Per
Imperativet "markér" skrives med akkuttegn (ikke apostrof) over e-en, ja.
- Stian M. Landgaard
Crepusculum: http://home.sol.no/~general/
Jaja bare begynn å hakke på detaljene du... Uansett, takk :)
Per
Jeg burde kanskje spesifisert at jeg skriver riksmål. :}
> >Nei, av en eller annen grunn skrives imperativ uten aksenter i norsk.
> >Bokmål, i hvert fall.
>
>
> Jeg burde kanskje spesifisert at jeg skriver riksmål. :}
Skal man gi seg til å markere trykk med aksenttegn, kan det efterhvert
bli mange av dem, hvis man tenker seg om ...
--
Lz
Fiorilla
(som ikke snakker spansk)
Bjørn Inge Heitmann Lorentzen skrev i meldingen
<1999040913...@ti21a26-0108.dialup.online.no>...
OK, men ingen kan vel rynke pĺ nesen hvis jeg skriver markér, selv om
jeg stort sett skriver bokmĺl gjennom resten av dokumentet?
Per
>OK, men ingen kan vel rynke på nesen hvis jeg skriver markér, selv om
>jeg stort sett skriver bokmål gjennom resten av dokumentet?
Nei, det går sikkert bra.
Korrekt. Men der hvor ordet kan misforstås (imperativet "markér" og subst.
fl. "marker"), bør man bruke akkuttegn.
Det rette i følgje Språkrådet er "marker" både på bokmål og nynorsk. Det er
i grunnen naturleg sidan det heiter "markere" i infinitiv (berre ta bort den
siste e-en, som vanleg i imperativ).
Det er ganske vanleg å skrive "markér", men det er altso per definisjon
"feil". Problemet ligg vel i at verba på "-ere" har trykk på den nest siste
e-en i infinitiven i staden for på den fyrste stavinga (i alle fall i nokre
dialekter og sosiolekter). Dersom ein skal markere trykket med aksentar
(ikkje apostrof...), ville det vore naturleg å bøye verbet:
å markére - markérer - markérte - markért
...og med "markér" i imperativ. Det synest eg hadde vore heilt greitt, men
"markere"+"markér" blir litt rart, meiner eg.
Det skreiv 'n Erlend Estenstad.