Kommuneansatte, ledelse og fagforeninger trenger oppslagene for da kan det
kanaliseres massevis av penger og ansettes massevis av spesialister og
fagpersonell. Fagforeningene får nye medlemmer og alle er glade.
Tilslutt kommer barnehjemsbarna med foreningen Rettferd for taperne i
spissen. Barna som nå er i 40 og 50-årene får en etterlengtet unnskyldning
og pene erstatninger for angivelige grusomheter på hundretusener av kroner.
Taperforeningen får nye medlemmer og foreningen kan ansette flere folk.
Er det ingen tapere i denne historien. Jo alle skattebetalerne, men dem er
det ingen som bryr seg om.
At hele farsen er lik Bjugn-saken, løgn og bedrageri i de fleste tilfellene
er ingen interessert i.
Vi vil alle desperat ha noen tapere som vi kan synes synd på og gremmes
over. Jeg tror samfunnet trenger å gjenopprette myten om det norske perfekte
samfunnet og her passer denne farsen inn.
At et samfunn aldri blir perfekt, tror jeg er en sannhet ingen vil høre noe
om.
Så kommer etter hvert hele det patetiske hylekoret, med sleipe advokater,
taperforeningen (et ord forøvrig som er en hån mot alle mennesker for i mine
øyne er ingen tapere), og deretter barnehjemsbarnas grønne linje med
sosionomer og gråtekoner og deretter erstatningsfond og eget
barnehjemsbarn-erstatningskontor hundrevis av ansatte.
Tilslutt ender det hele opp som en kjempepatetisk medieflopp som alle
unntatt skattebetalerne vinner på. Så egentlig er Norges skattebetalere de
som burde vært innmeldt i Taper-foreningen.
Hver er det så som uttaler dette; jo en av barnehjemsbarna som var så
"fordømt uheldig" å vokse opp på Bredidablikk barnehjem i Nittedal i
perioden 1956-1964 og deretter på Waisenhuset i Oslo i perioden 1964-71.
Jeg kan garantere at på Breidablikk i denne perioden ble det gitt god og
kjærlig omsorg overfor barna, i den grad dette kan gis på et barnehjem. Mat
og skolegang og lek og gode forhold ble oss til del. Ingen produksjon av mat
verken i form av dyr eller avlinger ble laget ved hjelp av barns innsats og
det meste ble kjøpt inn. Ingen ble trakassert eller tvunget til å arbeide.
Vaktmester, pleiere, kjøkkenpersonale og syerske var flotte mennesker som
gjorde en god innsats for de 35 barna de hadde ansvaret for. Mange av oss
elsker den dag i dag de gamle som stelte oss dengang og gremmes over den
skitne kampanje de utsettes for i mediene. Dette har jeg skrevet om to
ganger tidligere til flere innlegg til mediene, men min historie passer ikke
inn. Her skal man værsågod ha en tragedie for det trenger samfunn og medier.
Tragedien for oss var egne foreldre og egen familie som sviktet oss, men det
er for pokker ikke kommunens ansvar.
Noen må våge å rope opp om "Bjugn-sak" på nytt. Dette har vi barnhjemsbarna
verken nytte av og det skader omdømmet til de gamle som hadde den tunge
oppgaven å stelle barn i kommunens tjeneste i perioden 1950-70. Den gang var
det fem seks mennesker som stelte 35 barn, mens det i dag er ennå verre for
nå er det ofte 35 voksne som passer fem seks barn.
Jeg tror på mennesket og dets evne til å tilpasse seg og ordne seg under de
omstendigheter som tilbys, men i dag er eget ansvar for eget liv og fremtid
fremmedord i velferdsstaten.
Ansvarspulveriseringen er en del av velferdstatens moralske og økonomske
undergang. Alle skal ha, og ingen vil gi!
Vennlig hilsen
Øyvind Michelsen, Oslo
Barnehjemsbarn Breidablik barnehjem, Nittedal 1956-64 og Waisenhuset i Oslo
1964-71
> [...] Er det ingen tapere i denne historien. Jo alle
> skattebetalerne, men dem er det ingen som bryr seg om.
Det er veldig bra at du har hatt en god oppvekst på et barnehjem,
men at du har hatt en god oppvekst betyr ikke at alle andre også
hadde det like godt.
Størrelse på erstatning og oppresining til de enkelte kan sikkert
diskuteres, men kan du ikke i alle fall vise såpass anstendighet
at du ikke bare avfeier alt som bløff og lureri og en medieflopp.
For det har beviselig foregått overgrep.
Peter
--
Peter J. Acklam - pjac...@online.no - http://home.online.no/~pjacklam
En person påstår på Østlandsseningen at det var overgrep på slutten av
1950-tallet på Breidablikk barnehjem i Nittedal. Denne personen har fått
masse medieoppmerksomhet.
Han påstår at det var barnearbeide, mishandling, sexmisbruk, tortur og gud
vet hva!
Jeg var på Brediablikk i 1956-64 og kjenner vaktmester Bjørndal som var en
flott eldre bonde med vett og rettferdighetssans (Han er død nå!). Jeg
kjenner alle de øvrige ansatte og alle barna som bodde der da. Det var ikke
det minste tegn til alt det fantastiske vrøvlet som denne personen påstår.
Barnehjemmet var et lite hus og vi bodde alle tett på hverandre. Skulle ikke
jeg ha greie på hva som foregikk der i de årene bedre enn de fleste og
ihvertfall bedre enn deg, i og med at jeg faktisk bodde der da???
Men jeg kunne godt ha vært med på løgnene og fått 500.000 i erstatning, men
som du ser driver jeg altså ikke med slik billig fusk overfor kommunen! Er
du lei deg for det??
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
ds.
Taperforeningen!! - Jeg nekter å stemple meg selv i pannen med
taperstempelet bare for å få noen skarve støttekroner fra kommunen! I mine
øyen er ingen tapere! Alle har evner og anlegg og egenverdi og alle kan hvis
de vil!!
...og hvis forutsetningene og omstendighetene er lagt til rette....
Noen er desverre svakere psykisk enn andre, all respekt til deg for at du
ikke bukket under!
> Aviser og medier trenger mange tårevåte oppslag med grusomme historier om
> små barn på barnehjem som ble mishandlet og sexmisbrukt og som ble tvunget
> til å jobbe i grisebingen og måtte svelge eget oppkast ved matbordet.
> Kommuneansatte, ledelse og fagforeninger trenger oppslagene for da kan det
> kanaliseres massevis av penger og ansettes massevis av spesialister og
> fagpersonell. Fagforeningene får nye medlemmer og alle er glade.
>
> Tilslutt kommer barnehjemsbarna med foreningen Rettferd for taperne i
> spissen. Barna som nå er i 40 og 50-årene får en etterlengtet unnskyldning
> og pene erstatninger for angivelige grusomheter på hundretusener av
kroner.
> Taperforeningen får nye medlemmer og foreningen kan ansette flere folk.
>
> Er det ingen tapere i denne historien. Jo alle skattebetalerne, men dem er
> det ingen som bryr seg om.
> At hele farsen er lik Bjugn-saken, løgn og bedrageri i de fleste
tilfellene
> er ingen interessert i.
>
> Vi vil alle desperat ha noen tapere som vi kan synes synd på og gremmes
> over. Jeg tror samfunnet trenger å gjenopprette myten om det norske
perfekte
> samfunnet og her passer denne farsen inn.
> Ansvarspulveriseringen er en del av velferdstatens moralske og økonomske
> undergang. Alle skal ha, og ingen vil gi!
Desperat riktig, men dessverre litt ensidig.
Bak avsløringene om taperne står også mennesker med et stort behov
for å hjelpe til med nettopp å ta ansvar, bekjempe udugelighet og
særinteresser
og genuint hjelpe noen av dem som ikke kan hjelpe seg selv.
Giverne finnes, også blant taperne.
Bjarte
Du er temmelig kynisk, synes jeg! Sikker på at du ikke er littegrann sår
over oppveksten din?
> Hver er det så som uttaler dette; jo en av barnehjemsbarna som var så
> "fordømt uheldig" å vokse opp på Bredidablikk barnehjem i Nittedal i
> perioden 1956-1964 og deretter på Waisenhuset i Oslo i perioden
> 1964-71.
Du hadde det sikkert bra. Slett ikke alle led overlast på barnehjem. Kanskje
er denne ene personen som kom herfra enten ute etter "lettjente penger"
(hvilket du mener), eller kanskje personen ble mobbet og trakassert, og
dermed føler seg grovt sviktet? Husker du vedkommende? Eller var han en grå
skygge som alle vekselvis hundset eller overså?
At det finnes skrekkeksempler på barnehjem som burde vært stengt, og
forhenværende ansvarspersoner ved disse hjemmene som burde fått seg en
smekk, det er det ingen som tviler på. Til det er beretningene for mange og
skjebnene for sterke.
> Tragedien for oss var egne foreldre og egen familie som sviktet oss,
> men det er for pokker ikke kommunens ansvar.
Det er _kommunens_ ansvar å sørge for at barn får f.eks. opplæring. Svært
mange ble fratatt denne muligheten. Jeg synes ikke det er urimelig at folk
får erstatning i etterkant for begåtte overgrep eller tilbud som ikke ble
gitt. Disse menneskene har fått en ublid start på livet, og mistet de
grunnpilarene som danner et "ordentlig" liv.
> Noen må våge å rope opp om "Bjugn-sak" på nytt. Dette har vi
> barnhjemsbarna verken nytte av og det skader omdømmet til de gamle
> som hadde den tunge oppgaven å stelle barn i kommunens tjeneste i
> perioden 1950-70.
Skammer du deg over å ha vært barnehjemsbarn? Synes du disse barnehjemmene
burde vært gjemt og glemt for lenge siden? Er de som har svakere ryggrad enn
deg, pyser? Kanhende taklet du barnehjemmet bedre enn mange andre gjorde,
vet du. Jeg tror fullt og fast at du hadde det fint. Jeg beskylder deg
heller ikke for å ha mangelfullt svekkete sjelsevner eller alzheimer - men
hukommelsen er mange ganger selektiv. På den annen side kan du ha helt rett
i at denne ene personen du skriver om, er en lykkejeger og snylter.
> Jeg tror på mennesket og dets evne til å tilpasse seg og ordne seg
> under de omstendigheter som tilbys, men i dag er eget ansvar for eget
> liv og fremtid fremmedord i velferdsstaten.
Vi ser jo hvor _utrolig bra_ dette systemet fungerer i f.eks. USA!
--
Hilsen Anja
anjagtb att online dot no
> En person påstår på Østlandsseningen at det var overgrep på
> slutten av 1950-tallet på Breidablikk barnehjem i Nittedal.
> Denne personen har fått masse medieoppmerksomhet. Han påstår at
> det var barnearbeide, mishandling, sexmisbruk, tortur og gud vet
> hva!
>
> [...] Skulle ikke jeg ha greie på hva som foregikk der i de
> årene bedre enn de fleste og ihvertfall bedre enn deg, i og med
> at jeg faktisk bodde der da???
Jeg sier ikke at det har forkommet overgrep Breidablikk. Det jeg
sier er at det har forekommet overgrep mot barnehjemsbarn. Det
finnes andre barnehjem enn Breidablikk.
Det jeg reagerer på er at du i helt generelle ordelag latterlig-
gjør barnehjemsbarn som om overgrep ikke har forekommet noe sted i
Norge.
> pjac...@online.no (Peter J. Acklam) :
>
> > Det jeg reagerer på er at du i helt generelle ordelag
> > latterlig- gjør barnehjemsbarn som om overgrep ikke har
> > forekommet noe sted i Norge.
>
> Ut fra Øyvinds melding, som du har tatt med det viktigste fra
> her, er det ganske tydlig at det er forholdene på Breidablikk
> han utttaler seg om. Det var faktisk svært lite generelt, det
> var om Breidablikk spesielt.
Les Øyvind Michelsen opprinnelige innlegg én gang til. De syv
første avsnittene handler om barnehjem generelt. Han nevner ikke
Breidablikk med _ett_ ord -- tvert om bruker han generelle termer
som «kommunale barnehjem».
> At det selvfølgelig kan ha foregått ulovligheter der uten at
> Øyvind har visst om det er en annen sak, men jeg synes det
> virker plausibelt at han vet mere om det enn de fleste hvis det
> er sant som han hevder at han bodde der på den tida.
Jeg har ikke tvilt på det han sier om Breidablikk. Det jeg tviler
på, med god grunn, er at Breidablikk er representativ for alle
barnehjem.
> Jepp, men det er heller ikke sikkert at overgrep og dårlige forhold
> var det vanlige, selv om det forekom i perioder på (alt for mange)
> barnehjem.
> Vi har mange troverdige vitner som sier de hadde det bra på
> barnehjemmene, feks Yngve Hågensen.
Det er vel to ting som er hevet over enhver tvil her:
1. De fleste barn på barnehjem har hatt en god oppvekst der og har bare
positive ting å si om barnehjemmet
2. Det finnes unntak, og de unntakene skal naturligvis tas på alvor.
Geir Hongrø
Tøysprat.
Yngve Haagensen var barnehjemsbarn og endte opp som sjef for LO. Han uttalte
aldri at han hadde hatt det vondt på barnehjem. Dessuten opplevde jeg at
barn som bodde hjemme hos far og mor hadde det verre enn oss som bodde på
barnehjem. Min beste venn Ole, som var same, bodde på en gård tvers overfor
Breidablikk. Han ble skaret med kniv av sin mor. Hun hatet sin sønn Ole for
de han var sønn av hennes siste mann, mens min andre venn Per var sønn av
hennes forrige mann og Per ble forgudet av sin mor. Ole ble altså i 1961
skåret med kniv av sin mor og sultet, men jeg bodde på Breidablikk barnehjem
tvers over gaten og hadde det trygt og godt.
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
Hvorfor skulle jeg bukke under. Jeg bodde på en gård med 35 barn. Det var
6-7 voksne som passet på oss. Vi gikk på vanlig barnekole og hadde venner.
Vi lekte i skogen og syklet på veien, vi fikk god mat og hadde varme klær. 2
ganger i året reiste vi til Sverige (Årjäng) og handlet leker og klær. Om
sommeren var vi på Harestuvannet og badet. Til jul fikk vi gaver av
Morgensposten og av hverandre. De eneste vi ikke så noe til var våre
foreldre (jeg hadde to brødre der også).
Mange barn som vokser opp hjemme har hatt det atskillig verre enn oss
barnehjemsbarn!
Jeg fordrar ikke myter og gruppetenkning. Jeg fordrar ikke sjarlataner som
vill grate falske tårer for å kunne knabbe penger fra kommunekassa.
Men det blir en tøff jobb for kommunen å sortere ut de rette som led
overlast og å avvise alle som juger!
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
Bukket under??
Hvorfor skulle jeg bukket under??
Vi var 35 barn som bodde på en stor gård. Det var 6-7 voksne som passet på
oss. Vi hadde god mat, gode klær, gode venner i bygda. vi kom og gikk som vi
ville slik som barn i dag. Vi ble ikke tvunget til noe som helst. Vi hadde
feiring av høytider som feks julaften. Da fikk vi gaver av hverandre og av
Morgenposten. Vi var på ferie med kamerater ov venner. Vi reiste til Sverige
et par ganger i året. Vi gikk igjennom vanlig folkeskole og ungdomsskole og
eventuelt videregående skole. Vi leste lekser og lærte det som andre barn
lærer på skolen. Vi var på fester i bygda sammen med annen ungdom. Det
eneste som manglet var våre foreldre og det var jo ille nok!
La meg gi deg det inn med teskjeer. De fleste som vokste opp på barnehjem
manglet bare en ting og det var jo viktig nok, det var mor og far som ga
faan i barna sine.
Dessuten opplevde jeg senere i livet ungdommer som bodde hjemme feks. på
Frøen som hadde skipsrederforeldre med millionforetak som ga blaffen i
ungene sine. Min beste kamerat fra overklassehjem på Frøen endte opp som
heroinist og døde etter noen år av en overdose. Dette var barn som bodde
hjemme hos mor og far i et såkallt FIIIINT hjem!
Derimot barnehjemsungen Yngve Hågensen fra Finnmark endte opp som LO-leder.
Dette viser bare at myten om barnehjemsunger som mishandlede tapere er et
helt feil bilde.
Nordmenn tror for mye på mediene!!
vh
Øyvind Michelsen
Jeg snakker ikke om at mennesker som ikke har fungerende foreldre ikke skal
få hjelp av det offentlige til å få en sikret materiell standard i
barndommen. Jeg snakker om at barn og unge som tas på alvor, ja de stilles
det også krav til.
De fleste barn og ungdom som vokser opp med grensetting og rimelige krav til
seg blir også mennesker som er godt rustet til voksenlivet.
Jeg snakker om at repsekt og menneskeverd betyr at man stoler på at alle
mennekser har menneskeverd og at alle har evner og anlegg og at disse evner
og anlegg skal man elske frem og ikke dytte ned. Jeg tror på mennesket og
jeg tror at alle mennesker kan og jeg tror at taperstempelet som sette på
barnehjemsbarn og andre er et falskt stempel som bør pælmes langt langt vekk
og aldri brukes!!
Ta alle folk på alvor og stol på folk! Det er det jeg går for.
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
Journalist Kjell Vesje tror både på meg og på Knut Nilsen, fordi vi bodde på
barnehjemmet på forskjellig tidspunkt. Knut Nilsen fra 1942 og jeg fra 1956.
Hvorvidt Knut Nilsen har vært mishandlet på 1940-tallet kan jeg jo ikke
svare for da dette eventuelt skulle ha skjedd før jeg ble født. Det jeg
reagerte på var at han sier at Breidablikk var et grusomt sted også på
slutten av 1950-årene. Det var det ikke og det kan jeg gå god for.
Det jeg sier er at når han ikke snakker sant om slutten av 1950-årene så er
det heller ikke sikkert at han snakker sant om 1940-årene og begynnelsen av
1950-årene.
Men dette er igjen den gamle leksa om at ting som var i orden ikke er
interessant for mediene, mens grusomheter selger godt på trykk!
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
<snip>
> Nordmenn tror for mye på mediene!!
Det samme kan man si om veldig mye annet, for eksempel gamlehjem, som nå om
dagen i følge folk flest er bare helvete. Sannheten er nok heller slik at et
stort flertall av gamlehjem i Norge er veldig gode, og at pleierne også er
veldig flinke og omsorgsfulle.
Selvfølgelig kommer det ikke de gode eksemplene fram i lyset i like stor
grad som de dårlige. Dette er jo rett og slett på grunn av at det ikke i seg
selv er en nyhet at mange sykehjem går bra. Det kan man synes mye rart om,
men avisene er faktisk avhengig av å selge, og grusomheter selger mer enn
solskinnshistorier.
Dessuten er det meget viktig at mediene fortsatt setter søkelyset på ting
som er galt her i samfunnet. Det er tross alt pressens selvpålagte oppgave.
Greit, det kan bli mye hysteri, og jeg forstår godt hva du mener. Jeg er
ikke akkurat en stor fan av tabloidenes (i all hovedsak Verdens Gang)
skandalejag. Men hvilket signal sender vi sjefene i VG når 1,4 millioner
nordmenn kjøper denne avisen hver dag? Jo, vi sier "stå på! dette er flotte
greier!". Og selvfølgelig vil avisen ikke endre oppskriften.
Så før vi går ut og kritiserer media, bør vi alle se litt på oss selv.
Mvh
Marius Valle
Helt enig Marius.
Jeg begynte for noen år siden med å aldri kjøpe VG. Men jeg er vel litt
kikker jeg også, for kommer jeg over VG gratis, så tar jeg en titt.
Førstesidene i VG er stort sett så fordummende, at ofte legger jeg avisen
bort i sinne etter å ha lest førstesiden. Jeg må si at Ari Behn og Mette
Marit er de to personene i Norge jeg interesserer meg aller minst for og
disse skriver VG om nesten hver dag hele året rundt!
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
VG gir folket det folket vil ha. Det er det som er så trist.
Håvard prater tull.
Jeg uttalte meg om Breidablikk barnehjem.
I dag fikk jeg telefon fra Per Hjelen i Smalgangen på Grønland i Oslo. Han
var elev på Breidablikk fra 1942 - 57. Han sa det samme som meg da vi
snakket sammmen i en time på telefon. Aldri hadde han opplevd noe fælt og
det som Knut Nilsen fantaserte om på Østlandssendingen var bare juks og jug
alt sammen. Per Hjelen var elev og bodde på samme sovesal som Knut Nilsen og
bodde sammen med ham og var hans kamerat i alle disse årene fra 1942-57. Jeg
forsvarer bare ansatte som blir trakassert for noe de ikke har gjort.
Men jeg skjønner godt at barnehjem som gjorde en god jobb ikke selger i
mediene, mens kriser og tortur og sextrakasseringer selger godt på
førstesidene selv om det ikke er sant.
Dessuten har jeg fått 2 telefoner fra tidligere ansatte som føler seg
krenket over at deres livslange innsats for barn blir hånet og tråkket på.
Dessuten skal du huske på at de gode ansatte som passet på oss ble våre
erstatningsforeldre og banrehjemmet ble vårt hjem. Da blir man forbanna når
gamle mennesker man er glad i og som har jobbet et langt liv for at unger
som sviktes av foreldrene, trakasseres i mediene!
vh
Øyvind Michelsen, Oslo
(Men du skal et pluss i margen for at du tross alt sier noe hyggelig om
de ansatte på barnehjemmene.)
--Mvh Øyvind
>
>Hver er det så som uttaler dette; jo en av barnehjemsbarna som var så
>"fordømt uheldig" å vokse opp på Bredidablikk barnehjem i Nittedal i
>perioden 1956-1964 og deretter på Waisenhuset i Oslo i perioden 1964-71.
>Jeg kan garantere at på Breidablikk i denne perioden ble det gitt god og
>kjærlig omsorg overfor barna, i den grad dette kan gis på et barnehjem. Mat
>og skolegang og lek og gode forhold ble oss til del. Ingen produksjon av mat
>verken i form av dyr eller avlinger ble laget ved hjelp av barns innsats og
>det meste ble kjøpt inn. Ingen ble trakassert eller tvunget til å arbeide.
>
>Vaktmester, pleiere, kjøkkenpersonale og syerske var flotte mennesker som
>gjorde en god innsats for de 35 barna de hadde ansvaret for. Mange av oss
>elsker den dag i dag de gamle som stelte oss dengang og gremmes over den
>skitne kampanje de utsettes for i mediene. Dette har jeg skrevet om to
>ganger tidligere til flere innlegg til mediene, men min historie passer ikke
>inn. Her skal man værsågod ha en tragedie for det trenger samfunn og medier.
I dagens tekst-tv, østlandsendingen fortelles det at 4 av barna slo
alarm i 1951, og at bestyreren ble skiftet ut i 1953. Dette førte til
at forholdene ved hjemmet gradvis ble bedre heter det i meldingen, som
også nevner loven mot å slå barn som kom i 1953.
Vi får bare glede oss på Øyvinds vegne over at han først kom dit i
1956, og over at kommunen da tydeligvis hadde sørget for at hjemmet
hadde fått en tydeligvis dyktig og ansvarlig ledelse, slik at han kan
se tilbake på denne tiden med glede.
Men det er en ting som forundrer meg, og det er at det liksom lates
som om det er først nylig at det har blitt kjent at det har skjedd
overgrep på enkelte barnehjem. Allerede før krigen ble det faktisk
laget en film om forholdene på et barnehjem. Den het så vidt jeg
husker "De Vergeløse"
.
--
Man kan aldri si noe sikkert om bier.
(Kjent visbamse)
>Men det er en ting som forundrer meg, og det er at det liksom lates
>som om det er først nylig at det har blitt kjent at det har skjedd
>overgrep på enkelte barnehjem. Allerede før krigen ble det faktisk
>laget en film om forholdene på et barnehjem. Den het så vidt jeg
>husker "De Vergeløse"
Riktig, filmen bygget på en roman med samme navn av Gabriel Scott.
Les mer her: http://www.hia.no/info/ukenytt/mai03/scott.htm
Vidar.
> Men det er en ting som forundrer meg, og det er at det liksom lates
> som om det er først nylig at det har blitt kjent at det har skjedd
> overgrep på enkelte barnehjem. Allerede før krigen ble det faktisk
> laget en film om forholdene på et barnehjem. Den het så vidt jeg
> husker "De Vergeløse"
På den annen side så stemmer kanskje ikke slikt myter med virkeligheten.
Onde barnehjemsbestyrere finnes jo også bl.a. i "Rasmus På Luffen", men på
samme måte som gymlærere vanligvis ikke er like sadistiske og onde i
virkeligheten som i Lars Saabye Christensens bøker så er det kanskje ikke
fullt så ille å bo på barnehjem som Astrid Lindgren fremstiller det i den
boka?
Geir Hongrø
Geir Hongrø
Du uttaler deg i presens, og der ligger nok mye av sannheten.
Mye har nok skjedd siden Astrid Lindgren og Gabriel Scott skrev sine
bøker. Etter hva jeg har lest startet "De vergeløse" en samfunnsdebatt
om barnehjembarns kår i Norge etter at den og senere filmen kom ut.
Ting som senere har kommet for dagen om for eksempel Bastøy og
forholdene der tjener ikke akkurat de som drev stedet til ære, for å
si det forsiktig. Gabriel Scott sparker nemlig også til Bastøy. Det er
det stedet bonden og barnehjemsbestyreren kalt "Flugum-fanden" (gården
i boken/filmen er kalt Flugum) truer å sende barna om de ikke gjør som
han sier. Underforstått det er ille på Flugum, men langt verre på
Bastøy.
Sånn rent generelt er jeg enig med deg i at man ikke skal ta
skjønnlitterære verk som sannhetsvitner, men fra tid til annen dukker
det opp sosialrealistiske verk som ansporer til debatt og nytenkning.
Jeg ville tro at du ville sette pris på slik kunstnerisk virksomhet,
men det gjelder sikkert bare når det som fortelles passer inn i ditt
verdensbilde. At Øyvind Michelsen fra sin tid som barnehjemsbarn ikke
kjenner seg igjen i det som beskrives nå, kan han kanskje blant andre
takke Gabriel Scott for.
Vidar.
Har uttalt meg til mediene og fikk inn en artikkel der, nemlig Aftenposten
Aftenutgaven Tirsdag 14. oktober side 33. Dessuten har jeg hatt flere
samtaler på telefon med journalist Kjell Vesje i NRK Østlandssendingen og
jeg er i ferd med å skrive til Lokalavisen Varingen i Nittedal.
Jeg regner meg nå som ferdig med saken. Dessuten har alle innlegg også vært
sendt Oslo kommune, Byrådet som arbeider med erstatningssakene og har satt
opp en krisetelefon.
Dessuten fikk jeg 4 telefoner fra tidligere ansatte og en telefon fra en
tidligere elev fra perioden samtidig med Knut Nilsen, nemlig Per Hjelen fra
Oslo. Dette var etter at artikkelen min stod i Aftenposten på tirsdag.
I går fikk jeg en rasende anonym telefon fra en tidligere elev på
Breidablikk som var forbanna fordi han nå får problemer med
erstatningskravet. Jeg tror det var Knut Nilsen, men det kan jeg ikke
bevise. Hadde han uttalt seg til kommunen slik han uttalte seg til meg hadde
han nok stått meget svakt, men det er en annen sak.
--
Vennlig hilsen
Øyvind Michelsen, Oslo
tillitsvalgt og medlem av FrP i Oslo
> Du uttaler deg i presens, og der ligger nok mye av sannheten.
Om barnehjem, kanskje. Om gymlærere, helt sikkert ikke.
Geir Hongrø