Re: Bankvalg (Re: Skandiabanken kaster ut Linux-brukere)
Thomas Skogestad
| Bank med både fysiske filialer og minimale gebyrer er visst ikke så
| lett å få til.
| Ofte er lokalbankene mest vennligsinnet slik
I Trondheim finnes Surnadal sparebank (åpnet i sommer, i lokalene var det
tidligere en kiosk, og før det igjen en rørleggerbutikk tror jeg) og Selbu
sparebank. De er ikke så veldig billig på nettbankgebyret, særlig ikke det
årlige.
Surnadal: http://www.bank.no/
Selbu: http://www.terra.as/servlet/side?section=42851000000
| - her i byen har vi Handelsbanken
Den har vi også. (Tidligere i år flyttet de fra gamle Strindens sparebank (?),
hvor jeg tror Fokus bygger nytt hovedkontor og inn i lokaler hvor også Fokus
holder til i dag.)
Tar de årsgebyr for nettbanken?
Men:
Jeg har en del kontanter. Hva er den billigste måten å få disse inn på min
konto i Skandiabanken på?
(krysspostet)
--
Thomas Skogestad
Håvard Moen
> Men:
>
> Jeg har en del kontanter. Hva er den billigste måten å få disse inn på min
> konto i Skandiabanken på?
>
Sist jeg gjorde dette var Posten det billigste, de tok «bare» 35 kroner
for brydderiet, i Nordea skulle de ha 90 kroner i gebyr..
--
Håvard
Barbarism is the natural state of mankind. Civilisation is unnatural. It
is a whim of circumstance. And barbarism must always ultimately triumph.
-- Conan
Lars-Erik Østerud
> Jeg har en del kontanter. Hva er den billigste måten å få disse inn på min
> konto i Skandiabanken på?
Har du mye cash så bør du ha en bank til med høyere rente til sparing.
Jeg bruker Skandiabanken som bruksbank, og Verdibanken til sparing.
De pleier å ligger helt på toppen med innskuddsrente - uten gebyrer.
--
Lars-Erik - http://www.osterud.name - ICQ 7297605
Tobias Brox
> Jeg har en del kontanter. Hva er den billigste måten å få disse inn på min
> konto i Skandiabanken på?
Hvor mye er det snakk om, noen få tusenlapper eller mange tusenlapper?
Er det snakk om et engangstilfelle eller noe som kommer til å gjenta
seg selv?
Dersom det er tilstrekkelig mange tusenlapper, så er vel 50-150 kroner
i gebyr ganske så insignifikant. Gå innom en hvilken som helst
bankfilial og spør hvor mye de tar for operasjonen. Dersom du ikke er
fornøyd med svaret, spør hvor mye gebyrer de tar for:
1. kontoopprettelse (vanligvis gratis)
2. kontantinnskudd (lovpålagt å være gratis?)
3. betaling med helmanuell giro (vanligvis rundt 30 kr)
Dersom det bare er noen få tusenlapper, så ser jeg ikke helt problemet:
1. bruk opp pengene i butikk, i stedet for å bruke kort. Du har vel
julegaver som må handles inn?
2. få hjelp fra slekt/venner
Dersom det er snakk om utbetalingsblankett ifbm studielån/stipend
(driver de fortsatt på med disse utbetalingsblankettene?), så kan den
sendes til Skandiabanken, som da vil kreditere kontoen din helt
gebyrfritt.
--
Tobias Brox, 69°42'N, 18°57'E
Tobias Brox
> Har du mye cash så bør du ha en bank til med høyere rente til sparing.
> Jeg bruker Skandiabanken som bruksbank, og Verdibanken til sparing.
> De pleier å ligger helt på toppen med innskuddsrente - uten gebyrer.
Jeg har også sparekonto i Verdibanken - men er det noen grunn til at
du ikke bruker verdibanken også for brukskonto?
Thomas Skogestad
| Hvor mye er det snakk om, noen få tusenlapper eller mange tusenlapper?
To.
| Er det snakk om et engangstilfelle eller noe som kommer til å gjenta
| seg selv?
Akkurat nå er det et engangstilfelle, men det har jo vært et tilbakevendende
tema pga folk som gir meg kontanter. (Denne gangen ga de som ga meg to i
kontanter to rett på konto.)
| 1. bruk opp pengene i butikk, i stedet for å bruke kort. Du har vel
| julegaver som må handles inn?
news:<33746767...@bacchus.pvv.ntnu.no>
| 2. få hjelp fra slekt/venner
Jeg prøver å bli selvberget... Dessuten vil jeg gjerne ikke svare på hvordan
det har seg at jeg har hatt to tusen kroner liggende på rommet i et år.
| Dersom det er snakk om utbetalingsblankett ifbm studielån/stipend
| (driver de fortsatt på med disse utbetalingsblankettene?)
Tror SLU har oppdaget fremtiden og setter pengene rett inn på konto. I det
minste etter første utbetaling. (Men muligens må du fortsatt stå i kø en gang
i året.)
--
Thomas Skogestad
Slik blir du rik
Her får du oppskriften som kan oppfylle drømmen om rikdom.
http://www.na24.no/naeringsliv/article839832.ece
Thomas Lundquist
> Har du mye cash så bør du ha en bank til med høyere rente til sparing.
> Jeg bruker Skandiabanken som bruksbank, og Verdibanken til sparing.
> De pleier å ligger helt på toppen med innskuddsrente - uten gebyrer.
er det bare meg som får dårlige vibber av navnet "Verdibanken"?
ez
--
Dancing with software.
http://www.linpro.no - men jeg snakker stort sett for meg sjæl.
http://www.linux.no - Linux Norge.
Steinar Børmer
| er det bare meg som får dårlige vibber av navnet "Verdibanken"?
Niks.
Men det ser altså ut til at folk her anbefaler den?
--
SB
When in doubt, use brute force.
-- Ken Thompson
Tobias Brox
> Men det ser altså ut til at folk her anbefaler [Verdibanken]?
De har en av de beste sparekontoene i markedet, med 3.51% fra 28.12.
Navigasjonen på websidene er noe uoversiktlig, det samme med
prisinformasjon. Girering kostet visst tre kroner.
De har også brukskonto - med lavere rente. Så vidt jeg kan se er
eneste forskjell at man kan ha bankkort knyttet opp mot brukskontoen.
Stig Røed
> * Tobias Brox
> | Dersom det er snakk om utbetalingsblankett ifbm studielån/stipend
> | (driver de fortsatt på med disse utbetalingsblankettene?)
>
> Tror SLU har oppdaget fremtiden og setter pengene rett inn på konto. I det
> minste etter første utbetaling. (Men muligens må du fortsatt stå i kø en gang
> i året.)
>
Studielån og semesteravgift kommer rett inn på konto nå ja, så nå er man
særdeles rik to ganger i året ;)
--
Stig Røed
"If you don't think drugs have done good things for us then take all of
your records,tapes and CD's and burn them."
Bill Hicks
Thomas Lundquist
> http://www.dinbank.no/bank/prisliste.asp
så rart at man måtte klikke for å få fram det som faktisk koster
penger i den prislista...
> Nettbanken fungerer fint i linux, men har ikke samme fleksibilitet som
> Skandiabanken siden man må bruke kodekalkulator.
det er ingen ulempe, det er en fordel.
jeg er egentlig ganske overraska over at ingen Skandiabankkunder er
loppa ennå.
Trond Michelsen
>> Nettbanken fungerer fint i linux, men har ikke samme fleksibilitet som
>> Skandiabanken siden man må bruke kodekalkulator.
> det er ingen ulempe, det er en fordel.
>
> jeg er egentlig ganske overraska over at ingen Skandiabankkunder er
> loppa ennå.
Hvorfor det? Fordi det er så enkelt å snappe opp tekstmeldingene eller
brevene med engangspassordet? Eller fordi SSL-sertifikater er dritenkle
å knekke?
--
Trond Michelsen
Thomas Lundquist
> Hvorfor det? Fordi det er så enkelt å snappe opp tekstmeldingene eller
> brevene med engangspassordet? Eller fordi SSL-sertifikater er
> dritenkle å knekke?
engangspassord? det er jo nesten (men bare nesten) det samme som
kodekalkis og er vel noe Skandiabanken heller ikke har brukt?
når man kan laste ned sertifikater hvor som helst ved hjelp av
fødselsnummer og en pinkode så er det jo bare å ha kontroll over den
maskinen som brukes så kan man leke videre.
Thomas Skogestad
| Sist jeg gjorde dette var Posten det billigste, de tok «bare» 35 kroner for
| bryderiet
65 kroner.
Surnadal sparebank i Trondheim har åpent helt til 16 men driver bare med
rådgivning. Andre banker stenger 15.30. (Det gjør forøvrig også postkontoret
på Gløshaugen.)
--
Reklamasjonsfristen for mobiltelefoner skal vare i fem år, har Oslo tingrett
avgjort i en konflikt mellom forbrukere og mobilprodusentene.
http://forbruker.no/digital/nyheter/mobil/article1576705.ece
http://cache.aftenposten.no/multimedia/archive/00493/Dom06-138539TVI-OTI_493246a.doc
Håvard Moen
> når man kan laste ned sertifikater hvor som helst ved hjelp av
> fødselsnummer og en pinkode så er det jo bare å ha kontroll over den
> maskinen som brukes så kan man leke videre.
Det er en stund siden det holdt med fødselsnummer og pinkode for å laste
ned sertifikater, nå må du også ha en engangskode. Denne kan du enten
bestille som sms (gyldig i et kvarter) eller som brev. Dessuten kan du
også velge at sertifikatene kun skal være gyldige en gang.
Peder O. Klingenberg
> når man kan laste ned sertifikater hvor som helst ved hjelp av
> fødselsnummer og en pinkode så er det jo bare å ha kontroll over den
> maskinen som brukes så kan man leke videre.
Nå kan man jo ikke lenger laste ned sertifikatet hvor som helst ved
hjelp av fødselsnummer og pinkode. Man kan bestille et engangspassord
(til preregistrert mobil eller pr snailmail) ved hjelp av
fødselsnummer og pinkode. Så kan man laste ned sertifikatet ved hjelp
av engangspassordet i tillegg til de andre to tingene.
...Peder...
--
Sløv uten dop.
Lars-Erik Østerud
> Jeg har også sparekonto i Verdibanken - men er det noen grunn til at
> du ikke bruker verdibanken også for brukskonto?
Hmmm... Ja, de har vel litt gebyrer på det. Det er bare x antall
gratis uttak er det ikke? Også har de en nettbank løsning med slikt
kodekort, og når alle kodene er brukt opp må man betale for nytt :-(
Men jeg har ikke regnet på det. Hvis de har gratis bankkort (ingen
årsavgift) så går det kanskje opp i opp? Men jeg logger inn ganske
ofte så jeg måtte nok hatt nytt kodekort ganske ofte tror jeg :-)
Også liker jeg Skandiabanken sin nettbank bedre enn de andre.
Lars-Erik Østerud
> er det bare meg som får dårlige vibber av navnet "Verdibanken"?
"Bakgrunnen for etablering av Verdibanken var behovet for en bank med
fokus på sunn og positiv verdiskapning, med en spesiell evne til å
betjene verdibevisste kunder. Det store og mangfoldige
organisasjonsmiljøet i Norge, privatpersoner og virksomheter med
tilknytning til dette miljøet er naturlige kunder for Verdibanken.
Aksjonærer
De største aksjonærene bak Verdibanken er 23 ideelle organisasjoner i
tillegg til Opplysningsvesenets Fond, Tines Pensjonskasse, Mediehuset
Vårt Land AS, og Banco Fondene. Totalt har banken over 200 aksjonærer
bak seg."
Såvidt jeg vet er både humanitære og religiøse organisasjoner med.
Men det ligger ingen liste over aksjonærene (gjorde det før).
For meg høres det ut som en trygghet at de som eier en bank faktisk er
folk med et verdigrunnlag, og ikke bare pengekåte blåruss (som ellers)
Lars-Erik Østerud
> når man kan laste ned sertifikater hvor som helst ved hjelp av
> fødselsnummer og en pinkode så er det jo bare å ha kontroll over den
> maskinen som brukes så kan man leke videre.
Tja, eieren får jo beskjed på e-post når et nytt sertifikat lastes
ned, og man må jo ha PIN-koden og eieres mobil (siden det kommer et
engang passord på mobil også nå). Så så innmari enkelt er det ikke.
Hans Fredrik Nordhaug
> Geir Haatveit <nos...@haatveit.nu> writes:
>
>> http://www.dinbank.no/bank/prisliste.asp
>
> så rart at man måtte klikke for å få fram det som faktisk koster
> penger i den prislista...
>
>> Nettbanken fungerer fint i linux, men har ikke samme fleksibilitet som
>> Skandiabanken siden man må bruke kodekalkulator.
>
> det er ingen ulempe, det er en fordel.
>
> jeg er egentlig ganske overraska over at ingen Skandiabankkunder er
> loppa ennå.
Du tror det er sikrere med kodekalkulator? Da bør du lese noen av
artiklene til Kjell Jørgen Hole - f.eks
<http://www.kjhole.com/WebSec/PDF/Nettbank-3.pdf>
Han holdt et foredrag under NIK 2006 - ref
<http://himolde.no/nik06/plenumNIK2006.htm> - som var oppdatert med data
for 2005-2006 som viser at fortsatt er kodekalkulatorløsning mer
sårbar enn en fast (pin)kode[1] ... Dessverre er ikke dette foredraget
tilgjengelig elektronisk.
Hans
[1] Dette gjelder angrep hvor man bare vil ha tilgang til vilkårlige
kontoer. Hvis man vil ha tilgang til en spesifikk konto, blir bildet
litt annerledes.
--
Støtt Free Software Foundation <http://member.fsf.org/>
Thomas Lundquist
> "Bakgrunnen for etablering av Verdibanken var behovet for en bank med
> fokus på sunn og positiv verdiskapning, med en spesiell evne til å
> betjene verdibevisste kunder. Det store og mangfoldige
> organisasjonsmiljøet i Norge, privatpersoner og virksomheter med
> tilknytning til dette miljøet er naturlige kunder for Verdibanken.
da var det slike verdier de bruker som utgangspunkt i navnet altså.
> For meg høres det ut som en trygghet at de som eier en bank faktisk er
> folk med et verdigrunnlag, og ikke bare pengekåte blåruss (som ellers)
det har vel dukket opp eksempler på at selv slike med "verdigrunnlag"
kan være like ille som blårussen, de skal jo tjene penger til den gode
sak.
men for all del, høres jo ut som en helt grei bank.
Thomas Lundquist
> Det er en stund siden det holdt med fødselsnummer og pinkode for å laste
> ned sertifikater, nå må du også ha en engangskode. Denne kan du enten
> bestille som sms (gyldig i et kvarter) eller som brev. Dessuten kan du
> også velge at sertifikatene kun skal være gyldige en gang.
ahh, ok. det høres bedre ut.
(jeg liker kravet om å bekrefte transaksjonene i tillegg til
innlogging, det får man jo ikke med denne løsnignen men den er bedre
enn slik det var før i det minste)
Tobias Brox
> Hmmm... Ja, de har vel litt gebyrer på det. Det er bare x antall
> gratis uttak er det ikke? Også har de en nettbank løsning med slikt
> kodekort, og når alle kodene er brukt opp må man betale for nytt :-(
> Men jeg har ikke regnet på det. Hvis de har gratis bankkort (ingen
> årsavgift) så går det kanskje opp i opp? Men jeg logger inn ganske
> ofte så jeg måtte nok hatt nytt kodekort ganske ofte tror jeg :-)
> Også liker jeg Skandiabanken sin nettbank bedre enn de andre.
Jeg har sjekket opp litt rundt verdibanken nå.
De har likt gebyr som Skandiabanken på bankkort.
De har et skille mellom brukskonto og sparekonto som jeg synes er litt
kunstig. De eneste forskjellene, slik jeg kan se, er at man ikke kan
ha bankkort tilknyttet brukskontoen, pluss at verdikontoen har høyere
rentefot.
Tobias Brox
> når man kan laste ned sertifikater hvor som helst ved hjelp av
> fødselsnummer og en pinkode så er det jo bare å ha kontroll over den
> maskinen som brukes så kan man leke videre.
skandiabanken har for lengst gått bort fra dette, de krever nå
kvittering pr sms for at folk skal kunne laste ned sertifikater.
Det eneste som gir nogenlunde god beskyttelse mot f.eks. trojanere er
engangskoder (generert f.eks. ved "kodekalkis") ved hver _transaksjon_
(og ikke bare ved hver sesjon/innlogging). Dette innebærer imidlertid
en høy administrativ "kostnad" for brukeren.
Tobias Brox
> > Også liker jeg Skandiabanken sin nettbank bedre enn de andre.
> Jeg har sjekket opp litt rundt verdibanken nå.
Jeg var litt for snar med å sende forrige innlegg, det var noen andre
poeng jeg ville fremheve:
- selv om det kanskje er en sikkerhetsmessig svakhet, så er det (i
allefall for meg) enormt mye lettere å logge inn fra egen laptop uten
noe som helst styr, enn å måtte finne frem kodekort; skandiabanken
logger jeg inn på nesten daglig, og jeg synes ikke det er noe styr å
legge inn regninger eller flytte penger der. Jeg har hatt en
sparekonto i verdibanken en god stund, da jeg skulle logge inn der
fant jeg først ikke kodekortet - etter noen måneder fant jeg
kodekortet, men da husket jeg ikke passordet lengre.
Kodekort/kodekalkulator er greit for folk som har en fast
desktop-maskin de gjør bankoppdragene fra (da kan man feste kortet
til skjermen), og er man på tur uten å ta med egen laptop er det vel
også bedre med engangskoder enn med skandiabankens system med sms'er
og ssl-sertifikater.
- når det gjelder innloggingspassord mener jeg at skandiabanken
er ganske ille, firesifret pinkode gir lav sikkerhet. Verdibanken er
heller ikke så bra, kravet til passordet er kun alfanummeriske tegn,
men minst to tegn og to siffer. Jeg har prøvd å innarbeide et visst
system på selvvalgte passord, slike begrensninger skaper alltid rot.
- jeg tror kontohistorikk blir borte fra nettbanken i skandiabanken
etter 13 måneder. Dette er ganske dumt. Man kan alltids undre seg
litt over om verdibanken er bedre - tilsynelatende har de ubegrenset
med historikk tilgjengelig, men kun i form av arkiverte
PDF-dokumenter. Det tar opptil to minutter å hente hvert slikt
dokument frem; bare historikken for siste måned er lett tilgjengelig.
- kommunikasjon til og fra banken skjer gjennom en "epostkasse" i
selve nettbanken. Det vil si at man faktisk må logge inn for å få
med seg beskjeder fra banken, inkludert innbetalinger! Det er
selvfølgelig en sikkerhetsmessig fordel, da ukryptert epost er
omtrent like sikkert som et åpent postkort (og de
krypteringsstandardene som finnes, til tross for teknisk eksellense,
ikke har nødvendig utbredelse eller brukerforståelse) - men rent
praktisk taper man stort på dette dersom man logger sjeldent inn. Det
burde i allefall vært mulig å be om å få en notifikasjon pr epost om
at man burde logge inn og sjekke postkassa!
- Jeg ser mange svakheter i Skandiabankens systemer, men jeg føler
meg mer komfortabel i Skandiabankens nettbank enn i Verdibanken (som
leier systemer fra nettbank.edb.com), men det er vel ikke umulig at
dette skyldes at jeg er fast Skandiabankbruker.
Rentenivået på sparekonto i verdibanken er såpass mye bedre at jeg
velger å skyfle alt av sparepenger dit - men jeg vokter meg fra å
flytte så mye over at jeg risikerer å måtte flytte penger tilbake i
annet enn ekstraordinære tilfeller! Kanskje jeg kunne hatt en netto
innsparing på 10 kroner pr innlogging i verdibanken dersom jeg hadde
flyttet mer penger over dit, og ca én gang i måneden vært nødt til å
flytte penger tilbake til skandiabanken (eller betale
kredittkortregninger fra verdibanken), men det er rett og slett ikke
verd bryet.
Siden Verdibanken er norsk bank, mens Skandiabanken er svensk, har man
bedre sikring; dersom verdibanken går konkurs er innskudd opptil
2 millioner sikret, mens jeg tror tilsvarende sum er på rundt 200.000
i Skandiabanken. For vanlige kunder har ikke dette noe særlig å si.
Harald Arnesen
> In no.it.os.unix.linux.diverse Thomas Lundquist <er...@zelow.no> wrote:
>> når man kan laste ned sertifikater hvor som helst ved hjelp av
>> fødselsnummer og en pinkode så er det jo bare å ha kontroll over den
>> maskinen som brukes så kan man leke videre.
>
> Det er en stund siden det holdt med fødselsnummer og pinkode for å laste
> ned sertifikater, nå må du også ha en engangskode. Denne kan du enten
> bestille som sms (gyldig i et kvarter) eller som brev. Dessuten kan du
> også velge at sertifikatene kun skal være gyldige en gang.
Og det er veldig irriterende for oss som ikke har mobiltelefon. Det
burde være mulig å registrere en GPG-nøkkel hos Skandiabanken og få
engangskoden tilsendt som e-post.
--
Hilsen Harald.
Håvard Moen
> Det burde være mulig å registrere en GPG-nøkkel hos Skandiabanken og
> få engangskoden tilsendt som e-post.
Et eller annet sier meg at sannsynligheten for dette er sterkt
sammenhengende med naturlige forekomster av flygende griser :)
Men apropo dette, er det noen banker, eller andre selskaper, som har
begynt å signere e-postene de sender ut ennå? I tilfelle hvorfor ikke?
Hvis man visste at alle e-poster fra banken var signert burde det kunne
hjelpe en del mot svindel, eller er jeg for optimistisk på vegne av den
jevne bruker?
Tobias Brox
> Et eller annet sier meg at sannsynligheten for dette er sterkt
> sammenhengende med naturlige forekomster av flygende griser :)
> Men apropo dette, er det noen banker, eller andre selskaper, som har
> begynt å signere e-postene de sender ut ennå? I tilfelle hvorfor ikke?
> Hvis man visste at alle e-poster fra banken var signert burde det kunne
> hjelpe en del mot svindel, eller er jeg for optimistisk på vegne av den
> jevne bruker?
PGP/GPG har dessverre aldri fått noe gjennomslag hos folk flest - og
dessuten har ikke folk flest har ikke nok kunnskap om kryptering til
at det kan ansees som pålitelig.
(forøvrig tror jeg det siste også kan sies om SSL, HTTPS og HTTP ...
men like fullt tror jeg hverken bankene eller det offentlige vil ta i
bruk digitalt signerte eposter i noen signifikant grad i løpet av de
neste tre årene - lengre frem i tid enn dét tør jeg ikke spå).
Lasse G. Dahl
>> [...] ned sertifikater, nå må du også ha en engangskode.
>> Denne kan du enten bestille som sms (gyldig i et kvarter) eller som
* Harald Arnesen:
> Og det er veldig irriterende for oss som ikke har mobiltelefon.
Hvor mange _er_ dere egentlig?
--
Lasse G. Dahl <URL: http://www.lassedahl.com/ >
I'm a citizen of Legoland travellin' incommunicado
Håvard Moen
>> Men apropo dette, er det noen banker, eller andre selskaper, som har
>> begynt å signere e-postene de sender ut ennå? I tilfelle hvorfor ikke?
>> Hvis man visste at alle e-poster fra banken var signert burde det kunne
>> hjelpe en del mot svindel, eller er jeg for optimistisk på vegne av den
>> jevne bruker?
>
> PGP/GPG har dessverre aldri fått noe gjennomslag hos folk flest - og
> dessuten har ikke folk flest har ikke nok kunnskap om kryptering til
> at det kan ansees som pålitelig.
>
> (forøvrig tror jeg det siste også kan sies om SSL, HTTPS og HTTP ...
> men like fullt tror jeg hverken bankene eller det offentlige vil ta i
> bruk digitalt signerte eposter i noen signifikant grad i løpet av de
> neste tre årene - lengre frem i tid enn dét tør jeg ikke spå).
>
Når jeg snakket om signering av e-poster tenkte jeg i første omgang på
S/MIME. Da er det ingenting å konfigurere for brukeren, det er støttet i
så godt som alle e-post lesere og du får noe slikt som en fin grønn linje
med tekst som sier denne e-posten er gyldig, eventuelt en stygg rød med
tekst som sier at den ikke er det. Burde være kurant å få folk til å
skjønne at med mindre e-posten fra banken ser ut til å komme fra banken
og har en fin grønn linje som sier den er ok, slett den. Men igjen, jeg
er kanskje litt for optimistisk på vegne av den jevne bruker.
Du får forresten gratis e-postsertifikater hos Thawte hvis du vil teste
ut S/MIME.
Thore B. Karlsen
<po...@haavard.name> wrote:
>> Det burde være mulig å registrere en GPG-nøkkel hos Skandiabanken og
>> få engangskoden tilsendt som e-post.
>Et eller annet sier meg at sannsynligheten for dette er sterkt
>sammenhengende med naturlige forekomster av flygende griser :)
>Men apropo dette, er det noen banker, eller andre selskaper, som har
>begynt å signere e-postene de sender ut ennå? I tilfelle hvorfor ikke?
>Hvis man visste at alle e-poster fra banken var signert burde det kunne
>hjelpe en del mot svindel, eller er jeg for optimistisk på vegne av den
>jevne bruker?
En av bankene jeg er kunde hos (diger amerikansk bank) sender svar på
henvendelser som passordbeskyttet PDF...
--
Be seeing you.
Geir Harris Hedemark
> Hvis man visste at alle e-poster fra banken var signert burde det kunne
> hjelpe en del mot svindel, eller er jeg for optimistisk på vegne av den
> jevne bruker?
Det at en melding er signert betyr ingenting. Du må undersøke om
sertifikatet tilhører noen du liker.
Noen nevnte flygende griser...
Geir
Petter Gustad
For mange år siden (tror det var rundt tiden da Ståle Schumacher
importerte PGP kildekode i papirform her i landet) så jeg for meg at
f.eks. folkeregisteret ville lagre offentlige PGP nøkler. Videre at
man kunne legimitere seg på f.eks. postkontor eller politistasjon og
levere inn sin nøkkel for lagring hos folkeregisteret.
De flyvende grisene kommer en gang i framtiden og har nok Microsoft
logo velsignet av norske myndigheter.
Petter
--
Sv: Fordi det roter til rekkefølgen i forhold til hvordan man
vanligvis leser tekst.
Sp: Hvorfor er det et problem?
Sv: Top-posting.
Sp: Hva er det mest irriterende du vet på usenet og i e-post?
Tobias Brox
> For mange år siden (tror det var rundt tiden da Ståle Schumacher
> importerte PGP kildekode i papirform her i landet) så jeg for meg at
> f.eks. folkeregisteret ville lagre offentlige PGP nøkler. Videre at
> man kunne legimitere seg på f.eks. postkontor eller politistasjon og
> levere inn sin nøkkel for lagring hos folkeregisteret.
Det har blitt gjort noe arbeid med digital signering på offentlig
nivå. Jeg tror det hele endte opp med en lov eller forskrift som
sa at digitale signaturer var juridisk bindende, dersom nøkkelen var
registrert hos et godkjent firma for nøkkelhåndering eller noe slikt.
Noen som vet mer?
Peter N. M. Hansteen
> * Harald Arnesen:
>> Og det er veldig irriterende for oss som ikke har mobiltelefon.
>
> Hvor mange _er_ dere egentlig?
Jeg kjenner to. med Harald blir det tre.
--
Peter N. M. Hansteen, member of the first RFC 1149 implementation team
http://www.blug.linux.no/rfc1149/ http://www.datadok.no/ http://www.nuug.no/
"First, we kill all the spammers" The Usenet Bard, "Twice-forwarded tales"
20:11:56 delilah spamd[26905]: 146.151.48.74: disconnected after 36099 seconds
Thomas Lundquist
> skandiabanken har for lengst gått bort fra dette, de krever nå
> kvittering pr sms for at folk skal kunne laste ned sertifikater.
og godt er det. lurer på hvorfor de begynte med det...
det var et av de ankepunktene jeg hadde mot Skandiabanken inntil
"Linuxfadesen" i tillegg til manglende filialer.
> Det eneste som gir nogenlunde god beskyttelse mot f.eks. trojanere er
> engangskoder (generert f.eks. ved "kodekalkis") ved hver _transaksjon_
> (og ikke bare ved hver sesjon/innlogging). Dette innebærer imidlertid
> en høy administrativ "kostnad" for brukeren.
jeg synes det er verdt det. Nordea kjører kodekalkis og kodetasting
for å bekrefte betalinger og det føles riktig.
Lasse G. Dahl
> skandiabanken har for lengst gått bort fra dette, de krever nå
> kvittering pr sms for at folk skal kunne laste ned sertifikater.
Og nå introduserer de i tillegg engangspasord fra kodekort eller
via SMS for hver innlogging:
http://www.skandiabanken.no/SKBWEB/VisNyheter/1/1963/Skbweb/Default.aspx
Tobias Brox
> Og nå introduserer de i tillegg engangspasord fra kodekort eller
> via SMS for hver innlogging:
> http://www.skandiabanken.no/SKBWEB/VisNyheter/1/1963/Skbweb/Default.aspx
Ugh.
Trond Michelsen
> Tobias Brox <tob...@stud.cs.uit.no> writes:
>> skandiabanken har for lengst gått bort fra dette, de krever nå
>> kvittering pr sms for at folk skal kunne laste ned sertifikater.
> og godt er det. lurer på hvorfor de begynte med det...
Vel, de fikk jo pepper for at de bare krevde personnummer og pin-kode,
og så lenge ingen gidder å høre på at de hadde innført tiltak mot
brute-forcing, så var det vel opplagt at de måtte gjøre noe.
> det var et av de ankepunktene jeg hadde mot Skandiabanken inntil
> "Linuxfadesen" i tillegg til manglende filialer.
Men da kan du ikke ha vært særlig oppdatert. Jeg har vært kunde i
Skandiabanken siden høsten 2003, og jeg har alltid vært nødt til å
benytte engangskode ved nedlasting av sertifikat.
--
Trond Michelsen
Trond Michelsen
> * Tobias Brox:
>> skandiabanken har for lengst gått bort fra dette, de krever nå
>> kvittering pr sms for at folk skal kunne laste ned sertifikater.
> Og nå introduserer de i tillegg engangspasord fra kodekort eller
> via SMS for hver innlogging:
> http://www.skandiabanken.no/SKBWEB/VisNyheter/1/1963/Skbweb/Default.aspx
Urk. Jeg la merke til dette da jeg logget inn i dag, ja. Trist at de gir
etter for all FUDen og innfører unødvendige "sikkerhetstiltak". Dagens
løsning er mer enn trygg nok.
Vel, godt at de velger kodekort, i hvert fall. Da kan jeg i det minste
lagre det som en tekstfil på en passordbeskyttet webside eller noe sånt.
--
Trond Michelsen
Lars-Erik Østerud
> - kommunikasjon til og fra banken skjer gjennom en "epostkasse" i
> selve nettbanken. Det vil si at man faktisk må logge inn for å få
Hvis du sender en e-post til Verdibanken så kan de ordne så alle
meldinger og bilag kommer rett til din vanlige e-post adresse!
> - Jeg ser mange svakheter i Skandiabankens systemer, men jeg føler
> meg mer komfortabel i Skandiabankens nettbank enn i Verdibanken (som
> leier systemer fra nettbank.edb.com), men det er vel ikke umulig at
Nå kom det jo frem at Skandiabanken også bruker EDB som
underleverandør her når de hadde så mye trøbbel her om dagen
> Rentenivået på sparekonto i verdibanken er såpass mye bedre at jeg
> velger å skyfle alt av sparepenger dit - men jeg vokter meg fra å
> flytte så mye over at jeg risikerer å måtte flytte penger tilbake i
> annet enn ekstraordinære tilfeller! Kanskje jeg kunne hatt en netto
> innsparing på 10 kroner pr innlogging i verdibanken dersom jeg hadde
He he, akkurat som jeg gjør det :-)
> Siden Verdibanken er norsk bank, mens Skandiabanken er svensk, har man
> bedre sikring; dersom verdibanken går konkurs er innskudd opptil
> 2 millioner sikret, mens jeg tror tilsvarende sum er på rundt 200.000
> i Skandiabanken. For vanlige kunder har ikke dette noe særlig å si.
Det er det ikke så mange som tenker på, nei, men det er også et poeng
Folk flest har kanskje ikke så mye penger å sette på bok likevel :-(
Lars-Erik Østerud
> Og nå introduserer de i tillegg engangspasord fra kodekort eller
> via SMS for hver innlogging:
Grrrr... Så for jeg som logger inn hver dag må jeg passe på å
bestille en haug slike kort - som sikkert koster en masse ekstra.
Dette var jo liksom fordelen de hadde fremfor de andre bankene :-(
Lars-Erik Østerud
> > http://www.skandiabanken.no/SKBWEB/VisNyheter/1/1963/Skbweb/Default.aspx
> Der forsvant Skandiabankens eneste fordel mot konkurrentene...
Har allerede påpekt det for dem via en "Ris og ros" mail :-(
Håper at alle andre sender dem en lignende kommentar om dette!
Geir Harris Hedemark
> Urk. Jeg la merke til dette da jeg logget inn i dag, ja. Trist at de
> gir etter for all FUDen og innfører unødvendige
> "sikkerhetstiltak". Dagens løsning er mer enn trygg nok.
Sitter du med informasjon om hvor mye dagens sikkerhetsløsning koster
Skandiabanken i svindel eller synser du bare nå?
Geir
Lars-Erik Østerud
> Sitter du med informasjon om hvor mye dagens sikkerhetsløsning koster
> Skandiabanken i svindel eller synser du bare nå?
Men verifisering via engangskode på mobil kan jeg skjønne at denne
løsningen skal være noe mindre sikker en det de andre bruker.
Du må ha fødselsnummer, PIN-kode, og eierens mobil for å få installert
et sertifikat. Hos de andre er mobilen erstattet med et kodekort eller
en kodekalkulator, men det er vel ikke noe sikrere av den grunn?
Nå ser jeg (desverre) at Skandiabanken også skal få kodekort (i
tillegg til PIN, mobil-engangskode og sertifikat). Ja, da blir det
iallfall enda sikrere, men dyrere (korten må sikkert kjøpes) :-(
Håvard Moen
> Håvard Moen <po...@haavard.name> writes:
>> Hvis man visste at alle e-poster fra banken var signert burde det kunne
>> hjelpe en del mot svindel, eller er jeg for optimistisk på vegne av den
>> jevne bruker?
>
> Det at en melding er signert betyr ingenting. Du må undersøke om
> sertifikatet tilhører noen du liker.
En gyldig signatur betyr at fra-adressen er riktig. For å få en gyldig
signatur må du enten ha installert sertifikatet eller sertifikatet må
være signert av en CA du allerede har installert i e-postleseren. Hvis
man tar en kikk på fra-adressen er man iallefall sikker på fra hvilken
adresse/domene den er sendt og hvis man vet alle alle e-poster fra
f.eks. banken er signerte, blir det mye vanskeligere å sende falske
e-poster «fra» banken.
> Noen nevnte flygende griser...
nøff, nøff :)
Thomas Lundquist
> Vel, de fikk jo pepper for at de bare krevde personnummer og pin-kode,
> og så lenge ingen gidder å høre på at de hadde innført tiltak mot
> brute-forcing,
brute force var ikke det jeg anså som den største risikoen men
trojanere.
> > det var et av de ankepunktene jeg hadde mot Skandiabanken inntil
> > "Linuxfadesen" i tillegg til manglende filialer.
>
> Men da kan du ikke ha vært særlig oppdatert. Jeg har vært kunde i
> Skandiabanken siden høsten 2003, og jeg har alltid vært nødt til å
> benytte engangskode ved nedlasting av sertifikat.
nei, oppdatert har jeg tydeligvis ikke vært :=)
Herman Robak
> Trond Michelsen <trondmm...@crusaders.no> writes:
>
>> Vel, de fikk jo pepper for at de bare krevde personnummer og pin-kode,
>> og så lenge ingen gidder å høre på at de hadde innført tiltak mot
>> brute-forcing,
>
> brute force var ikke det jeg anså som den største risikoen men
> trojanere.
Men gjør det så mye fra eller til om brukerens private maskin får
en trojaner som er spesialist på Skandiabanken? En trojaner kan
«ringe hjem» så snart den har funnet seg til rette, og utvide sin
egen funksjonalitet med oppgraderinger tilpasset den aktuelle bank.
Vanskeligheten er naturligvis at tappingen av kontoen må skje
_mens_ brukeren er pålogget, fra brukerens egen maskin. Men ikke
forvent at en gjennomsnittlig bruker vil oppdage en trojansk nett-
leser som har blitt plassert ved hjelp av et nulldags-hull. På
Linux har vi ikke slangeolje som roper «virus», heller. (og anti-
vare hjelper lite mot «nulldags»)
--
Herman Robak
Thomas Lundquist
> Men gjør det så mye fra eller til om brukerens private maskin får
> en trojaner som er spesialist på Skandiabanken? En trojaner kan
> «ringe hjem» så snart den har funnet seg til rette, og utvide sin
> egen funksjonalitet med oppgraderinger tilpasset den aktuelle bank.
> Vanskeligheten er naturligvis at tappingen av kontoen må skje
> _mens_ brukeren er pålogget, fra brukerens egen maskin.
poenget mitt var at med Skandiabanken (og DnB) så trengte ikke
brukeren å være logga inn. man fikk bare tak i fødselsnummer og
pinkode så kunne man laste ned sertifikatene og gjøre transaksjonene
fra andre kaprede maskiner eller en nettcafé.
nå har de jo gått vekk fra dette (og det leeeenge siden.) så de forstå
det tydeligvis sjøl. hvorfor får vi aldri vite.
> Men ikke
> forvent at en gjennomsnittlig bruker vil oppdage en trojansk nett-
> leser som har blitt plassert ved hjelp av et nulldags-hull. På
> Linux har vi ikke slangeolje som roper «virus», heller. (og anti-
> vare hjelper lite mot «nulldags»)
kapring av løpende sesjoner er et annet problem som slikt sett treffer
enhver nettbank. grunnen til at det ikke har vært no vits i å gjøre
dette er jo at phishing funker så aldeles utmerket og er vesentlig
enklere.
Jan Ingvoldstad
> Studielån og semesteravgift kommer rett inn på konto nå ja, så nå er
> man særdeles rik to ganger i året ;)
10 ganger i året, nå som det er månedlige utbetalinger i studietida.
--
brukergrensesnitt n1
1. skille som avskjærer brukeren fra å bruke en gjenstand, ofte en datamaskin.
2. fastsatt og uforanderlig bilde av hvordan en datamaskin kreves brukt.
3. uspiselig abstraksjon over menneskers utilstrekkelighet.
Tobias Brox
> nå har de jo gått vekk fra dette (og det leeeenge siden.) så de forstå
> det tydeligvis sjøl. hvorfor får vi aldri vite.
Jeg fulgte ikke så godt med på den tiden, men det var vel et
white-paper som ble sluppet som påpekte hvor lett det var å bryte seg
inn i Skandiabanken vha brute-force. Så ble det styr i media, og så
fant Skandiabanken ut at det ville være Lurt å kreve SMS-verifisering
av nye sertifikater.
> kapring av løpende sesjoner er et annet problem som slikt sett treffer
> enhver nettbank.
Ikke Kredittkassen / Nordea. De har vel alltid krevd engangskode ved
hver eneste transaksjon. Selv dette er vel ikke helt sikkert, dersom
man har full kontroll over klientmaskinen kan man vel stjele
engangspassordet i det det blir tastet inn.
Jan Ingvoldstad
> Ikke Kredittkassen / Nordea. De har vel alltid krevd engangskode ved
> hver eneste transaksjon. Selv dette er vel ikke helt sikkert, dersom
> man har full kontroll over klientmaskinen kan man vel stjele
> engangspassordet i det det blir tastet inn.
Men ingen av disse tilbydde beskyttelse mot spoofing av selve banken.
Det gjør den nå forholdsvis gamle løsningen til Postbanken, samt den
"nye" løsningen til Nordea.
Tobias Brox
> Det gjør den nå forholdsvis gamle løsningen til Postbanken, samt den
> "nye" løsningen til Nordea.
Hvordan fungerer det?
Thomas Lundquist
> Jeg fulgte ikke så godt med på den tiden, men det var vel et
> white-paper som ble sluppet som påpekte hvor lett det var å bryte seg
> inn i Skandiabanken vha brute-force. Så ble det styr i media, og så
> fant Skandiabanken ut at det ville være Lurt å kreve SMS-verifisering
> av nye sertifikater.
da var det flere grunner til at det var lurt ja.
> > kapring av løpende sesjoner er et annet problem som slikt sett treffer
> > enhver nettbank.
Apropos; en annen bank som hadde like dårlig sikkerhet, DnB (banken
deres var vel laga av Accidenture og brukte MS Wallet) var i
TV2-nyhetene igår. noen har tydeligvis tatt seg tid til å bruke
trojanere til å kapre nettbanksesjoner.
så jeg tok feil igjen, phishing holdt ikke og kapring av sesjoner kom
fortere enn jeg trodde.
> Ikke Kredittkassen / Nordea.
jeg glemte å nevne det i det innlegget ja. bruker Nordea og synes som
sagt at det er en fin ting.
> De har vel alltid krevd engangskode ved
> hver eneste transaksjon. Selv dette er vel ikke helt sikkert, dersom
> man har full kontroll over klientmaskinen kan man vel stjele
> engangspassordet i det det blir tastet inn.
det krever en del mere jobb å få til og det er vel i den bransjen som
i de andre kriminelle bransjene: er det vanskelig går man til de som
er enklere å ta.
Thomas Lundquist
> Apropos; en annen bank som hadde like dårlig sikkerhet, DnB (banken
> deres var vel laga av Accidenture og brukte MS Wallet) var i
> TV2-nyhetene igår. noen har tydeligvis tatt seg tid til å bruke
> trojanere til å kapre nettbanksesjoner.
Det var forresten ikke bare DnB men også Sparebank1.
> så jeg tok feil igjen, phishing holdt ikke og kapring av sesjoner kom
> fortere enn jeg trodde.
men jeg finner ikke noe i nettavisene om dette. det er vel viktigere
med intervjuer av Wenche Foss og Eli Hagen.
Thomas Lundquist
> men jeg finner ikke noe i nettavisene om dette. det er vel viktigere
> med intervjuer av Wenche Foss og Eli Hagen.
fant no til slutt:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/12/22/486933.html
ez, som ikke skal svare seg selv mer for denne gangen, kanskje.
Jan Ingvoldstad
> [Jan Ingvoldstad, om spoofing-beskyttelse]
>> Det gjør den nå forholdsvis gamle løsningen til Postbanken, samt den
>> "nye" løsningen til Nordea.
> Hvordan fungerer det?
Det vanlige med kodekalkulatorer -- slik den Kreditkassen i sin tid
benyttet -- var at kunden på valgte punkter i prosessen ble bedt om å
taste inn sin PIN-kode på kalkulatoren, og deretter oppgi engangskoden
til banken.
Hos Postbanken (og Nordea nå, har jeg blitt fortalt), så vil banken i
_tillegg_ oppgi en kode som skal samsvare med noe som står på
kodekalkulatoren, men som du ikke har fortalt den angitte banken.
Dermed kan ikke en liksom-bank bare si "ok" til disse engangskodene
som du taster inn og muligens finne ut av hemmeligheter du har; en
ekstra angrepsmulighet har blitt sperret.
Tobias Brox
> Dermed kan ikke en liksom-bank bare si "ok" til disse engangskodene
> som du taster inn og muligens finne ut av hemmeligheter du har; en
> ekstra angrepsmulighet har blitt sperret.
Muligheten for "man in the middle" er fortsatt ikke avsperret.
Kjetil Torgrim Homme
>
> Hos Postbanken (og Nordea nå, har jeg blitt fortalt), så vil
> banken i _tillegg_ oppgi en kode som skal samsvare med noe som
> står på kodekalkulatoren, men som du ikke har fortalt den angitte
> banken.
i Postbanken sin kodekalkulator får du fram ein kode på åtte siffer
etter å ha tasta PIN, du skal kun taste inn dei seks fyrste på
innloggingsskjermen. dei to siste vil banken oppgi til deg som
stadfesting. (med atterhald, eg har ikkje brukt dette på fire år.)
--
Kjetil T.
Kjetil Torgrim Homme
>
> [Jan Ingvoldstad]
> > Dermed kan ikke en liksom-bank bare si "ok" til disse
> > engangskodene som du taster inn og muligens finne ut av
> > hemmeligheter du har; en ekstra angrepsmulighet har blitt
> > sperret.
>
> Muligheten for "man in the middle" er fortsatt ikke avsperret.
viss vi kan forutsetje at CA-lista til nettlesaren ikkje er
modifisert, vil SSL løyse mellommannproblemet.
--
Kjetil T.
Jon Haugsand
Bekreftes.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 45 00 39 94
Gordon Spangelid
> Studielån og semesteravgift kommer rett inn på konto nå ja, så nå er man
> særdeles rik to ganger i året ;)
Semesteravgiften går _ut_ av kontoen 2 ganger i året.
Det er en saksopplysning.
Studielånet er noe hyggelig som går inn på konto i studietiden, og en
mare til den betalt når du er ferdig.
Gordon
Thomas Skogestad
| Og nå introduserer de i tillegg engangspasord fra kodekort eller
| via SMS for hver innlogging:
Fikk et slikt kort i posten i dag. På størrelse med et bankkort. Det er en
svart stripe på baksiden.
I det vedlagte brevet sies det:
«For å øke sikkerheten ytterligere, vil vi i de nærmeste dagene gjøre en
endring ved innlogging i nettbanken.
I tillegg til fødselsnummer og din personlige kode (PIN), trenger du
engangspassord hver gang du logger inn i nettbanken. Du vil bli bedt om å
bruke ett av de 50 ulike engangspassordene på vedlagte kodekort. Du vil motta
nytt kodekort i god tid før du har brukt opp disse kodene.»
Det burde gå greit å kopiere kortet eller skrive av alle kodene.
--
Thomas Skogestad
Lars-Erik Østerud
Og det var ENDA VERRE enn jeg hadde fryktet.
Ikke bare må jeg taste en ekstra kode for å logge meg inn...
Men de bruker BÅDE tall og bokstaver, og hele 6 SIFFER !!
(andre banker bruker 4 sifrete tall, mye lettere å taste
siden alt er på nummertastaturet, nå blir det så pesete)
I tillegg er fonten og skriften så liten/uleselig at min
samboer som har briller nå må ha meg til å lese kodene !
Bra jobba, Skandiabanken! Dette tjener dere kunder på :-(
Joakim Hansen
"Lars-Erik Østerud" <.@.> skrev i melding
news:650f2$45953345$54d05007$18...@news.chello.no...
Jeg tror de vil tjene kunder på det. Alle vil vel ha det så sikkert som
mulig. At det er 6 siffer er ikke så farlig, det år greit å huske 6. Mer en
det ville vært tungvint.
Lars-Erik Østerud
> mulig. At det er 6 siffer er ikke så farlig, det år greit å huske 6. Mer en
> det ville vært tungvint.
Hadde det enda vært 6 tall så. Det går kjapt å huske, og kjapt å taste
på nummertastaturet. Men å huske en kombinasjon av 6 tall og bokstaver
MENS man skal finne dem igjen spredt over hele tastaturet? Jeg kommer
til å måtte se på kortet (lete etter rett kode, så lese neste bokstav,
så taste denne) for hvert siffer (4 tall husker man i hodet).
Også skal man i tillegg taste fødselsnummer og PIN-kode som før :-/
Og den lille skriften og utydelige fonten vil jo iallfall skremme bort
de over 40 som har turt å prøve en nettbank (selv jeg hadde problemer)
Joakim Hansen
"Lars-Erik Østerud" <.@.> skrev i melding
> Hadde det enda vært 6 tall så. Det går kjapt å huske, og kjapt å taste
> på nummertastaturet. Men å huske en kombinasjon av 6 tall og bokstaver
> MENS man skal finne dem igjen spredt over hele tastaturet? Jeg kommer
> til å måtte se på kortet (lete etter rett kode, så lese neste bokstav,
> så taste denne) for hvert siffer (4 tall husker man i hodet).
> Også skal man i tillegg taste fødselsnummer og PIN-kode som før :-/
>
> Og den lille skriften og utydelige fonten vil jo iallfall skremme bort
> de over 40 som har turt å prøve en nettbank (selv jeg hadde problemer)
Om det er 6 tall/bokstaver så går også dette greit nok, men det er også
grensen.
Kan egentlig ikke skjønne at dette er noe å henge seg opp i. Det er jo for å
gjøre det sikrere, og det vil vel alle.
Thomas Skogestad
| Den har vi også. (Tidligere i år flyttet de fra gamle Strindens sparebank,
| hvor Fokus bygger nytt hovedkontor og inn i lokaler (på skrå over gaten)
| hvor også Fokus holder til i dag.)
Bilde tatt da Handelsbanken holdt til der:
http://webtools.klapp.no/data/ecdahl/bilder/35.jpg
http://www.ecde.no/eiendetails.php?id=29
(Det gule bygget til høyre huser Domstoladministrasjonen, tidligere var det
et trygdekontor der. I "mellomrommet" bygger Fokus nytt.)
| Jeg har en del kontanter. Hva er den billigste måten å få disse inn på min
| konto i Skandiabanken på?
Løsning: Jeg har brukskonto i Fokus. Gikk innom filialen i Søndre gate i
Trondheim i går, ca ti minutter før 14.
(Jeg vet ikke om det er mulig å trekke regninger fra sparekonti, men jeg har
i det minste brukskonto (som ikke er i særlig bruk) i Fokus. Finn aldri på å
avslutte en konto. Bankene tar godt betalt for det.)
Å sette inn penger var gratis, men å betale regningen kostet 40 kroner.
(Jeg valgte å betale regningen direkte og ikke overføre pengene til min egen
konto i Skandiabanken.)
Ikke helt det det står her: http://www.fokus.no/Link/servicetjenesterpriser
Produkter over skranke
Giro belastet konto
+ porto for kvittering (kvittering kun per post) kr 30,00
[jeg trodde det var dette jeg benyttet av da jeg satte inn
penger og så leverte giro]
Manglende dekning for giroblankett kr 50,00
Giro kontant egne/fremmede kunder kr 60,00
Giro uten mottakers kontonummer kr 75,00
Utbetaling av utbetalingsanvisning kr 33,00
Overføring mellom egne konti over
skranke/kundesenter kr 30,00
Overføring til annen kundes konto i Fokus Bank kr 30,00
Overføring til annen kundes konto i annen bank kr 40,00
[giroen hadde KID-nummer, det tastet damen i skranken inn på tastaturet]
Tillegg per melding/bilag kr 10,00
Jeg har forøvrig ikke greid å oppdrive noen banker med skrivebord og giroer.
Finnes de? (For tiden stenger de så pokkers tidlig at jeg riktignok ikke har
vært innom særlig mange.)
Da jeg forlot banken oppdaget jeg at de stenger 14.
Forøvrig åpner Gjensidige bank og litt av hvert i Søndre, i de tidligere
lokalene til DnB, 1. februar 2007. I Søndre ligger også Sparebanken
Midt-Norge og Selbu sparebank.
Nettbank i Fokus koster 100 kroner året.
http://www.fokus.no/Link/nettbankpriser
(Jeg har også brevgiro i en annen bank, men aner ikke hvor de er, hvilken
bank det er eller hvorvidt avtalen er oppsagt.)
--
Thomas Skogestad
Bankkunder er gisler. Professor hevder at kundene får svi for bankenes nye
selvbetjeningsløsninger. (29. des. 2006)
http://forbruker.no/pengenedine/bankogforsikring/article1583748.ece
Karl Erik Birkeland
> Fikk et slikt kort i posten i dag. På størrelse med et bankkort. Det
> er en svart stripe på baksiden.
Mitt har ingen stripe...
--
Karl Erik Birkeland, MDNV
Odd H. Sandvik
Hvis du har et problem bør du ta det opp med Skandiabanken. Du skal
ikke se bort fra at de er lydhøre for problemer som angår svaksynte.
--
Odd H. Sandvik
Sturle Fladmark
Skandiabanken hører faktisk på sine kunder. Det er de etter min erfaring
helt alene om.
Alle andre norske banker har som attityd at nettbanken deres er perfekt,
100% sikker, fullkomment brukervennlig, og vil ikke ha noe av
impertinente kunder som kommer og forteller dem noe annet.
Jeg har ikke kommet noen vei med den merkverdige knølete
java-applet-nettbanken som Terra har smørt i hop for Sparebankene.
Alle henvendelser blir høflig avvist.
De kunne ikke gjøre noe med noe, funksjonaliteten forsvant når de tok
alt ut av browseren, og de er ikke villige til å endre noe i den
hjemmestrikka appleten, for det kunne gå ut over sikkerheten (Terra har
en utrolig sikker nettbank ifølge seg selv - noe de i ramme alvor har
trodd like til forrige uke da nettbanken deres ble hacket.)
Norske nettbanker er brukerfiendtlig hjemmestrikka amatørsøl.
Skandiabanken er i denne sammenhengen blant de bedre. Å måtte legge på
et kodekort er i absolutt et skritt i feil retning, vi trenger en felles
sikker måte å identifisere oss på på nett.
--
Sturle Fladmark
Lars-Erik Østerud
> Skandiabanken hører faktisk på sine kunder. Det er de etter min erfaring
> helt alene om.
Det er faktisk sant. Jeg klaget på at menyene deres ble rotet til i
Firefox, og bare noen dager senere var det fikset (ok, de hadde
kanskje flaks med at den nye versjonen ikke hadde samme feilen :-)
MEN de er ikke snille med de som har gammel skjerm. Nettbanken deres
har fast bredde på 1024, så har du 1024x768 må du slå av bookmarks,
har du 800x600 er du lost .-)
> Skandiabanken er i denne sammenhengen blant de bedre. Å måtte legge på
> et kodekort er i absolutt et skritt i feil retning, vi trenger en felles
> sikker måte å identifisere oss på på nett.
Hva skjedde med prosjektet med eID? Etter at Ergo solgte sin del til
BBS for å få et felles system så har det vært helt stille.
Løsningen de har valgt på "MinSide" er jo toppen av kronglethet. Selv
om du registrerer deg og velger passord må du likevel lete frem
skattekortet hver gang for å taste inn PIN-kode derfra for innlogging.
Tobias Brox
> Hadde det enda vært 6 tall så. Det går kjapt å huske, og kjapt å taste
> på nummertastaturet.
Nummertastatur? Er dere regnskapsfolk eller hva? I allefall ikke
laptop-brukere? :-)
Det klart beste er 6 bokstaver, med annenhver vokal og annenhver
konsonant, samt bruk av diftonger - dette er lett å huske, lett å
taste på tastaturet (selv for oss laptopbrukende ikke-regnskapsfolk),
og innebærer god nok sikkerhet.
Tobias Brox
> Kan egentlig ikke skjønne at dette er noe å henge seg opp i. Det er jo for å
> gjøre det sikrere, og det vil vel alle.
"Sikkerhet" er blitt et uangripelig argument som kan brukes i nær sagt
enhver sammenheng. Det er bare for dumt å innføre vilkårlige tiltak
for å øke sikkerheten. Det er i visse sikkerhetskretser en kultur av
taushet. Jeg har vanskelig for å akseptere sikkerhetstiltak som ikke
er velbegrunnede.
Etthvert sikkerhetstiltak innebærer ulemper (kostnader), og man må
alltid se på om den økte sikkerhetsgevinsten er stor nok til å
forsvare den økte kostnaden. Det er ikke uvanlig at kommersielle
tjenesteleverandører helt bevisst tolererer litt svindel eller risiko
fordi en økning av sikkerhetsnivået vil føre til såpass mye bryderi at
man mister kunder. I tilfeller hvor man ikke behøver å være redd for
en kundeflukt trenger man ikke ta slike hensyn.
Jeg regner med at problemet med Skandiabankens løsning pr i dag går på
at uvedkomne kan stjele både sertifikat og pinkode vha trojanere eller
simpelt tyveri, men om dette stemmer, og i hvilken grad dette faktisk
er et problem i dag, det kan vi som bare spekulere i.
I mitt tilfelle er kostnaden såpass stor at det utvilsomt vil gå ut
over kundeforholdet mitt i noen grad - blandt annet har jeg også hatt
sparekonto i verdibanken over lengre tid med adskillig bedre
rentevilkår, men har ikke brukt den aktivt nettopp fordi det kreves
kort med engangskoder for å logge inn, og dette har jeg ansett som for
mye bryderi - nå vil det være enklere å logge inn i verdibanken, og
jeg kommer nok til å bruke denne i større grad fremover.
Sist jeg fant kodekortet til verdibanken ble jeg glad, la det på
bordet ved siden av laptop'en og tenkte jeg skulle logge inn der så
snart jeg fikk tid - bare minutter senere hadde toåringen funnet
kortet og gjemt det et helt annet sted :-)
Lars-Erik Østerud
> Etthvert sikkerhetstiltak innebærer ulemper (kostnader), og man må
> alltid se på om den økte sikkerhetsgevinsten er stor nok til å
Dessuten kan det virke mot sin hensikt. Ta passord på jobben f.eks.
Før var det lov med et enkelt passord og det varte i et helt år.
Da husket alle det i hodet og ingen andre enn dem visste om det.
NÅ må passordet være minsy 8 tegn, og innholde både små og store
bokstaver, og byttes annenhver måned. INGEN klarer å huske det i
hodet, og det fører til at de skriver det ned et eller annet sted.
Og den økte sikkerheten, hva skjedde da med den :-)
Samme med kodekort. Hos Skandibanken brukte de før sertifikat (som man
måtte få engangspassord på mobilen for å laste ned) og PIN-kode. Dette
var sikkert (vrien å hente ned sertifikat uten min mobil) og brukeren
husket alt i hodet.
Nå har de slengt på kodekort med en LANG kode som er vrien å taste
(både tall og bokstaver). Det blir sikker mye feilinnlogging, og
kodekorten kommer til å ligge på bordet eller i skrivebordsskuffen.
Hva gir det av økt sikkerhet. Ingen verdens ting!
> Sist jeg fant kodekortet til verdibanken ble jeg glad, la det på
> bordet ved siden av laptop'en og tenkte jeg skulle logge inn der så
Løsningen deres er faktisk dårligere enn Skandiabanken sin gamle.
De har jo ikke sertifikat, så alle som kan din PIN-kode og har funnet
ditt kodekort kan logge seg inn! Det kan man ikke hos Skandiabanken
(selv uten kodekort) da det er ganske vrient å få nytt sertifikat.
Lars-Erik Østerud
> Nummertastatur? Er dere regnskapsfolk eller hva? I allefall ikke
> laptop-brukere? :-)
Har punchet noen tusen fakturaer i min ungdom ja :-)
Og jeg kan talltastaturet utenatt så det går greit å taste i blinde.
En kode med bokstaver blir både værre og huske, og mye værre å taste.
Kjetil Torgrim Homme
>
> Finn aldri på å avslutte en konto. Bankene tar godt betalt for
> det.
det er gratis i Postbanken. eg var i grunnen litt redd for at dei
ville kreve pengar for kodekalkulatoren som eg hadde rota bort for tre
år sidan, men neidå, eg fekk heile saldoen og renter attpå kontant
rett i handa.
--
Kjetil T.
Tobias Brox
> NÅ må passordet være minsy 8 tegn, og innholde både små og store
> bokstaver, og byttes annenhver måned. INGEN klarer å huske det i
> hodet, og det fører til at de skriver det ned et eller annet sted.
> Løsningen deres er faktisk dårligere enn Skandiabanken sin gamle.
Jeg antar at du med "Skandiabankens gamle løsning" mener den som
fortsatt er i drift i dag. Hvis ikke, så er jeg uenig.
> De har jo ikke sertifikat, så alle som kan din PIN-kode og har funnet
> ditt kodekort kan logge seg inn!
Med Skandiabankens _gamle_ løsning trengte man ikke annet enn
PIN-koden - og en firesiffret pinkode kan man jo bryte ved
brute-force! Sikkerheten man hadde i sertifikatløsningen var svært
lav, ettersom man kunne hente ned nytt sertifikat bare ved å ha
kjennskap til pin-koden. Riktignok ble det sendt ut en epost, men
hvilken sikkerhet er det i dét?
SMS-løsning + sertifikat er noe slitsomt når man må basere
internettilgangen sin på tilgang fra tilfeldige PC'er, men den ekstra
sikkerheten var utvilsomt verd såpass.
Dersom man har full tilgang til en klientdatamaskin, f.eks. gjennom en
trojaner, så har man i teorien mulighet både til å snappe opp pin-kode
og til å kopiere ut sertifikatet. Kodekort gjør det vanskeligere med
et slikt angrep, siden koden hentes utenfra datamaskinen er man nødt
til å i stedet stjele sesjonen, noe som er vanskeligere.
Tobias Brox
> Og jeg kan talltastaturet utenatt så det går greit å taste i blinde.
> En kode med bokstaver blir både værre og huske, og mye værre å taste.
De fleste av oss greier vel å taste ord på tastaturet i blinde? Koder
er derimot noe herk ... så det perfekte, ut fra et brukerståsted, er
"leselige" sammensetninger av konsonanter og vokaler. Ved seks
bokstaver er sikkerheten god nok, skulle jeg mene ...
Lars-Erik Østerud
> Jeg antar at du med "Skandiabankens gamle løsning" mener den som
> fortsatt er i drift i dag. Hvis ikke, så er jeg uenig.
Ja, den de bruker nå frem til de begynner med kodekort.
Lars-Erik Østerud
> er derimot noe herk ... så det perfekte, ut fra et brukerståsted, er
> "leselige" sammensetninger av konsonanter og vokaler. Ved seks
> bokstaver er sikkerheten god nok, skulle jeg mene ...
Det er ikke dette, kortet er fullt av W'er, X'er og andre ukurante
tegn, og med den fonten de har valg (liten Courier) tror jeg nok endel
vi lha litt problemer med å se forskjell på en del av bokstavene også
Kjetil Torgrim Homme
>
> Med Skandiabankens _gamle_ løsning trengte man ikke annet enn
> PIN-koden - og en firesiffret pinkode kan man jo bryte ved
> brute-force!
nei, kontoen vert sperra etter tre feilaktige forsøk (ja, dette opnar
trivielt for DOS-åtak).
> Sikkerheten man hadde i sertifikatløsningen var svært lav,
> ettersom man kunne hente ned nytt sertifikat bare ved å ha
> kjennskap til pin-koden. Riktignok ble det sendt ut en epost, men
> hvilken sikkerhet er det i dét?
du måtte også ha tilgang til kontoeigaren sin mobiltelefon (eller
postkasse, om du er tolmodig).
--
Kjetil T.
Tobias Brox
> > Med Skandiabankens _gamle_ løsning trengte man ikke annet enn
> > PIN-koden - og en firesiffret pinkode kan man jo bryte ved
> > brute-force!
> nei, kontoen vert sperra etter tre feilaktige forsøk (ja, dette opnar
> trivielt for DOS-åtak).
... hvilket man glatt kommer seg unna ved å bruke forskjellig
fødselsnummer på hvert forsøk.
> > Sikkerheten man hadde i sertifikatløsningen var svært lav,
> > ettersom man kunne hente ned nytt sertifikat bare ved å ha
> > kjennskap til pin-koden. Riktignok ble det sendt ut en epost, men
> > hvilken sikkerhet er det i dét?
> du måtte også ha tilgang til kontoeigaren sin mobiltelefon (eller
> postkasse, om du er tolmodig).
Det er med dagens løsning. Før i tiden var den eneste sikkerheten med
sertifikatet at man fikk en epost tilsendt hver gang sertifikatet ble
nedlastet.
Thomas Skogestad
Querying whois.norid.no...
Domain Information
Domain Name................: skandibanken.no
...
Additional information:
Created: 2006-04-10
Last updated: 2006-04-18
NORID Handle...............: EBT2O-NORID
Organization Name..........: E B TENDEN
Organization Number........: 982190673
Post Address...............: Elisenbergveien 7
Postal Code................: N-0265
Postal Area................: OSLO
Country....................: NO
Phone Number...............: +47 22 54 82 32
Fax Number.................:
Email Address..............: mbaumg...@theyorkgroup.com
Additional information:
Last update: 2006-03-13
Adressen ligger like nedenfor Bygdøy Allé. Søk på adressen i tlf.no viser at
bl.a. Cre Nhoerl Ohttr Graqrn bor der. (Oppslag på telefonnummeret gir ikke
treff.)
Vel, http://www.skandibanken.no tar deg rett til
http://www.skandiabanken.no/SkbWeb/
--
Thomas Skogestad
Stortinget blir eitt. Neste stortingsperiode er det slutt: Lagtinget og
Odelstinget blir avskaffa og blir historie etter å ha eksistert i 195 år.
http://www.bt.no/innenriks/article327518.ece (27. des. 2006)
Petter Gustad
> Flyttet nettopp boliglånet til www.dinbank.no (Sparebanken Øst står
Er det noen som har noe er faring med Ya (www.ya.no). De har meget bra
priser og er medlem av det norske bankgarantifondet, men er det noen
som har erfaring med bruk av banken?
Petter
--
Sv: Fordi det roter til rekkefølgen i forhold til hvordan man
vanligvis leser tekst.
Sp: Hvorfor er det et problem?
Sv: Top-posting.
Sp: Hva er det mest irriterende du vet på usenet og i e-post?
Tobias Brox
> Er det noen som har noe er faring med Ya (www.ya.no). De har meget bra
> priser og er medlem av det norske bankgarantifondet, men er det noen
> som har erfaring med bruk av banken?
Nettbanken deres funker ikke, kommer opp fæle feilmeldinger om at man
må ha spesifikke browserversjoner for å kunne bruke den.
Arne Hanssen
(www.cultura.no) være et alternativ? Nettbanken deres fungerer vet jeg.
--
Vennlig hilsen / Best regards |\ ___,,--, _
Arne Hanssen, Senja, Norway /,`--'' \-,,__,'/
Linux counter #276306 |,4 ) )_ ) /~-----'
---------------------------------'---^~(_/-_)--(_/_)-------
Thomas Skogestad
http://www.gjensidigebank.no/
(samme som http://www.gjensidige.no/ )
Gratis nettbank. (Men krever gratis kodebrikke.)
Den er visst helt ny. Strengt tatt trodde jeg at jeg allerede hadde (eller i
det minste har hatt) konto der. Men det var kanskje Gjensidige Nor eller DnB
Nor. Jeg greier ikke å holde styr på disse. Bankene pøser på med brev som
forteller om renteopp- -og ned-ganger. Jeg orker sjelden å åpne dette
brevberget. Men snart er det årsoversikttid igjen, tror jeg skal lage en
oversikt over hvilke bankkonti jeg har.
Jeg antar at de har fysiske filialer. Gjensidige åpner bank- og
forsikringskontor i DnBs gamle lokaler i Søndre gate i Trondheim om noen
uker.
--
Thomas Skogestad
DVD billigst i Norge
http://forbruker.no/pengenedine/teleoginternett/article1593054.ece
http://forbruker.no/pengenedine/teleoginternett/article1593080.ece
Kjetil Torgrim Homme
fungerer for meg i Firefox, det ser heilt greit ut. (Konqueror takla
ikkje Java-appleten deira, neppe yA sin feil.) Skandiabanken sitt
brukargrensesnitt meir oversiktleg og straumlinjeforma, synest eg, men
det er kanskje ei vanesak.
--
Kjetil T.
Thomas Skogestad
| I Trondheim finnes Surnadal sparebank (åpnet i sommer,
Vis-a-vis Olavshallen, på skrå overfor Royal Garden.
| Surnadal: http://www.bank.no/
http://www.surnadal-sparebank.no/ sier:
«Den 1. oktober 2001 fusjonerte Surnadal Sparebank og Stangvik Sparebank til
Surnadal & Stangvik Sparebank. Fra samme dato endret vi bankenes webadresser
fra henholdsvis www.surnadal-sparebank.no og www.stangvik-sparebank.no til
den nye bankens webadresse:
Surnadal var beste BSU-bank i Dine pengers Bank-NM i fjor.
http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=182010 (08.02.2006)
2,89 % rente. Wow.
Nå gir de 4,40 %, men «forutsetter helkunde».
http://www.bank.no/activeweb.cfm?a_id=538
Nye Gjensidige bank gir 4 %, Fokus 3,75 %.
En oversikt i Dagbladet 28. desember viste at Nesset sparebank var best på
BSU med 4,25 %.
--
Thomas Skogestad
http://www.fool.com/personal-finance/general/2006/12/16/holiday-tipping-in-a-nutshell.aspx
http://www.dagbladet.no/tegneserie/rocky/?1168988400 (onsdag 17. jan 2007)
http://www.dagbladet.no/tegneserie/rockyarkiv/tmp/31a6944d8443162c0f7168e33d9fb312.gif
Thomas Skogestad
| Bank med både fysiske filialer og minimale gebyrer er visst ikke så
| lett å få til.
Fokus bank har et fordelsprogram kalt 24/7 og nå er det gratis.
(Vet ikke hva det kostet før, men flere aviser har i dag en tosiders
redaksjonell annonse for at de har kuttet ut gebyrer. I Adressa er omtrent
halvparten et svært bilde av en konserndirektør. Avisene som for ikke så
veldig lenge siden var fullformat er blitt veldig flinke til å fylle opp
tabloidsidene, ikke med tekst men med bilder.)
«Fjerner gebyrene
Krigen om bankkundene blir tøffere. I dag fjerner Fokus Bank gebyrene på
dagligdagse banktjenester -- som den første fullservicebank i Norge.»
http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1015363.ece
«Storbank kutter gebyrene
Fokus Bank dropper årsavgift på kort og konto, og er dermed den første
storbanken som blir gebyrfri. De rene nettbankene er overrasket.»
http://www.bt.no/na24/article481500.ece
«Fokus fjerner gebyrene
Nå er det ikke bare de rene nettbankene som er gebyrfrie. Fokus Bank kutter
nesten alle gebyrene, slik Storebrand gjorde for tre år siden.»
http://forbruker.no/pengenedine/article2210252.ece
Dette koster banktjenestene (sammenligner DnB Nor, Nordea, Fokus, Storebrand
og Skandiabanken; her har Fokus bare 0,10 % på innskuddsrenten, men ifølge
Fokus selv tilbyr de *hele* 0,20 %)
http://cache.aftenposten.no/multimedia/archive/00681/_FOKUS_jpg_681677a.jpg
Dermed ser det ut til at det finnes en bank med fysiske filialer som lar deg
sette inn penger på kontoen (har kassefunksjon[1]) og som har gratis
nettbank.
Det som koster noe ved vanlig bruk er:
debetkort
Uttak i andre bankers minibanker: 7 kroner
Uttak i utenlandsk minibank: 30 kroner
Valutapåslag ved bruk av kort i utlandet: 1,75 %
kredittkort (Fokus Mastcard/365 Privat Mastercard)
rentefritt i 45 dager
Uttak i minibank Norge: 35 kroner + 1,5 % av uttaksbeløp
Uttak i minibank utlandet: 75 kroner + 1,5 % av uttaksbeløp
Valutapåslag ved bruk av kort i utlandet: 1,75 %; 2 % hvis utenfor Europa
Rentesats ved bruk av kredittrammen: 1,63/1,70 % per måned
Cashback: 3,65 % ved kjøp av drivstoff eller møbler, 1 % på andre kjøp.
(Møbler er visst kjøp i butikker som IKEA, Skeidar, Møbelringen og Bohus.
Dette gjelder vel uavhengig av om man faktisk kjøper møbler der? Ifølge
http://www.365direkte.no/365privat så får man 3,65 % "i butikker definert
innenfor MasterCard systemet som bensinstasjoner og møbelforretninger.")
Kvittering nettgiro: 2 kr + porto
Saldovarsel SMS: 3 kr ("Motta varsling på SMS eller e-post når du får lønn inn
på Kontoen."[2] Man kan visst også velge andre varslingsopplegg.)
Det er ikke årsgebyr på kort eller nettbank.
Jeg finner ingen informasjon om hvorvidt man må ha kort, eller om man må ha
alle tre. De nevner tre kort: Visa betalingskort, Fokus Mastercard
(kredittkort) og 365 Privat Mastcard (kredittkort med cashback). Det må man
kanskje fordi de har også et kundeprogram kalt Basis. Der nevnes kun vanlig
Visa-kort (debet).
https://www-2.fokus.no/Fokus247
https://www-2.fokus.no/FokusBasis
https://www-2.fokus.no/FokusKundeprogram
prisliste:
https://www-2.fokus.no/Link/CPFiles/$file/Prisliste247.pdf
(de har slått av kopiering fra dokumentene)
https://www-2.fokus.no/Link/CPFiles/$file/PrislisteBasis.pdf
Gebyrene (eller mangel av) ser ut til å være de samme for Basis, bortsett
fra at varekjøp over 100 kroner koster 10 kroner. (Om det er gebyr ved
akkurat 100 kroner er noe uklart. Det står < 100 og > 100 kroner.)
Innskuddsrenten er på hele 0,20 % (begge program). Da er det kanskje greit å
ha Basis og og bruke kontoen i tilfelle man har masse kæsj man vil overføre
til en nettbank.
Man kan sjekke bankgebyr, renter osv på Finansportalen (åpnet forrige
mandag): http://www.finansportalen.no/
Dessverre ser det ikke ut til at man kan lage lister over bankenes
innskuddsrenter, gebyrer osv. Man må visst lage profiler med inntekt,
innestående osv.
Informasjon om Fokus 24/7 i gloriøs HTML:
http://www.finansportalen.no/Bank/Dagligbank/Dagligbankbarometer/Dagligbank+produktdetaljer?key=6743
http://www.finansportalen.no/Bank/Dagligbank/Dagligbankbarometer/Produktpakke+produktdetaljer?key=6742
(Ifølge denne må man være 18 år og ha en inntekt på minst 100 000 kroner
(sikkert årlig), jeg greier ikke å finne tilsvarende sider for basispakken.)
Vent litt. Siden jeg har allerede brukskonto i Fokus, kan jeg visst bestille
nettbank uten å bestille fordelsprogram, se nederst på f.eks. denne siden:
http://www.fokus.no/nb-no/Privat/Nettbank/Pages/default.aspx
Men ... "Hvis du har et kundeprogram er det gratis å ha nettbank". Så man må
visst opprette et kundeprogram ellers blir det sikkert et fett årsgebyr. Hva
pokker det koster hvis man ikke oppretter kundeprogram har jeg ikke greid å
finne ut av.
(Jeg har gjennom årene hatt konto i en rekke banker. Ettersom bankene gjerne
tar seg godt betalt for å avslutte en konto ser jeg ikke helt poenget i det.)
[1] http://www.fokus.no/nb-no/soek/pages/soek.aspx?k=kassefunksjon
gir en oversikt over filialer uten kasse. 12 treff, men det er flere -- det
er flere filialer som ifølge oversikten man finner her
http://www.fokus.no/nb-no/om-fokus-bank/kontakt-oss/finn-ditt-kontor/Pages/Finn-ditt-kontor.aspx
ikke har kasse
Hvis filialen er en "Privatbank" ser det ikke ut til at den har kasse. Er
filialen av type "Personmarked" har den antagelig kasse. (Flere av de
sistnevnte opplyser om særskilte åpningstider for kassen hvis denne avviker
fra resten av banken.) Et unntak er tydeligvis Trondheim, hvor filialen i
Søndre gate (ligger tross navnet "nord" i Trondheim, mens Nordre ligger i
"sør") har kasse, mens bankkontorene på Solsiden, Nidarvoll, Lade og Heimdal
alle er personmarked uten å ha kasse. (Banken i Søndre har egne åpningstider
for kassene, så de har klart nok kassefunksjon. Hovedkontorer ligger forøvrig
i Søndre, inntil ganske nylig lå det på Tiller og bank-med-kasse lå på skrå
overfor dagens bygg. Hele det gamle bygget hvor Fokus og Sparebanken
Midt-Norge har holdt til i årevis ligger an til å bli revet.[3])
Men, de uten kasse har kanskje automat som lar deg foreta innskudd?
[2]
http://www.fokus.no/nb-no/Privat/Nettbank/Brukerveiledning/Documents/BrukerveiledningVarslingstjenester.pdf
(denne er ikke sperret mot å kopiere tekst)
[3] By og bank i utvikling
Vi bygger helt nytt hovedkontor i Søndre gate i Trondheim. Endringen er
nødvendig, både for byen, for kundene, for de ansatte og for miljøet.
http://www.smn.no/weblink/felles/wlProdukter.nsf/produkter/AHV12627135422
http://www.smn.no/weblink/felles/wlobjekter.nsf/viewunid/4BCA1E6A5F40204BC1257302003F5F18/$file/By%20og%20bank%20i%20utvikling.pdf
FUT NSF
--
Thomas Skogestad
http://www.itavisen.no/sak/503630/Skandiabanken_minst_nede/
Internettbank var ute av drift i 71 timer og 49 minutter (14.1.08)
http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article246634.ece
Harald Arnesen
subjektet i denne meldingen? Har Skandiabanken sagt at de vi kaste ut
Linux-brukere?
--
Hilsen Harald.
Dag-Erling Smørgrav
> Jeg abonnerer ikke på no.samfunn.forbruker, hva menes egentlig med
> subjektet i denne meldingen? Har Skandiabanken sagt at de vi kaste ut
> Linux-brukere?
Nei. Det er en typisk Skogestad-tråd. Thomas Skogestad har ikke skjønt
forskjellen mellom news og Slashdot, og fyller derfor førstnevnte med
linker akkompagnert av sensasjonalistiske overskrifter og korte
kontrafaktuelle oppsummeringer av det linken peker til. Dessuten har
han en lei tendens til å stadig gjenopplive årgamle tråder som han selv
startet, i et forsøk på å gjenskape den stolte Slashdot-tradisjonen med
å poste gamle "nyheter" på nytt.
Avisartikkelen som tråden en gang i en fjern fortid (desember 2006)
omhandlet dreide seg forøvrig om skandiabanken.se, ikke .no.
(Thomas: få deg en blogg, mann)
DES
--
Dag-Erling Smørgrav - d...@des.no
Thomas Skogestad
| (Thomas: få deg en blogg, mann)
Få deg en klient som kan hente eldre postinger dersom du ikke forstår
konteksten.
--
Thomas Skogestad
Dag-Erling Smørgrav
> Dag-Erling Smørgrav <d...@des.no> writes:
> > (Thomas: få deg en blogg, mann)
> Få deg en klient som kan hente eldre postinger dersom du ikke forstår
> konteksten.
Jeg har ingen problemer med å fortså konteksten, men mye (kanskje til og
med mesteparten) av det du poster er fullstendig upassende for news.
Det er noe som heter å tilpasse budskapet til mediet, alternativt å
velge medium ut ifra budskapet.
Tobias Brox
> Jeg har ingen problemer med å fortså konteksten, men mye (kanskje til og
> med mesteparten) av det du poster er fullstendig upassende for news.
Neida. Jeg setter pris på mange av postingene hans.
Thomas Skogestad
| Fokus bank har et fordelsprogram kalt 24/7 og nå er det gratis.
«Nyhet for Fordel Pluss-kunder
Vi lanserer nå gebyrfrihet på kort- og nettbetalinger.»
* Les om Fordelsprogrammet
http://www.nordea.no/Privat/Kundeprogrammer/Fordelsprogrammet/402404.html?icid=no/customer_programme08/march/topstory/portal_fp/readmore
Produktkrav for å bli Fordel Pluss-kunde
* Er du under 65 år, må du benytte minst ett produkt fra fem ulike
produktgrupper.
* Er du over 65 år, holder det at du benytter minst ett produkt fra en av
produktgruppene.
Produktkrav for å bli Fordel-kunde
* Er du under 65 år, må du benytte minst ett produkt fra tre ulike
produktgrupper.
* Er du over 65 år, holder det at du benytter minst ett produkt fra en av
produktgruppene.
I tillegg må du oppfylle spesielle krav med hensyn til summen av lån,
innskudd og plasseringer. [Kravet kan være at "Summen av dine lån, innskudd
og plasseringer utgjør minst kr 250 000,-", dette kan man se av sidene som
finnes i Googles cache, men teksten er blitt fjernet fra sidene. Eller så
gjelder dette kun for Pluss. 250 000 er det Dagbladet oppgir i sin sak i
dag.]
http://www.nordea.no/Privat/Kundeprogrammer/Fordelsprogrammet/Produktkrav/402444.html
* Bli med i vårt Fordelsprogram
https://www.nordea.dk/forms/page2.asp?DFCType=1&fid=-32542
-
Nordea fjerner gebyrer
http://www.oa.no/nyheter/article3465093.ece
Publisert 11.04.2008 - 03:00 Oppdatert 10.04.2008 - 15:28
Landets beste sparekonto
Sjekk landets beste innskuddskonto på Nettavisens rentebarometer.
http://www.nettavisen.no/okonomi/privat/article1721171.ece
02.04.08 07:45, ny 02.04.08 10:29
--
Thomas Skogestad
Trekk kortet, få penger. For godt til å være sant? [kredittkort, cashback]
http://forbruker.no/pengenedine/article2325553.ece (25.03.08)