New Age og Kristendom
Andreas Falck
Her er en samling af artikler til bedre forståelse af Bibelen og
Kristendommen.
Der er også en artikel om Kristus contra Muhammed og Buddha.
Med venlig hilsen
Andreas Falck
---------------------------------------------
"Hvad siger Bibelen"
http://hjem.get2net.dk/AFA1441/
---------------------------------------------
Frank Andresen
Fred Martinsen <fre...@ifi.uio.no> skrev i artikkelen
<6i0ahj$chr$1...@ringhorni.ifi.uio.no>...
> In article <6hurht$ss0$1...@dalen.get2net.dk>, "Andreas Falck"
<andrea...@get2net.dk> writes:
<MEGET GROV KLIPP>
> Hør her nå min gode mann : Gå ut - ta deg en øl, og nyt vårsola..
> Det er alt som finnes, det er ikke noe mer å lure på, og når du en dag
skulle
> komme til å skue de horisoner bak hvilke Gud/Tatagatha/Allah/Zen/dharma/
> evangelium/Vishnu/Shiva lever, ja så trenger du ikke noen religion eller
lære
> å klynge deg til...
>
> Skål..
>
> Fred M.
En meget velskrevet og reflektert tale. Den satte jeg virkelig pris på. :-)
Hilsen FrankA
Fred Martinsen
In article <6hurht$ss0$1...@dalen.get2net.dk>, "Andreas Falck" <andrea...@get2net.dk> writes:
Sistnevnte artikkel, var utarbeidet på grunnlag av boken ;
"Jesus Kristus eller Buddha, Muhhammed, Hinduisme"
af Gerhard Bergmann, Frimodt, København, 1970.
Jeg vil gjerne påpeke at jeg syntes artikkelen, og muligens også
boka for den saks skyld, ikke hører hjemme i noen kontekst,
bortsett fra kanskje som et verktøy til å gi Kristendommen
nok et ødeleggende støt. Kunnskapene om de "hedenske" religioner som
buddhisme, islam og hinduisme ble fremstilt som, holder
ikke mål, og er bare med på å gi Kristendommen et enda
dårligere ansikt.
Her er et par eksempler, og noen kommentarer fra meg.
Da jeg kjenner buddhismen best, tar jeg utgangspunkt i det.
> Men om denne evige lov" som højeste domstol taler Buddha ikke særlig meget.
> Derfor er det rigtigt at sige, at Budhas lære om Gud ikke er udviklet.
Buddha hadde ingen lære om Gud i det hele tatt. Siden det vanlige mennesket
ikke kan forstå "de evige ting", unlot Gautama å fovirre sine følgesvenner
med illusjoner og ideer om "Gud", og hva Gudsnaturen kunne være. Han lærte
dem om en vei til spontan, intuitiv og direkte forståelse av virkeligheten
og den veldige kraft og omtanke for andre mennesker, som kommer som en
forståelse av det "evige øyeblikk".
> Stifterne af de hedenske religioner er kun mennesker. Jesus Kristus derimod
> er sandt menneske og sand Gud. Der er den afgørende forskel på Buddha,
> Muhamed og så Kristus, at han er Guds søn. De hedenske religionsstiftere er
> kun sønner af mennesker.
Da Buddha ble spurt om han var et menneske, svarte han nei. Grunnen er enkel :
Et menneske er et vesen som fortsatt klynger seg til sine ideer og konsepter,
og det setter sammen disse abstrakte ideene til store symbolsystemer, som det
bygger sin eksistens på. Når det en dag føler smerte og sorg, søker mennesket
tilflukt til tros-religionene, for å finne trøst når kaos og anomi intreffer.
Jesus så dette, og gav menneskeheten omtenksomme anordninger det kunne
følge, for å slippe å ende opp i elendighet og smerte. Når så denne veien
stivnet, ble de ti gudommelige bud, gjort om til menneske-bud. For eksempel ;
"Du skal ikke ha andre guder foruten meg", ble gjort om til ;
"Du skal ikke ha andre guder enn meg". Jesu lære ble meget populær, fordi den
gav hjertevarme i en voldelig tidsalder. Når de store ledere så hvilken enorm
makt som lå i evangeliet, misbrukte de det, og gikk i pakt med pavedømmet, og
brukte Kristendommen for å styre folket. Volden økte igjen, og behovet for
noe å trøste seg med ble bare enda større, og menneskets klynging til Jesu
lære ble enda større, og slik startet en ond sirkel, som mennesket selv var
årsak i. Buddha skjønte dette, og gav således sin venner et verktøy til bruk
for å knuse illusjonen om smerte, istedenfor en lære som bare ville gitt
mennesket nye illusjoner å slite med. Den største omtanke er nådeløs.
Det føles godt å kunne klynge seg til noe trøstende, men en buddhists største
bedrift å spre visdom, ro og fred, ikke søtsaker man kan trøste se med.
> Uden Jesu opstandelse fra døden ville evangeliet ikke være noget evangelium,
> men kun en religion blandt de mange andre religioner. Uden opstandelsen ville
> Jesus blot være en åndelig vejviser, en lærer som Buddha og Muhamed.
Buddha hadde også evnen til å utføre mirakler, men utførte dem ikke så ofte.
Rett og slett fordi det ville føre til at hans munkefølge ville misforstått
og trodd at veien til innsikt, lettest overkommes ved at man lærer seg til å
utføre mirakler. Han levde som et menneske, for å vise folk at alle kan nå
innsikt og opplysning ved å følge middelveien.
> Heller ikke buddhisten kender noget til syndsforladelse hos deres gud.
Der er ingen personifisert Gud for Buddhister, som skal dømme levende og
døde. Dette er Kristendommens nådeløse profeti, som millioner av mennesker
har dødd og drept for, grunnet menneskets misforståelser. Buddhas vei går
ut på å ta livet av disse misforståelsene og illusjonene før de blomstrer og
bringer mennesket inn i en håpløs misforstått fantasi.
> Derfor piner og renser han sig selv.
Han pinte ikke seg selv. Han sluttet med det.
> Derfor flygter han fra verden.
Han levde midt iblant dem alle, og skjønte etter sin opplysning at det å
gjemme seg bort i skogen ikke var nødvendig, men kun en fordel i visse
situasjoner, for å roe tankene og for å kultivere fred i sinnet.
Hvis du noen gang har hatt en lengre hytte eller fjelltur, vil du ofte
oppdage at det gir deg styrke og mot til å spre ro og glede, når du kommer
tilbake til storbyens kjas og mas.
> Derfor hedder det hos buddhisten: at leve er at lide.
Nei så langt derifra. Det heter : livet er dukkha. Dukkha betyr ikke lidelse
i den forstand vi tenker oss det. Kristne misjonærer har spredt løgner om
Buddisme i århundrer, basert på ett ords feiloversettelse. Det er uholdbart.
Dukkha betyr, ikke tilfredstillelse, ikke fullstendig ro. Det betyr at man
aldri kan finne fullkommen ro i dette livet, dvs. at livet alltid vil snike
seg opp bak deg og gi deg en dytt bak, for at man skal komme seg videre.
For de som klynger seg hardt til ideen om en kjærlig Gud, kommer disse små
dytt som enorme sjokk, da dyttet/ulykken ikke passer sammen med det
desillusjonerte menneskets Guds-ide. Derav lages all slags latterlige teodiceer
og problemkomplekser, eks; det ondes problem.. Hvorfor hjelper ikke Gud oss !
De kristne vil da at de troende skal klynge seg enda hardere til denne
ideen om en kjærlig Gud, og at det sikkert er en mening med det han lar det onde
foreta seg. Og så begynner man å skylde på offrene, eks; de som blir smittet
av AIDS, er rammet av guds vred, pga. deres seksuelle utskeielser osv. osv..
> Derfor kæmper han uafbrudt for systematisk at slukke begæret i sig..
> Så kan han komme et stykke videre ved sin næste genfødsel og så langt om
> længe, efter utallige genfødsler med selvpinsler, havne i Nirvana.
> Men hvornår sker det? Hvor mange gange skal han leve et smertefyldt jordeliv?
> Ingen ved det. Den buddhistiske sandhed er: selvforløsning med selvplageri.
Man havner ikke i nirvana, man ER nirvana. Du er nirvana nå, men pga. dine
illusjoner ser du ikke tilstanden. Et barn er ikke langt fra nirvana, da det
ikke er forslått og innbundet i de voksnes problemverden ennå. Mange tror barn
rammes hardt av dødsfall og ulykker i familien, men det gjør de ikke. De rammes
av de voksenes sorg, de rammes fordi de voksne SIER til dem at det er på tide
å sørge og ha det vondt. En Buddha gjenvinner barnligheten i selg selv, men er
ikke lenger påvirkelig i samme grad. Ting er viktige, men ikke vktige.
Et dødsfall er kan være vondt for en Buddha, ikke fordi han har klynget seg
til personen og således synes synd på seg selv, men fordi han synes synd på
de andre, som sørger tapet. Ikke-klynging betyr ikke kaldhet og ufølsomhet.
Det er ingen lobotomi ! Det er omtanke og nærhet som hever seg langt over den
gjennomsnittlige persons egoistiske projeksjon av "kjærlighet", som ofte bunner
i et behov etter å bli likt og elsket selv.
> Buddha har læren om den nådeløse Karma, om gengældelse, der slæber sig fra
> genfødelse til genfødelse.
Salige er de tørste, for de skal arve jorden. De som tørster og begjærer skal
gjenfødes og leve videre. De er ikke stakkarslige utifra et buddhistisk
synspunkt, slik mange tror. Dette er fordi kristne har fortalt alle at
buddhismen proklamerer at livet vondt.
> Buddha har desuden læren om udelukkelse af begæret.
Å nei du. Begjæres kan ikke lukkes ute. Det er nettop dette buddhismen tar
utgangspunkt i. Å lære seg til å leve med og se igjennom begjæret.
Man skal ikke forfølge begjæret, og ikke undertrykke. Dette fører bare til
at det kommer tilbake med trippel styrke, og gir seg til uttrykk i
forskjellige nevroser og mentale sykdommer. Pietistiske kristne prester kunne
trengt å fått tilfredstillt begjæret sitt en gang iblant, og løsnet litt
på slipset :) Buddhismen er ikke fanatisk agående hverken alkohol eller sex.
Selv-kultivering er en treningsprosess, man modnes, og lærer seg etterhvert
til å ha et sundt forhold til begjæret, noe som fører til at man til slutt når
man forstår nirvana, ikke lenger har behov for å beruse seg med alkohol eller
sex. Det er derimot overhode ingen synd å tilfredstille begjæret underveis.
Behovet for alle slags former for beruselse avtar ettersom man vokser seg ut
av misfortsåelsens verden, men både mentale evner og fysisk energi vokser, som
følge av at energikrevene og slitsomme tanker forsvinner. Lysten og even
til å gjøre det meste er der, men behovet for å klynge seg til denne lysten
forsvinner. Man opplever etter lang trening en valgfrihet, som er meget
frigjørende. Noen stopper her, og klynger seg til selv denne frihet, men
finner da at man faller litt tilbake igjen. De som derimot er lure nok til
forstå dette om seg selv, er de som vinner oppvåkning fra Maras merkelige
verden av illusjoner, og således er man klar for å hjelpe andre på vei.
> I Buddhismen hedder det ordret: " Frie fra smerter er de, der ikke har noget
> kært i verden". Så kan vi kun sige: hvilken isnende kulde! Hvilken
> polarnat-religion!
Frie fra smerter er de som ikke klynger seg til til smertebringene illusjoner
tenker jeg vi sier. En Buddha har hele universet kjært, han/hun har evnen til
å elske selv sine værste fiender, da alle mennesker er del av en større
enhet, og således har en buddha-natur. Forskjellige grader av forvirring og
klynging, fører derimot til at noen gjør uheldige gjerninger som resulterer
i fysisk og mental smerte hos andre. Buddhismen er således en av de varmeste
religioner som finnes, og mange av de opplyste buddhister har vunnet nesten
like stor tillit og kjærlighet som Jesus gjorde.
> Islam, hinduisme og buddhisme er strenge lovreligioner.
Islam - ja, hinduisme - nja, buddhisme - nei.
> Under deres åg kan mennesker til sidst kun stønne.
For noe tøys.
> Evangelium derimod er Guds kærlige åbenbaring i Jesus.
Og dharma er evighetens åpenbaring i en Buddha. Alle er Guds barn sier de
kristne, og alle har buddha-natur sier buddhistene. Det er mye mer som er
likt en det du kanskje er villig til å innrømme.
> Hinduisme, buddhisme og Islam stammer fra mennesker og er derfor dybest set
> hjælpeløse forsøg på at gætte, hvad der ligger bagved denne verden.
Buddha gjorde akkurat det motsatte, han forholdt seg alltid taus når han ble
stilt spørsmål om de evige sannheter, men det er ikke til å komme fra at når
dharma eller evangelium har vært i menneskenes eie en stund, så forpurres den
og misforståes. Kristne prester vekker evangeliet til live, buddhistene har
sine måter å tradere buddhas "mind-seal" / buddha natur på. Bare en opplyst
person kan gjenkjenne en annen opplyst person, og således har buddha-naturen
blitt holdt i live og fra generasjon til generasjon, fra patriark til patriark.
> Kulturordren "gør jer til herre over jorden" er følgelig langt bedre i stand
> til at møde den moderne tekniske verden såvel som kommunismen end de tre
> religioner nogen sinde vil kunne det ifølge deres væsen.
Å fy, åsså kommunismen da... Å fysjamei.. Ja da må disse religionene sannelig
være vederstyggelige og kjetterske.. ;-)
Jo mere vi "kultiverer" jorda, jo mere ødelegger vi for oss selv. Hvis vi skal
kultivere og dominere i all evighet, ja da kommer vi til å ødelgge jorda
fullstendig. Det fordomsfrie zen-sinn eller buddha-sinn, er eksepsjonelt mye
mer åpent for teknologiske nyvinninger enn du kanskje tror. Når man kan
leke med tingene slik et barn leker med en datamaskin og lærer seg teknologiske
anordninger forbausende raskt, slik kan en opplyst "leke" med absolutt alt.
Fred Martinsen
In article <01bd7166$3347fa80$0100007f@default>, "Frank Andresen" <fran...@online.no> writes:
> <MEGET GROV KLIPP>
>
> > Hør her nå min gode mann : Gå ut - ta deg en øl, og nyt vårsola..
> > Det er alt som finnes, det er ikke noe mer å lure på, og når du en dag
> skulle
> > komme til å skue de horisoner bak hvilke Gud/Tatagatha/Allah/Zen/dharma/
> > evangelium/Vishnu/Shiva lever, ja så trenger du ikke noen religion eller
> lære
> > å klynge deg til...
> >
> > Skål..
> >
> > Fred M.
>
> En meget velskrevet og reflektert tale. Den satte jeg virkelig pris på. :-)
>
> Hilsen FrankA
Tusen takk. Jeg håper du/dere forstår at jeg ikke har noe imot Kristendom
i det hele tatt. Det kan faktisk være en meget god religion slik jeg ser
det, men jeg tror Jesu lære kan være misforstått og litt "stiv" til tider.
Ikke det at jeg er noen ekspert på Kristendom, men kanskje jeg leser
ferdig Bibelen en dag (ca.90%), for å forstå litt mer av Kristendommen.. :-)
Hilsen Fred. 8-)