Det jeg troode:
1) Konsumprisindeksen beregnes ut fra prisstigningen på ulike grupper
av kostnader (produkt- og tjeneste-grupper), vektet etter hvor stor
andel av pengeforbruket den "typiske" forbruker har på de ulike
gruppene, målt i kroner og øre. "Typisk" forbruk er bestemt ut fra
detaljert registrering for et statistisk tilfeldig utvalg av
forbrukere, som over en periode fører deltaljert regnskap over hver
eneste krone de bruker.
2) Hvis forbruksmøsteret skifter over tid, skifter vektingen
tilsvarende. Siden 50-60-tallet er andelen av vår inntekt vi bruker
på mat omlag halvert, mens andelen boutgifter er doblet (om jeg har
fått rett informasjon), så i dag har maten halvdelen så stor vekt
som på 50-60-tallet, bokostnadene den dobbelte, når
konsumprisindeksen beregnes.
Høres logisk og fornuftig ut, gjør det ikke? Det var hva jeg trodde.
Så tenkte jeg meg en teoretisk ekstrem-situasjon. Sett at det kun
finnes to produkt/tjeneste-grupper, la oss kalle dem "mat" og "hus".
Den typiske forbruker bruker femti kroner av hver hundrelapp på hver
gruppe et visst år.
Så skjer det dramatiske endringer i prisforholdene: "Hus" omtremt
dobles i pris, mens "mat" blir nesten gratis. For å forenkle regningen
kan vi anta at prisen på hus *eksakt* dobles, mens mat blir *helt*
gratis. Vi antar at folk må bo, men du bor bare i ett hus, og folk må
ha mat, men du kan ikke spise deg mer enn mett, så forbruket er det
samme. Det totale pengeforbruk er det samme for at forbrukeren skal få
dekket sine behov. På et senere tidspunkt, et senere år, går *hele*
forbrukerens inntekt til den produktgruppen som er doblet i pris (hus),
som har doblet i pris. Fra år X til år Y er husprisen doblet, og
siden alle forbrukerens penger ved år Y går til hus, som følgelig
bestemmer hele konsumprisindeksen: De er doblet. Til tross for at
brukeren *totalt* sett får akkurat det samme for samme totalmengde
penger.
Det er ikke prinsipielt interessant at noe blir "gratis" - hvis
forbruket til "mat" gikk ned til 1 av 100 kr, mens "hus" gikk opp til
99 av 100 kr for å dekke gjennomsnittsforbrukerens behov ville det
ikke gi dobling av konsumprisindeksen, men meget nær.
Er dette helt logisk - at brukeren får det samme for samme
kronebeløp, mens konsumprisindeksen tilsynelatende er doblet?
Egentlig tror jeg det *er* slik. Det er ikke egentlig logisk, men denne
situasjonen er et ekstremfenomen som ikke har noen praktisk betydning -
vi har en "newtonsk" konsumprisindeks som fungerer for alle
hverdagssituasjoner, der vi har massevis av produktgrupper og relativt
beskjedne endringer i prisforholdene (sammenlignet med mitt ekstreme
tilfelle). Jeg skulle likevel gjerne ha bekreftet (/avkreftet) at
beregningsmetodene er slik - at hvis det faktisk bare hadde vært to
produktgrupper, og at prisene endret seg ved hhv dobling og å gå mot
null, ville konsumprisindeksen dobles.
Eller brukes det regler som i et slikt hypotetisk tilfelle ville vist
en uendret konsumprisindeks? Hvordan er i så fall disse reglene
formulert?
På SSB sine nettsider kan du lese mer om KPI.
Se http://www.ssb.no/emner/08/
Velg "Om emnet" i venstremargen, og du vil finne mer info. Gå også inn på
KPI spessiellt , og les deg klok.
Lars
Jeg nøstet meg fram til "Dekomponering av indeksendringer", og regner
med at svaret ligger skjult der. Men det vil ta litt tid for meg å
dekode det...:-) . I mellomtiden, mens jeg forsøker å forstå det
totale bildet, er det noen andre som allerede har gjort dekodingen, og
kan fortelle fasitsvaret på den hypotetiske situasjonen jeg beskrev
ovenfor? (Dvs. *ville* man i det tilfellet hatt en dobling av
konsumprisindeksen?)