Vi har en 7-8 av Postmann Pat bøkene, og i to av dem (husker ikke tittel
akkurat nå) heter katten Mons.
Jeg synes dette er mildt sagt amatørmessig... vi prøver jo å få ungene til å
lære noe, og da er det lite hjelpsomt å plutselig gi katten nytt navn.
Noen andre som har merket dette?
mvh,
Ørjan Sandland
Anne Berit
Annika
Enig med at det er helt amatørmessig. På engelsk heter den Miss, men
jeg husker ikke hva den het på TV programmene.
Eli
Katter lever jo ikke evig, og spesielt ikke dem som liker å leke foran
postbilen. Boken der ulykken skjedde inneholdt en del sterke scener, og ble
følgelig ikke tillatt for barn. That's life!
-Roffee
* Eli V. Thoresen
> På engelsk heter den Miss, men
> jeg husker ikke hva den het på TV programmene.
Miss der, også. I alle fall de jeg så. Og at det ikke er en mons,
trodde jeg var innlysende (eller er det bare meg som ser forskjell på
hunn- og hannkattedukker)?
Lasse
Postmann Pat, postmann Pat
kjørte over sin egen katt
Stakkars lille pusen
ble klistra nedi grusen
så blod' og gørra spruta over alt
Marianne B
-Ellen
http://www.postmanpat.org.uk/index.shtm
Er ikke de ulike Pat bøkene gitt ut på forskjellige norske forlag. Tror
forklaringen ligger der.
Ine
Ellen Marie Nordgard-Hansen <el...@pvv.org> skrev i
meldingsnyheter:3BE59B06...@pvv.org...
Nå kunne jeg ikke dy meg, ikke jeg heller :
Det harde liv som postmann i Thatchers England...
Postmann Pat - på kanten av stupet!
Hjelpsom statsansatt eller slave av borgerskapet? Søkelyset er satt på
hverdagshelt og martyr Postman Pat. Vi kjenner sangen fra en ikke alt for
fjern fortid: «Postman Pat, Postman Pat, med sin svarte og hvite katt.
Alltid tidlig ute, på sin postmannsrute...osv.» Tidlig ute var han, men hver
bidige dag kom noe i veien for at den trofaste arbeideren skulle få gjort
arbeidet sitt i fred og ro.
Pat og katten Jess begynte som regel dagen bra. Trøbbelet begynte da Pat
måtte ut i den harde virkelighet og møte besteborgerne i landsbyen
«Greendale». På runden sin ble Pat tvunget til å fungere som altmuligmann og
slave som gjorde alt fra å redde katter i trær til å underholde gamle damer
med et fritidsproblem. Veldig ofte var det røffe engelske klimaet nok en
forhindring for stakkars Pat. Vind, tåke, snø og regn. En typisk dag i Pats
liv var som regel slik:
Det var sjelden at Pat kom seg hjem før langt ut på kvelden. Og noe sier oss
at det var dårlig med overtidsbetaling. Pat som en undertrykt proletar er
blitt oppdratt til upåklagelig engelsk høflighet, og holder derfor hele
tiden masken. Pat har alltid et smil på lur, men han gråter nok innvendig.
Det er i grunnen rart at han ikke kollapset og tydde til flasken. Eller hva
skjedde egentlig hjemme hos Pat når kamera var slått av?
Det er ikke bare vi som spekulerer i sannheten og den virkelige historien om
Postmann Pat. På siden «Postmann Pat In Modern Times»
http://www.postmanpat.org.uk/modt/modt.htm lanseres den virkelige historien
om Pat etter at mediehysteriet har gitt seg. Her går man ut i fra at serien
var den første ut av reality-tv bølgen. «Big Postman» om du vil.
Dokumentarfilmen med Pat som hovedperson var en nådeløs og direkte
beskrivelse av livet på grasrota i England på 80-tallet. Uheldigvis dalte
programmets popularitet. Pat satt igjen uten jobb og uten berømmelsen
rampelyset gav ham. Damene sluttet å be ham inn på te (det går til og med
rykter om at Pat er involvert i en stygg farskapssak pga. forlenget te-kos)
og Jess ble tatt fra ham pga. fare for munn- og klovsyke. Pat begynte å
drikke...
Dette kan vel kanskje avskrives som onde rykter, men det er liten tvil om at
Postman Pat gav et gripende flue-på-veggen innblikk i regionale England.
Landet har som kjent en lang tradisjon innen filmatisk sosialrealisme og
«Postman Pat» står som et skinnende eksempel på denne sjangeren. Alt vi kan
gjøre er å vente på «Postman Pat - The real story» en helaftens spillefilm
av Mike Leigh ...
http://www.startsiden.no/magasin/2001/08/27/pat.shtml
Hilsen ine