schæfer eller schäfer eller?
Arne Pettersen
Ivar Birkeland
Arne Pettersen skrev i meldingen ...
>Hvordan skal jeg skrive schæfer/schäfer?
På norsk: schæfer.
Som fremmedord: schäfer.
--
Ivar Birkeland
Marius Svenkerud
>Hvordan skal jeg skrive schæfer/schäfer?
Vil du følge offisiell rettskrivning, skal du skrive «schæfer». Ordet er
en kortform av «schæferhund», som kommer fra tysk «Schäferhund», av
«Schäfer» "gjeter" (til «Schaf» "sau") og «Hund» "hund".
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6qq02r$jhk$2...@o.online.no>...
Mens denna hunden hetter "German shepherd" på amerikansk, hetter'n
"Alsatian" på britisk. Men å hetter'n i Australia?
Tjodrik
Thomas Ristvall
>Hvordan skal jeg skrive schæfer/schäfer?
På norska borde det bli den med ae-ligaturen och inte svenskt/tyskt ä (a
umlaut).
Egentligen är det ett elände med rasens namn. Både på norska och svenska
heter den Schäfer men borde heta Tysk vallhund / tysk sauhund på svenska
/ norska. ordkonstruktionen används i engelska, tyska och franska.
(German Shepard dog, Deutscher schäferhund, Berger Allemand).
/Thomas Ristvall
_____________________________________
mail: <thomas....@mailbox.swipnet.se>
web: <http://home2.swipnet.se/~w-27317/>
Tjodrik Person
Thomas Ristvall <thomas....@mailbox.swipnet.se> skrev i artikkelen
<GokA1.1111$Oj4.1...@nntpserver.swip.net>...
>Både på norska och svenska
> heter den Schäfer men borde heta Tysk vallhund / tysk sauhund på svenska
> / norska. ordkonstruktionen används i engelska,
> (German Shepard dog
Amerikansk engelsk, og ikke britisk. Skal forresten vera "shepherd", ikke
"shepard".
Tjodrik
Tor-Einar Jarnbjo
>Arne Pettersen skrev i meddelandet <6ql8ov$71$1...@news1.sol.no>...
>>Hvordan skal jeg skrive schæfer/schäfer?
>Egentligen är det ett elände med rasens namn. Både på norska och svenska
>heter den Schäfer men borde heta Tysk vallhund / tysk sauhund på svenska
>/ norska. ordkonstruktionen används i engelska, tyska och franska.
>(German Shepard dog, Deutscher schäferhund, Berger Allemand).
Den burde hete tysk gjeterhund da i hvert fall?
Tor-Einar
--
Tor-Einar Jarnbjo
bj...@cs.tu-berlin.de
Tel: +49 30 41107080
Fax: +49 89 6661718747
Tor-Einar Jarnbjo
>On 13 Aug 98 00:17:14 +0100, "Tor-Einar Jarnbjo"
><Tor-Eina...@pobox.com> wrote:
>>On 12-Aug-98 18:36:38, Thomas Ristvall wrote in no.norsk:
>>
>>>Egentligen är det ett elände med rasens namn. Både på norska och svenska
>>>heter den Schäfer men borde heta Tysk vallhund / tysk sauhund på svenska
>>>/ norska. ordkonstruktionen används i engelska, tyska och franska.
>>>(German Shepard dog, Deutscher schäferhund, Berger Allemand).
>>
>>Den burde hete tysk gjeterhund da i hvert fall?
>>
>Nei, Schaf = sau, Schäfer = (menneskeleg) sauegjætar, så tysk
>sauebikkje skulle passe. Sauebikkjer blir brukte til gjæting av sau,
>aldri til jakt på sau(!), så nærare presisering er unødvendig.
Hvis Thomas mente at vi skulle bruke samme konstruksjonen som på
tysk og engelsk (Schäferhund, German Shepherd), så må jo det bli
gjeterhund. Schäfer og shepherd er jo tysk/engelsk for gjeter. Om
berger er fransk for det samme tør jeg ikke uttale meg om.
Marius Svenkerud
>Hvis Thomas mente at vi skulle bruke samme konstruksjonen som på
>tysk og engelsk (Schäferhund, German Shepherd), så må jo det bli
>gjeterhund. Schäfer og shepherd er jo tysk/engelsk for gjeter. Om
>berger er fransk for det samme tør jeg ikke uttale meg om.
Det er det. Felles for «shepherd», «Schäfer» og «berger» er at de er
knyttet til sauen («sheep» "sau", «Schaf» "sau", «bergerie» "sauefjøs"),
mens norsk «gjeter» er knyttet til geita.
Marius Svenkerud
Morten Øen
>På norska borde det bli den med ae-ligaturen och inte svenskt/tyskt ä (a
>umlaut).
Så langt eg veit blir eit trema (populærnorsk tødler, altså prikkane over ö,
ä eller ü) i svensk og tysk blir brukt for å markere ein forsvunne 'e' frå
arkaisk rettskriving. (ö=oe, ä=ae og ü=ue) Til forskjell blir tremaet i
mange andre språk brukt for å markere at vokalen det står over skal uttalast
separat og ikkje som del av ein diftong.
Konklusjonen min er at 'æ' er den norske måten å skrive ein 'ä' slik at alle
'ä' skal skrivast 'æ' når eit tysk eller svensk ord med teiknet blir teke
inn i norsk.
mvh
Morten
Tjodrik Person
Morten Øen <mort...@c2i.net> skrev i artikkelen
<6r1k4n$r64$1...@news1.c2i.net>...
Her er jeg uenig. På tysk brukas "ä" der ordet opphavelig har en "a" i seg,
altså er "ä" i-omlyd av "a" på tysk. På norsk blir dette "e", både fordi
det er den lyden som ligger nærmest "ä", og fordi i-omlyd av "a" på norsk
er "e". Som et eksempel: zu fahren - er fährt, å fara - han fer.
Tjodrik
Marius Svenkerud
>Thomas Ristvall skrev i meldingen ...
>>På norska borde det bli den med ae-ligaturen och inte svenskt/tyskt ä (a
>>umlaut).
>
>
>Så langt eg veit blir eit trema (populærnorsk tødler, altså prikkane over ö,
>ä eller ü)
Eller ë, ï, ÿ.
>i svensk og tysk [...]
I tillegg brukes det i islandsk, finsk, estisk, fransk, katalansk,
spansk, tyrkisk og ungarsk. Dessuten finnes det i noen få norske ord
(gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
nederlandsk håndskrift. Flere?
Marius Svenkerud
Morten Øen
>
>Her er jeg uenig. På tysk brukas "ä" der ordet opphavelig har en "a" i seg,
>altså er "ä" i-omlyd av "a" på tysk. På norsk blir dette "e", både fordi
>det er den lyden som ligger nærmest "ä", og fordi i-omlyd av "a" på norsk
>er "e". Som et eksempel: zu fahren - er fährt, å fara - han fer.
>
i bruk) tysk vart det skrive 'ae' der dei no har 'ä' heilt uavhengig av kva
du er enig eller uenig i. For å vere sikker på at du skjønar, så sette dei
ein gong lengje før di tippoldermor var påtenkt ein 'e' etter bokstavar som
skulle uttalast med omlyd. Der nyttar dei no trema i staden.
Skjønnar?
(Skulle ikkje du reise i militære snart, eller vart du ikkje funnen verdig
og dimma på dagen? ;-) )
mvh
Morten
Morten Øen
>"Morten Øen" <mort...@c2i.net> wrote:
>>
>>Så langt eg veit blir eit trema (populærnorsk tødler, altså prikkane over
ö,
>>ä eller ü)
>
>Eller ë, ï, ÿ.
>
>>i svensk og tysk [...]
>
>I tillegg brukes det i islandsk, finsk, estisk, fransk, katalansk,
>spansk, tyrkisk og ungarsk. Dessuten finnes det i noen få norske ord
>(gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
>nederlandsk håndskrift. Flere?
>
særskildt lyd, og i kva tilfelle blir det nytta til, som eg skreiv at var
tilfelle i mange andre språk, å markere at bokstaven skal uttalast separat
og ikkje som del av ein diftong slik som i fransk og, som du påpeikar,
engelsk?
mvh
Morten
Tjodrik Person
Morten Øen <mort...@c2i.net> skrev i artikkelen
<6r1qo3$2u7$1...@news1.c2i.net>...
> Tjodrik Person skrev i meldingen <01bdc798$1ff8d700$3ad6d8c1@default>...
> >
> >Her er jeg uenig. På tysk brukas "ä" der ordet opphavelig har en "a" i
seg,
> >altså er "ä" i-omlyd av "a" på tysk. På norsk blir dette "e", både fordi
> >det er den lyden som ligger nærmest "ä", og fordi i-omlyd av "a" på
norsk
> >er "e". Som et eksempel: zu fahren - er fährt, å fara - han fer.
> >
> Ja, men i arkaisk (<= det er eit ord som betyr frykteleg gamal og ikkje
meir
> i bruk) tysk vart det skrive 'ae' der dei no har 'ä' heilt uavhengig av
kva
> du er enig eller uenig i. For å vere sikker på at du skjønar, så sette
dei
> ein gong lengje før di tippoldermor var påtenkt ein 'e' etter bokstavar
som
> skulle uttalast med omlyd. Der nyttar dei no trema i staden.
>
> Skjønnar?
>
Jada, det har jeg skjønt for lenge sida, jeg, men det jeg er uenig i, er at
-vi- av den grunn skal skrive "æ" der tyskerne har "ä".
> (Skulle ikkje du reise i militære snart, eller vart du ikkje funnen
verdig
> og dimma på dagen? ;-) )
>
Slapp av, jeg drar på onsdag.
Tjodrik
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6r1ldo$mdj$2...@o.online.no>...
>
> >i svensk og tysk [...]
>
> I tillegg brukes det i islandsk, finsk, estisk, fransk, katalansk,
> spansk, tyrkisk og ungarsk. Dessuten finnes det i noen få norske ord
> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
> nederlandsk håndskrift. Flere?
Latin.
Tjodrik
Svein Lie
Marius Svenkerud wrote:
> >
> >Så langt eg veit blir eit trema (populærnorsk tødler, altså prikkane over ö,
> >ä eller ü)
>
> Eller ë, ï, ÿ.
>
> >i svensk og tysk [...]
>
> I tillegg brukes det i islandsk, finsk, estisk, fransk, katalansk,
> spansk, tyrkisk og ungarsk. Dessuten finnes det i noen få norske ord
> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
> nederlandsk håndskrift. Flere?
>
> Marius Svenkerud
Er du ikke litt raus nå? I svensk, tysk, ungarsk, finsk, estisk og tyrkisk - og
albansk (ë) og slovakisk (ä) er bokstaver med tødler egne bokstavtegn, oftest med
egen lydverdi. I fransk og katalansk brukes det for å vise at vokalen skal
uttales. I nederlandsk brukes det vel - så vidt jeg husker - bare over diftongen
ij (uttalt /æi/), men det er jo egt. i + j, som jo skal ha prikker i alle fall.
(Tødler forekommer i alle fall ikke over u i nederlandsk (m/ flamsk), derfor
Utrecht, Brussel, Brugge - ikke Brügge, som NRK + Dagbladet kalte et fotball-lag
denne uka.) I andre europeiske språk (norsk, engelsk o.a.) forekommer vel tødlene
bare sporadisk i enkelte fremmedord, navn o.l.
PS. Til han med "kjøttbullarna" tidligere et sted: Svensk og dansk: Ikke j etter
g, k, sk foran e, ä, ö på svensk (kött, Gøteborg, Skövde) - og e, æ, ø i dansk
(København, gøre, skære). Altså: köttbullar.
Svein Lie
Dag Einar Thorsen
>Jada, det har jeg skjønt for lenge sida, jeg, men det jeg er uenig i, er at
>-vi- av den grunn skal skrive "æ" der tyskerne har "ä".
Men det er vel elementært? Vi skal skrive 'æ', for da blir alt mere norsk.
Og det er jo det viktigste.
Tjodrik Person
Dag Einar Thorsen <dage...@online.no> skrev i artikkelen
<35d58b2...@news.online.no>...
Det er hyppigere bruk av "æ" på dansk ...
Tjodrik
Tjodrik Person
Svein Lie <sl...@hedda.uio.no> skrev i artikkelen
<35D57267...@hedda.uio.no>...
>
> PS. Til han med "kjøttbullarna" tidligere et sted: Svensk og dansk: Ikke
j etter
> g, k, sk foran e, ä, ö på svensk (kött, Gøteborg, Skövde) - og e, æ, ø i
dansk
> (København, gøre, skære). Altså: köttbullar.
>
Den eneste danske ordboka jeg har, er den dansk-norske etymologiske ordboka
av Falk og Torp, og der kryr det av "j" etter/foran døm stadene du sier døm
ikke finnes. Er dette noe danskene har gått tilbake på? Jeg har jo sjøl
sett gamle danske tekster med "giøre" osv.
Tjodrik
Espen H. Koht
wrote:
>Marius Svenkerud wrote:
>> Dessuten finnes det i noen få norske ord
>> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate).
Å skrive 'coöperate' på engelsk er egentlig galt (selv om et renomert
amerikansk ukeblad er kjent for å gjøre det). Tødler over o'en skal bare
brukes der hvor det på ingen annen måte er mulig å gjøre det klart at det
er to adskilte vokaler og ikke én lang o. 'Cooperate' er ikke spesielt
tvetydig, men man kan dele prefikset fra hovedordet med bindestrek hvis
man virkelig ønsker det: 'co-operate'. Tødler skal brukes i de tilfellene
hvor dette ikke er mulig. Det vanligste eksemplet er vel 'zoölogy' hvor en
av o'ene o 'zoo' har falt ut og ordet ikke kan deles.
>(Tødler forekommer i alle fall ikke over u i nederlandsk (m/ flamsk), derfor
>Utrecht, Brussel, Brugge - ikke Brügge, som NRK + Dagbladet kalte et
fotball-lag
>denne uka.)
Brygge hadde vært bedre. Det var jo vikingene som satt navn på stedet.
>I andre europeiske språk (norsk, engelsk o.a.) forekommer vel tødlene
>bare sporadisk i enkelte fremmedord, navn o.l.
På engelsk da også som et vokaldelingstegn.
Espen
Dag Einar Thorsen
>Det er hyppigere bruk av "æ" på dansk ...
Hmm ... Ja, da må den bekjempes. Den verste form for unorskhet er dansk, og
derfor er 'ä' bedre, siden den representerer en mildere form for det
unorske.
Ole Michael Selberg
<tjpe...@viking.no> wrote:
Dansk rettskrivning har "kjære, gjøre" osv. frem til slutten av
1880-årene, hvis jeg ikke husker feil (tror det ble endret i 1889). I
stedsnavn mener jeg at j'en ble beholdt til 1907 (altså Kjøbenhavn istf.
København).
--
Ole Michael Selberg
IØO, UiO
Postboks 1030 Blindern
0315 Oslo
Tony Earnshaw
> > (Skulle ikkje du reise i militære snart, eller vart du ikkje funnen
> verdig
> > og dimma på dagen? ;-) )
> Slapp av, jeg drar på onsdag.
Så det ble det da?
Tonni
--
Tony Earnshaw
Systems Manager
Electronic_State
Groeneweg 150
3981 CP Bunnik, The Netherlands
Telephone: +31 30 6563881
Fax: +31 30 6562472
Linux: Bill Gates' "Bend in the Road"
Tony Earnshaw
> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
Rubbish, man! Get yourself an English course. And _never_ comment on
English again.
Tony Earnshaw
> Det brukes også i nederlandsk håndskrift.
Hva f**n betyr detta? (Sjå på adressen).
Tony Earnshaw
> uttales. I nederlandsk brukes det vel - så vidt jeg husker - bare over diftongen
> ij (uttalt /æi/), men det er jo egt. i + j, som jo skal ha prikker i alle fall.
Nokon som ynskjer seg kurs på nederlandsk her? Ö/ö brukast på
nederlandsk, nett der som Marius hevda det vart brukt på engelsk.
Meg tykkjer at folk her skulde halda opp med å koma med utsagn over mål
som dei ikkje har greie på, helder spyrja.
Men det var vel same som å hyla i villmarki?
Morten Øen
>Marius Svenkerud wrote:
>> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
>
>Rubbish, man! Get yourself an English course. And _never_ comment on
>English again.
Men i 'naïve' kan du nytte trema på 'i', men det er valfritt. I alle fall
om min "Oxford Student's Dictionary" ikkje tek feil. Og der er det for å
markere at 'i' skal uttalast separat.
mvh
Morten
Tjodrik Person
Tony Earnshaw <to...@e-state.com> skrev i artikkelen
<35D5A6F9...@e-state.com>...
> Tjodrik Person wrote:
>
> > > (Skulle ikkje du reise i militære snart, eller vart du ikkje funnen
> > verdig
> > > og dimma på dagen? ;-) )
>
> > Slapp av, jeg drar på onsdag.
>
> Så det ble det da?
>
Hva?
Tjodrik
Tjodrik Person
Ole Michael Selberg <o.m.s...@easteur-orient.uio.no> skrev i artikkelen
> > > PS. Til han med "kjøttbullarna" tidligere et sted: Svensk og dansk:
Ikke
> > j etter
> > > g, k, sk foran e, ä, ö på svensk (kött, Gøteborg, Skövde) - og e, æ,
ø i
> > dansk
> > > (København, gøre, skære). Altså: köttbullar.
> > >
> >
> > Den eneste danske ordboka jeg har, er den dansk-norske etymologiske
ordboka
> > av Falk og Torp, og der kryr det av "j" etter/foran døm stadene du sier
døm
> > ikke finnes. Er dette noe danskene har gått tilbake på? Jeg har jo sjøl
> > sett gamle danske tekster med "giøre" osv.
>
> Dansk rettskrivning har "kjære, gjøre" osv. frem til slutten av
> 1880-årene, hvis jeg ikke husker feil (tror det ble endret i 1889). I
> stedsnavn mener jeg at j'en ble beholdt til 1907 (altså Kjøbenhavn istf.
> København).
>
Ordboka mi er frå 1903-1906, men bruker likevel "j".
Tjodrik
Tjodrik Person
Tony Earnshaw <to...@e-state.com> skrev i artikkelen
> Svein Lie wrote:
>
> > uttales. I nederlandsk brukes det vel - så vidt jeg husker - bare over
diftongen
> > ij (uttalt /æi/), men det er jo egt. i + j, som jo skal ha prikker i
alle fall.
>
> Nokon som ynskjer seg kurs på nederlandsk her?
Vi har fatta poenget; du kan nederlandsk.
>
> Meg tykkjer at folk her skulde halda opp med å koma med utsagn over mål
> som dei ikkje har greie på, helder spyrja.
>
Nå skal alle med andre ord holde munn, i tilfelle døm tar feil, eller så
for døm avslutte alle innlegg med "tar jeg feil nå?".
Tjodrik
Marius Svenkerud
>Marius Svenkerud wrote:
>> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
>
>Rubbish, man!
Det er et av eksemplene i alt.usage.english-FAQ-en.
>Get yourself an English course.
Når du tar ditt sårt tiltrengte norskkurs.
>And _never_ comment on English again.
Jeg kommenterer det som passer meg.
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
>>
>> I tillegg brukes det i islandsk, finsk, estisk, fransk, katalansk,
>> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes også i
>
>Er du ikke litt raus nå?
Slett ikke. Det brukes i alle disse språkene.
I fransk og katalansk brukes det for å vise at vokalen skal
>uttales.
Forklar «aiguë» og «països» ut fra ovenstående setning.
I nederlandsk brukes det vel - så vidt jeg husker - bare over diftongen
>ij
Jeg glemte at det også brukes over o: de Faeröer(eilanden).
>(uttalt /æi/), men det er jo egt. i + j, som jo skal ha prikker i alle fall.
Like fullt bruker man ¨.
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
>Her er jeg uenig. På tysk brukas "ä" der ordet opphavelig har en "a" i seg,
>altså er "ä" i-omlyd av "a" på tysk.
«ätzen».
På norsk blir dette "e", både fordi
>det er den lyden som ligger nærmest "ä",
Det kommer an på.
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6r4iv5$aev$3...@o.online.no>...
> "Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> wrote:
>
> >Her er jeg uenig. På tysk brukas "ä" der ordet opphavelig har en "a" i
seg,
> >altså er "ä" i-omlyd av "a" på tysk.
>
> «ätzen».
>
Gammalhøytysk "azzen" -eller- "ezzen", men ordet kommer av rota "*atjan"
(kausativ til "eta"), altså en "a". Men denne kausativen forvirra meg.
Vanligvis er det jo slik at det er kausativen som får i-omlyd etterhvert
(noe den au gjør her: atjan->ezzen), men åssen kan forholdet kausativ - (å
kaller man "vanlige" handlingsverb) vera "a-e"? Er dette et avlydsforhold?
Hvis det er det, da trengs vel ikke "j" for å markere at det er kausativ.
Eller måtte alle kausativer ha en "j", uavhengig om rota skilte seg frå
"det vanlige verbet"?
> På norsk blir dette "e", både fordi
> >det er den lyden som ligger nærmest "ä",
>
> Det kommer an på.
>
Å da?
Tjodrik
Tord Akerbaek
Dag Einar Thorsen <dage...@online.no> skrev i artikkelen
<35d58b2...@news.online.no>...
> "Tjodrik Person" <tjpe...@viking.no> skrev:
>
>
> >Jada, det har jeg skjønt for lenge sida, jeg, men det jeg er uenig i, er
at
> >-vi- av den grunn skal skrive "æ" der tyskerne har "ä".
>
> Men det er vel elementært? Vi skal skrive 'æ', for da blir alt mere
norsk.
> Og det er jo det viktigste.
Er det sjeferhunder dere snakker om?
Tord
Svein Lie
>
> Dansk rettskrivning har "kjære, gjøre" osv. frem til slutten av
> 1880-årene, hvis jeg ikke husker feil (tror det ble endret i 1889). I
> stedsnavn mener jeg at j'en ble beholdt til 1907 (altså Kjøbenhavn istf.
> København).
>
> --
> Ole Michael Selberg
> IØO, UiO
> Postboks 1030 Blindern
> 0315 Oslo
Ja, det stemmer nok som du sier. (Det pleier jo det.) (Derfor het det
bl.a. Kjøbenhavns Handelsbank, like til den ble fusjonert til Den danske
Bank (var det vel?) på 80-tallet.) Og det er jo det eldre danske
systemet vi har overtatt og sliter med fortsatt. Og som også Aasen
overtok etter hvert. Men som f.eks. Ibsene gikk bort fra (jf.
Gengangere) da en nordisk møte i 1869 anbefalte å sløyfe j-en i slike
ord.
Svein Lie
Svein Lie
>
> Nokon som ynskjer seg kurs på nederlandsk her? Ö/ö brukast på
> nederlandsk, nett der som Marius hevda det vart brukt på engelsk.
>
"... nett ... som på engelsk" betyr jo bare at ö ikke er en egen bokstav
på nederlandsk, like lite som på engelsk. Dermed har dette tegnet en
helt annen - og perifer - status i nederlandsk enn i f.eks. tysk og
svensk. Og det står ikke i det nederlandkse alfabetet, like lite som på
norsk. Ellers kunne vi jo si at også norsk har ä (bl.a. i schäfer), men
det er jo nokså uinteressant, siden det bare er et fåtall ord. Det blir
jo nesten som å si at norsk har en bokstav c med aksent aigue bare fordi
vi i Norge etter hvert har noen tusener med den bokstaven i navnet sitt
(fra eks-Jugoslavia)(i endelsen -ic, som altså her skulle hatt en strek
over c)) , og det ville vel være litt meningsløst. Eller å si at vi har
tilde (~) i norsk pga. El Niño o.l. ord.
(Ved ö kan man nok lettere hevde at norsk har tødler, for i håndskrift
er jo ö -eller o med to streker - en vanlig variant. Men ikke tilsv. ä
for æ - det er det nok bare tekst-TV (NRK) som tillater seg.)
PS. Jeg glemte islandsk (som M. Svenkerud nevnte) - der er er jo ö en
egen bokstav i alfabetet, som på svensk (men æ, ikke ä). (Færøysk
derimot har norsk-dansk ø.)
Svein Lie
Tjodrik Person
Svein Lie <sv...@online.no> skrev i artikkelen <35D716...@online.no>...
>Det blir
> jo nesten som å si at norsk har en bokstav c med aksent aigue bare fordi
> vi i Norge etter hvert har noen tusener med den bokstaven i navnet sitt
> (fra eks-Jugoslavia)(i endelsen -ic,
Riktignok er det noen etternamn som bara ender på -ic, men 90% ender da på
-vic. Dette regner jeg med betyr -son?
Tjodrik
Thomas Ristvall
(...)
>Så langt eg veit blir eit trema (populærnorsk tødler, altså prikkane
over ö,
frå
>arkaisk rettskriving. (ö=oe, ä=ae og ü=ue) Til forskjell blir tremaet
i
>mange andre språk brukt for å markere at vokalen det står over skal
uttalast
>separat og ikkje som del av ein diftong.
Det är egentligen inte "trema" utan faktiskt "umlaut" (sv. omljud).
Skillnaden är
hårfin men det är en skillnad. "Le tréma" används företrädelsevis i
franska
för att accentuera vokalljud som annars "flyter ihop" uttalsmässigt
precis som du skriver ( ë + ï ). ex på detta är Anaïs Anaïs (parfymen)
som uttalas "anais anai" skulle prickarna saknas skulle det låta "anæs
anæ". Det är för mig okänt om trema används (på ett korrekt sätt) i de
germanska språken
Umlauttecken markerar att omljud skall ske av befintlig bokstav (man
sparar bläck genom två prickar istället för en extra bokstav)
Trema -> ï, ë
Umlaut -> ä, ö, ü
/Thomas Ristvall
_____________________________________
mail: <thomas....@mailbox.swipnet.se>
web: <http://home2.swipnet.se/~w-27317/>
Thomas Ristvall
<1102.530T2...@pobox.com>...
(...)
>Hvis Thomas mente at vi skulle bruke samme konstruksjonen som på
>tysk og engelsk (Schäferhund, German Shepherd), så må jo det bli
>gjeterhund. Schäfer og shepherd er jo tysk/engelsk for gjeter. Om
>berger er fransk for det samme tør jeg ikke uttale meg om.
Berger betyder herde på svenska liksom shepherd och schäfer. Lite av
problemet om jag tillåts glida över på svenska är att hundar som har med
får att göra kallas oftast med regionnamn eller land samt herdehund,
vallhund eller fårhund (ordagrannt översatt till svenska). Var
skillnaden ligger mellan typ av hund är väldigt diffus. I Sverige finns
bl a Holländsk Herdehund (två typer) och Belgisk Vallhund (fyra typer)
dessa två hundraser vallar egentligen inte utan är en vakthund mot
vargar eller andra rovdjur till skillnad mot Border Collie (fårhund) som
vallar allt ifrån kycklingar till elefanter mellan punkt A till B.
Til syvende og sidst får man se till hundens funktion innan man "typar"
rasen så att ingen förväxling sker. "Shepherd dogs" blir då vallhund /
gjeterhund och "Sheepdogs" fårhund / sauhund (?).
Ha det bra!
Marius Svenkerud
>Det är egentligen inte "trema" utan faktiskt "umlaut" (sv. omljud).
>Skillnaden är
>hårfin men det är en skillnad.
Trema, umlaut, tødler, prikker - alt betegner den samme ¨.
Marius Svenkerud
Svein Lie
Tjodrik Person wrote:
> Riktignok er det noen etternamn som bara ender på -ic, men 90% ender da på
> -vic. Dette regner jeg med betyr -son?
-ic (med aksent aigue) "betyr" ikke 'sønn', siden det ikke er og ikke har vært
eget ord, bare et suffiks, men det har nok samme funksjon, dvs. å danne fast
etternavn (på serb./bosnisk/kroatisk, mens det i russisk er patronymikon,
mellomnavn som avh. av fars navn). Suffikset er -ic, ikke -vic. Det kommer
ofte etter suffikset -ov/-ev (vokalen avh. av kons. foran), derfor får vi ofte
-vic. Milosevic er danna av Milos (med omvendt møne over s, vanlig fornavn) +
ev + ic. Tilsv. Brankovic (av Branko), Konstatinovic (av Konstantin), men uten
-ov/-ev: Panic, Mladic, Rajic o.a. Suffikset -ov/-ev er også vanlig i andre
slaviske språk (f.eks. i russisk). (Men her beveger jeg meg over på felter
der andre aktive no.norsk-ere har mer innsikt og får utdype om det trengs.)
Svein Lie
Tjodrik Person
Svein Lie <sl...@hedda.uio.no> skrev i artikkelen
<35D7E653...@hedda.uio.no>...
>
>Suffikset -ov/-ev
Som betyr? Og er -ic betydningslaust? Brukas bara for å danne etternamn?
Tjodrik
Thomas Ristvall
(...)
>Trema, umlaut, tødler, prikker - alt betegner den samme ¨.
Tycker du att vi silar mygg och sväljer elefanter?
PC Jorgensen
> Som betyr? Og er -ic betydningslaust? Brukas bara for å danne etternamn?
>
> Tjodrik
suffiksene -ov/-ev (og -in, for den saks skyld) er ikke betydnings-
løse, men det finnes ikke noen ord "ov" eller "in" som har et
fullverdig, semantisk innhold (det vil si betyr noe à la "sønn",
"datter", osv.) -- det er vel det Svein ønsket å påpeke. Utvidelser
med disse possesivsuffiksene brukes til å uttrykke eiendomsforhold,
tilhørighet, sammenheng, osv. På tsjekkisk brukes konstruksjonen med
(Egennavn+possesivsuffiks)adjektiv + substantiv oftere enn
konstruksjonen
substantiv + (Egennavn-Genitiv) -- altså 'Petrova kocka' ("katta til
Per", kan òg bety "dama til Per") brukes oftere enn 'kocka Petra'
[ihvertfall hvis man vil praktisere tjekkisk riksmål, spisovna
cestina -- legg merke til at jeg fjerner de diakritiske tegnene her;
de som kan dem, kan dem allerede, og for andre er de vel ikke til
så mye nytte -- skjønt da faller vel også slangbetydningen "dama
til Per" bort). I russisk er denne konstruksjonen mye mindre brukt,
selv om det tilsvarende, feminine suffikset -in brukes ennå,
særlig folkelig; Mamin dom (mammas hus), Mamina kniga (mors bok),
osv.
Kort sagt kan man vel si at disse suffiksene er blitt/brukes til
bl. a. å lage adjektiviske dannelser og uttrykke eiendomsforhold. Merk
også at når det gjelder bruken i det slaviske språket er det viktig
å ha in mente begrepet produktivitet, altså hvorvidt man fritt kan lage
nye, analoge dannelser til dem som allerede finnes i bruk. Således
vil det nok bli oppfattet som kuriøst av en russer om jeg i dag gikk
bort til ham og begynte å bruke former som Petrov dom, Petrova kniga
osv. istedenfor dom Petra, kniga Petra, osv. -- selv om det på tid-
ligere språktrinn hadde blitt oppfattet som langt mindre kuriøst.
Nei, tilbake til forberedelsen av SiOs satsing ved semesterstart...
-- PCJ
---
Per Chr. Jørgensen
informasjonsmedarbeider
Studentsamskipnaden i Oslo
Morten Øen
<5rGB1.1241$S45.1...@nntpserver.swip.net>...
>
>Det är egentligen inte "trema" utan faktiskt "umlaut" (sv. omljud).
>Skillnaden är
>franska
>för att accentuera vokalljud som annars "flyter ihop" uttalsmässigt
>precis som du skriver ( ë + ï ). ex på detta är Anaïs Anaïs (parfymen)
>som uttalas "anais anai" skulle prickarna saknas skulle det låta "anæs
>anæ". Det är för mig okänt om trema används (på ett korrekt sätt) i de
>germanska språken
>Umlauttecken markerar att omljud skall ske av befintlig bokstav (man
>sparar bläck genom två prickar istället för en extra bokstav)
>
>Trema -> ï, ë
>Umlaut -> ä, ö, ü
>
Framandordboka mi (Kunnskapsforlagets blå ordbøker) opererte berre med trema
og ikkje omlyd i sine forklaringar av teiknet.
Men eg har òg fått stadfesta i andre kjelder at omlyd opprinneleg var
sikrive med ein 'e' etter teiknet i staden for " over teiknet. (Berre til
informasjon til dei som måtte finne på å lure på det.)
mvh
Morten
Tjodrik Person
PC Jorgensen <pe...@hedda.uio.no> skrev i artikkelen
<35D85B...@hedda.uio.no>...
> Tjodrik Person wrote:
>
> > Som betyr? Og er -ic betydningslaust? Brukas bara for å danne
etternamn?
> >
> > Tjodrik
>
> suffiksene -ov/-ev (og -in, for den saks skyld) er ikke betydnings-
> løse,
Nei, det hevda jeg ikke heller, jeg ville bara veta å døm betydde. Det var
-ic jeg lurte på var "betydningslaust"
> men det finnes ikke noen ord "ov" eller "in" som har et
> fullverdig, semantisk innhold (det vil si betyr noe à la "sønn",
> "datter", osv.)
Døm færreste suffisksene kan ha en betydning som et eget ord ...
-- det er vel det Svein ønsket å påpeke. Utvidelser
> med disse possesivsuffiksene brukes til å uttrykke eiendomsforhold,
> tilhørighet, sammenheng, osv.
Greitt. Men å med suffikset "-ic". Brukas det som et possesivsuffiks bara i
etternamn? Og å er vitsen med å ha to possesivsuffiks etter hinannen? (ov +
ic)
Tjodrik
Joachim Lous
: Trema -> ï, ë
: Umlaut -> ä, ö, ü
Siden du ser ut til å ha oversikt over dette: Har ringen over "å"
noen fagbetegnelse? Brukes den i det hele tatt til noe annet?
--
Joachim Lous Joachi...@nr.no
-----------------------------------------------------------------------
Transporteres i originalforpakningen.
Hans Georg Schaathun
<sv...@online.no> wrote:
: "... nett ... som på engelsk" betyr jo bare at ö ikke er en egen bokstav
: på nederlandsk, like lite som på engelsk. Dermed har dette tegnet en
: helt annen - og perifer - status i nederlandsk enn i f.eks. tysk og
: svensk.
I forhold til svensk, ja, men ikke i forhold til tysk.
Hvor finner du «schãfer» i en tysk ordbok ?
--
:-- Hans Georg --- student of 'Life, the Universe and Everything'
<ge...@ii.uib.no> (stud.oecon. stud.scient.) http://www.ii.uib.no/~georg/
'Lykke er et begrep, oppfunnet for at poeter skal ha noe å skrive om...'
Marius Svenkerud
>"... nett ... som på engelsk" betyr jo bare at ö ikke er en egen bokstav
>på nederlandsk, like lite som på engelsk.
Hvis ö ikke hadde vært en egen bokstav på nederlandsk, ville man vel ikke
kunne hatt ¨ over o-en i Faeröer?
Og det står ikke i det nederlandkse alfabetet, like lite som på
>norsk.
Hva som regnes som egne bokstaver og ikke i de forskjellige språk, er
tilfeldig. For eksempel regnes faktisk ikke tysk ä, ö, ü som egne
bokstaver, mens det er tilfelle med spansk ch. Tidligere ble ikke w
regnet som en egen bokstav i svensk, nå blir den det.
>Ellers kunne vi jo si at også norsk har ä (bl.a. i schäfer),
Som nevnt tidligere i denne tråden, heter det «schæfer» i offisiell
norsk.
men
>det er jo nokså uinteressant, siden det bare er et fåtall ord.
Det er interessant når man skal finne ut hvilke språk som har ¨.
Det blir
>jo nesten som å si at norsk har en bokstav c med aksent aigue bare fordi
>vi i Norge etter hvert har noen tusener med den bokstaven i navnet sitt
>(fra eks-Jugoslavia)(i endelsen -ic, som altså her skulle hatt en strek
>over c)) , og det ville vel være litt meningsløst. Eller å si at vi har
>tilde (~) i norsk pga. El Niño o.l. ord.
Her sankker du om navn. Det er noe annet.
>PS. Jeg glemte islandsk (som M. Svenkerud nevnte) - der er er jo ö en
>egen bokstav i alfabetet, som på svensk (men æ, ikke ä). (Færøysk
>derimot har norsk-dansk ø.)
Noen eldre færøyske tekster har ï.
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
>Thomas Ristvall skrev:
>: Trema -> ï, ë
>: Umlaut -> ä, ö, ü
>
>Siden du ser ut til å ha oversikt over dette: Har ringen over "å"
>noen fagbetegnelse? Brukes den i det hele tatt til noe annet?
På engelsk kalles den «ring». Den brukes i de vestslaviske språkene
tsjekkisk og slovakisk over u for å markere at den skal være lang
(over de andre vokalene brukes høyreaksent).
Marius Svenkerud
Svein Lie
>
> Greitt. Men å med suffikset "-ic". Brukas det som et possesivsuffiks bara i
> etternamn?
-ic (med aksent aigue over c) er et svært vanlig suffiks i serbokroatisk
og har oftest diminutiv betydning: tigric (liten tiger), kraljic (liten
konge, til kralj), prstic (liten finger, til prst), bratic (lillebror,
til brat) osv. Det kan legges til de fleste subst. Fra betydnigen
'liten' har så betydningn 'sønn til' utvikla seg sekundært (jf.
Vesle-Ola o.l.). Denne betydningen fins noen ganger ved vanlige subst.
(appellativer): caric = sønn av car/keiseren, men oftest ved egennavn
(etternavn): Ivic (til Ivo), Begovic, Stepanovic, Brankovic osv.
>Og å er vitsen med å ha to possesivsuffiks etter hinannen? (ov +
> ic)
Tja, hvorfor så puritansk? Hva med Sandefjordsfjorden? - Nei, det
skyldes vel at den betydningen jeg tilla -ic (tilhørighet), (etter
nærmere research) viser seg å være sekundær, slik at suffiksene egt.
(opprinnelig) har ulik betydning.
Svein Lie
Tor-Einar Jarnbjo
>On Sun, 16 Aug 1998 19:28:10 +0200, Svein Lie
> <sv...@online.no> wrote:
>: "... nett ... som på engelsk" betyr jo bare at ö ikke er en egen bokstav
>: helt annen - og perifer - status i nederlandsk enn i f.eks. tysk og
>: svensk.
>I forhold til svensk, ja, men ikke i forhold til tysk.
>Hvor finner du «schãfer» i en tysk ordbok ?
Schãfer finner du nok ikke i det hele tatt. Schäfer derimot, ordnes
stort sett alfabetisk som om det hadde vært skrevet Schafer (Duden,
Langenscheidt), og i noen tilfeller som om det hadde vært skrevet
Schaefer.
Tor-Einar
--
Tor-Einar Jarnbjo
bj...@cs.tu-berlin.de
Tel: +49 30 41107080
Fax: +49 89 6661718747
Bård Uri Jensen
Espen H. Koht <eh...@cam.ac.uk> wrote in article
<ehk20-15089...@woll2-10.hughes.cam.ac.uk>...
> Tødler skal brukes i de tilfellene
> hvor dette ikke er mulig. Det vanligste eksemplet er vel 'zoölogy' hvor
en
> av o'ene o 'zoo' har falt ut og ordet ikke kan deles.
"Naïve" er vel også temmelig vanlig.
Bård.
Trygve Sandven Håland
I anledning diskusjonen om hvorvidt tødlene over i og e er den samme
tøddelen som en tidvis kan finne over a, o og u, kunne det være veldig
interessant å få vite om det her er snakk om den samme ringen, eller om det
er to vidt forskjellige utgaver av sorten. :)
Trygve S. Håland
Espen H. Koht
<stange.b...@ha-nett.no> wrote:
Ja, og mer vanlig en mitt eksempel.
Espen
Morten Øen
>
>Tja, hvorfor så puritansk? Hva med Sandefjordsfjorden? - Nei, det
>skyldes vel at den betydningen jeg tilla -ic (tilhørighet), (etter
>nærmere research) viser seg å være sekundær, slik at suffiksene egt.
>(opprinnelig) har ulik betydning.
>
"Lodaleselva" i Oslo er elva i "Lodalen" som er oppkalt etter elva den gong
ho heitte "Lo" på same måte som "Oslo" fekk namne. (Oslo låg då berre ved
oset til Lo (Lodalselva).)
"Sogndalsdalen" er enno betre, oppkalt etter staden "Sogndal" som før heitte
"Sogndalsfjøra". "Sogndalsfjøra" er oppkalt etter "Sogndalen" som på si
side er oppkalt etter elva som dei truleg kalte "Songa", men som i fleire
hundre år no har vore kalla "Sogndalselva"
Fleire?
mvh
Morten
Steinar Midtskogen
> Når me er inne på "smør på flesk" kan me nemne andre norske stadnamn:
>
...
>
> Fleire?
Nesoddtangen i Oslo må vel nevnes.
--
Steinar Midtskogen, stud.scient.; <URL:http://www.stud.ifi.uio.no/~steinarm/>
Jardar Eggesbø Abrahamsen
>Fleire?
Straumen gjennom eit sund som gav garden namnet Straumane, som igjen gav
sundet namnet Straumsstraumen.
Jardar
Geir Sørensen
[smør på flesk og ridende rytter til hest-stedsnavn fjernet]
>
> "Sogndalsdalen" er enno betre, oppkalt etter staden "Sogndal" som før heitte
> "Sogndalsfjøra". "Sogndalsfjøra" er oppkalt etter "Sogndalen" som på si
> side er oppkalt etter elva som dei truleg kalte "Songa", men som i fleire
> hundre år no har vore kalla "Sogndalselva"
>
> Fleire?
Sandefjordsfjorden
--
Never underestimate the bandwidth of a newsgroup filled with idiots
yvind Seland
> Svein Lie skrev i meldingen <35D9D4...@online.no>...
> >
> >Tja, hvorfor så puritansk? Hva med Sandefjordsfjorden? - Nei, det
> >skyldes vel at den betydningen jeg tilla -ic (tilhørighet), (etter
> >nærmere research) viser seg å være sekundær, slik at suffiksene egt.
> >(opprinnelig) har ulik betydning.
> >
> "Sogndalsfjøra". "Sogndalsfjøra" er oppkalt etter "Sogndalen" som på si
> side er oppkalt etter elva som dei truleg kalte "Songa", men som i fleire
> hundre år no har vore kalla "Sogndalselva"
>
Filefjell. Forstavinga tyder også fjell, så eigentleg
er ordet Fjellefjell.
Øyvind Seland
Trygve Sandven Håland
også greie.
Trygve S. Håland
Ivar Staale Ertesvaag
"Morten Øen" <mort...@c2i.net> skriv:
|>Svein Lie skrev i meldingen <35D9D4...@online.no>...
|>>
|>>Tja, hvorfor så puritansk? Hva med Sandefjordsfjorden? - Nei, det
|>>skyldes vel at den betydningen jeg tilla -ic (tilhørighet), (etter
|>>nærmere research) viser seg å være sekundær, slik at suffiksene egt.
|>>(opprinnelig) har ulik betydning.
|>>
|>
|>ho heitte "Lo" på same måte som "Oslo" fekk namne. (Oslo låg då berre ved
|>oset til Lo (Lodalselva).)
|>
Tydinga av namnet Oslo er vel noko uviss.
|>"Sogndalsdalen" er enno betre, oppkalt etter staden "Sogndal" som før heitte
|>"Sogndalsfjøra". "Sogndalsfjøra" er oppkalt etter "Sogndalen" som på si
|>side er oppkalt etter elva som dei truleg kalte "Songa", men som i fleire
|>hundre år no har vore kalla "Sogndalselva"
|>
|>Fleire?
Dalsdalen (fleire stadar)
Vatnevatnet (Ørsta og Vatne på Sunnmøre)
Straumsstraumen (Herøy på Sunnmøre)
Vågevågen (Ulstein)
|>
|>mvh
|>Morten
|>
|>
|>
--
Ivar Ertesvåg
Trondheim, Noreg/Norway
epost/email: Ivar.S....@energy.sintef.no
Marius Svenkerud
>[Morten Øen]
>
>> Når me er inne på "smør på flesk" kan me nemne andre norske stadnamn:
>>
>>
>> Fleire?
>
>Nesoddtangen i Oslo må vel nevnes.
Nesoddtangen er kroneksemplet, men den ligger ikke i Oslo.
Marius Svenkerud
Jon Haugsand
| Vatnevatnet (Ørsta og Vatne på Sunnmøre)
Det er "Vatn-vatnet" i Bodø også.
--
Jon Haugsand, <mailto:Jon.Ha...@nr.no>
Leilighet tilsalgs: Tåsen, Oslo:
<http://www.meglernett.no/prospekter/prospekt.asp?Prospekt_ID=4155>
Kristoffer
Marius Svenkerud <aa...@online.no> skrev i artikkelen
<6r4i46$aev$1...@o.online.no>...
> Tony Earnshaw <to...@e-state.com> wrote:
> >Marius Svenkerud wrote:
> >> (gründer), og det kan det brukes i engelsk (coöperate). Det brukes
også i
> >
> >Rubbish, man!
>
> Det er et av eksemplene i alt.usage.english-FAQ-en.
>
> >Get yourself an English course.
>
> Når du tar ditt sårt tiltrengte norskkurs.
>
> >And _never_ comment on English again.
>
> Jeg kommenterer det som passer meg.
>
> Marius Svenkerud
>
Og her har diskusjonen nådd tidligere uante høyder. Med dette forlater jeg
denne gruppen. ha det!
Kristoffer
>
Kjetil Bull
>ho heitte "Lo" på same måte som "Oslo" fekk namne. (Oslo låg då berre ved
>oset til Lo (Lodalselva).)
Opprinnelsen til navnet "Oslo" er usikker. Forklaringa du her
presenterer er nok en av de mer sannsynlige forklaringene - men langt
fra den eneste.
(nei, jeg kommer i farta ikke på andre - men jeg vet de finnes. Noen
som husker?)
- Kjetil
Knut J Bjuland
Kristoffer wrote:
Jeg antar at man skriver schäfer i schäfer hund for det er navnet på en hunde
rase. Det er dette navnet som blir brugt i Norske hundebøker. Om der er rigtig
vet jeg ikke.
Tjodrik Person
Jon Haugsand <jon...@glejpnir.ifi.uio.no> skrev i artikkelen
<dmhfz78...@glejpnir.ifi.uio.no>...
> * Ivar Staale Ertesvaag
>
> | Vatnevatnet (Ørsta og Vatne på Sunnmøre)
>
> Det er "Vatn-vatnet" i Bodø også.
>
Noen gonger er det folkeetymologien som sjøl skaper et
smør-på-flesk-uttrykk, som ved "Vannsjø" i Østfold. Det er bara det at
"vann-" her egentlig var "varn" eller noe i den duren.
Tjodrik