Men et gebyr på NOK 500,- for 2.dre gangs varsel stemmer ikke.
> >>
> >> 1.ste gangs varsel = NOK 45,-
> >> 2.dre gangs varsel = NOK 250,- + 1.ste gangs varsel.
> >> 3.dje gangs varsel = NOK 350,- + 2.dre gangs varsel.
> >>
Så dei 45 kronene som er inkludert i kvart avdrag
er eigentleg rekna som varselgebyr, sjølv om giroen er sendt ut
før innbetalingsfristen?
Øyvind Seland
Nils Christian Framstad
Vidar Andreassen <Vidar.An...@online.no> writes:
> Synes du ikke at det er noe galt fatt et sted når så mye som 20% av
> de som har tatt høyere utdanning i Norge ikke har nok økonomisk
> styring til å betale regningene sine i tide?
Jo. At det er så mange som 20% får meg til å tro at det langtfra er
snakk om enkeltstående tilfeller av personer med dårlig økonomisk
styring.
--
mailto:n...@math.uio.no
There's beauty in the purity of sadness
Nils Christian Framstad
Harald Holm <hh...@online.no> writes:
> > > Utdannelse blir i fremtiden ekstremt viktig. Du blir subsidiert av
> > > bl.a. mine skattepenger. Jeg syns ærlig talt du burde være mer
> > > takknemlig enn som så.
> >
> > Og derfor skal man holde kjeft når Lånekassen bare farer med
> > spekulasjoner de ikke har grunnlag for?
>
> Jeg sier ikke at du skal holde kjeft, men å klage på gebyrer og at
> man ikke har råd til å betale markedsrente holder ikke.
Har jeg klaget over at jeg ikke har råd til å betale tilbake
studielånet mitt? I så fall har jeg sagt noe galt - i motsatt fall ber
jeg om at du vennligst slutter å mistenkeliggjøre meg.
> Du mener kanskje at det finnes gyldige grunner for å la være å
> betale gjeld?
Du kan spørre no.fag.jus om dette.
> Lånekassen er altfor treige med å gå til inkasso og
> tvangsinndrivelse.
"Lånekassen" gjør ikke dette i det hele tatt. Det er Statens
Innkrevingssentral som gjør dette.
> Hovedproblemet er ikke lånekassen, problemet er at folk ikke
> betaler! Har du ikke forstått det, lærte du sannelig ikke mye under
> utdannelsen din.
Jeg er villig til å forelese deg i til du sovner hvis du står fast på
at jeg ikke har lært mye under utdannelsen min. Hva i hule heite har
dette med meg som person å gjøre?
Harald Holm
Folk er ansvarlige for egne handlinger, de som tar opp lån i lånekassen har
godtatt
og akseptert villkårene som er bestemt av lånekassen. Hvis man ikke liker å
betale
gebyr trenger man ikke ta opp lån, hvis man likevel gjorde det er det
uansvarlig av den
enkelte lånetaker. Den enkelte lånetaker har også ansvaret for å finne seg
en jobb der man har råd til å betale lån og avdrag, dette er ikke
lånekassens ansvar. Akademikerne bør ikke klage på lånekassen når problemet
er at mange av kundene til lånekassen ikke føler ansvar for lånet de skylder
lånekassen.
Alle kundene til lånekassen har jo utdanning, dette gjør dem bedre istand
til å betale renter og avdrag
enn de som ikke har utdannelse. Jeg har aldri hørt taperforeningen eller de
arbeidsøkendes forening
klage på renter eller gebyr slik som akademikere gjør. NCF, mener du
fortsatt at statens lånekasse har skylden for at 20% av lånetakerne ikke
betaler sine lån og avdrag? Hvis ikke bør du utdype dine standpunkter.
--
Mvh.
Harald Holm
Kolberg&Moe
Harald Holm
*klippe*
> og akseptert villkårene som er bestemt av lånekassen. Hvis man ikke liker
å
> betale
> gebyr trenger man ikke ta opp lån, hvis man likevel gjorde det er det
> uansvarlig av den
> enkelte lånetaker
Det er vel flere enn meg som tok opp lån i lånekassa første gang for så pass
lang tid siden at gebyr-galoppen ikke hadde startet !? Vilkårene har i alle
fall forandret seg ganske kraftig siden jeg tok opp lån første gang i 1980.
Dessuten synes jeg det er ganske friskt å mene at man ikke trenger å ta opp
lån i lånekassa hvis man ikke _liker_ å betale gebyr. For de aller fleste
studenter er det helt nødvendig for i det hele tatt kunne konsentrere seg om
det man faktisk studerer. Det burde da være helt opplagt for de aller fleste
!
mvh. Anne Kjersti
Harald Holm
Du mener altså at de tar opp lån og studerer er styrt av Gud, skjebnen eller en
høyere makt??? Mener du virkelig at de ikke ansvarlige for sine handlinger?
--
Mvh.
Harald Holm
Kolberg&Moe
Harald Holm <hh...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:378DB89D...@online.no...
> Kolberg&Moe wrote:
> Du mener altså at de tar opp lån og studerer er styrt av Gud, skjebnen
eller en
> høyere makt??? Mener du virkelig at de ikke ansvarlige for sine
handlinger?
>
Nei. Men lånekassekunder er prisgitt politikernes innfall.
Interessant vinkling du har med å hele tiden spørre etter om en er ansvarlig
for sine handlinger. Statistisk sett tror jeg nok de aller fleste mennesker
tar ansvar etter beste evne. Jeg synes det er en oven-i-fra-og-ned-holdning
å mene noe annet selv i hvert fall.
mvh. Anne Kjersti
Codemann.(Cr)(H)ackers
De NOK 45,- er et gebyr for at Lånekassen skal sende ut innbetalingsgiroen
til kunden.
Harald Holm
Politikernes innfall....hvilke politikere snakker du om og hvilke innfall?
Dere som tar utdannelse må analysere politikere før dere låner.
Jeg som aksjespekulant må gjøre det samme med ledelsen i diverse selskaper.
Syns du ikke at folk som har høyere utdanning burde greie å betale sine avdrag i
tide?
Det er ingen som nekter deg å betale inn mer enn avbetalingsplanen forutsetter,
og
du kan også innfri hele lånet når du måtte ønske, skjønt dette gjelder vel ikke
de som har valgt
fastrente, men fast/flyetende rente er en kalkulert risiko som den enkelte
lånetaker må vurdere
på omtrentlig samme grunnlag jeg gjør når jeg handler aksjer. Uansett hva man
velger fins det
fordeler og ulemper, man kan ikke komme å klage etterpå, like lite som jeg kan
klage på ledelsen i et selskap jeg har kjøpt aksjer i. Dvs, det er selvfølgelig
ikke forbudt å klage, vi lever i et demokrati, men det virker ganske patetisk.
Jeg har iallfall ikke fnugg av sympati med folk som
har lang utdannelse som klager på lånekassen, siden jeg selv aldri har studert.
Jeg har mye større sympati med taperne i samfunnet, som blir flere og flere for
hvert år.
Når det gjelder å være ansvarlige for sine handlinger, er du uenig i at
akademikere bør
greie å ha styring på økonomien sin, og å kunne planlegge økonomisk for flere år
fremover?
Norge er dessuten et av de landene der skattebyrden er høyest for
arbeidsinntekter sammenlignet med kapitalinntekter, av alle vestlige land.
--
Mvh.
Harald Holm
Vidar Andreassen
> Men lånekassekunder er prisgitt politikernes innfall.
Lånekunder i andre banker er prisgitt markedets innfall - og
erfaringsmessig har politikernes innfall vært å foretrekke, lån i
lånekassa har vært (og er) gunstige.
At lånekassa skal gå sånn noenlunde rundt er riktignok en politisk
beslutning - og da er vi egentlig over i utdanningspolitikk. Men gitt
den betingelsen er det naturlig at lånekassa gjør sitt for å få inn de
pengene de skal ha inn.
> Interessant vinkling du har med å hele tiden spørre etter om en er ansvarlig
> for sine handlinger.
Det _er_ nå engang en lånekundes ansvar å ikke misligholde de lån man tar
opp. At man av ulike grunner kan få betalingsproblemer er en ærlig sak,
men da må man ta opp det med sin bank - ikke bare la være å betale.
> Statistisk sett tror jeg nok de aller fleste mennesker
> tar ansvar etter beste evne.
Det gjelder tydeligvis 80% av lånekassas kunder - jeg synes det tallet er
skremmende lavt.
(jeg tviler ikke på at Postverket har skylda for flere enn dere av de
resterende 20 prosentene, men likevel....)