Slik jeg har forstått det, må jeg enten betale arveavgift eller
dokumentavgift, avhengig av hvordan overtagelsen skjer (fått eller kjøpt).
Verdivurdering; 2,45 mill
Heftelser ca. 800 000.
Jeg låner 1,2 mill og betaler ut heftelsene og pusser opp for resten av
pengene. I realiteten har jeg fått huset for halve markedsprisen. Har jeg da
fått det eller har jeg kjøpt det?
Har dere noen tips? Hva er billigst?
---
Morten
Dokumentavgift slipper du vel ikke? Dette er en skatt til staten ved
tinglysning av fast eiendom.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Tinglysningsavgift er vel ikke avhengig av om du får leiligheten eller ikke?
Etter dokumentavgiftlogen legger man til grunn salgsverdien, se § 7. Selv om
du får leiligheten, vil det være en salgsverdi knyttet til den.
> pengene. I realiteten har jeg fått huset for halve markedsprisen. Har jeg
da
> fått det eller har jeg kjøpt det?
En mellomting: Gavesalg. Dok.avgift er uberørt - beregnes etter antatt
salgsverdi. Arveavgift gjelder kun gaveelementet.
>
> Har dere noen tips? Hva er billigst?
Bruk Google, det har vært flere tråder her om samme tema.
---
Ring den lokale tingretten, om hvilken faktor de ganger
ligningsverdien med for dok-avgift ved gavesalg, forskjellig
praksis rundt i landet.
> Dokumentavgift slipper du vel ikke? Dette er en skatt til staten ved
> tinglysning av fast eiendom.
Er det tinglysningsavgiften du tenker på?
---
Morten
Forutsetninger:
1: Huset eies idag av dine foreldre
2: Husets antatte salgsverdi er 2,45 mill hvorav heftelser utgjør 0,8 mill
3: Skattetaksten på huset er 0,7 mill
Alternativ 1: Dine foreldre dør nå og du arver huset:
Da må du betale arveavgift av 1,65 mill, men slipper såvidt jeg husker
å betale dokumentavgift (av 2,45 mill) når huset tinglyses som din eiendom.
Alternativ 2: Du "får" huset som gave, det vil si forskudd på arv.
Da må du betale arveavgift av 1,65 mill og jeg tror du dessuten må
betale dokumentavgift av 2,45 mill når huset tinglyses som din eiendom.
Alternativ 3: Du kjøper huset av dine foreldre for en sum som
likningsvesenet godtar. I mitt tilfelle ble det godtatt 3 ganger
skattetaksten
altså under mine forutsetninger ovenfor 2,1 mill (Kan du dokumentere at
skattetaksten er høyere enn ca 30% av husets verdi kan du kreve
skattetaksten
redusert).
Da må du betale dokumentavgift av 2,1 mill når huset tinglyses som din
eiendom,
men det blir ingfen arveavgift.
Dersom kjøpet finansieres med et lån til deg fra dine foreldre og dette
lånet "nedbetales" etter hvert blir det heller ikke noen arveavgift på
lånet,
noe det imidlertid blir dersom lånet plutselig nedskrives uten at du betaler
noe.
OBS. Det er ikke noe krav om at et lån fra ens foreldre skal tinglyses,
dersom du
er en hederlig person uten risiko for å få inkassosaker på deg skulle dette
være
unødvendig.
Vær oppmerksom på at verdien ved salg må godkjennes av likningsvesenet for
å unngå at for lav salgssum skal betraktes som gavesalg mens verdien ved arv
skal godkjennes af skattefogden. Dette blir to helt forskjellige
takseringer.
Håper dette var litt avklarende.
mvh Sven
Eh? Nei, tror jeg. Dokumentavgift er en egen avgift.
> Alternativ 1: Dine foreldre dør nå og du arver huset:
> Da må du betale arveavgift av 1,65 mill, men slipper såvidt jeg husker
> å betale dokumentavgift (av 2,45 mill) når huset tinglyses som din
> eiendom.
>
> Alternativ 2: Du "får" huset som gave, det vil si forskudd på arv.
> Da må du betale arveavgift av 1,65 mill og jeg tror du dessuten må
> betale dokumentavgift av 2,45 mill når huset tinglyses som din eiendom.
Du tror rett. Om man arver fast eiendom ved foreldrenes død, slipper man
dokumentavgift. Om man får den samme eiendommen som forskudd på arv, må man
betale dokumentavgift, se
http://www.toll.no/regelverk/saer_avg/gjeldene/dokumentavgift1_1.pdf
>
> Du tror rett. Om man arver fast eiendom ved foreldrenes død, slipper man
> dokumentavgift. Om man får den samme eiendommen som forskudd på arv, må man
> betale dokumentavgift, se
> http://www.toll.no/regelverk/saer_avg/gjeldene/dokumentavgift1_1.pdf
Dette gjelder for tinglysing av hjemmelserklæringen.
_Ideell andel_ for den _enkelte_ eiendom. Det betyr at du må være
enebarn, og foreldrene døde for å ta det avgiftsfritt. Med flere
arvinger må du betale for overføring mellom arvingenes ideelle andel.
Hva betyr det i praksis?...
---
Morten
> Hva betyr det i praksis?...
Når noen dør overtas eiendommene av arvingenei dødsboet. Det skjer ved
at det tinglyses en hjemmelserklæring, hvor hjemmelen eiendommen
fordeles til arvingene med hver sin ideelle andel i forhold til
arveloddet i henhold til skifteattesten.
Gebyret for hjemmelserklæring er tilsvarende som for skjøte (1 521) med
det er ikke dokumentavgift på overføringen. Bakgrunnen er nok at de
fleste arvede eiendommer selges eller overføres til en arving. Dermed
unngår man noe som kan ligne på dobbelbeskatning.
Dersom det er bare en arving blir denne eier uten å svare
dokumentavgift.
Der det er flere arvinger, feks tre og en av disse skal overta, blir de
ideelle andelene av eiendommen skjøtet over fra de to andre arvingene
med 1/3 hver. Den siste andelen har jo kommende eier allerede hjemmel
til.
Dokumentavgiften blir da å svare av 2/3 av overdragelsens verdi ettersom
det er bare denne andelen som skjøtes over.
Dette gjelder vel ikke dersom dødsboet er stort nok til at den ene arvingen
kan overta eiendommen (i sin helhet) på sin arvelodd og gjør dette?
Da har de to andre arvingene aldri vært eier av noen ideell andel i
eiendommen. Skifteattesten angir ikke noen arvelodd, bare hvem som
er oppgitt som arvinger og som har påtatt seg ansvaret for dødsboets
forpliktelser ved privat skifte.
Dødsboet er selvstendig juridisk person inntil skiftet er avsluttet.
mvh Sven
> Dette gjelder vel ikke dersom dødsboet er stort nok til at den ene arvingen
> kan overta eiendommen (i sin helhet) på sin arvelodd og gjør dette?
Joda, det er "ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom".
Formelt er det ingen vei utenom. Men det er riktig at skifteattesten
ikke angir størrelse på loddet.
Dog er det slik at den som undertegner hjemmelserklæringen innestår for
at de avgitte opplysninger er korrekte. Det er min erfaring at
skifteretten ofte ser over at dette stemmer.
Jeg søkte på lovdata og fant til min overraskelse dette i lov om
dokumentavgift:
§ 8. Fritatt for avgift er:
a) dokument som overfører hjemmel som eier eller bruker til fast
eiendom
til ektefelle ved den annen ektefelles død eller ved skifte av
felleseie i
forbindelse med separasjon eller skilsmisse,
b) dokument som overfører hjemmel som eier til fast eiendom fra en
ektefelles konkursbo til den annen ektefelle.
Hvilket skulle bety at dokumentavgift alltid skal betales når
fast eiendom arves av andre enn avdødes ektefelle?
Dette stemmer ikke med det jeg trodde å vite???
Sven
> Jeg søkte på lovdata og fant til min overraskelse dette i lov om
> dokumentavgift:
>
>
>
> § 8. Fritatt for avgift er:
>
(snip)
>
> Hvilket skulle bety at dokumentavgift alltid skal betales når
> fast eiendom arves av andre enn avdødes ektefelle?
>
> Dette stemmer ikke med det jeg trodde å vite???
Nei, her må man holde tungen rett i munnen. Du må se på lovens § 1 som
er utgangspunktet for loven:
> § 1. Dersom Stortinget vedtar at det skal svares dokumentavgift til
> statskassen, gjelder de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av
> denne lov.
Dette er et avgiftsvedtak som fattes årlig av Stortinget i plenum (Grl §
75 a).
Stortinget kan bestemme i sitt vedtak avgiftspliktens utstrekning - dog
slik at Stortinget ikke kan utskrive avgift i større grad enn bestemt
ved lov. Men Stortinget har frihet til å utskrive avgift i mindre grad
enn bestemt i lov. Det følger av legalitetsprinsippet.
Fritaksreglene i §8 er en skranke for det årlige avgiftsvedtaket, dvs.
at det ikke kan utskrives avgift i de tilfeller som § 8 bestemmer i det
vil være i strid med lov.